Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslag om gratis legemiddel på hvit resept for barn opp til seks år.

Komiteen viser til at legemidler på blå resept er dekket av folketrygden uten egenandel for barn under 16 år, men ikke legemidler på hvit resept. Legemidler til små barn er en sårbar del av legemiddelmarkedet. Små barn kan ha utfordringer med å svelge tabletter, og mikstur er da et nødvendig alternativ. Mikstur er mer komplisert å produsere, transportere og oppbevare. Samtidig er salget i volum lite, og disse faktorene til sammen gjør den mulige inntjeningen for legemiddelselskapene begrenset. Dette har ført til høyere priser på legemidler som er tilpasset barn, enn tilsvarende medisin for voksne, noe som kan føre til at legen ikke utskriver best mulig behandling for barnets sykdom.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker en endring i regelverket slik at legemiddel også på hvit resept skal dekkes for barn opp til seks år for å sikre lik tilgang til riktig medisin.

Komiteen viser til høring i saken hvor det har innkommet høringsinnspill fra blant andre Legeforeningen, som støtter intensjonen i forslaget med mer riktig medisin til barn, og videre påpeker at antibiotikaresistens som en av de største globale helsetruslene i dag, skaper behov for virkemidler som reduserer resistens i befolkningen. Legeforeningen viser samtidig til at det er nødvendig med et helhetlig bilde av kostnader og budsjettkonsekvenser av et slikt tiltak, og dette må vurderes opp mot andre prioriterte tiltak, for å sikre at ressursene brukes der de gir størst samlet helseeffekt. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn viser i sitt høringsinnspill til at det er urimelig at barn forskjellsbehandles i legemiddelpolitikken når det ellers er enighet om at helsetjenester til barn skal være gratis. Barnesykepleierne i Norges sykepleierforbundet mener i sitt høringsinnspill at det er svært uheldig om barn ikke får lik tilgang til medikamenter på grunn av økonomiske perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at offentlig finansiering av legemidler gjennom folketrygden og blåreseptordningen nettopp har til hensikt å bidra til det legemiddelpolitiske målet om likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler. Det er et krav om at det må være behov for langvarig bruk av legemiddelet, jf. folketrygdloven § 5-14. Dette kravet er begrunnet med at diagnoser der behandlingsperiodene er av kortere varighet, ikke innebærer samme potensielle risiko for utgifter til pasientene. Det har videre blitt lagt til grunn for stønad gjennom folketrygden at det offentlige først og fremst har forpliktelser overfor pasienter med alvorlig sykdom eller risiko for alvorlig sykdom.

Disse medlemmer har forståelse for at enkelte foreldre kan oppleve betydelige utgifter til legemidler på hvit resept for barn. Disse medlemmer viser imidlertid til statsrådens svarbrev, der det fremgår at tall fra Legemiddelregisteret tyder på at utgiftene til legemidler på hvit resept for barn er relativt lave per bruker, og at blåreseptordningen i hovedsak tar vare på barn med behov for langvarig behandling der kostnadene også er høyere.

Disse medlemmer vil bemerke at et samlet storting har stilt seg bak prinsippene for prioritering, som innebærer at legemidler skal vurderes ut fra nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad. Dette gjelder også for legemidler som dekkes av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Folketrygdloven stiller som nevnt over krav til langvarig bruk, jf. folketrygdlova § 5-14. Kortvarig behandling kan derfor ikke dekkes av blåreseptordningen uten endringer i folketrygdloven og tilhørende forskrift, og det vil heller ikke være i tråd med systemet for vurdering og finansiering av legemiddel som Stortinget har stilt seg bak. Slik disse medlemmer ser det, bør de økonomiske og legemiddelpolitiske konsekvensene av hvorvidt det offentlige skal finansiere kortvarig behandling med legemidler for barn i den nevnte aldersgruppen, som fraviker de nevnte prioriteringskriteriene, utredes grundig før en eventuelt gjør endringer i gjeldende regelverk. Disse medlemmer er samtidig opptatt av å sikre at en ikke har et regelverk som kan påvirke resistensutviklingen for antibiotika negativt, og at foresattes økonomi står i veien for den mest hensiktsmessige behandlingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvor mye det koster å sikre at barn under seks år får tilgang på mest hensiktsmessig antibiotikabehandling ved smittsom sykdom. I vurderingen av hensiktsmessighet skal både administrasjonsform og potensialet for utvikling av resistens vektlegges.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes bekymring over at familiens økonomi avgjør hvorvidt barnet får en målrettet behandling eller ei. For enkelte familier kan kostnadene for barnetilpasset medisin bli urimelig høy, og for enkelte vil det ikke være et alternativ å velge tilpasset medisin med bakgrunn i familiens økonomi. Disse medlemmer mener legemiddelpriser må holdes moderate, også for barn. Antibiotikaresistens er en helseutfordring som må bekjempes, og det er alvorlig at barn utvikler høyere risiko for dette gjennom å ikke få målrettet behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslaget om gratis legemidler på hvit resept for barn opp til seks år er et svært kostbart tiltak, og mener at begrensede økonomiske ressurser til legemidler skal vurderes ut fra nytte, ressursbruk og alvorlighetsgrad. Det er samtidig ikke rimelig at enkelte familier må betale en uforholdsmessig høy kostnad for en enkel behandling med mikstur tilpasset barn, som har en lav kostnad i tablettform for den øvrige befolkningen. Disse medlemmer mener det derfor bør innføres en egenandelsordning for legemidler avgrenset til antibiotika for barn opp til seks år, med hensikt å unngå urimelige høye priser på tilpasset medisin.

