3.1 Personopplysninger ved skolebytte

Komiteen merker seg at departementet foreslår å utvide adgangen til å dele personopplysninger ved skolebytte i tilfeller der det er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over skolemiljøet til medelever eller arbeidsmiljøet til ansatte. Komiteen merker seg videre at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget, samtidig som flere understreker hensynet til elevens personvern og behovet for klare rammer for informasjonsdelingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det var på høy tid at Stortinget fikk et forslag om å gjøre det enklere å dele informasjon og plikt til deling om elever med voldshistorikk ved skolebytte. Den bekymringsfulle økningen i alvorlig barne- og ungdomskriminalitet er likevel etter flertallets syn så urovekkende at den krever en bredere tilnærming enn bare informasjonsdeling mellom skoler. Delingsadgangen og plikten til å dele informasjon bør inkludere politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern for å sikre bedre ivaretakelse av unge som driver med kriminalitet, har en voldshistorikk eller er i risikosonen for dette. Samhandlingen i offentlig sektor må styrkes for å bedre oppfølgingen av de unge lovbryterne.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt fremme forslag om nødvendige lovendringer for å fjerne hindre i taushetsplikten som gjør at vesentlige personopplysninger ikke kan utveksles mellom politi, kommune, fylkeskommune, skole og barnevern om unge i risikosonen for kriminalitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener det er viktig å legge til rette for trygge og gode skolemiljø. Det er avgjørende for læring og trivsel. Disse medlemmer viser til proposisjonen der det fremkommer at departementet har fått tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner om utfordringer knyttet til elever med omfattende historikk med vold og truende atferd, og viktigheten av at ny skole får informasjon om dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at lovendringen ikke fører til økt stigmatisering av elever. Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av at informasjonen ikke deles med flere ansatte enn nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementets forslag til endringer i regelverket for deling av opplysninger ved skolebytte. Disse medlemmer mener det er viktig at relevante opplysninger kan deles på en forsvarlig måte, slik at skolene kan legge til rette for en best mulig overgang for elevene, både faglig og sosialt.

Disse medlemmer vil samtidig understreke betydningen av at regelverket legger til rette for god balanse mellom hensynet til personvern og behovet for informasjonsdeling. Etter disse medlemmers syn er det avgjørende at skolene har tilgang til nødvendige opplysninger for å kunne ivareta elevenes behov og sikre et trygt og godt opplæringstilbud.

Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt finnes svakheter i regelverket når det gjelder private skolers tilgang til nødvendige opplysninger. I dag har offentlige skoler hjemmel til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, herunder opplysninger om foreldreansvar, mens private skoler godkjent etter privatskolelova ikke har tilsvarende hjemmel. Dette innebærer at private skoler i praksis må basere seg på opplysninger gitt av foresatte selv, uten mulighet til å kontrollere at disse er korrekte.

Disse medlemmer mener dette er en uheldig forskjellsbehandling som kan få konsekvenser for elevenes personvern og rettssikkerhet. Skoler risikerer å utlevere opplysninger til personer som ikke har rett til dem, samtidig som reelle foresatte kan bli holdt utenfor informasjon. Etter disse medlemmers syn bør private skoler ha de samme forutsetningene som offentlige skoler til å ivareta sitt ansvar overfor elevene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at private skoler godkjent etter privatskolelova får hjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om elevers foresatte og foreldreansvar, når dette er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet og personvern, på lik linje med offentlige skoler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter forslaget om å dele opplysninger som er nødvendig for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går ut over skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte, under de forutsetningene som er beskrevet i proposisjonen. Disse medlemmer mener at tidlig innsats og forebygging er foretrukne virkemidler, men ser at det er et behov for deling av informasjon i saker knyttet til alvorlige mobbesaker, vold og utagering for å forebygge at dette går ut over helse og trygghet til andre elever og til ansatte i skolen. Disse medlemmer vil særlig fremheve behovet som er uttrykt fra flere høringsinstanser, herunder innspill om at manglende informasjon kan utgjøre en vesentlig risiko for både medelever og ansatte.

