Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 6 (2025–2026) Menneskerettighetene i Norge 2025, som er årsmeldingen til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Formålet med NIM er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge, slik de følger av Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av NIM sin rolle og funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig gitt en tid preget av tilbakeslag for menneskerettighetene og deres stilling internasjonalt.

Flertallet viser til at NIM i årsmeldingen i korte trekk gjør rede for utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet, både nasjonalt og internasjonalt, som har betydning for etterlevelsen av menneskerettighetene i Norge.

Flertallet viser til at NIM i årsmeldingen skriver at respekten for menneskerettigheten er på retur i store deler av verden, og at den regelstyrte verdensorden er under press og respekten for demokratiet og menneskerettighetene er i tilbakegang globalt. Flertallet viser videre til NIMs påpekning om at selv om menneskerettighetene har en sterk stilling i Norge, er det ingen garanti for at det vil fortsette slik, og at det også finnes utfordringer i Norge. Flertallet deler NIMs syn om at det er helt nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.

Flertallet viser til at NIM fremmer følgende fem anbefalinger om ulike menneskerettslige temaer:

• Stortinget bør grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.

• Regjeringen bør foreslå lovendringer som gjør det lettere å straffe bakmenn og andre som legger til rette for at barn rekrutteres til kriminelle nettverk, for å hindre at barns grunnleggende rettigheter krenkes.

• Regjeringen bør kartlegge dagens praksis med støtte til samiske rettighetshavere i inngrepssaker.

• Regjeringen bør foreslå endringer i utlendingsloven og utlendingsinternatforskriften som reduserer risiko for menneskerettighetsbrudd ved utlendingsinternatet på Trandum.

• Regjeringen bør sikre bedre tilgang til bankID og andre former for eID for digitalt sårbare grupper, særlig eldre og personer med funksjonsnedsettelser.

Flertallet viser videre til at årsmeldingen inneholder en oversikt over hvordan tidligere anbefalinger har blitt fulgt opp av regjeringen eller andre myndigheter så langt. Flertallet merker seg at en rekke tiltak har blitt iverksatt for å følge opp anbefalingene, noe flertallet mener er svært positivt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, merker seg samtidig at det fremdeles finnes områder der tidligere anbefalinger NIM har fremmet, både i eller utenfor årsmeldingene, ikke har blitt tilstrekkelig fulgt opp. Dette flertallet viser for eksempel til omtalen i årsmeldingen om NIMs anbefaling fra 2024 om å gjøre en helhetlig evaluering av Fosen-saken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser også til at NIM i sin årsmelding omtaler sin tidligere anbefaling om oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning. Disse medlemmer viser til at NIM i sin årsmelding for 2024 anbefalte følgende:

«Stortinget bør be regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning ved å iverksette konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. Tiltakene bør inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.»

Disse medlemmer merker seg at en helhetlig oppfølgning fra regjeringens side ennå ikke har kommet, til tross for at utvalget for over to år siden slo fast at det er vedvarende mangler i samtlige ledd i systemet som skal forebygge og bekjempe voldtekt. Det gjelder hele veien fra forebygging til etterforskning og straffeforfølgelse, og ivaretakelse av utsatte. Disse medlemmer viser til at utvalget i 2024 slo fast at:

«Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.»

Utvalget fant få tegn til at myndighetene jobber systematisk mot voldtekt, til tross for at dette har vært omtalt som et prioritert politikkområde av flere regjeringer. Etter disse medlemmers syn er utredningen en fallitterklæring over myndighetenes arbeid for å forebygge og bekjempe voldtekt, og understreker viktigheten av en snarlig og helhetlig oppfølging av utredningen, langs de linjene NIM også har anbefalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser også til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en helhetlig oppfølgning av Voldtektsutvalgets utredning ved flere anledninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slutter seg for øvrig til de anbefalingene fremmet i årsmeldingen som ikke blir nærmere omtalt i det følgende.

Disse medlemmer merker seg at NIM i sin årsmelding skriver følgende:

«Når det gjelder romani/tater og romer, peker NIM på at Norge fortsatt mangler en egen handlingsplan mot antisiganisme, til tross for klare anbefalinger fra Europarådet».