Disse medlemmer viser til spørsmål oversendt fra komiteen til statsråden om proveny ved innføring av egenandel. I statsrådens svarbrev opplyser han at proveny ved å innføre en egenandelsordning på legemidler avgrenset til antibiotika vil beløpe seg til mellom 0–7,5 mill. kroner.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om egenandel for legemidler på hvit resept utskrevet til barn opp til seks år, avgrenset til antibiotika, kan inngå i foreldrenes egenandelstak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i regelverket slik at legemidler på hvit resept, avgrenset til antibiotika, utskrevet til barn opp til seks år omfattes av et egenandelstak på 300 kroner for å sikre bedre tilgang til rett medisin. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag som er nødvendige for innføring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, der det fremheves at forslaget om gratis legemidler for barn under seks år vil ha store budsjettmessige konsekvenser.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet viser til at unødvendig bruk av breispektra antibiotika aukar faren for utvikling av antibiotikaresistente bakteriar. Desse medlemene viser til at barneformuleringar av smalspektra antibiotika kan bli svært kostbare for foreldre å betale. Breispektra antibiotika kan difor bli vald til små barn på grunn av pris. Ei slik utvikling er svært uheldig. Små barn må få det legemiddelet som er best eigna for deira tilstand, og unødvendig bruk av breispektra antibiotika vil kunne føre til spreiing av antibiotikaresistente bakteriar.

Desse medlemene viser til at statsråden hevdar at forslaget kan stride mot prioriteringsprinsippa i helsetenesta. Desse medlemene vil då vise til helse- og omsorgskomiteens innstilling i prioriteringsmeldinga, Innst. 57 S (2016–2017), jf. Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering:

«[…] Ved vurdering av eksisterende og nye antivirale midler, vaksiner og antibiotika må resistensrisiko tillegges vekt. Valg av behandlingsmetoder skal ikke påvirke resistensutvikling negativt, og man skal tilstrebe å bruke metoder som reduserer risikoen for antimikrobiell resistensutvikling.»

Desse medlemene sluttar seg til desse vurderingane frå ein einstemmig komité, og meiner at denne vurderinga framleis er gjeldande. På denne bakgrunnen meiner desse medlemene at det å sikre tilgjengelege og billegare smalspektra antibiotika i barneformuleringar vil vere rett prioritering, slik at breispektra alternativ blir haldne i reserve for krisesituasjonar der dei kan være kritisk nødvendige.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Nasjonalt kompetansenettverk for legemiddel til barn, som i sitt høyringssvar skriv at:

«Innføring av gratis legemiddel til de minste barna vil bidra til bedre helse til den enkelte, men også bedre folkehelse siden man kan behandle mer målrettet og i eksempelet med antibiotika slippe utvikling av resistens.»

Denne medlemen viser til at marknaden for legemiddel til barn er liten, noko som fører til at marginane for inntening er små. Dette har dei siste åra medført ei rekkje avregistreringar, og særleg har miksturar tilpassa barn forsvunne. Produksjonskostnader og lite volum gir òg høge prisar på legemiddel tilpassa barn.

