Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Prop. 51 L (2025-2026).

Komiteen viser til at det i proposisjonen legges frem forslag om videreføring av midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

Komiteen merker seg at de midlertidige reglene knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet i proposisjonen for å gi et helhetlig bilde av behovet for videreføring av de midlertidige reglene som følge av de høye ankomsttallene fra Ukraina. Komiteen viser til omtale av endringene i proposisjonen. Når det gjelder lovbestemmelser som ikke er omtalt i denne innstillingen, viser komiteen til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til at de midlertidige endringene foreslås uendret til 1. juli 2028, med unntak av enkelte tilpasninger i forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at for å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster er det nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket i ytterligere en periode. Dette flertallet viser til at hensikten med de midlertidige regelverksendringene er at de samlet skal bidra til å gjøre det enklere for kommunene å håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster. Samtidig skal reglene også legge til rette for at fordrevne raskt kommer ut i arbeid.

Dette flertallet viser til at selv om den samlede bosettingen går raskt, melder mange norske kommuner om press på tjenestetilbud og mangel på boliger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til proposisjonen, hvor det fremgår at regjeringen den siste tiden har gjennomført tiltak som har som formål å få ned asylankomstene. Dette er for å sikre at ankomstnivået i Norge ikke skiller seg vesentlig fra land det er naturlig å sammenligne seg med, og for å bidra til at ukrainere som allerede er her, kommer i jobb og kan forsørge seg selv.

Disse medlemmer viser til at det i lovproposisjonen foreslås tilpasninger i integreringsloven § 37 e. Siden 2022 har om lag 100 000 fordrevne fra Ukraina kommet til Norge, og kommunene står allerede overfor betydelig press. Dersom det i tillegg skulle komme større ankomster av asylsøkere fra andre land, eller dersom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skulle bli avviklet, kan det være behov for raskt å tilpasse integreringstiltakene. Disse medlemmer viser til at departementet derfor foreslår at forskriftshjemmelen i første ledd ikke lenger skal være knyttet særskilt til personer med kollektiv beskyttelse, men utformes generelt for situasjoner med høye ankomster. Disse medlemmer viser til at departementet vurderer at endringene sikrer nødvendig reguleringsadgang både ved mulig avvikling av ordningen med kollektiv beskyttelse og ved større ankomster fra andre land enn Ukraina. I en slik situasjon kan det for eksempel bli aktuelt å lempe på personers rettigheter og plikter etter det ordinære regelverket, slik at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere en situasjon med høye ankomster av asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det har vært nødvendig å gjøre tilpasninger i lovverket for å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med høye asylankomster fra Ukraina. Flertallet understreker at det er viktig å videreføre de midlertidige endringene i ytterligere en periode for å gjøre det enklere for kommunene å håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter Arbeids- og inkluderingsdepartements tilråding og innholdet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden støttet de midlertidige endringene i regelverket som følge av Russlands brutale angrepskrig på Ukraina. Fremskrittspartiet har alltid ment at flyktninger hjelpes best i sine nærområder, og derfor mener disse medlemmer at det er viktig at Norge stiller opp for land i våre nærområder, og da er det samtidig viktig å kunne omstille systemene raskt for å få kontroll på de ekstraordinære situasjonene Norge nå står i.

Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig at man ikke tar imot flere flyktninger enn Norge har kapasitet til å integrere, og i den situasjonen man står i nå, hvor man har bosatt et stort antall ukrainske flyktninger og forventer enda flere i 2026, må man samtidig redusere antall flyktninger man bosetter fra andre verdensdeler. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2026, der det ble foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til 0 personer. Videre viser disse medlemmer til forslag fra Fremskrittspartiet om å etablere asylmottak i tredjeland, som ble behandlet i Innst. 209 S (2024–2025) og Innst. 251 S (2023–2024), som ble nedstemt av flertallet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå har snudd om spørsmålet om utenlandske asylmottak etter å ha vært motstandere av dette i mange tiår. Asylmottak i tredjeland vil kunne bidra til å redusere trykket på kommunene, og samtidig frigjøre kapasitet i kommunene til å bosette og integrere flyktninger fra våre nærområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har hele tiden ment at ukrainerne som har kommet til Norge, kun skal være her midlertidig. Ukraina har et stort behov for folk, både i militære og sivile funksjoner, og det må derfor være tydelig at det forventes at ukrainerne reiser hjem igjen når det blir trygt for dem å returnere. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen allerede har definert enkelte områder i Ukraina som trygge, og at man bør starte arbeidet med å returnere dem som ikke lenger vil ha et beskyttelsesbehov. Norge skal stille opp når det er krig i våre nærområder, men det må også være en forutsetning at de menneskene Norge stiller opp for i krig, bidrar til å bygge opp sitt eget land når tiden er inne for det. Denne forutsetningen må også gjelde for andre land enn Ukraina.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen foreslår å endre forskriftshjemmelen i integreringsloven § 37 e til å ikke lenger gjelde ukrainere særskilt. Disse medlemmer støtter ikke de foreslåtte endringene, og mener at det må være opp til Stortinget å innrette rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte migrasjonskriser. Dagens regelverk har kun gjeldt ukrainere, til dels på grunn av at de har mer nærliggende kultur, verdier og fellesskap med det norske samfunnet. Det betyr at integreringstiltak bør innrettes annerledes for denne gruppen enn for andre grupper som står lenger unna Norge kulturelt og verdimessig.