Disse medlemmer viser til Dokument 8:245 S (2024–2025), der Rødt, Sosialistisk Venstreaparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om nettopp en handlingsplan mot antisiganisme, men at dette ble nedstemt av flertallet på Stortinget.

Disse medlemmer mener det er på høy tid med en egen handlingsplan mot antisiganisme, slik både NIM og Europarådet klart anbefaler. Antisiganisme er fordommer, hatefulle ytringer og propaganda mot minoriteten romer. I Norge har man to nasjonale minoriteter som rammes av antisiganisme, nemlig romani/tatere og romer. Antallet personer som tilhører de to nasjonale minoritetene i Norge i dag, er usikkert, men anslagene varierer mellom 4 000 og 3 0000 romani/tatere og 700–1000 romer. I tillegg kommer andre romer som bor i Norge, som også er flere tusen.

Disse medlemmer viser til at flere holdningsundersøkelser, blant annet gjort av HL-senteret og FAFO, viser at romer er den minoritetsgruppen som det er mest fordommer mot i det norske samfunnet. Norske romer rapporterer om omfattende diskriminering på boligmarkedet, i butikker og kjøpesentre, på restauranter og utesteder, hos politiet, i møte med Nav og på en rekke andre arenaer.

Disse medlemmer understreker at Europarådet, som en del av anbefalingen for rammeverk for å beskytte nasjonale minoriteter i Norge, har anbefalt at det utarbeides en handlingsplan mot antisiganisme. Anbefalingen var at det i nært samarbeid med romer og romani/tatere, samt ikke-norske romer der det er hensiktsmessig, utarbeides en handlingsplan. Disse medlemmer viser til at det videre ble anbefalt at norske myndigheter samler inn data om forbrytelser med et antisiganistisk motiv og sikrer at påståtte lovbrudd raskt og effektivt etterforskes, og der det er hensiktsmessig, straffeforfølges og sanksjoneres. Tiltakene i handlingsplanen bør evalueres med jevne mellomrom i nært samarbeid med berørte minoriteter.

Disse medlemmer mener man skal etterstrebe tiltak som gjør at alle som bor, vokser opp og befinner seg i Norge, skal kunne leve fritt fra diskriminering, og mener på den bakgrunn at man bør følge opp anbefalingen og utarbeide en handlingsplan mot antisiganisme. Antisiganisme rammer ikke bare voksne, men også den oppvoksende generasjonen av barn og unge. Det er etter disse medlemers syn behov for mer kunnskap om diskriminering og rasisme mot disse minoritetene på ulike arenaer. I konsultasjon med berørte grupper bør handlingsplanen ha som mål å øke kunnskap om disse fenomenene på ulike arenaer og samfunnsområder. En handlingsplan vil videre kunne bidra til å heve kunnskapsnivået blant befolkningen, forvaltningen og politikere for å forebygge og avverge stereotypier, negative holdninger og feilinformasjon om norske romer.

Disse medlemmer viser videre til at NIM anbefaler at

«Regjeringen bør kartlegge dagens praksis med ulike former for støtte fra offentlige myndigheter til samiske rettighetshavere i forbindelse med konsultasjoner eller annen behandling av naturinngrep og utbyggingssaker.»

Dette er etter NIMs vurdering nødvendig for å «avdekke eventuelle strukturelle mangler og sikre reelle muligheter til å ivareta rettigheter i inngrepssaker.» Disse medlemmer støtter NIMs anbefaling.

Disse medlemmer mener videre at den samiske medbestemmelsen over naturressursene i samiske områder både på land og i sjøen må styrkes, og at prinsippet om fri, informert forhåndsgodkjennelse ved inngrepssaker skal gjelde i samiske områder. Den helhetlige gjennomgangen foreslått av NIM vil kunne bidra til førstnevnte. Disse medlemmer slutter seg til NIMs anbefalinger.

Disse medlemmer merker seg at NIM skriver følgende om internerte ved politiets utlendingsinternat Trandum:

«De er ikke internert fordi de har brutt loven, og oppholdet ved Trandum skal derfor heller ikke være en straff. Det har lenge vært rettet kritikk mot forholdene på Trandum, både fra NIM, Sivilombudet, Tilsynsrådet for Trandum, Europarådets torturkomité, FNs menneskerettighetskomité og FNs torturkomité. Kjernen i kritikken er det betydelig fengselslignede preget ved internatet, med vidtgående restriksjoner og medfølgende risiko for menneskerettighetskrenkelser.»

