Generelt om proposisjonen

Komiteen viser til at en sentral bakgrunn for de endringene som foreslås i proposisjonen, har vært langvarig og alvorlig kritikk fra nasjonale og internasjonale kontrollorganer knyttet til omfanget av isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler.

Komiteen viser også til at proposisjonen er til behandling samtidig med at Stortinget behandler regjeringens melding til Stortinget om straffegjennomføringen i Norge inntatt i Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, peker særlig på de to særskilte meldingene om temaet fra Stortingets eget kontrollorgan Sivilombudet i både 2019 og 2025. Flertallet vil derfor på nytt understreke viktigheten av at innsattes rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter må ivaretas også under straffegjennomføring, og peker på at selv om man gjennom disse lovendringene tar viktige skritt mot en bedre kriminalomsorg, gjenstår det fortsatt store utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at de foreslåtte endringene i Prop. 165 L (2024–2025) bygger på en bred dokumentasjon av at dagens praksis gir for høy risiko for isolasjonsskader og for lite menneskelig kontakt.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at lovendringene alene ikke er nok for å bedre situasjonen i norske fengsler.

Disse medlemmer viser også til at Sivilombudet i sine særskilte meldinger til Stortinget, både i 2019 og 2025, dokumenterer omfattende bruk av innlåsing og faktisk isolasjon i norske fengsler, med «betydelig risiko for at de isolerte blir utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling». Disse medlemmer viser også til Europarådets torturforebyggingskomité (CPT), som gjentatte ganger har uttrykt bekymring for omfattende innlåsing, manglende meningsfull kontakt og manglende overføring av psykisk syke innsatte til behandlingsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne stiller seg også positiv til at det foreslås tydeligere vilkår og strengere krav til bruk av tiltak som utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, samt skjerpede saksbehandlingsregler med krav til skriftlighet, begrunnelse og hyppigere vurderinger ved langvarige tiltak. Disse medlemmer mener slike tiltak vil bidra til økt rettssikkerhet og bedre kontroll med bruken av inngripende virkemidler i kriminalomsorgen.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener at straffegjennomføring i størst mulig grad bør legge til rette for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, og at unødvendig isolasjon kan ha alvorlige negative konsekvenser for innsattes psykiske og fysiske helse. Etter disse medlemmers syn tilsier hensynet til menneskeverdet og mer fokus på rehabilitering, at kriminalomsorgens bruk av isolasjon bør begrenses til det som er strengt nødvendig.

Disse medlemmer merker seg derfor positivt at det i proposisjonen foreslås å lovfeste en nasjonal minstestandard for fellesskap, herunder at innsatte som hovedregel skal tilbys minst åtte timer utenfor cellen daglig, samt at ingen innsatte skal ha mindre enn fire timer utenfor cellen. Disse medlemmer viser videre til forslaget om at innsatte som av ulike grunner ikke deltar i ordinært fellesskap, skal tilbys daglig meningsfull menneskelig kontakt, slik at ingen blir fullstendig isolert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser derfor til at Arbeiderparti-regjeringen i Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge, har fremmet over 40 tiltak for framtidas straffegjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å gi de ansatte verktøy for å håndtere ulike situasjoner som kan oppstå i forbindelse med straffegjennomføring. Selv om verktøyene kun bør benyttes dersom det er nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig, er det viktig at de ansatte har tilgang, dersom de mener at en situasjon tilsier det.

Disse medlemmer merker seg at våre naboland Danmark, Sverige og Finland har flere overordnede lover med ordlyd som gir de ansatte innen kriminalomsorgen større mulighet enn i Norge, til å ta egne vurderinger. Disse medlemmer har stor tro på at også ansatte innen den norske kriminalomsorgen klarer å ta egne vurderinger, og ønsker derfor å gi ansatte større muligheter og trygghet, og ikke mer forbud og risiko.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at bakgrunnen for proposisjonen blant annet er vedvarende og alvorlig kritikk fra både nasjonale og internasjonale kontrollorganer knyttet til omfanget av isolasjon og manglende menneskelig kontakt i norske fengsler. Disse medlemmer mener at slike forhold reiser grunnleggende spørsmål knyttet til menneskeverd, rettssikkerhet og forsvarlig gjennomføring av straff som det er viktig å ta opp.

