Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet.

Komiteen merker seg at statsråden i brev av 9. april 2026 fremhever at byutredningene for de fire største byene viser at handlingsrommet som allerede eksisterer i eksisterende bompengeordninger, ikke er fullt utnyttet. Statsråden bemerker også at effekten av reduserte takster for samkjørende er høyst usikker med tanke på mindre biltrafikk og at det vil være behov for tekniske endringer i AutoPASS-systemet for å innføre denne typen endringer. Komiteen merker seg at statsråden peker på samkjøring som et viktig supplement til kollektivtrafikken, særlig i områder med lav befolkningstetthet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at transportpolitikken skal bidra til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i de største byområdene. Flertallet understreker at kollektivtransport, sykling og gange skal være ryggraden i transportsystemet, og at nye løsninger må støtte opp under – ikke erstatte – dette tilbudet.

Flertallet mener samkjøring og bildeling kan være et nyttig supplement i transportsystemet, særlig i områder med begrenset kollektivtilbud og i tidsrom eller for reiser der kollektivdekningen er svak. Samkjøring kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende bilkapasitet og redusere behovet for flere biler på veiene.

Flertallet har merket seg at samkjøring har sett en sterk vekst i både Frankrike og Danmark de siste årene, og at flere fylker og kollektivselskap nå gjennomfører prosjekter i Norge. Erfaringene fra Danmark viser at man ved hjelp av små midler kan utvikle et tilbud som både supplerer og bygger opp under den tradisjonelle kollektivtrafikken. Effekten er klart sterkest når det koordineres med det offentlige kollektivtilbudet for å oppnå best mulig nytte for innbyggerne. En gjennomgang av dagens rammebetingelser for samkjøring kan sikre at både kommersielle og fylkeskommunalt drevne samkjøringstjenester utvikles i samspill med, og som et supplement til, den ordinære kollektivtransporten.

Flertallet viser videre til at det er behov for å avklare hvordan regelverket, herunder bestemmelser i yrkestransportregelverket, kommer til anvendelse for samkjøring og bildeling. Flertallet mener det er viktig å opprettholde et tydelig skille mellom ikke-kommersiell samkjøring og kommersiell persontransport, blant annet av hensyn til drosjenæringen og like konkurransevilkår.

Flertallet mener det er hensiktsmessig at staten bidrar med kunnskapsdeling og veiledning, slik at kommuner og fylkeskommuner som ønsker å ta i bruk samkjøring, får et godt grunnlag for å gjøre dette i tråd med lokale behov og gjeldende regelverk.

Flertallet viser til at byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å nå nullvekstmålet, og at det er viktig at byområdene har handlingsrom til å prioritere tiltak som samlet sett gir best måloppnåelse. Samkjøring kan være ett av flere tiltak som vurderes lokalt, men flertallet understreker at hovedinnsatsen fortsatt skal rettes mot kollektivtransport, gange og sykling.

Flertallet viser til at aktuelle virkemidler for å fremme samkjøring kan omfatte bedre tilgang til digitale løsninger, tilrettelegging for deling av transport, parkeringsordninger og andre lokale tiltak. Flertallet understreker at vurdering av slike virkemidler bør skje i dialog med lokale myndigheter, men at det er kritisk for skalering at samkjøringstilbud blir synlig og tilgjengelig i reiseplanleggere.

Flertallet viser til høringssvar fra Kollektivtrafikkforeningen knyttet til erfaringer med insentiv for grønn mobilitet hos arbeidsgivere i andre europeiske land, og at Norge bør ta inspirasjon fra disse erfaringer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et arbeid for å fremme samkjøring og bildeling, og vurdere hvilken rolle slike løsninger kan spille som supplement til kollektivtransporten, også i områder med begrenset kollektivdekning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og eventuelt hvordan, regelverket på vegtrafikk- og yrkestransportområdet kan innrettes for at samkjøring og bildeling kan være effektive virkemidler for grønn mobilitet.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og gi veiledning om hvordan samkjøring kan organiseres og tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner og kollektivaktører.»