Disse medlemmer vil samtidig peke på at forslaget er inngripende og at det i noen grad kan oppleves som problematisk for eleven. Disse medlemmer vil fremheve at blant annet Barneombudet i sitt høringsinnspill fremhever at det kreves ekstra aktsomhet ved behandling av barns personvern, og at personvernhensyn må veie tungt ved utformingen av en regel. Disse medlemmer vil videre peke på Barneombudets innspill om at utvidet adgang forutsetter at kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig system som behandlingsansvarlig av sensitive personopplysninger.

Disse medlemmer mener videre at en forutsetning for plikt til å dele personopplysninger er at eleven selv får informasjon om dette. Disse medlemmer viser til innspill fra Fagforbundet, som peker på at det bør være en hovedregel at elever og foresatte informeres og involveres, med mindre det foreligger tungtveiende grunner til å la være. Disse medlemmer viser videre til Datatilsynets høringssvar til departementets høring i saken, der de peker på at med mindre det skader formålet, bør avsenderskolen informere elev eller foresatt om delingen, og de bør ha rett til å bli hørt ved eventuelle innvendinger. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en særregulering av elevens medvirkning og rett til informasjon knyttet til saker om deling av opplysninger ved skolebytte. Disse medlemmer foreslår derfor at det bør fremgå direkte av opplæringsloven § 25-1 at skolen har en plikt til å snakke med barnet om hva som deles, og for hvilket formål det deles, og spørre hva hen synes om det, før delingen skjer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 25-1 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 10-2 og 10-8.»

«Privatskoleova § 7-9 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Eleven og foreldra har rett til medverknad og informasjon etter §§ 5A-2 og 5A-8.»

3.2 Fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander

Komiteen merker seg at departementet foreslår å åpne for utvidet bruk av fjernundervisning på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander. Komiteen vil understreke betydningen av at elever i hele landet får reell tilgang til et variert videregående opplæringstilbud. Komiteen merker seg videre at et flertall av høringsinstansene støtter forslaget, og at departementet foreslår at ordningen skal avgrenses gjennom krav om praksis og jevnlige fysiske samlinger.

Komiteen viser til at utgangspunktet i den videregående skolen er at elevene skal få opplæring på den skolen de er tatt inn på, og at opplæringen gis av lærere som er fysisk til stede. Samtidig er det geografiske ulikheter i Norge som kan gjøre dette vanskelig, for eksempel i områder med store avstander og spredt befolkning.

Komiteen mener forslaget kan være et godt tiltak for å hindre fraflytting i distriktene og sikre et reelt og variert opplæringstilbud for elever i hele landet. Komiteen viser til at flere av høringsinstansene støtter dette i komiteens høring.

Komiteen viser videre til at det foreslås at den aktuelle fjernundervisningen må inngå i et opplæringstilbud som også inneholder jevnlige fysiske samlinger og praksis. Komiteen mener dette er viktig for å sikre tilhørighet og fysisk samhandling mellom lærer og elever.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at enkelte fylker, særlig i distriktene, har utfordringer knyttet til lave elevtall, store avstander og behovet for å opprettholde et desentralisert skoletilbud. Samtidig er behovet for flere fagarbeidere stort, både i næringslivet og i kommunene, ikke minst innen helse og omsorg. Den demografiske utviklingen gjør det viktig å sikre at flere elever får mulighet til å gjennomføre yrkesfaglig opplæring, også der elevgrunnlaget er lite.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener fjernundervisning i noen tilfeller kan bidra til at elever får tilgang til yrkesfaglige utdanningsprogram de ellers ikke ville hatt mulighet til å ta. Samtidig skiller yrkesfaglig opplæring seg fra mye annen opplæring, gjennom behovet for praktisk undervisning, tett oppfølging, tilgang til utstyr og sterke fagmiljøer. For mange elever er også det sosiale læringsmiljøet og tilknytningen til skolen viktig for trivsel, motivasjon og gjennomføring. Fjernundervisningens mål må være å sørge for fleksibilitet og et desentralisert skoletilbud der det er hensiktsmessig, ikke et økonomisk eller strukturelt sparetiltak.