Disse medlemmer vil også peke på at det tilsynelatende fremdeles åpnes for bruk av utelukkelse fra fellesskap som følge av forhold ved fengselet, som kapasitet eller bemanning. Disse medlemmer understreker samtidig at utfordringene tilknyttet bemanning, kompetanse og ressurser i kriminalomsorgen er reelle og har vokst til et urovekkende nivå, og at ansvaret for nevnte forhold ikke kan legges på den enkelte fengselsbetjent. Samtidig mener disse medlemmer at kapasitets- eller bemanningsutfordringer ved fengselet ikke i seg selv bør kunne begrunne bruk av isolasjon, og at dette bør presiseres i lovverket.

Disse medlemmer vil videre vise til at proposisjonen foreslår krav om helsefaglig tilsyn minst én gang per døgn ved bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Etter disse medlemmers syn er det viktig at slikt tilsyn skjer innenfor en tydelig og relativt kort tidsramme, for å sikre at innsatte som utsettes for så inngripende tiltak får rask helsefaglig vurdering og oppfølging. Disse medlemmer mener derfor at det bør fastsettes en tidsfrist for når første tilsyn fra helsepersonell skal finne sted etter at tiltaket er iverksatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag som presiserer i straffegjennomføringsloven at kapasitets- eller bemanningsmessige forhold ved fengselet i seg selv ikke kan begrunne utelukkelse fra fellesskap.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag som presiserer i straffegjennomføringsloven at helsefaglig tilsyn ved bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng skal finne sted innen en fastsatt tidsfrist etter at tiltaket er iverksatt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i spesialmerknaden til § 37 b første ledd (proposisjonen side 155) presiseres at ordlyden «akutte bemanningsmessige forhold» er ment å omfatte situasjoner av «uforutsett personalmangel», og at det «ikke er tilstrekkelig med lav bemanning på grunn av ordinært sykefravær, da dette periodevis er å forvente».

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen i Prop. 165 L (2024–2025) foreslår nasjonal minstestandard for tid utenfor cellen, skjerpede saksbehandlingsregler og absolutte tidsfrister for utelukkelse, inkludert særregler for barn. Flere høringsinstanser, herunder Advokatforeningen og Sivilombudet, har imidlertid påpekt at lovforslaget fortsatt ikke gir tilstrekkelige rettslige garantier mot langvarig og særlig inngripende isolasjon.

Dette medlem merker seg at flere høringsinstanser peker på at lovens reelle gjennomføring, forutsetter betydelig styrking av bemanning og aktivitetstilbud i fengslene. Dette medlem understreker at lovreformer uten tilstrekkelige ressurser og tydelige rettssikkerhetsgarantier ikke vil avhjelpe de alvorlige menneskerettsutfordringene som er dokumentert av Sivilombudet, CPT, NIM og andre instanser. Realisering av rettighetene krever politiske prioriteringer, økonomiske bevilgninger og strukturell endring, og kan ellers føre til at isolasjonspraksisen i norsk kriminalomsorg fortsetter å være i strid med nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Dette medlem forutsetter at regjeringen følger opp lovendringene med tilstrekkelige ressurser, og reduserer antall soningsplasser i fengsler hvor bemanningen ikke er tilstrekkelig til å sikre innsattes grunnleggende rettigheter.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader i behandlingen av Meld. St. 31 (2024–2025).

Om krav på fellesskap og menneskelig kontakt

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås flere endringer som skal bidra til å legge forholdene til rette for fellesskap mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon, og så langt som mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon, et formål som også foreslås eksplisitt lovfestet i ny § 2 andre ledd.

Komiteen merker seg særlig forslag til lovfesting av minimumsstandarder for tid utenfor cellen og krav til meningsfull menneskelig kontakt, og støtter intensjonen om å sikre en mer normalisert og forutsigbar fengselshverdag for innsatte.

Komiteen merker seg også betydningen av forslagene til skjerpede saksbehandlingskrav, tydeligere beslutningskompetanse og økt involvering av overordnet nivå, som samlet sett styrker rettssikkerheten og kontrollen med kriminalomsorgens bruk av inngripende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler departementets vurdering av at forslaget til lovfesting av forpliktende minimumsstandarder for tid utenfor cellen – med åtte timer utenfor cellen som hovedregel og aldri mindre enn fire timer daglig – er et nødvendig og viktig tiltak. Disse medlemmer vil samtidig understreke at så langt det er praktisk mulig skal innsatte ha adgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak, og i fritiden, og at dette er lovens hovedregel.

