Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at forslaget gjelder utredning av hvordan medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, samt tiltak for å øke åpenheten i beslutningsprosessene, herunder åpne og strømmede møter.

Komiteen viser til at Kulturrådet forvalter betydelige offentlige midler, og at tildelingene av disse skjer innenfor rammen av armlengdes avstand-prinsippet. Det fremgår av forslaget at det har vært reist spørsmål knyttet til praksis i enkelte tildelingsprosesser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til medieomtale, herunder en sak i Nettavisen fra november 2025, hvor det fremgår at minst 13 ledere av fagutvalg i Kulturrådet har mottatt tilskudd samtidig som de har innehatt lederverv. Flertallet ser med stort alvor på dette og mener det er viktig at rutiner gjennomgås og endres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til svarbrevet fra Kultur- og likestillingsministeren, datert 25. februar 2026. Disse medlemmer er, som regjeringen, opptatt av åpenhet i beslutningsprosesser og for et mangfold blant utvalgsmedlemmene som tildeler tilskudd fra Norsk Kulturfond, og blant tilskuddsmottakerne. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at fellesskapets midler forvaltes på en god måte, og viser til at forvaltningslovens regler om habilitet gjelder for Kulturrådet på samme måte som for andre forvaltningsorganer.

Disse medlemmer viser til at det er Kulturdirektoratet som er sekretariat for rådet, og som, på bakgrunn av Kulturrådets retningslinjer og mottatte forslag, foreslår sammensetning av fagutvalgene, med utgangspunkt i en rekke kriterier. Kulturrådet behandler innstillingen og oppnevner utvalgene. Disse medlemmer viser til statsrådens vurderinger med hensyn til om medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, og at det i dagens regelverk ikke er noe som tilsier at fagutvalgsmedlemmer må være norske eller bosatt i Norge. Det er i dag allerede fullt mulig med utvalgsmedlemmer fra andre nordiske land. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at det ikke er behov for en slik utredning som foreslås.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Arbeiderpartiet mener det ikke er behov for å endre regler eller retningslinjer for å sikre et større tilfang av aktuelle medlemmer i fagrådene under Kulturrådet. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig at dagens regelverk ikke er til hinder for nordisk representasjon i Kulturrådets fagutvalg. Skal man sikre høyest mulig kunstfaglig kvalitet, reelt meningsmangfold og reell uavhengighet i tildelingene, mener disse medlemmer at det er nødvendig å identifisere og fjerne de praktiske, økonomiske og administrative barrierene som i dag gjør at denne muligheten ikke benyttes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kritikken som Kulturrådet har fått for ikke å begrense råd- og utvalgsmedlemmenes adgang til selv å kunne søke tilskudd. Disse medlemmer viser til at statsråden allerede har innført en rekke tiltak, blant annet skjerpede krav til oppfølging av rapporter og søknader om utsettelse av gjennomføring av prosjekt som har mottatt tilskudd fra Kulturrådet. Videre har statsråden bedt Kulturdirektoratet og Kulturrådet se på muligheter for å forbedre regler og retningslinjer for fordeling og oppfølging av tilskudd. Kulturdirektoratet, på vegne av Kulturrådet, lyste i januar 2026 ut et oppdrag om en ekstern og uavhengig utredning for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for eventuelle framtidige endringer. Disse medlemmer viser også til at Kulturrådet, i påvente av den eksterne utredningen, har besluttet at utvalgsmedlemmer som har søkt om tilskudd i eget utvalg, skal fratre all saksbehandling i søknadsrunden hvor deres søknad behandles.

Disse medlemmer er opptatt av at beslutningsprosesser skal være mest mulig åpne, og viser til at Kulturrådets møter som hovedregel er åpne for offentligheten, i tillegg til at alle vedtak skal begrunnes. Disse medlemmer viser samtidig til at møtene lukkes når det er behandlinger som omfattes av taushetsplikten, i saksforberedende diskusjoner og når det utøves kunst- og kulturfaglig skjønn. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at fagutvalgene har en åpen og fri meningsutveksling. Med bakgrunn i dette støtter disse medlemmer ikke forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil understreke betydningen av et fritt og uavhengig kulturliv. Flertallet mener det er avgjørende med åpenhet rundt offentlige støtteordninger og tilhørende prosesser, særlig når betydelige offentlige midler er til fordeling. Legitimiteten til slike ordninger forutsetter etter flertallets syn klare og transparente prosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial når det gjelder åpenhet og transparens i Kulturrådet. Selv om statsråden peker på enkelte muligheter for åpenhet, mener dette flertallet at det er nødvendig å vurdere flere grep for å sikre innsyn i beslutningsprosesser. Dette flertallet har forståelse for at ikke alle prosesser egner seg for full offentlighet, eksempelvis interne arbeidsmøter, men dette flertallet understreker fortsatt at hovedregelen må være størst mulig grad av åpenhet.

Dette flertallet vil fremheve at det er et særskilt behov for å gjenreise tilliten til Kulturrådet. Tillit er en forutsetning for legitimitet i forvaltningen av skattebetalernes midler, og svekket tillit vil kunne undergrave oppslutningen om offentlige støtteordninger på kulturfeltet.