Disse medlemmer er ikke uenige i at det skal kunne etableres unntaksbestemmelser, men de endringene som foreslås, vil overføre makt fra Stortinget til regjeringen, og det mener disse medlemmer er uansvarlig.

Disse medlemmer viser også til at flere av de midlertidige endringene i liten grad er anvendt. Det bør gjennomføres en større gjennomgang av hvor treffsikre tiltakene er, og hvorvidt det er hensiktsmessig å ha egne unntaksbestemmelser for ordninger som likevel ikke blir tatt i bruk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

Integreringsloven § 37 e skal lyde:

§ 37 e Forskriftshjemmel

Når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, kan departementet gi midlertidig forskrift om

• a. målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 5, 8, 9, 26, 27, 28, 37 c og 37 d

• b. retten til karriereveiledning etter §§ 11 og 37 b

• c. utsettelse av frister for oppstart av introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 12, 30, 37 c og 37 d

• d. sluttmål, varighet og kravene til innhold i introduksjonsprogrammet etter §§ 13, 14, 14 a og 37 c

• e. retten til, beregningen av og reduksjon i introduksjonsstønaden etter kapittel 5 ved deltagelse i introduksjonsprogram etter § 37 c

• f. varigheten og omfanget av opplæring og kravene til opplæringen etter §§ 30 til 33 og 37 d

• g. prøver i norsk og samfunnskunnskap etter § 37

• h. behandling av personopplysninger etter §§ 41 til 44.

Forskrifter etter første punktum kan fravike bestemmelsene som nevnt i bokstav a til h.

Dersom kapasitetshensyn i kommunen eller fylkeskommunen gjør det nødvendig, kan en midlertidig forskrift etter første ledd også fravike kravene som følger av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a til h, for andre enn personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

II

Ikrafttredelse 1. juli 2026 og oppheves 1. juli 2028.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at de midlertidige reglene ble innført i en ekstraordinær situasjon med høye ankomster, og anerkjenner behovet for fleksibilitet. Samtidig vil disse medlemmer understreke at slike unntak ikke må føre til varige svekkelser av rettigheter for personer med beskyttelse. De midlertidige reglene innebærer på flere områder færre rettigheter og svakere integreringstilbud enn det som gjelder for øvrige flyktninger.

Disse medlemmer er kritiske til at regelverket foreslås videreført frem til 1. juli 2028. Tidligere videreføringer har i større grad vært gitt for kortere perioder, og lange intervaller svekker Stortingets mulighet til løpende kontroll. Etter disse medlemmers syn øker dette risikoen for at midlertidige ordninger i praksis blir permanente.

Disse medlemmer vil særlig fremheve betydningen av inkludering og gode rammer for integrering i kommunene. De midlertidige reglene er i stor grad begrunnet med behovet for å avlaste kommunenes kapasitet ved høye ankomster, men disse medlemmer vil understreke at varig god integrering ikke kan oppnås gjennom redusert rettighetsnivå alene. Kommunene spiller en avgjørende rolle i bosetting, kvalifisering og inkludering i lokalsamfunnet, og det er avgjørende at de har tilstrekkelige ressurser og rammevilkår til å gi gode og helhetlige tilbud.

Disse medlemmer er bekymret for at en modell som i stor grad baserer seg på fleksibilitet og unntak fra plikter, kan gå ut over kvaliteten i tjenestene, særlig innen introduksjonsprogram og norskopplæring. Erfaringer fra integreringsarbeidet viser at tett oppfølging, tilstrekkelig opplæring og stabile rammer er avgjørende for å lykkes med inkludering i arbeid og samfunn. Disse medlemmer vil derfor understreke at staten må ta et tydeligere ansvar for å styrke kommunenes kapasitet, fremfor å redusere kravene til tilbudet som gis.

Disse medlemmer vil særlig fremheve betydningen av tilstrekkelig norskopplæring. Språk er en nøkkel til arbeid og deltakelse, og dagens ordning, der personer med kollektiv beskyttelse i hovedsak har rett til ett års norskopplæring, er etter dette medlems syn ikke tilstrekkelig. Høringsinnspill og faglige vurderinger peker på at manglende norskkunnskaper er en hovedbarriere for arbeid, og at mange etterspør mer opplæring enn det som tilbys.

Disse medlemmer mener derfor at integreringspolitikken må ha et tydelig langsiktig perspektiv. Krigen i Ukraina har vart over tid, og det er usikkerhet knyttet til retur. Mange har etablert seg i norske lokalsamfunn, og det er avgjørende at de får reelle muligheter til å delta i arbeid og samfunnsliv.

Disse medlemmer mener at videreføringen av regelverket må følges tettere opp, og at det i større grad må legges vekt på styrking av norskopplæring og kvalifisering i de midlertidige ordningene.