Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 59 L (2025–2026) fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteen viser til forslag til endringer i reglene om skjult kameraovervåking i blant annet straffeprosessloven.

Komiteen viser til at det foreslås blant annet en lovhjemmel for bruk av mobile kameraer ved skjult kameraovervåking i politiets etterforskning, herunder kamerautstyr som er montert på droner og håndholdte kameraer.

Komiteen viser videre til at det foreslås enkelte andre tilhørende endringer i straffeprosessloven, politiregisterloven og utleveringsloven samt en lovteknisk omstrukturering av de gjeldende reglene om skjult kameraovervåkning i straffeprosessloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 59 L (2025–2026) og støtter regjeringens forslag til endringer i straffeprosessloven mv. som styrker politiets og PSTs adgang til å bruke skjult kameraovervåking, herunder mobile kameraer og droner, innenfor klare og tydelige rettssikkerhetsmessige rammer. Forslagene svarer på en kriminalitetsutvikling der kriminaliteten i økende grad er organisert, teknologisk avansert og grenseoverskridende, og hvor det er behov for virkemidler som er tilpasset den operasjonelle virkeligheten politiet står i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Arbeiderparti-regjeringens arbeid mot kriminalitet bygger på en helhetlig tilnærming, slik det også fremgår av Regjeringens plan for Norge. Trygghet i hverdagen, innsatsen mot kriminelle nettverk og beskyttelsen av fellesskapet er sentrale prioriteringer i denne politikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å se proposisjonen i sammenheng med den samlede innsats mot kriminalitet. Effektiv kriminalitetsbekjempelse forutsetter gode samlede rammevilkår for politiet og påtalemyndigheten, herunder tilstrekkelige økonomiske ressurser, bemanning og en hensiktsmessig organisering samt at etatenes verktøy er oppdaterte og tilpasset dagens kriminalitetsbilde. For disse medlemmer er det avgjørende at politiet og Politiets sikkerhetstjeneste har nødvendige og lovforankrede virkemidler som setter dem i stand til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminalitet på en effektiv måte.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering og i budsjettforlik har styrket innsatsen mot kriminalitet gjennom økte bevilgninger til politiet, styrket grunnfinansiering, økt satsing på forebygging, særlig rettet mot barn og unge, samt en tydeligere prioritering av kampen mot kriminelle nettverk og økonomisk kriminalitet.

Samtidig peker disse medlemmer på at bevilgninger alene ikke er tilstrekkelig. Lovhjemlene må være klare, oppdaterte og tilpasset en virkelighet der kriminelle raskt tar i bruk ny teknologi. Et tydelig og forutsigbart rettslig handlingsrom er en forutsetning for effektiv kriminalitetsbekjempelse innenfor rettsstatens rammer.

Disse medlemmer viser videre til at proposisjonen følger opp EOS-utvalgets kritikk av manglende hjemmel for PSTs bruk av droner i forebyggende arbeid, og bidrar til å klargjøre regelverket slik at inngripende metoder har tydelig hjemmel i lov og er i samsvar med Grunnloven og menneskerettighetene.

Etter disse medlemmers syn balanserer proposisjonen hensynet til samfunnets behov for trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse med hensynet til personvern og rettssikkerhet på en god måte, gjennom klare vilkår, tydelig beslutningskompetanse og nødvendige avgrensninger i bruken av skjult kameraovervåking.

Disse medlemmer støtter derfor proposisjonens forslag og mener endringene er nødvendige for at politiet og PST på en trygg, lovmessig og tillitvekkende måte skal kunne løse sine oppgaver i møte med dagens og framtidens kriminalitetsutfordringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har fravær av overvåkning som grunnleggende prinsipp. Individer skal i minst mulig grad utsettes for overvåkning, og i den grad det skal foregå må det ligge strenge retningslinjer til grunn samt godkjennelse fra domstolene.

Disse medlemmer anerkjenner likevel at gjeldende lovverk ikke er tilpasset ny teknologi, som for eksempel bruk av droner, og anser at proposisjonen først og fremst tetter et gap mellom lovverk og tilgjengelig teknologi.

Disse medlemmer understreker at god nasjonal etterretning og et godt internasjonalt etterretningssamarbeid er avgjørende for å forebygge fysiske og digitale terrorangrep mot Norge. Disse medlemmer viser til at PST understreker behovet for en lovhjemmel for bruk av droneovervåkning i dette arbeidet. Proposisjonen redegjør også godt for at tradisjonell overvåkning kan ha ulemper og utilstrekkeligheter, eksempelvis på små steder.

Disse medlemmer viser videre til at ved å åpne for håndholdte mobilkameraer fremstår det meningsløst ikke samtidig å åpne for kroppskameraer på politibetjenter. Innføring av kroppskamera kan styrke rettsikkerheten og tilliten mellom politi og publikum. Opptak gir et objektivt grunnlag for etterprøving og kan brukes som bevis i straffesaker og til kvalitetssikring av politiets arbeid. Forskning viser også effekter på atferd: Både tjenestepersoner og borgere opptrer ofte mer kontrollert når de vet de filmes. Dette kan bidra til færre klager og et lavere konfliktnivå.