Dette flertallet understreker derfor at adgangen til fjernundervisning kun må brukes unntaksvis og innenfor tydelige rammer som sikrer kvaliteten i opplæringen og elevenes rett til et godt opplæringstilbud. Det vil kreve et tett samarbeid mellom skolen og lokalt arbeids- og næringsliv for å kunne gi en god kvalitet på opplæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg innspillende fra lærerorganisasjonene.

Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av utviklingen av bruk av fjernundervisning i videregående opplæring på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander i inneværende stortingsperiode.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det bør stilles krav om at praksisen må være i en godkjent lærebedrift. Disse medlemmer støtter begrunnelsen til fagdirektoratet og flere av høringsinnspillene om at det er viktig for elevenes motivasjon at en periode i praksis i bedriften kan gi dem læreplass senere. Disse medlemmer vil videre understreke at et slikt krav vil sikre at det er lærebedrift i elevens nærmiljø når eleven skal ut i lære. Disse medlemmer mener at å være godkjent lærebedrift er en viktig del av virksomheters samfunnsansvar, fordi det bidrar til opplæring, inkludering og utvikling av framtidens fagarbeidere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Opplæringslova § 14-4 fjerde ledd skal lyde:

I område med låg busetnad og store avstandar kan fylkeskommunen tilby vidaregåande trinn 1 og vidaregåande trinn 2 på yrkesfaglege utdanningsprogram som kombinerer fjernundervisning, jamlege fysiske samlingar og praksis i ei godkjend lærebedrift. I slike tilfelle kan elevane få fjernundervisning andre stader enn på skolen, så framt fjernundervisninga blir mottatt i eigna lokale. Dei andre krava for bruk av fjernundervisning i denne paragrafen gjeld framleis.»

3.3 Skriftlig hovedmål ved videregående skoler

Komiteen merker seg at departementet foreslår å oppheve kravet om at fylkeskommunen skal fastsette skriftlig hovedmål ved den enkelte videregående skole. Komiteen vil peke på betydningen av en hensiktsmessig og lite byråkratisk regulering på området, og at regelverket legger til rette for fleksibilitet i skolehverdagen. Komiteen merker seg videre at høringsinstansene er delte i synet på forslaget, blant annet når det gjelder konsekvenser for nynorsk som mindretallsspråk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter en praktisk og administrativ tydeliggjøring av regelverket som vil gi fylkeskommunene og skolene noe større fleksibilitet. Disse medlemmer understreker samtidig at elevenes rettigheter til opplæring i både bokmål og nynorsk ikke berøres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag i proposisjonen om skriftlig hovedmål ved videregående skoler. Disse medlemmer merker seg at departementet har fått tilbakemeldinger på ny opplæringslov, der det ble innført en ny regel om at fylkeskommunene skal gi forskrift om det er bokmål eller nynorsk som er hovedmålet ved hver skole, og at denne endringen har medført uforutsette konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser ga uttrykk for at høringsforslaget fra departementet om å innføre språknøytralitet som et alternativ til fastsettelse av skriftlig hovedmål ikke ville bidra til å verne om nynorsk som mindretallsspråk. Derfor støtter disse medlemmer departementets vurdering om å ikke gå videre med høringsforslaget om å innføre språknøytralitet som et alternativ til å fastsette et skriftlig hovedmål, og om at kravet om å fastsette skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skole fjernes i sin helhet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at Utdanningsdirektoratet, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet, har slått fast at det finst færre læringsressursar på nynorsk, og at desse ofte har lågare språkleg kvalitet. Dette svekkjer kvaliteten i opplæringa og kan i særleg grad gå ut over nynorskelevane sin rett til opplæring på eige språk.

Fleirtalet understrekar behovet for å sikre at både læremiddel og læringsressursar som vert nytta i skulen, er tilgjengelege på nynorsk. Fleirtalet meiner det er nødvendig å innføre eit parallellitetskrav for læringsressursar, på line med krava som gjeld for læremiddel, for å sikre ei likeverdig opplæring for nynorskelevar.