Disse medlemmer anerkjenner at selv med økte ressurser til norske fengsler de neste årene vil det fortsatt kunne være utfordrende å nå disse målene, men det er likevel helt avgjørende at minimumsstandardene faktisk følges.

Disse medlemmer viser videre til at departementet foreslår å innføre et tydelig krav om at innsatte som ikke har tilgang til fellesskap skal sikres minst to timer meningsfull menneskelig kontakt hver dag. Dette er et sentralt virkemiddel for å forhindre total isolasjon og de alvorlige helsemessige og psykososiale konsekvensene slik isolasjon innebærer. Kravet bidrar til å sikre et minimum av sosial og menneskelig stimulering som er nødvendig for god psykisk helse og grunnleggende verdighet.

Disse medlemmer understreker samtidig at forpliktelsen vil være oppfylt når kriminalomsorgen har prøvd, innenfor rammene av det som rimeligvis kan forventes, å tilrettelegge for at den innsatte får tilbud om meningsfull kontakt med andre personer og at gjennomføringen av dette kravet må skje på en måte som er sikker og forsvarlig. I situasjoner med forhøyet risiko, for eksempel der det foreligger fare for vold eller selvskading, må kriminalomsorgen kunne gjøre nødvendige tilpasninger for å ivareta sikkerheten til både ansatte og innsatte. Samtidig må sikkerhetshensyn ikke praktiseres videre enn lovens intensjon, og tilpasninger må ikke bli en generell begrunnelse for redusert kontakt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge bør gjøre som Danmark og Finland og ikke ta med minimumskrav til menneskelig kontakt for innsatte som ikke kan delta i ordinært fellesskap. Hva som er meningsfullt, er subjektivt og vanskelig å måle, og disse medlemmer ønsker derfor ikke et minimumskrav til slik kontakt for innsatte som ikke kan delta i ordinært fellesskap.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme mot forslaget i proposisjonen til straffegjennomføringsloven § 17 andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter at forebygging av isolasjon inntas i lovens formålsbestemmelse. Det er i så måte viktig med et systematisk arbeid for forebygging av bruk av tvangsmidler og isolasjon. Dette medlem mener derfor plikten bør konkretiseres med egne regler i forskrift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en forskriftshjemmel, slik at en i forskrift kan konkretisere kravet til forebygging av isolasjon, inkludert plikt til å evaluere maktbruk etter hendelser som har resultert i bruk av tvang.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Sivilombudets undersøkelser i 2023–2024 dokumenterer at mange innsatte er innelåst 19–22 timer i døgnet uten beslutning om isolasjon, ofte grunnet manglende bemanning, manglende dagtilbud og uegnede lokaler. Dette medlem viser til at kombinasjonen av «normalregel» og minimumskrav i regjeringens forslag åpner for innlåsing i inntil 20 timer i døgnet uten vedtaksplikt. Dette medlem deler høringsinstansenes vurdering av at en «målsetning» i § 17 ikke er tilstrekkelig forpliktende og at innsatte bør ha en klar og etterprøvbar rett til minst åtte timer utenfor cellen daglig, i tråd med blant annet Advokatforeningens innspill.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Straffegjennomføringsloven § 17 første ledd skal lyde:

Kriminalomsorgen skal sikre at innsatte daglig har tilgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak, og i fritiden. Tilbudt tid utenfor cellen skal tilsvare åtte timer eller mer per dag. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder bare så langt ikke annet er bestemt i medhold av lov, eller dersom den innsatte selv velger å avstå fra fellesskap.»

«Straffegjennomføringsloven § 22 første ledd skal lyde:

Innsatte skal ha mulighet til å oppholde seg i friluft i minst to timer hver dag.»

Om bruk av tvangsmidler og nye regler for utelukkelse fra fellesskap

Komiteen vil understreke at kriminalomsorgens mulighet for både å fatte vedtak om utelukkelse og muligheten for bruk av tvangsmidler, er sentrale virkemidler kriminalomsorgen må kunne benyttes for å gjennomføre sitt samfunnsansvar samtidig som det er viktig å være bevisst at de tvangsmidlene kriminalomsorgen har hjemmel for, er av de aller mest inngripende virkemidlene en stat kan utsette innbyggerne for.