Disse medlemmer er enige med NIM i at forslag til endringer i utlendingsloven og en ny utlendingsinternatforskrift ikke i tilstrekkelig grad hensyntar kritikken som har vært fremmet fra flere aktører.

Disse medlemmer mener at retur av folk uten lovlig opphold må gjøres i tråd med menneskerettighetene og på en human måte, og at det maksimalt skal være én ukes oppholdstid på Trandum utlendingsinternat.

Disse medlemmer deler også NIMs vurdering av at norske fengsler fortsatt står overfor betydelige menneskerettighetsutfordringer, og merker seg at det vises til Sivilombudets rapporter om omfattende faktisk isolasjon og utstrakt bruk av sikkerhetscelle i kriminalomsorgen. Ifølge Sivilombudet sitter mange innsatte innelåst på cellen store deler av døgnet, uten at dette skyldtes den innsattes egen adferd. Årsakene er ofte forhold som bemanningsproblemer og fengselsbygg som er dårlig tilrettelagt for aktivitet og fellesskap. Særlig bekymringsfulle er Sivilombudets funn knyttet til bruk av sikkerhetscelle og ulovlig og omfattende bruk av sikkerhetscelle overfor barn i ungdomsfengselet Bjørgvin. Disse medlemmer registrerer at få fengsler arbeider systematisk for å forebygge slik bruk, og at det er påvist mangelfull kunnskap om regelverket for tvangsmidler.

Det vises også til funn om at barn er blitt plassert på sikkerhetscelle oftere og i lengre perioder enn lovverket åpner for, samt tilfeller der barn har vært nakne på cellen over lengre tid. Disse medlemmer understreker at barn kun skal plasseres på sikkerhetscelle som siste utvei, at oppholdet skal være så kort som mulig, og at barna skal behandles humant mens de befinner seg der. Videre legger disse medlemmer til grunn, i tråd med NIMs vurdering, at det må arbeides systematisk og langsiktig for å forhindre at bruk av sikkerhetscelle blir nødvendig i utgangspunktet.

Videre viser disse medlemmer til Europarådets torturkomité (CPT) sin rapport, hvor det uttrykkes særlig bekymring for situasjonen for psykisk syke innsatte i norske fengsler.

Disse medlemmer mener det er behov for å bevilge mer midler til kriminalomsorgen for å styrke soningstilbudet, redusere bruken av isolasjon til et absolutt minimum, og sikre at innsattes menneskerettigheter ivaretas. Dette omfatter retten til aktivitet, nødvendig helsehjelp, oppfølging og sosial kontakt under soning.

Disse medlemmer mener videre at det er behov for et samhandlingsløft mellom offentlige, private og frivillige aktører for å sikre bedre tilbakeføring til samfunnet samt mer helhetlig og målrettet planlegging før, under og etter soning.

I tillegg mener disse medlemmer at helseoppfølgingen under soning må bedres, og at mulighetene for soning i behandlingsinstitusjon bør utvides, særlig for innsatte med omfattende helseutfordringer.

Disse medlemmer registrerer at en kartlegging gjort av Kontoret for fri rettshjelp viser at ordningen som gir innsatte krav på fri rettshjelp i saker om isolasjon, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng, er lite kjent. Disse medlemmer er enige med NIM i viktigheten av at kriminalomsorgen veileder innsatte og uoppfordret gir informasjon om denne retten, og mener at innsattes krav til fri rettshjelp bør utvides til flere temaer enn i dag.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om et nytt klimamål for 2035, og til NIMs understrekning av at målet må bygge på en vurdering av Norges rimelige andel innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Disse medlemmer deler NIMs syn på at klimapolitikken må utformes slik at omstillingsbyrden ikke skyves over på fremtidige generasjoner, og at Norge bør ta et særlig ansvar som en stat med høy avhengighet av et velfungerende folkerettslig rammeverk.

Disse medlemmer viser til NIMs omtale av omfattende naturtap i Norge og Europa. Dokumentasjon publisert av NRK og europeiske mediehus viser at Norge har et svært høyt naturtap per innbygger. Disse medlemmer understreker at Grunnloven § 112 verner retten til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der mangfold og produksjonsevne bevares, og er enige i at utviklingen er dypt bekymringsfull.