Sletting av studielån

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede fremtidens studiestøtte, og se på hvordan ordningene for studielån og stipend bør være i fremtiden.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvalget som utreder framtidas studiestøtte, vurderer om gjeldsslette for barnehagelærere kan bidra til bedre rekruttering til barnehagelæreryrket.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre understreker at søkertallene til barnehagelærerutdanningen viser at det er nødvendig med styrket rekruttering: Årets søkertall i forbindelse med Samordna opptak viser at søkertallene til barnehagelærerutdanningen kan se ut til å ha stabilisert seg på et svært lavt nivå. Fra 2024 til 2025 falt søkertallene med 15 pst., etter seks år med nedgang i søkertallene. Tallene forverres av at 40 pst. av de tildelte studieplassene høsten 2025 sto tomme.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at ordningen for studiegjeldsslette for grunnskolelærere på trinn 1–7 har vært et målrettet rekrutteringstiltak, og det er ingen god grunn til at nyutdannede barnehagelærere skal stilles dårligere når barnehagesektoren har et minst like akutt rekrutteringsbehov. En slik utvidelse vil være et konkret signal til studenter som vurderer barnehagelærerutdanning, og til nyutdannede som velger mellom barnehagen og andre yrkesveier.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen for sletting av studielån for grunnskolelærere for trinn 1–7 til også å gjelde for nyutdannede barnehagelærere.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der partiet har foreslått å innføre ordning for sletting av studiegjeld for barnehagelærere. Dette medlem mener en slik ordning er viktig å innføre for å rekruttere flere til utdanningen og jobb i barnehagen. Sosialistisk Venstreparti kommer til å følge dette videre opp i behandlingen av statsbudsjett i Stortinget.

Styrking av grunnbemanningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre, understreker at forsvarlig bemanning er avgjørende for barnehagekvalitet, barns rettigheter og ansattes arbeidsmiljø.

Flertallet viser til at barnehagesektorens organisasjoner har ropt om bemanningskrise i årevis og at det har vokst frem flere grasrotinitiativ fra ansatte og foreldre som varsler om en bemanningskrise.

Flertallet påpeker at når bemanningen i barnehagene er for lav, har dette en rekke selvforsterkende effekter. Et kontinuerlig høyt arbeidspress fører for mange ansatte til stress og dårlig samvittighet overfor barn og kolleger. Over tid blir dette en uholdbar arbeidssituasjon. Sykefraværet i barnehagen er blant det aller høyeste i alle bransjer og nesten dobbelt så høyt som andre næringer ifølge statistikk fra SSB publisert i september 2025. Undersøkelser peker på høy fysisk og psykisk slitasje der emosjonelt stress, fysisk belastning og støy er utslagsgivende.

Flertallet viser til at det er sammenheng mellom arbeidsforholdene i sektoren og rekruttering. Det utføres omtrent 75 000 årsverk i barnehage-Norge og samfunnet er avhengig av at folk ønsker å jobbe der. Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet har i sin forskning vist at under halvparten av alle barnehageutdannede jobber i barnehagene. I rapporten Barnehagelærere – Yrkesgruppen som igjen begynte å slutte, viser Velferdsforskningsinstituttet at det er en dramatisk nedgang i andel nyutdannede barnehagelærere som samme høst jobbet i barnehage fra 80 pst. i 2010 til 45 pst. i 2023.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at de største arbeidstakerorganisasjonene på barnehagefeltet, både Utdanningsforbundet og Fagforbundet, har påpekt at en ensidig satsing på å øke andelen pedagoger uten å øke det totale antallet ansatte i barnehagesektoren samlet sett vil føre til mindre tid med barna. Disse medlemmer viser til Utdanningsforbundets høringsinnspill til behandlingen av Dokument 8:23 (2023–2024) om bemanning:

«For å kunne utvikle den barnehagen barn har rett på og behov for, må kompetansesammensetningen i sektoren endres samtidig som grunnbemanningen økes. Dette betyr at barnehagene må tilføres flere ansatte i form av barnehagelærere og fagarbeidere.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme med flere tiltak for å styrke bemanningen i barnehagesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke at budsjettpartnerne fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har bevilget 800 mill. kroner i 2026 til en egen ordning for toppet bemanning i barnehagene. Denne ordningen gjør det mulig å lage nye måter å jobbe på med bedre oppgavefordeling og mer tid for personalet til å være sammen med barna. Disse medlemmer har tro på at ordningen vil kunne dempe stress i arbeidshverdagen, og gjøre det mulig for flere ansatte å stå lenger i jobb.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre understreker viktigheten av at det må være en ordning som sikrer at det øremerkede tilskuddet til toppet bemanning og tilskuddsordningen til økt pedagogtetthet og levekårsutsatte områder, må være like tilgjengelig og søkbart for både offentlige og private barnehager.

