Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at Nasjonalgalleriet er en sentral del av norsk kunst- og kulturhistorie, og at bygningen har kulturhistorisk verdi. Komiteen vil peke på at både samfunnets behov, museumssektorens utvikling og statens prioriteringer har endret seg betydelig siden bygningen opprinnelig ble oppført.

Komiteen understreker videre at eventuelle nye funksjoner for Nasjonalgalleriet må vurderes opp mot kostnader, driftsmessige konsekvenser, eksisterende kulturtilbud og behovet for god ressursbruk. Det må også tas hensyn til at staten allerede har foretatt betydelige investeringer i museumssektoren gjennom blant annet etableringen av Nasjonalmuseet.

Komiteen legger til grunn at eventuelle videre beslutninger vedrørende Nasjonalgalleriet bør bygge på helhetlige prioriteringer og grundige faglige vurderinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, støtter forslagsstillers overordnede mål om at Nasjonalgalleri-bygget skal gis en varig og verdig bruk som er forankret i byggets historie. Flertallet mener at fremtiden til et fredet bygg av denne historiske og symbolske tyngden bør avklares så raskt som mulig. Flertallet viser til at man i forslagene tilsynelatende ber om en utredning, men flertallet merker seg at konklusjonen allerede er gitt. En konseptvalgutredning som er forhåndsbestemt til å handle om ett navngitt konsept, er ikke en reell alternativ vurdering. Flertallet mener statens utredningsinstruks krever at man først identifiserer problemet bredt og deretter vurderer et spekter av tiltak, inkludert nullalternativet, før man binder seg til én løsning. Representantforslaget hopper over dette steget.

Flertallet merker seg at regjeringen allerede har varslet at vurderingen av statens eget behov for eiendommen starter «i nær fremtid». Det er hverken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen på forhånd. På denne bakgrunn støtter flertallet ikke forslagene i saken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Nasjonalgalleriet er en fredet monumentalbygning med stor kunsthistorisk og symbolsk verdi, og at det foreligger et tydelig behov for å avklare en varig, publikumsrettet bruk av bygget. Dette medlem viser videre til at bygget opprinnelig var planlagt som et skulpturmuseum (glyptotek), og at dette er godt dokumentert i tidligere mulighetsstudier og fredningsvedtak, som understreker at bygningen fortsatt skal benyttes til kunstformål.

Dette medlem vil understreke at et skulpturmuseum fremstår som en faglig godt begrunnet løsning som både ivaretar byggets historiske formål og gir en tydelig kunstfaglig profil. Samtidig registrerer dette medlem at det har vært reist innvendinger mot å forhåndskonkludere om fremtidig bruk, og mener det er viktig å legge til rette for en åpen og helhetlig utredning av flere relevante alternativer, der også et skulpturmuseum inngår, for å sikre bredest mulig oppslutning om den videre løsningen.

Dette medlem mener derfor at det bør gjennomføres en strukturert utrednings- og beslutningsprosess som ikke forhåndskonkluderer, men som tydelig inkluderer etablering av et skulpturmuseum som en av løsningene. Formålet må være å sikre en langsiktig, faglig forankret og publikumsrettet bruk av Nasjonalgalleriet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utrednings- og beslutningsprosess for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, der etablering av et glyptotek (skulpturmuseum) inngår som et alternativ.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statsbygg, i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og Nasjonalmuseet, å utarbeide et konseptvalgnotat (KVN) med behovsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, inkludert ulike modeller for organisering og drift.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at tidligere mulighetsstudier (2020 og 2022) inngår i grunnlaget for utredningen om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, og at relevante fagmiljøer og berørte aktører involveres i arbeidet, herunder Riksantikvaren, Oslo kommune, Nasjonalmuseet og relevante kunst- og forskningsmiljøer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tidfestet fremdriftsplan og anbefalt løsning for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, innen utgangen av 2026.»