Komiteen viser til at et sentralt mål med forslagene i proposisjonen er å unngå at innsatte blir fratatt muligheten for fellesskap med andre innsatte, eller utsatt for bruk av tvangsmidler, uten at dette er strengt nødvendig og forholdsmessig, og at hvis de først må tas i bruk, anvendes de i så kort tid som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet i proposisjonen derfor foreslår flere endringer som bidrar til dette, herunder en ny lovteknisk systematikk for både bruk av utelukkelse og for bruk av tvangsmidler, som begge er å legge til rette for en klarere og mer presis regulering, i tillegg til at det også stilles tydeligere vilkår og strengere krav for bruk av blant annet utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at innsatte som har befatning med og deltar i omsetning av rusmidler utgjør et alvorlig problem som fører til økt rusmiddelbruk og utrygghet blant innsatte, økt kriminalitet og undergraver innholdet i straffegjennomføringen. Dette flertallet har merket seg saker der KRIPOS og politidistriktene har avdekket at personer, under tiden vedkommende har sonet fengselsstraff, har fortsatt med kriminalitet og hatt en sentral rolle i narkotikaomsetning på utsiden av fengselet, og der denne aktiviteten er muliggjort gjennom ulovlig bruk av mobiltelefon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener dette er uakseptabelt, og mener regjeringen ovenfor Kriminalomsorgen må gjennomgå praksis og påse at rutinene for undersøkelse av innsatte, rom og eiendeler og undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler mv. jf. straffegjennomføringsloven §§ 28 og 29, skjerpes. I tillegg bør regjeringen vurdere om det er behov for å klargjøre annet regelverk og kontrolltiltak for å forhindre og avdekke ulovlig bruk av mobiltelefon under soning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er feil vei å gå dersom man totalforbyr bruk av virkemidler som spyttbeskytter og sikkerhetsseng, som kan vise seg å være den beste løsningen for å kunne håndtere en spesiell situasjon.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å tillate dette i loven også for barn under 18 år ved å stemme mot forslaget til § 38 a første ledd andre punktum.

I tillegg vil disse medlemmer stemme mot forslaget til § 38 d første ledd tredje punktum for å gi de ansatte mulighet til å bruke de virkemidler som er nødvendige.

Disse medlemmer merker seg at Danmark har en paragraf i sin lov (§ 33 a) som sier at fellesskapet kan opphøre eller begrenses om ekstraordinære ordens- eller sikkerhetsmessige hensyn gjør det nødvendig. Dette ønskes inn også i den norske straffegjennomføringsloven

Disse medlemmer fremmer følgende forslag til ny § 37 a første ledd bokstav e):

«Inkassoloven § 37 a første ledd bokstav e. skal lyde:

• e. ivareta ekstraordinære ordensmessige hensyn.»

Disse medlemmer mener at smittevern er viktig i kriminalomsorgen og at smittefare derfor også bør inkluderes i straffegjennomføringsloven som utelukkelsesgrunn.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag til ny § 37 a første ledd bokstav f.:

«Inkassoloven § 37 a første ledd bokstav e. skal lyde:

• f. hindre utbredelse av en allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte.»

Disse medlemmer ønsker, som de gjør i Sverige, å hindre at innsatte medvirker til at noen får tilgang til alkohol eller narkotika, og vil derfor ha dette med som en utelukkelsesgrunn. Bruk av rusmidler blant innsatte i norske fengsler er en utbredt utfordring, og dette er viktig å bekjempe både for å hindre utrygghet blant andre innsatte og ansatte. Disse medlemmer mener derfor det bør legges til rette for dette i loven, og fremmer følgende forslag med ny § 37 a første ledd d.:

«Inkassoloven § 37 a første ledd bokstav d. skal lyde:

• d. hindre den innsatte i å påvirke miljøet i fengselet på en særlig negativ måte,herunder for å hindre spredning av narkotika og alkohol mellom innsatte.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det ikke er foreslått lovregulering av fysisk maktbruk ved bruk av sikkerhetscelle, slik Sivilombudet har anbefalt. Disse medlemmer viser til at Kriminalomsorgens maktanvendelsesteknikker kan være smertefulle og ha stort skadepotensiale ved uforsvarlig utførelse, og er enig med Sivilombudet som i høringen påpeker behovet for å regulere bruk av fysisk makt i slike situasjoner. Av hensyn til både innsatte og ansatte som skal benytte potensielt farlige tvangsmidler som spytthette, bodycuff og gass inne på celle, mener disse medlemmer at dette bør utredes nærmere for å forebygge alvorlig skaderisiko.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede regulering av bruk av fysisk makt ved bruk av sikkerhetscelle i fengsel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeliggjør bestemmelsene for bruk av tvangsmidler mot barn og tilsyn fra helsepersonell i kriminalomsorgen.»