Dette flertallet viser i denne sammenheng til problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og åpenhet i kultursektoren som er omtalt i NOU 2022:9, En åpen og opplyst offentlig samtale, fra Ytringsfrihetskommisjonen, hvor det pekes på utfordringer i deler av sektoren. Videre viser dette flertallet til anbefalingene i samme utredning med mål om å legge til rette for økt åpenhet og bredere offentlig debatt. Dette flertallet mener det er naturlig å vurdere om Kulturrådets praksis er i tråd med disse anbefalingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil også minne om at Fremskrittspartiet tidlig tok til orde for en ekstern granskning av Kulturrådet, nettopp som følge av bekymringer knyttet til habilitet, åpenhet og tillit.

Disse medlemmer viser videre til at Kulturrådet sist ble evaluert av Riksrevisjonen i 2013 (Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd (Dokument 3:12 (2012–2013)). Etter disse medlemmers syn tilsier både tiden som har gått, og de utfordringer som er avdekket, at det nå er behov for en ny, helhetlig evaluering av Kulturrådets virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og gjennomføre tiltak for å øke åpenheten i Kulturrådets beslutningsprosesser, for eksempel gjennom åpne og strømmede møter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan medlemmer fra andre nordiske land kan inngå i Kulturrådets fagutvalg, og hvorvidt det er mulig å etablere et nordisk samarbeid på feltet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener videre at kunst og kultur skal stå fritt fra politiske svingninger og påvirkning. Samtidig understrekes det at kunst- og kulturfeltet også må anerkjennes som en næring, hvor rammevilkår som legger til rette for verdiskaping, aktivitet og publikumsrettet virksomhet, er viktige. Disse medlemmer viser derfor til gaveforsterkningsordningen for kunst- og kulturformål som ble opprettet i 2014 og avviklet av Arbeiderparti-regjeringen i 2022. Ordningen bidro til å mobilisere private midler til kunst- og kultursektoren gjennom et statlig påslag på 25 pst. og ga publikum reell innflytelse over hvilke formål som mottok støtte. Disse medlemmer mener at avviklingen av ordningen var et tap for norsk kunst og kultur samt et steg som gjør sektoren enda mer avhengig av staten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er opptatt av rettferdig fordeling også i kulturpolitikken. Målet er å gi folk likeverdige muligheter uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Disse medlemmer viser til at gaveforsterkningsordningen ble avviklet i 2022. Ordningen førte til at offentlig støtte til kunst- og kulturaktører ble avhengig av velvilje fra det private næringslivet.

Disse medlemmer ønsker en retning for kulturpolitikken der kvalitet og bredde legges til grunn, og der det ikke skal være evnen til å tiltrekke seg privat kapital som styrer fellesskapets midler. Dessuten hadde gaveforsterkningsordningen en veldig skjev geografisk fordeling, som bidro til å skape økt ulikhet i kulturtilbudet i landet. Midlene som ble frigjort da ordningen ble lagt ned, er omdisponert innenfor kulturens andel av spillemidlene og brukt til det beste for lokalt og regionalt kulturliv i hele landet. Dette har blant annet bidratt til at man har kunnet prioritere økt satsing på Den kulturelle skolesekken, desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg, Kulturrom, fritidsklubber og tiltak for kulturfrivilligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal, ved flere anledninger har utfordret kulturministeren på kritikkverdige forhold i Kulturrådet, blant annet knyttet til tilfeller der ledere har vært involvert i tildeling av midler til egne organisasjoner. Det vises blant annet til Dokument nr. 15:330 (2025–2026) og muntlig spørsmål stilt 19. november 2025. Slike forhold bidrar etter disse medlemmers syn til å svekke tilliten til ordningen.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for en grunnleggende gjennomgang av hvordan statlige kulturmidler forvaltes. Disse medlemmer mener at dagens modell med et omfattende statlig kulturbyråkrati ikke er hensiktsmessig, og mener primært derfor at Kulturrådet bør avvikles. Disse medlemmer mener derfor at det ikke vil være hensiktsmessig å støtte forslag som utvider Kulturrådet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Kulturrådet. Disse medlemmer deler ikke dette synet. Høyre mener at armlengdes avstand-prinsippet er avgjørende for kunstens frihet, og at en faglig fundert tildelingsinstans som Kulturrådet har en viktig funksjon. Løsningen er ikke å fjerne ordningen, men å reformere den for å gjenreise tilliten og sørge for større tilfang av aktuelle rådsmedlemmer og dermed bidra til reelt større meningsmangfold. Disse medlemmer støtter derfor kravet fra Fremskrittspartiet om en ny, helhetlig evaluering av Kulturrådet, da det er altfor lenge siden Riksrevisjonens gjennomgang i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til debatten om Kulturrådets tildelinger. Disse medlemmer mener at sakene høsten 2025 svekket tilliten til rådet og dets tildelinger. Disse medlemmer mener økt åpenhet om bevilgningene er viktig, særlig hvis en ønsker å opprettholde tilliten i folket.

Disse medlemmer merker seg at Kulturrådet har iverksatt tiltak og har bestilt en ekstern utredning som kommer i juni 2026.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser derfor ikke behov for ytterligere tiltak nå, selv om det muligens kan bli aktuelt ved en senere anledning.