Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Til forsiden

Søk

Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)

Dette dokument

Tilhører sak

Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)
Gå til saker

Innhold

Til Stortinget

Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Departementet foreslår at det ikke skal være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Departementets begrunnelse for forslaget er at denne klageretten ikke er nødvendig for å ivareta utlendingens rettssikkerhet og eventuelle beskyttelsesbehov, og den gjør saksgangen unødig komplisert og ressurskrevende. En utlending som får avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse, kan kreve å få sin opprinnelige asylsøknad individuelt behandlet, og det foreslås ikke endringer i retten til å klage over et avslagsvedtak etter de ordinære reglene.

Videre foreslår departementet en endring i utlendingsloven § 94, som åpner for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort. Forslaget er ment å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket.

Departementet skriver at formålet med begge forslagene er å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling, særlig dersom det gjøres endringer i ordningen med kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Endringene er imidlertid generelle og vil gjelde for alle fremtidige massefluktsituasjoner.

Komiteens behandling

Komiteen har også mottatt en rekke skriftlige høringsinnspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Prop. 65 L (2025–2026).

Komiteen viser til at når ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina bortfaller eller gradvis avvikles, vil det kunne innebære behandling av et stort antall berostilte asylsøknader. I den forbindelse legges det i proposisjonen frem forslag som innebærer at det ikke skal være adgang til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse, og at det åpnes for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet, kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort. Formålet med forslagene er å legge til rette for en mer effektiv saksbehandling.

Komiteen merker seg at et flertall av høringsinstansene har gitt regjeringen en bred støtte til de endringene som foreslås. I tillegg er det mange høringsuttalelser som ikke direkte berører lovforslagene som fremmes, i hovedsak fra privatpersoner, som ikke er vurdert nærmere i dette lovarbeidet. Komiteen viser for øvrig til omtale av endringene i proposisjonen.

Når det gjelder lovbestemmelser som ikke er omtalt i denne innstillingen, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, til proposisjonen og har ingen merknader.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse er en beredskapsordning for massefluktsituasjoner, etablert for å sikre rask og effektiv saksbehandling når beskyttelsesbehovet antas å være midlertidig. Ordningen ble iverksatt for fordrevne fra Ukraina i mars 2022, og et svært høyt antall ankomster har skapt behov for tydelige og effektive saksbehandlingsregler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at retten til beskyttelse er en grunnleggende menneskerett, og at norsk asylpolitikk må være forankret i Norges internasjonale forpliktelser og sikre høy rettssikkerhet for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at forslagene i Prop. 65 L (2025–2026) må ses i lys av krigen i Ukraina og ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra denne konflikten. Et stort antall personer har fått beskyttelse i Norge, og det må forventes at mange på sikt vil gå over i ordinær asylbehandling når ordningen fases ut.

Disse medlemmer har forståelse for at dette kan medføre et betydelig press på utlendingsforvaltningen og behov for tilstrekkelig kapasitet i UDI til å håndtere en økt saksmengde. Samtidig mener disse medlemmer at kapasitetsutfordringer i forvaltningen primært bør møtes med styrking av ressurser og kompetanse, ikke tiltak som svekker den enkeltes rettssikkerhet.

I en situasjon med store saksmengder og høy kompleksitet er det etter disse medlemmers syn særlig viktig at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier opprettholdes. Personer som har fått kollektiv beskyttelse som følge av krig og flukt, befinner seg i en sårbar situasjon, og overgangen til individuell behandling må sikre en reell og forsvarlig vurdering av den enkelte sak. Samtidig er det behov for tiltak som bidrar til en mer forutsigbar og verdig situasjon i overgangsfasen, herunder muligheten til å delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at endringer i regelverket må balansere hensynet til effektiv ressursbruk med hensynet til rettssikkerhet, og at håndteringen av konsekvensene av krigen i Ukraina ikke må innebære en varig svekkelse av rettighetene i utlendingsforvaltningen.

Forslag til endring i utlendingsloven § 34 – unntak fra klageadgangen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter departementets forslag om å unnta vedtak om kollektiv beskyttelse, herunder avslag på fornyelse, forlengelse og tillatelser gitt på samme grunnlag, fra forvaltningslovens klageregler. Ordningens midlertidige og ikke-rettighetsbaserte karakter tilsier etter disse medlemmers syn at klageadgang ikke er hensiktsmessig ved bortfall av kollektiv beskyttelse.

Flertallet legger vekt på at klageadgang i denne typen saker vil være svært ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, særlig ved en gradvis avvikling av ordningen, og vil kunne svekke ordningens hovedformål om rask og effektiv behandling. En klage vil i praksis sjelden føre frem, og eventuelle feil kan håndteres gjennom omgjøring på forvaltningens initiativ.

Flertallet understreker samtidig at den enkeltes rettssikkerhet ivaretas ved at asylsøknaden kan kreves gjenopptatt til individuell behandling når ordningen bortfaller, eller senest etter fem år. En slik behandling etter utlendingsloven §§ 28 og 38 gir full klageadgang og adgang til domstolsprøving.

