Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslag fra representantene Julie E. Stuestøl, Frøya Skjold Sjursæther og Une Bastholm om strengere straff for dyrekriminalitet.

Komiteen viser til at dyrevelferdsloven bygger på et grunnleggende prinsipp om at dyr har egenverdi, og at samfunnet har et ansvar for å beskytte dyr mot lidelse, mishandling og alvorlig vanskjøtsel.

Komiteen viser til at gjeldende strafferamme for grove overtredelser av dyrevelferdsloven er fengsel inntil tre år, og merker seg at forslagsstillerne foreslår å øke strafferammen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser videre til Stortingets behandling av Prop. 30 L (2025–2026) om endringer i dyrevelferdsloven. Flertallet merker seg at en økning av strafferammen ikke ble foreslått i den forbindelse, og at departementet i proposisjonen la til grunn en vurdering om at det hverken var hensiktsmessig eller tilrådelig å gjøre endringer i strafferammen på det aktuelle tidspunktet.

Flertallet merker seg statsrådens vurdering av forslaget i brev datert 17. april 2026, og merker seg videre statsrådens anmodning om at eventuelle endringer bør utredes nærmere og sendes på bred høring, som skissert i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, før Stortinget fatter vedtak. Flertallet tar til etterretning at statsråden i sitt svar slår fast at dette er et arbeid som er påbegynt.

Flertallet viser videre til at forslagsstillerne foreslår å heve strafferammen for alminnelig dyrekriminalitet, samt forslagsstillernes anførsel om at dagens regelverk innebærer et svakere strafferettslig vern for tamdyr enn for ville dyr, blant annet ved at simpel uaktsomhet ikke er straffbart etter dyrevelferdsloven.

Flertallet registrerer statsrådens vurdering av forslagene i brev til komiteen, og viser således til vurderingen om at ordinære brudd på regelverket bør forbli uendret.

Flertallet registrerer også anbefalingen om at skyldkravet etter dyrevelferdsloven bør være som i dag, og merker seg presiseringen om at god samhandling mellom Mattilsynet og politiet fremholdes som viktig for at uaktsomme regelbrudd skal følges opp på en god måte.

Flertallet understreker at spørsmål om strafferammer og straffansvar i dyrevelferdsloven er prinsipielt viktige, og legger til grunn at dette i utgangspunktet er spørsmål som egner seg for en grundig vurdering gjennom ordinære lovprosesser.

Et annet flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at alle dyr har en egenverdi uavhengig av den nytten de har for mennesker. Dette er et viktig prinsipp i dyrevelferdsloven. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastinger. Man må også styrke dyrs vern mot vold og seksuelle overgrep. Vold og overgrep mot dyr er svært alvorlig i seg selv, men dette flertallet merker seg at de som utøver vold mot dyr, også kan utsette mennesker for vold og overgrep. Dette flertallet er kjent med at det i dag er et tett samarbeid mellom Mattilsynet og politiet om alvorlig dyrevelferdskriminalitet, i form av dyrekrimfunksjoner i alle landets politidistrikter. Dette flertallet ser dette som et viktig arbeid som må prioriteres også i framtiden.

Dette flertallet viser til at Stortinget så sent som vinteren 2026 vedtok å innføre forbud mot å vise seksuelle overgrep mot dyr, noe som var et viktig skritt på veien for å styrke dyrs rettigheter. Dette flertallet ser det også som viktig at straffer som idømmes etter dyrevelferdsloven, i størst mulig grad gjenspeiler alvoret i sakene, samtidig som det er viktig at strafferammen har en preventiv effekt.

Dette flertallet mener at et forslag om å heve strafferammene for brudd på dyrevelferdsloven må utredes på en grundig og god måte, og at konsekvensene ved eventuelle endringer også blir belyst, i tråd med det som er vanlig i en lovprosess. Dette flertallet merker seg at regjeringen er i gang med dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet både generelt, og spesielt knyttet til kriminalitet mot dyr, ønsker strengere straffer for grov kriminalitet. Disse medlemmer mener straffereaksjonene som iverksettes overfor forbrytere, skal avskrekke fra å begå nye straffbare handlinger. Disse medlemmer merker seg at dagens straffenivå i Norge for mange typer forbrytelser er så lavt at det ikke harmonerer med folkets rettsoppfatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år.»

Komiteen merker seg forslagene som skal ivareta dyrenes interesser. Dyr har ikke anledning til å fortelle om de blir utsatt for kriminelle handlinger, og skal ha en spesiell beskyttelse som følge av det. Det avdekkes alvorlige saker med grov mishandling, vanskjøtsel og systematiske lovbrudd mot dyr, og det er viktig at de som har utsatt dyrene, straffes på en hensiktsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at straffeutmåling ikke kan besluttes gjennom et representantforslag. Dersom dagens straffenivåer skal endres, må det gjennomføres en utredning før nye strafferammer besluttes. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte representantforslaget.