Vidare meiner fleirtalet at framtidige tildelingar til opplæringsmateriell må gå til materiell som vert utforma på både nynorsk og bokmål. Skriveprogram som vert nytta i skulen, må i tråd med opplæringslova støtte begge målformer. Regjeringa må difor ta naudsynte grep for å sikre god tilgang på læringsressursar på nynorsk og ein høg kvalitet i opplæringa.

3.4 Klager om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner i klagenemnd

Komiteen merker seg at departementet foreslår å gi lovhjemmel for at klager over enkeltvedtak om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal behandles i klagenemnd. Komiteen vil peke på betydningen av en effektiv og faglig kompetent klagebehandling. Komiteen merker seg videre at høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser behovet for å tydeliggjøre hjemmelsgrunnlaget slik at klager på vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner kan behandles i egen klagenemnd, fremfor direkte i departementet eller ordinær klageinstans. Disse medlemmer mener videre at tiltak som kan bidra til å effektivisere klagebehandling, er viktig både for den som klager, og for å få raskere og mer ressurseffektiv i klagebehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i proposisjonen foreslås at klager over enkeltvedtak om yrkesgodkjenning etter opplæringslova og barnehageloven skal kunne behandles i klagenemnda for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning. Disse medlemmer merker seg at blant de som kom med høringssvar i departements høring i saken, var ingen negative til forslaget.

Disse medlemmer støtter departementets vurdering om at forslaget vil bidra til en effektiv og uavhengig klagesaksbehandling samt styrke tilgangen til spesialisert fagkompetanse.

3.5 Unntak fra krav om eget rettssubjekt for familiebarnehager

Komiteen viser til at departementet foreslår å utvide unntaket fra kravet om selvstendig rettssubjekt for familiebarnehager, slik at også familiebarnehager som er godkjent for dobbel gruppe (ti barn), vil omfattes av unntaket. Komiteen merker seg at dette blant annet er begrunnet med at også slike barnehager må anses som små virksomheter med begrensede administrative ressurser. Komiteen legger til grunn at endringen innebærer en hensiktsmessig forenkling for de minste barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter forslaget om å utvide unntaket fra kravet til selvstendig rettssubjekt for familiebarnehager slik at grensen settes til «til sammen inntil ti barn».

Disse medlemmer støtter departementets vurdering i at det vil være hensiktsmessig at unntaksbestemmelsen for familiebarnehager tar utgangspunkt i reglene for maksimal størrelse på en enkeltstående familiebarnehage.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti merker seg at flere ideelle barnehager har opplevd utfordringer med å tilpasse seg unntaket fra regelen om at private barnehager skal være selvstendige rettssubjekter. For at ideelle velferdsaktører skal beholde insentiver til å være ideelle, må regelverket være håndterbart og være tilpasset de aktuelle barnehagene. Disse medlemmer viser til at reglene for regnskapsføring i barnehager skal sikre at penger som er bevilget til barnehagen, skal bli i barnehagen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med ideelle barnehager, utrede hvordan lovverket kan tilpasses ytterligere for å tilrettelegge for ideell barnehagedrift, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.6 Unntak fra forbudet mot annen virksomhet for barnehager med elever på første trinn i barnehagen

Komiteen viser til at departementet foreslår et unntak fra forbudet mot annen virksomhet i de tilfellene der elever på første trinn i en skole godkjent etter privatskolelova mottar opplæring i en barnehage i tråd med skolens godkjente læreplan. Komiteen merker seg at forslaget er begrunnet i behovet for å avklare forholdet mellom privatskoleregelverket og barnehageloven, og at det legger til rette for å videreføre en etablert praksis innenfor tydelige rammer. Komiteen merker seg videre at flere høringsinstanser støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener at praksisen enkelte Steinerskoler og Steinerbarnehager har hatt over tid, der elever i første trinn får gjennomført opplæring i barnehagelokalene, fortsatt bør være mulig.

Disse medlemmer støtter departementets forslag om at elever som går første trinn i en skole godkjent etter privatskolelova § 2-1, skal kunne motta opplæring etter privatskolelova i en barnehage, dersom dette er i tråd med skolens godkjente læreplan etter privatskolelova § 2-3 første ledd.