Flertallet mener samlet sett at forslaget gir en god balanse mellom hensynet til effektiv forvaltning i en ekstraordinær situasjon og hensynet til den enkeltes rettssikkerhet, og støtter derfor departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget om å gjøre unntak fra klageadgangen ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Disse medlemmer er bekymret for at forslaget vil innebære en svekkelse av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier for en sårbar gruppe. Klageadgangen er en sentral del av den enkeltes mulighet til å få prøvd forvaltningens vedtak, og bidrar til å sikre både kvalitet og likebehandling i saksbehandlingen. Hensynet til effektiv saksbehandling kan ikke etter disse medlemmers syn gå på bekostning av rettssikkerheten. På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke støtte forslaget om å gjøre unntak fra klageadgangen.

Disse medlemmer deler bekymringen til NOAS om at rettsstillingen til søkeren vil svekkes dersom adgangen til å klage over vedtak om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 fjernes. Disse medlemmer mener det bør være adgang til å klage over et avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse så lenge ordningen med kollektiv beskyttelse består.

Disse medlemmer har forståelse for at klagebehandling på et stort antall avslag på kollektiv beskyttelse vil være ressurskrevende for utlendingsforvaltningen, som allerede opplever en økt saksmengde og lange saksbehandlingstider på en rekke saksområder. Videre forstår disse medlemmer at en klage på et avslag om forlengelse av kollektiv beskyttelse vil ha liten hensikt dersom ordningen med kollektiv beskyttelse ikke skal videreføres. Likevel mener disse medlemmer, i likhet med NOAS, at det vil kunne være en forskjell mellom en situasjon hvor den kollektive beskyttelsen opphører for hele gruppen, og en situasjon der det kun gis avslag til enkelte personer innenfor gruppen, mens ordningen med kollektiv beskyttelse overordnet fortsetter.

Dersom kollektiv beskyttelse for ukrainere, eller en annen fremtidig gruppe, opphører, vil individuell behandling av søknaden om beskyttelse være det eneste tilgjengelige grunnlaget for videre beskyttelse i Norge. Denne retten vil i et slikt scenario være lik for alle som tilhører gruppen som tidligere ble omfattet av kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. I et slikt scenario vil det gi liten mening å kunne klage på et vedtak om noe som uansett ikke er oppnåelig.

Disse medlemmer understreker at dersom ordningen fremdeles eksisterer, slik den gjør nå, vil det være gode argumenter for å opprettholde klageadgangen på et avslag. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende i tilfeller der avslag skjer på bakgrunn av feil fra enten myndighetenes eller den enkeltes side, eller gale opplysninger. I tilfeller der den enkelte vil ha rett til å beholde sin tillatelse dersom en feil ikke hadde oppstått eller manglende opplysninger hadde kommet frem, vil det etter disse medlemmers syn være urimelig at de mister sin kollektive beskyttelse på et feilaktig grunnlag, og likeledes urimelig om de mister sin adgang til å klage på et slikt vedtak.

Forslag til endring i utlendingsloven § 94 – mulig adgang til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er tydelige på at ordinære asylanter ikke skal få arbeidstillatelse før søknaden deres er behandlet, før man vet identiteten deres og før det er avklart om de har lovlig rett på opphold. Hvis dette fravikes ved ordinære asylsaker, vil man kunne få flere falske asylanter som spekulerer i muligheten til å være og arbeide i Norge mens søknaden deres behandles, og de vil ha en enda større egeninteresse i å trenere asylbehandlingen. Disse medlemmer støtter allikevel regjeringens forslag om et unntak for ukrainere som går fra kollektiv beskyttelse til asylanter, da dette vil være snakk om personer med avklart identitet som allerede er bosatt i Norge og som kan være i arbeid. Disse medlemmer vil allikevel understreke sin motstand mot at dette skal utvides til andre asylantgrupper.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslaget om å åpne for at personer som går fra kollektiv beskyttelse til ordinær asylbehandling, kan gis adgang til arbeid frem til søknaden er avgjort etter utlendingsloven § 94. Disse medlemmer mener at muligheten til å arbeide i en slik overgangsfase vil kunne bidra til økt selvstendighet, bedre integrering og en mer verdig situasjon for den enkelte.

Disse medlemmer støtter derfor forslaget og mener det er viktig at slike tiltak styrker den enkeltes situasjon mens saken behandles.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse)

I

I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§ 34 femte ledd skal lyde:

Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for tillatelser etter annet ledd første til fjerde punktum.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 94 annet ledd skal lyde:

Det kan gjøres unntak fra kravet om gjennomført asylintervju i første ledd bokstav a dersom det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få oppholdstillatelse etter § 28 eller dersom søkeren har hatt kollektiv beskyttelse etter § 34.

§ 94 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av tillatelser til å ta arbeid etter første ledd, om unntak etter annet ledd og om tillatelser etter at det foreligger et avslag på søknaden i første instans.

II

  • 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 19. mai 2026

Hanne Beate Stenvaag

Tage Pettersen

leder

ordfører