«Stortinget ber regjeringen vise til samkjøring som et interessant virkemiddel i arbeidet med byvekstavtaler og andre relevante avtaler, i tråd med målet om nullvekst i personbiltrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens rammebetingelser for samkjøring gir et godt grunnlag for utvikling av slike tjenester i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at tilrettelegging for samkjøring må skje innenfor rammer som ivaretar etablerte finansieringssystemer i transportsektoren, herunder bompengesystemet, og uten å svekke kollektivtransportens rolle og konkurransekraft i byområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av nullvekstmålet og mener at transportsystemet skal bygges rundt bilen som vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Alle skal ha mulighet til å velge bilen som transportmiddel i både by og bygd. Bilen har stor betydning også for bybefolkningen og derfor mener disse medlemmer at bilen må være en integrert del av bytransporten.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke veikapasiteten i tiden fremover når det må legges til grunn at biltrafikken vil øke. Det må også sørges for en best mulig utnyttelse av den infrastrukturen man allerede har. Dagens praksis med kollektivfelt gir en svak utnyttelse av infrastrukturen, her er det ofte god kapasitet samtidig som ordinære kjørefelt er overbelastet. Flere land gjør bruk av sambruksfelt, som er kjørefelt for kjøretøy med passasjer, for å utnytte transportkapasiteten bedre. I Norge har man også sambruksfelt som kategori i skiltforskriften, men den benyttes dessverre svært sjelden. Disse medlemmer vil omgjøre flere av dagens kollektivfelt til sambruksfelt, noe som vil kunne bidra til å dempe noe av køutfordringen i flere av byområdene. Disse medlemmer legger til grunn at ordningen skal være teknologinøytral.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag,

«Stortinget ber regjeringen endre skiltforskriften så dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også bil med passasjerer kan benytte feltene.»

Disse medlemmer vil avvikle den gjeldende bompengeordningen og mener at bompengebelastningen for norske bilister er altfor høy, og at den skal reduseres for alle bilister og ikke bare utvalgte kjøretøy. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der bompengetakstene foreslås redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til mer samkjøring. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om hvilke tekniske og juridiske implikasjoner forlagene kan ha.

Disse medlemmer mener handlingsrommet for samkjøring er stort innenfor gjeldende regelverk. Disse medlemmer påpeker at regjeringen, i samråd med lokale myndigheter, bør kunne finne gode lokale løsninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er i utgangspunktet positiv til samkjøring som et frivillig tiltak for bedre utnyttelse av veikapasiteten, men mener forslaget reiser for mange praktiske og prinsipielle spørsmål til at det bør vedtas.

Dette medlem viser til at bompengeordningen er et viktig virkemiddel både for trafikkregulering og for finansiering av kollektivtransport og samferdselsprosjekter i byområdene. Forslag om gratis eller rabattert bompassering for enkelte grupper innebærer at andre trafikanter må bære en større del av kostnadene. Etter dette medlems syn er det viktig å holde fast ved en forutsigbar og rettferdig bompengepolitikk, og dette medlem viser derfor til at Senterpartiet tidligere har tatt samme standpunkt i saker om fritak og særordninger i bomringene rundt storbyene.

Dette medlem mener videre at byvekstavtalene allerede er omfattende og bygger på et bredt sett av virkemidler for å nå nullvekstmålet. I byområdene er hovedgrepet å styrke kollektivtransporten og legge til rette for gange og sykling, kombinert med bompenger for å regulere trafikken. Samkjøring kan være et supplement, men bør etter dette medlems syn ikke løftes fram som et nytt virkemiddel i byvekstavtalene.

Dette medlem viser til at kapasiteten i kollektivfeltene er begrenset. Senterpartiet har tidligere vært pådriver for å flytte elbiler ut av kollektivfeltene og prioritere kollektivtransport og tungtrafikk. Etter dette medlems syn bør denne linjen videreføres, og tiltak som kan svekke kollektivtrafikkens fremkommelighet, bør ikke gjennomføres.

Dette medlem mener forslaget om å stimulere til digitale samkjøringsløsninger er lite gjennomtenkt. Samkjøringsmodeller som innebærer betaling til sjåfør, vil kunne komme i konflikt med yrkestransportlovgivningen og svekke drosjenæringen. Dette reiser også spørsmål knyttet til passasjersikkerhet, forsikring og ansvar. Det fremstår uklart om sjåfører vil måtte fremvise politi- og helseattest før de tar på passasjerer. Forsikringer for privatbilister dekker ikke hendelser ved transport mot vederlag, og passasjerens rettigheter er derfor uavklart ved en ulykke, samtidig som sjåføren risikerer regress mot seg fra forsikringsselskap. Etter dette medlems syn er disse problemstillingene ikke tilstrekkelig utredet.

Dette medlem mener derfor at forslaget slik det ligger, ikke bør vedtas, og at Stortinget bør holde fast ved en helhetlig transportpolitikk med vekt på styrket kollektivtransport, forutsigbare bompengeordninger og klare rammer for persontransport.