Denne medlemen viser til at forslaget i representantforslaget gjeld alle typar legemiddel på kvit resept til små barn, noko denne medlemen meiner er eit fornuftig forslag. Denne medlemen vil likevel endre forslaget etter høyringa til å gjelde antibiotika som ein start, sidan feilbruk av antibiotika til barn på grunn av manglande barneformuleringar/dyr legemiddelpris kan gi alvorlege konsekvensar for den enkelte og folkehelsa.

Denne medlemen viser til at dyre og/eller manglande tilgjengelege barneformuleringar for antibiotika er i strid med fleire av dei legemiddelpolitiske målsettingane:

  • Riktig legemiddelbruk,

  • lågast mogleg pris,

  • likeverdig og rask tilgang,

  • forskning og innovasjon.

Denne medlemen viser til svar på skriftleg spørsmål (Dokument nr. 15:2297 (2024–2025)) datert 3. juni 2025 om korleis ein kan sikre at barn har tilgang til nødvendige legemiddel. I sitt svar skriv statsråden at han jobbar for å utvikle effektive økonomiske og juridiske verkemiddel for å møte tilgjengelegheitsutfordringar for blant anna barneformuleringer av eldre antibiotika. Statsråden understreka i svaret at dette arbeidet er forankra i den nye antimikrobiell resistens (AMR)-strategien, og at i arbeidet med AMR-handlingsplanen og gjennom oppdrag i tildelingsbrev er Direktoratet for medisinske produkt (DMP) blitt bedt om å prioritere ulike økonomiske verkemiddel som på sikt kan gi betre tilgang til eldre antibiotika. Denne medlemen meiner det er spesielt at statsråden i sitt svarbrev til komiteen til dette forslaget ikkje har vist til dei tiltak som regjeringa sjølv har varsla for å sikre barneformuleringar blant anna for antibiotika. Statsråden svarar også at regjeringa i tråd med det som blei varsla i prioriteringsmeldinga, snarast mogleg vil sende ut på høyring nødvendige regelverksendringar for å bidra til raskare tilgang på eldre antibiotika og barneformuleringar på resept. Denne medlemen registrerer at det nyleg er sendt på høyring forslag til endring i legemiddelforskrifta og blåreseptforskrifta, med høyringsfrist 8. april 2026, og ser fram til regjeringas oppfølging av denne.

Denne medlemen viser til at antibiotika i dag har liten plass i blåreseptordninga på grunn av kravet om behov for langvarig bruk av legemiddel. Det blir gitt refusjon til enkelte pasientgrupper som har behov for eller risiko for gjentatt behandling. Antibiotika skil seg frå andre legemiddel ved at det er eit ønske å bruke det så lite som mogleg, men samtidig ha det tilgjengeleg ved behov. Denne medlemen meiner at eit alternativ til å gjere antibiotika for barn under seks år gratis er å sikre at antibiotika til små barn kan kome inn under blåreseptordninga, utan krav til langvarig bruk. Dette for å hindre utbreiing av antibiotikaresistens og sikre rett legemiddelbruk for alle barn.

På denne bakgrunnen fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa foreslå endring av regelverket slik at antibiotika-legemiddel på kvit resept blir gratis for barn opp til seks år, alternativt at antibiotika til barn opp til seks år kan kome inn under blåreseptordninga utan krav til langvarig behandling, for å sikre barn lik tilgang til rett legemiddel og hindre utbreiing av antibiotikaresistens, og komme tilbake til Stortinget med naudsynte forslag.»

Denne medlemen viser til statsrådens svar til dette representantforslaget, som viser til at eit forslag om gratis legemiddel til barn vil kunne ha store budsjettmessige konsekvensar og mogleg vere i strid med krav til prioritering i helsetenesta. Denne medlemen meiner at utbreiing av antibiotikaresistens også har sin kostnad som ein ikkje må gløyme.

Komiteens medlem fra Rødt støtter forslagsstillers intensjon. Dette medlem mener at alle, og særlig barn, bør ha lik tilgang til legemidler og at det ikke er lommeboka som skal avgjøre dette. Dette medlem ønsker også å kutte i egenandelene generelt. Rødt prioriterer denne saken i alternative budsjetter. Dette medlem understreker at forslaget i representantforslaget og flere andre forslag som fremmes i denne innstillingen, har budsjettkonsekvenser av betydning, og at forslagene bør vurderes i forbindelse med budsjettarbeidet.