Disse medlemmer mener arbeidet med systematisk forebygging av tvangsmidler og isolasjon bør styrkes. Videre mener disse medlemmer det er et stort behov for å sikre fengslene tilstrekkelige ressurser, slik at all bruk av tvang skal gjøres på en respektfull, kompetent og hensynsfull måte.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen ikke har foreslått lovregulering av fysisk maktbruk, slik Sivilombudet har anbefalt, og mener dette må utredes særskilt. Dette medlem merker seg videre at Sivilombudets meldinger viser behov for styrket rettssikkerhet særlig ved langvarige og inngripende tiltak, og mener det bør innføres en uavhengig klageinstans for isolasjonsvedtak.

Dette medlem viser til innspill i komiteens høring om behovet for mer systematiske og rettslig forankrede krav til forebygging, dokumentasjon og kontroll – tilsvarende regelverket i psykisk helsevern.

Dette medlem viser videre til at NIM anbefaler at det fastsettes en nasjonal momentsliste for forholdsmessighetsvurderinger ved bruk av isolasjon, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, inkludert helsefaglige vurderinger og krav om daglig tilsyn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en uavhengig klageinstans for vedtak om isolasjon og andre særlig inngripende tiltak i kriminalomsorgen.»

Om regler for utelukkelse i forslaget til straffegjennomføringsloven § 37 og ny § 37 a

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at departementet foreslår å stramme inn og tydeliggjøre adgangen til utelukkelse gjennom § 37 og ny § 37 a. Etter forslaget kan utelukkelse besluttes kun når det er strengt nødvendig for å hindre skade, og tidligere generelle grunnlag – som «opprettholde ro, orden og sikkerhet» – videreføres ikke. Innstrammingen er viktig for å redusere bruken av isolerende tiltak og sikre en mer enhetlig og proporsjonal praksis.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig at skadebegrepet i §§ 37 og 37 a må forstås slik at det i tillegg til fysisk skade også må omfatte psykisk skade, herunder vedvarende frykt. Disse medlemmer påpeker også at trusler, gjentakende og vedvarende verbal trakassering av andre innsatte eller ansatte, og gjentakende og vedvarende høylytt forstyrrende skriking er eksempler på atferd som etter omstendighetene vil kunne anses å påvirke miljøet i fengselet på en særlig negativ måte, jf. § 37 a andre ledd bokstav d.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil påpeke at barn er særlig utsatt for isolasjonsskader, og viser til at Barneombudet mener at maksimumstidene foreslått av regjeringen er uforenlig med barnekonvensjonens krav om «kortest mulig tid».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til å redusere maksimumstiden for hvor lenge innsatte under 18 år kan utelukkes fra fellesskapet.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener at varige bemanningsutfordringer eller bygningsmessige forhold ved en avdeling, ikke skal gi grunnlag for utelukkelse. Sivilombudet dokumenterer at omfattende innlåsing ofte skyldes slike forhold, og at risikoen for menneskerettsbrudd øker tilsvarende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Straffegjennomføringsloven § 37 b første ledd skal lyde:

Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes dersom vilkårene i § 37 er oppfylt og akutte bygningsmessige eller sikkerhetsmessige forhold gjør det strengt nødvendig.»

Disse medlemmer fremmer også følgende forslag:

«Straffegjennomføringsloven § 37 c tredje ledd skal lyde:

Utelukkelse av innsatte under 18 år kan ikke overstige 24 timer.»

«Straffegjennomføringsloven § 37 c nytt fjerde ledd skal lyde:

Innsatte under 18 år kan ikke utelukkes på grunn av forhold ved fengselet.»

Om sikkerhetsceller og forsterkede celler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne peker på at bruk av sikkerhetscelle er svært inngripende og viser til at tilsynserfaringer fra blant annet Sivilombudet viser varierende kvalitet i bruken av sikkerhetsceller i norske fengsler, både når det gjelder vurdering av alternativer, oppfølging underveis og dokumentasjon. Under høringen i komiteen 13. januar 2026 ble det også påpekt at cellene er svært sparsomme på inventar og stimuli, noe som i seg selv kan forsterke belastningen for innsatte som befinner seg i en krisesituasjon. Dette understreker behovet for bedre tilrettelegging og klarere rammer for både utforming og bruk av tiltaket. Basert på innspillene fra høringsinstansene, mener disse medlemmer at det også bør vurderes om det er mulig med forbedringer i den fysiske utformingen av sikkerhetscellene, slik at tiltaket blir noe mindre belastende og bedre tilrettelagt for både tilsyn og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser imidlertid videre til at flere fengsler allerede har forsterkede celler som etter omstendighetene kan fungere som et mindre inngripende alternativ til sikkerhetscelle. Forsterkede celler gir større fleksibilitet og gjør det mulig å håndtere krevende situasjoner uten å gripe til det mest inngripende tiltaket.