3.7 Oppfølging av anmodningsvedtak 474 fra stortingssesjonen 2025–2026

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 474 (2025–2026), der Stortinget ber regjeringen sikre at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskule som fullfører og består sitt skoleløp i 2026, får rett til førstegangsvitnemål. Komiteen merker seg at departementet har vurdert oppfølgingen av vedtaket, og at det pekes på at en slik særskilt ordning vil kunne komme i konflikt med likhetsprinsippet og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Venstre, viser til situasjonen for elevar som mista sitt ordinære vidaregåande skuletilbod då fylkeskommunen valde å leggje ned den vidaregåande skulen i Lom. Nedlegginga skapte ein krevjande situasjon for elevar midt i eit opplæringsløp, der alternativa var å anten flytte, pendle langt eller avbryte skulegangen. For å sikre kontinuitet i opplæringa vart Jotunheimen privatistskule etablert som eit privat initiativ hausten 2025, samstundes som den fylkeskommunale skulen vart stengd.

Skulen vart godkjend av regjeringa i januar 2026 etter privatskolelova, men etter ei samla saksbehandlingstid på nær eitt heilt år. Godkjenninga får først verknad frå haustsemesteret 2026. For elevar som fullfører før sommaren same året, inneber dette at godkjenninga kjem for seint til å få betyding for deira rett til vitnemål. Dei fell dermed utanfor ordninga for førstegongsvitnemål.

Desse medlemene meiner det er urimeleg og prinsipielt uheldig at elevar skal bere konsekvensane både av fylkeskommunen si nedlegging av skuletilbodet og av lang saksbehandlingstid i staten. Opplæringa dei har følgt, er i ettertid vurdert som tilstrekkeleg til å gi grunnlag for godkjenning som privat vidaregåande skule, og elevane har hatt alle føresetnader for å gjennomføre vidaregåande opplæring på ordinære vilkår.

Desse medlemene viser vidare til Stortinget sitt oppmodingsvedtak av 12. februar 2026, vedtak nr. 474 i Dokument 8:37 (2025–2026), der Stortinget bad regjeringa sikre at noverande elevar ved Jotunheimen privatistskule som fullfører og består skuleløpet sitt i 2026, får rett til førstegongsvitnemål på lik line med andre elevar som fullfører vidaregåande opplæring.

Regjeringa har i Prop. 79 L (2025–2026) varsla at ho ikkje vil følgje opp vedtaket, med tilvising til at ei slik løysing vil innebere forskjellsbehandling av privatistar, og at vedtaket såleis er problematisk.

Desse medlemene viser til at saka ikkje gjeld ordinære privatistar, men elevar som mista sitt offentlege skuletilbod, og som deretter har følgt eit strukturert og fulltids opplæringsløp ved ein skule som seinare er godkjend av staten som privatskule. Utfordringa i denne saka er av mellombels karakter og rører ved eit avgrensa tal elevar.

Desse medlemene meiner at det er ei urimeleg tilnærming å likestille desse elevane med ordinære privatistar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre meiner det er mogleg å ivareta desse elevane med ei rettsleg presis og prinsipielt ryddig løysing som tek vare på likebehandling, og som er etterprøvbar.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Opplæringslova § 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist samla sett har fellestrekk med undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skole når det gjeld innhald, omfang og organisering.»

«Privatskolelova § 2-3 a nytt andre ledd skal lyde:

Personar som har gjennomført og bestått vidaregåande opplæring, der inntil eitt år av opplæringa er gjennomført og bestått som privatist, kan givast rett til førstegongsvitnemål etter dei same hovudvilkåra som gjeld for elevar. Ved vurderinga skal det leggjast vekt på om opplæringa som privatist samla sett har fellestrekk med undervisning i offentleg eller offentleg godkjend privat vidaregåande skole når det gjeld innhald, omfang og organisering.»

3.8 Andre endringer

Komiteen merker seg at departementet foreslår enkelte tekniske endringer i folkehøgskoleloven, barnehageloven og opplæringslova. Komiteen viser til at forslagene i hovedsak gjelder retting av feil og presiseringer i regelverket, og at de ikke medfører realitetsendringer.