Videre viser disse medlemmer til at empirisk dokumentasjon blant annet viser opptil 93 pst. reduksjon i klager i enkelte studier, og rundt 30 pst. færre klager og 37 pst. mindre maktbruk i kontrollerte forsøk. I tillegg kan kroppskamera gi mer effektiv saksbehandling og samfunnsøkonomisk gevinst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om generell innføring av bruk av kroppskamera i politiet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Politidirektoratet i 2025 startet et forprosjekt for å vurdere innføring av kroppskamera i norsk politi. Det pågår nå et arbeid med å sikre et solid kunnskapsgrunnlag for en eventuell pilotfase og videre innføring av kroppskamera i politiet, herunder vurdering av de rettslige rammene. Flertallet mener at en beslutning om innføring av kroppskamera bør avventes til pilotprosjektet er gjennomført. Dette vil gi et langt mer solid beslutningsgrunnlag knyttet til operativ praksis, tekniske forutsetninger og juridiske avklaringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at organisert kriminalitet har blitt en stadig større internasjonal og grensekryssende utfordring. Disse medlemmer har merket seg at Sverige og Danmark de siste årene har tatt flere grep for å forebygge, avverge og mer effektivt etterforske organisert kriminalitet. Disse medlemmer har merket seg at Sverige blant annet har åpnet for forebyggende skjulte etterforskningsskritt i noe større utstrekning enn dagens norske regelverk åpner for. Blant annet åpner svensk regelverk for forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om grove våpenlovbrudd, grov våpensmugling og smugling av eksplosiver. Disse medlemmer er opptatte av at kriminelle ikke skal oppleve at det er enklere å drive med kriminalitet i Norge enn i Norges naboland. Disse medlemmer mener derfor regjeringen bør utrede endringer som i større grad åpner for å bruke skjulte etterforskningsskritt for å forebygge kriminalitet, slik at politiets muligheter til å benytte slike metoder i større grad samsvarer med svensk rett. Disse medlemmer vil samtidig understreke at skjult etterforskning er svært inngripende, og at det skal mye til for å ta i bruk slike metoder. Disse medlemmer er opptatte av at det gis gode rettssikkerhetsgarantier når det eventuelt iverksettes skjult etterforskning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som åpner for bruk av forebyggende skjulte etterforskningsskritt ved mistanke om overtredelse av flere straffebud etter erfaringer fra andre nordiske land.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne deler regjeringens vurdering av at kriminalitetsbildet er i alvorlig endring, og at politiet må ha tilgang til oppdaterte og effektive verktøy for å kunne ettergå alvorlig kriminalitet og forebygge handlinger som kan true liv, helse og nasjonal sikkerhet. Riktig anvendt kan skjult kameraovervåking være et viktig virkemiddel både for å avdekke kriminalitet og for å forhindre at alvorlige lovbrudd finner sted.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at skjult kameraovervåking representerer et inngrep i den enkeltes privatliv. Når adgangen til slike tiltak utvides – både teknologisk og i form av anvendelsesområde, herunder i forebyggende og avvergende virksomhet – øker også risikoen for at tiltakene benyttes på en måte som går lenger enn det som er nødvendig og forholdsmessig.

Disse medlemmer vil derfor fremheve at det er avgjørende at lovverket utformes og praktiseres slik at det etableres klare og reelle skranker mot misbruk. Særlig viktig er det med for eksempel tydelige vilkår for bruk av skjult kameraovervåking, reell og effektiv domstolskontroll ved inngripende tiltak, gode kontroll- og tilsynsordninger i etterkant, og strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet.

Disse medlemmer vil understreke at rettssikkerheten ikke bare avhenger av formelle hjemler, men av hvordan disse praktiseres i det daglige. I en tid hvor tekniske muligheter gjør overvåking både mer omfattende og mindre synlig, er det avgjørende at Stortinget setter tydelige grenser og forventninger til myndighetenes bruk av slike virkemidler.

Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn hovedretningen i lovforslaget, men vil understreke at utvidede fullmakter må følges av skjerpede krav til kontroll, åpenhet og ansvarliggjøring.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet de Grønne mener lovforslaget innebærer en forskyvning i balansen mellom hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse og hensynet til privatliv og personvern. Dette medlem ser en rekke prinsipielle spørsmål ved de foreslåtte lovendringene som ikke i tilstrekkelig grad er drøftet i proposisjonen, og mener dette er problematisk.

Sentrale problemstillinger som dette medlem mener burde vært drøftet grundigere i proposisjonen, er håndtering av den betydelige økningen i mengden innsamlede data som kan inneholde personopplysninger om uskyldige tredjepersoner, sikkerhetsrisiko knyttet til bruk av kommersiell droneteknologi i politiets arbeid samt risikoen for misbruk og utilsiktet tilgang til sensitive opplysninger eller uautorisert kontroll over enhetene.

Dette medlem forventer at regjeringen sørger for at fremtidige lovproposisjoner som berører prinsipielle spørsmål for samfunnsutviklingen, i større grad drøfter disse.