På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet at kriminalomsorgen bør vurdere å etablere et nasjonalt minstekrav om 3–5 forsterkede celler ved fengsler med høyt sikkerhetsnivå. En slik standard vil bidra til mer enhetlig praksis, styrke muligheten for differensiering av tiltak og gi ansatte et bredere operativt handlingsrom når kritiske situasjoner oppstår.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at den fysiske utformingen av sikkerhetsceller varierer, og at flere instanser påpeker at selve utformingen vil kunne utgjøre en større belastning enn nødvendig. For barn er opphold på sikkerhetscelle særlig skadelig. Disse medlemmer merker seg i den forbindelse NIMs høringsinnspill, hvor dagens utforming av sikkerhetsceller innebærer en betydelig risiko for brudd i vernet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etter både EMK artikkel 3 og barnekonvensjonen artikkel 37 bokstav a.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en forskriftshjemmel for å fastsette klare krav til utforming av sikkerhetsceller i fengsel som i større grad enn i dag ivaretar innsattes grunnleggende behov og verdighet. Utformingen må ikke være mer inngripende enn nødvendig for formålet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener sikkerhetscelle for innsatte under 18 år kun skal kunne brukes for å avverge en overhengende fare for at den innsatte påfører seg selv alvorlig skade.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan plikt til forebygging av isolasjon og tvangsmiddelbruk i kriminalomsorgen kan lovreguleres. Utredningen skal inkludere plikt til å evaluere maktbruk etter hendelser som har resultert i bruk av tvang. Utredningen skal se hen til tilsvarende regler fra barneverns- og helse- og omsorgssektoren.»

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til hjemler for bruk av isolasjon i fengsler, tilsvarende regelverket for bruk av tvang og isolasjon i psykisk helsevern, som inkluderer krav om dokumentasjon, mulighet til å kontakte helsepersonell og advokat, en minstestandard for antall tilsyn under isolasjonen, kontrollmekanismer for å hindre mislighold, samt tydelige saksbehandlingskrav og tidsfrister.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en momentsliste for forholdsmessighetsvurderinger ved bruk av isolasjon, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng i kriminalomsorgen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovhjemmel som sikrer at isolasjon og sikkerhetscelle i kriminalomsorgen kun brukes som akutt skadeavverging i helt korte tidsrom med strenge forholdsregler.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hjemmel som regulerer fysiske forhold på sikkerhetscelle i fengsler.»

Isolasjon ved selvskade og selvmordsforsøk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget til straffegjennomføringsloven § 37 a første ledd bokstav a og § 38 c første ledd bokstav b som viderefører en generell adgang til bruk av isolasjon for å forhindre selvmordsforsøk og selvskading. merker seg at Sivilombudet en rekke ganger, blant annet i de særskilte meldingene til Stortinget, har uttrykt sterk bekymring for omfattende bruk av sikkerhetscelle og isolasjon mot selvmordsnære innsatte. Det er påpekt at isolasjon kan bidra til å øke risikoen for selvmordsforsøk og selvmord.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis retningslinjer som presiserer at opphold på sikkerhetscelle i fengsler, for å forhindre selvmord og selvskading, kun kan brukes som akutt skadeavverging i helt korte tidsrom med strenge forholdsregler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere høringsinstanser tok opp at den generelle adgangen til å bruke isolasjon for å hindre selvskade eller selvmordsforsøk ikke bør videreføres.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er nødvendig å videreføre adgangen til å kunne ta i bruk utelukkelse og sikkerhetscelle (samt sikkerhetsseng) for å avverge at den innsatte påfører seg selv alvorlig skade eller tar sitt eget liv. Disse medlemmer er samtidig enige i at det kun bør være en svært snever adgang til slik bruk.