Disse medlemmer peker videre på at høy kvalitet, faglig handlingsrom, god ledelse og stabile arbeidsmiljøer er sentrale faktorer for rekruttering og for å beholde ansatte over tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er viktig med en bemanningsnorm i barnehagene, men at den mange steder ikke praktiseres etter intensjonen. For det første er det mange eksempler på at det benyttes en maksgrense heller enn en minimumsgrense for forsvarlig bemanning, altså et tak heller enn et gulv. For det andre oppfylles normen i mange barnehager bare deler av dagen. Disse medlemmer viser til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet som avdekker at i Akershus oppfylles normen bare 20 pst. av åpningstida. Utdanningsforbundet i Akershus har vist at bemanningsnormen bare blir oppfylt i 20 pst. av åpningstida i de barnehagene de har undersøkt, jf. artikkel 25. mars 2025: Akershus: Kartlegging av bemanning i barnehagen (utdanningsforbundet.no). Ifølge Utdanningsdirektoratets egne tall er bare 3 pst. av barnehagene fullt bemannet over sju timer om dagen, og nesten en tredjedel er ikke fullt bemannet i mer enn tre timer om dagen.

Disse medlemmer vil også fremheve at normen slik den er utformet i dag, ikke tar høyde for at særlig pedagoger og pedagogiske ledere har mange pålagte oppgaver som innebærer å ikke være på avdelingen, blant annet dokumentasjon, rapportering og administrasjon, foreldredialog, koordineringsmøter med barnevern og PP-tjeneste. Dagens bemanningsnorm tar ikke hensyn til at dette er nødvendige oppgaver, samtidig som dette er tid de ansatte nødvendigvis ikke kan tilbringe sammen med barna. Det setter mange pedagoger i et uholdbart dilemma: Enten er de ikke til stede for barna på et gitt tidspunkt og bidrar slik til å øke arbeidsbelastninga for kolleger, eller så svekkes kvaliteten på tilbudet til barna på sikt på grunn av manglende planlegging og administrativ oppfølging. En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at én av fire pedagoger sjelden eller aldri får benyttet de fire timene som er satt av til pedagogisk planlegging i uka, og at dette i all hovedsak skyldes at bemanningen er slik at de anser det som uforsvarlig å gå fra barna, jf. Rapport 3/2023 Når plantid bare er en plan – rapport fra medlemsundersøkelse om arbeidstid i barnehage (utdanningsforbundet.no).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har foreslått å styrke kommunesektoren betydelig i sitt alternative statsbudsjett, noe som ville gitt kommunene større handlingsrom til å prioritere blant annet bemanning i barnehagene enn det regjeringen har gjort. Disse medlemmer vil samtidig understreke at økt bemanning alene ikke er nok for å styrke kvaliteten i barnehagen. Det forutsetter også satsing på kompetanse, faglig utvikling og god ledelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 har bevilget midler til toppet bemanning og videreført tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Dette er positivt, men løser ikke det grunnleggende problemet. Bemanningen i barnehagene må styrkes på en måte som er forutsigbar over tid, slik at kommuner og barnehageeiere kan planlegge rekruttering og kompetansebygging i et lengre perspektiv enn ett budsjettår av gangen. Disse medlemmer mener derfor at det bør utarbeides en konkret opptrappingsplan med klare etapper og finansiering, etter modell av andre opptrappingsplaner Stortinget har sluttet seg til på områder hvor langsiktighet har vært avgjørende.

Disse medlemmer viser også til Utdanningsforbundets modell for å sikre både flere barnehagelærere og flere ansatte til stede med barna som et relevant innspill.

Videre vil disse medlemmer i særdeleshet trekke fram høringsinnspillet fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, hvor de skriver:

«For barn med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom er tidlig innsats i barnehagen avgjørende.

En studie fra FAFO om forsøk med ekstra faglig bemanning i utvalgte barnehager beskriver hvordan økt faglig bemanning gir barnehagene bedre forutsetninger for å ivareta hvert enkelt barn. Forsøksbarnehagene rapporterer at de har rekruttert ønsket faglig kompetanse tilpasset sitt behov, er mindre sårbare for uventet fravær og har fått mer ro i barnegruppene. De trekker særlig frem at økt faglig bemanning gir større handlingsrom til å komme tidligere inn og jobbe tettere med barn som omtales som «gråsonebarn» – barn uten spesialpedagogiske vedtak, men med utfordringer som krever ekstra oppmerksomhet. Barnehagene vurderer også at foreldresamarbeidet er blitt bedre.

FFO vil understreke at mange barn med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom nettopp befinner seg i denne gråsonen over tid, og at manglende kapasitet i barnehagen kan føre til at behov ikke fanges opp tidlig nok. Økt faglig bemanning er derfor et sentralt virkemiddel både for tidlig innsats og at gode tiltak etableres, og i disse og andre tilfeller kan man forebygge og redusere behovet for mer omfattende tiltak senere.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å sikre en forutsigbar og langsiktig styrking av grunnbemanningen i norske barnehager.»