Disse medlemmer understreker derfor at risiko for selvskading og selvmord som utgangspunkt må møtes med helt andre tiltak enn utelukkelse. Isolasjon kan øke risikoen for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser, og kriminalomsorgens ansatte må i slike situasjoner derfor først og fremst samarbeide med helse- og omsorgstjenestene i fengselet om forebyggende tiltak, og at det kun unntaksvis kan være strengt nødvendig å ta en innsatt som selvskader seg eller forsøker å ta livet sitt ut av fellesskapet med andre innsatte.

Disse medlemmer fremhever også at når det gjelder bruk av sikkerhetscelle for det samme formålet, har departementet i proposisjonen framhevet at det klare utgangspunktet skal være at innsattes selvskadings- og selvmordsrisiko ikke bør møtes med sikkerhetscelle, og derfor kun bør brukes i svært korte tidsrom for å håndtere en akutt situasjon.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne påpeker at isolasjon kan forverre psykisk helse og øke risiko for selvskading og selvmord, og er kritisk til at regjeringen ikke legger strengere føringer for isolasjon og bruk av sikkerhetscelle for å hindre selvskading og selvmord.

Dette medlem understreker at håndtering av selvmordsfare og selvskading i fengsel må gjøres gjennom kunnskapsbaserte tiltak, og etterlyser en grundigere vurdering av hvilke tiltak fengslene kan iverksette for å løse utfordringer på annen måte enn isolasjon, og hvordan dette skal reguleres rettslig. Dette medlem mener det er gode grunner for at den generelle adgangen bør fjernes helt, eventuelt at det innføres en særskilt regulering for helt akutte tilfeller.

Om dokumentasjon ved bruk av tvangsmidler

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne merker seg at flere høringsinstanser har pekt på at dagens vedtak om tvangsmidler og utelukkelse har vært preget av manglende eller ufullstendig dokumentasjon, selv om de operasjonelle vurderingene i mange tilfeller trolig er gjort. Når begrunnelser, revurderinger og vurdering av mindre inngripende alternativer ikke nedtegnes systematisk, svekkes etterprøvbarheten og grunnlaget for intern kontroll og klagebehandling.

Disse medlemmer viser til at forslagene i Prop. 165 L (2024–2025) stiller tydelige krav til saksbehandling og dokumentasjon ved bruk av utelukkelse, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Et mer presist og forpliktende regelverk vil bidra til at beslutningene både gjennomføres og dokumenteres i tråd med kravene, men disse medlemmer understreker også at for å sikre at disse kravene skal gjennomføres korrekt og likt i hele landet, er det naturlig at departementet følger opp at kriminalomsorgen har oppdaterte, enhetlige og lett tilgjengelige maler og beslutningsverktøy som alle ansatte må forholde seg til. Dette gjelder både innledende vedtak, vurderinger av mindre inngripende alternativer, videreføring av tiltak og avslutning av tiltak.

Disse medlemmer mener at det ikke er unaturlig at det sikres at slike maler ikke bare eksisterer, men også er obligatoriske, regelmessig oppdatert og innarbeidet i et felles system som gir god sporbarhet. Vedtak om svært inngripende tiltak må ikke være avhengig av lokale maler av ulik kvalitet eller variasjon i praksis mellom enheter. Et standardisert nasjonalt malverk vil bidra til større forutsigbarhet, redusert feilrisiko og styrket rettssikkerhet for innsatte.

Domstolskontroll av soningsdyktighet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at etter EMK artikkel 5 har domfelte i noen tilfeller krav på prøving av om vedkommende er soningsdyktig. Disse medlemmer merker seg at NIM i sin høringsuttalelse påpeker at gjeldende regler om domstolsprøving av vedtak om soningsdyktighet ikke oppfyller kravene på en tilfredsstillende måte. Dette kan ramme for eksempel personer med en alvorlig psykisk lidelse som gjør at vedkommende ikke har reell forståelse av egen situasjon, slik som hvor vedkommende er og hvorfor straffen gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå endringer i reglene om domstolskontroll av soningsdyktighet ved straffegjennomføring, i tråd med menneskerettslige standarder.»

Særregler for mindreårige

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen mener behovet for særregler for mindreårige blir redusert som følge av forslagene i proposisjonen. Disse medlemmer legger likevel til grunn at særregler for innsatte under 18 år må utformes slik at det tas hensyn til barns særlige sårbarhet, samtidig som kriminalomsorgen sikres nødvendige verktøy for et stabilt og trygt miljø.