Karriereveier og kompetanse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre, viser til at Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et viktig tiltak for å øke kompetansen til de som allerede jobber i barnehagene. Statsråden sa i februar i sin redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren at i «2022 finansierte vi om lag 100 årlige ABLU-plasser, men fra høsten er antallet økt til 490 plasser. Det er nesten en femdobling». ABLU er sammen med Fagbrev på jobb en ordning for voksne som allerede har et ansettelsesforhold og som ønsker å formalisere og øke sin kompetanse. Dette er viktige tiltak som øker tilhørighet og tilknytning til arbeidsplass og fagfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er overbevist om at en sektor med flere ulike karriereveier er en mer attraktiv sektor for ansatte å bli i på sikt. Den som ønsker faglig utvikling eller høyere lønn, har i dag i praksis få andre alternativer enn å forlate barnehagen. Det å gi dyktige fagfolk mulighet til å fordype seg innenfor områder som språkutvikling, spesialpedagogikk eller barn med særlige behov, vil heve kvaliteten i sektoren og samtidig gjøre yrket mer attraktivt over tid.

Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for fleksible og behovsstyrte karriereveier. For å styrke rekruttering, sikre kompetanseutvikling og legge bedre til rette for å beholde kvalifiserte ansatte over tid er det nødvendig å åpne for flere og mer differensierte karriereveier innen sektoren.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere karriereveier og muligheter til spesialisering innad i barnehagesektoren.»

Komiteens medlem fra Venstre viser også til høringsinnspillet fra Utdanningsforbundet hvor de argumenterer for at det bør være flere barnehagelærere med masterutdanning i norske barnehager. Dette må også medføre at barnehagelærere får større grad av profesjonelt handlingsrom.

Videre skriver Utdanningsforbundet i sitt høringsinnspill:

«På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NTNU Samfunnsforskning laget en rapport som viser at barnehagelærerrollen har blitt mer kompleks og krevende. Dette henger sammen med nye krav som har kommet i tillegg. Dermed øker arbeidsbelastningen, og også muligheten for å oppleve at man gjør en god jobb. Dette fører til emosjonelt stress, og kan avleses i sykefraværsstatistikken fra NAV. Både SINTEF og Frischsenteret har gjort forskning som viser at barnehagelæreres arbeidssituasjon medfører betydelige relasjonelle belastninger og helseutfordringer.

Siden 2021 har det vært en stor endring i hoveddiagnosene som ligger til grunn for det legemeldte fraværet i sektoren. Andelen fraværsdager grunnet muskel- og skjelettlidelser har sunket, mens andelen grunnet psykiske lidelser har steget.

Dette henger tydelig sammen med den ansattes ansvar, og vi ser at andelen fraværsdager grunnet psykiske lidelser er høyest for styrerne, dernest barnehagelærerne og lavest for assistentene. Både for styrere og barnehagelærere er psykiske lidelser nå hoveddiagnosen for deres sykefravær.»

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det blir flere barnehagelærere med mastergrad i norske barnehager.»

Andelen menn i barnehagene

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ambisjonen om å rekruttere flere menn til barnehagesektoren er viktig. Samtidig mener disse medlemmer det fremstår mer treffsikkert å bygge videre på tiltak og initiativ som allerede virker, fremfor å etablere nye handlingsplaner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at andelen menn i norske barnehager fortsatt er lav, og at utviklingen har stått i ro over lengre tid. Barn har behov for å møte voksne av begge kjønn i hverdagen sin, og barnehagen som arbeidsplass tjener på et bredere mangfold blant de ansatte. Tidligere handlingsplaner har gitt visse resultater, men har ikke vært tilstrekkelige til å gi varig endring. Dette medlem mener det er på tide for en ny og oppdatert handlingsplan, basert på erfaringer fra hva som faktisk har virket og ikke virket, med konkrete tiltak rettet mot rekruttering, utdanning og arbeidsmiljø.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en ny handlingsplan for å øke andelen menn i barnehagen.»

Tiltak mot sykefravær

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at private barnehager over tid kan dokumentere et gjennomgående lavere sykefravær enn det som er tilfelle i offentlige barnehager. Dette tilsier at utfordringen med høyt sykefravær ikke ensidig kan møtes med økte bevilgninger til nye programmer og tiltak.

Disse medlemmer mener det i stedet bør rettes større oppmerksomhet mot å analysere og lære av praksisene i barnehager som allerede lykkes med å holde sykefraværet lavt. Erfaringer knyttet til ledelse, organisering av arbeidshverdagen, fleksibilitet og nærværsarbeid bør systematisk vurderes og deles på tvers av sektoren. Effektiv reduksjon av sykefravær forutsetter kunnskapsbaserte tiltak og erfaringslæring, fremfor økt ressursbruk uten klare forventninger til resultat.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at sykefraværet i barnehagesektoren er høyt, og at IA-bransjeprogrammet for barnehager har vist at systematisk arbeid med arbeidsmiljø og forebygging gir resultater. Programmet har imidlertid begrenset kapasitet, og mange barnehager som ønsker å delta, står i dag utenfor. En styrket finansiering vil gjøre det mulig for flere barnehager å ta del i ordningen, og dermed bidra både til lavere sykefravær, bedre arbeidsmiljø og mer stabil bemanning for barna.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at finansieringen av IA-bransjeprogram for barnehager blir styrket, slik at flere barnehager kan delta i program for å redusere sykefraværet.»