Komiteen viser til at strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven har vært uendret siden 2001 da den ble økt fra ett til tre år, og at regjeringen i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd varslet at det skal gjøres en vurdering av strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven.

Komiteen merker seg at statsråden i svarbrev til Stortinget 17. april 2026 skriver at arbeidet er i gang, men er i en tidlig fase. Det er ikke satt noen frist for når utredningen skal være ferdig. Komiteen mener det er viktig med framdrift i arbeidet. En utredning av strafferammen for grove brudd bør også inkludere en helhetlig vurdering av straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven, for å sikre sammenheng i lovverket, lovens legitimitet og dyrs velferd.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette den varslede utredningen om endret strafferamme for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026, og i den forbindelse gjøre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at dagens strafferamme ved brudd på dyrevelferdsloven oppfattes som lav i forhold til allmenn samfunns- og rettsoppfattelse. Økt strafferamme kan ha en viktig allmennpreventiv effekt, og vil bidra til å understøtte dyrevelferdslovens formål om å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Disse medlemmer er bekymret for at den lave øvre strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven bidrar til å holde det generelle straffenivået for alvorlige dyremishandlingssaker nede. Det vises her til rettspraksis fra de siste årene, hvor det har vært en utvikling i retning av strengere straffer. Samtidig ligger straffenivået gjennomgående i nedre område av strafferammen.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden åpner for å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven, men at en utredning av spørsmålet ikke vil omfatte justeringer av strafferammen for alminnelige lovbrudd. Selv om det er positivt at deler av loven nå blir gjennomgått, er det viktig at hele straffebestemmelsen i dyrevelferdsloven sees på i sammenheng.

Disse medlemmer mener at ville dyr og dyr som eies av mennesker, prinsipielt bør ha et likeverdig rettsvern. Å øke strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven vil gjøre at straffen kommer på nivå med naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven.

Disse medlemmer mener en høyere strafferamme tydeligere vil reflektere alvoret i dyrekriminalitet, virke forebyggende og gjøre at flere voldssaker etterforskes og oppklares. Disse medlemmer viser i den forbindelse til forskning, og erfaring hos blant andre krisesentrene og politiet, som viser tydelig sammenheng mellom mennesker som begår vold mot dyr, og risiko for å begå vold mot mennesker, for eksempel i nære relasjoner. Vold mot familiedyr, og trusler om dette, blir også ofte brukt indirekte som psykisk og sosial vold i nære relasjoner.

Disse medlemmer minner om at oppdagelsesrisikoen ved brudd på dyrevelferdsloven er lav. En økning i strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven vil gi politiet tilgang til flere etterforskningsmetoder i de mest alvorlige sakene. Det vil medføre en utvidet foreldelsesfrist, noe som kan være avgjørende for å ha nok tid til å oppdage og oppklare sakene, og forebygge andre overgrep mot mennesker eller dyr. Avdekking og etterforskning av vold mot dyr i større grad enn i dag kan avdekke familievoldsproblemer og være viktig for å hindre vold mot mennesker.

Disse medlemmer viser videre til behovet for bedre håndheving av regelverket og mener det er avgjørende at alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i større grad anmeldes og følges opp, også der det ikke kan dokumenteres gjentakende brudd. Disse medlemmer vil understreke at for at Mattilsynet skal kunne spille en viktig rolle i å forebygge, avdekke og sanksjonere brudd på dyrevelferdsloven, må de kunne prioritere, og ha nok ressurser til arbeidet. Disse medlemmer merker seg at tilsynsvirksomheten i økende grad har dreid seg mot risikobaserte tilsyn, der kun oppfølging av de mest alvorlige regelverksbruddene prioriteres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det i dag oppstilles en rekke vilkår for at vold, vanskjøtsel og annen mishandling av dyr kan anses som et grovt brudd på dyrevelferdsloven. Siden det er sjelden at alle vilkårene er oppfylt samtidig, er det sjelden at lovbruddene anses som grove. Dette medlem vil særlig trekke frem utfordringen med at grov mishandling av ett eller et fåtall dyr vanligvis ikke vil bli ansett som et grovt lovbrudd, selv om lidelsen for dyrene det gjelder, kan være grusom. Dette fører til at svært alvorlig kriminalitet mot dyr ofte ikke kan straffes med mer enn ett års fengsel, og foreldes allerede etter to år.

Dette medlem merker seg at statsråden viser til dagens strafferammer innenfor det brede miljøkriminalitetsområdet som begrunnelse for at strafferammen for alminnelige brudd på dyrevelferdsloven likevel ikke bør økes. Dette medlem vil påpeke at de lave strafferammene for flere former for miljøkriminalitet tidligere er blitt problematisert, og at det også er foreslått endringer, blant annet i Meld. St. 19 (2019–2020).

Dette medlem mener videre at utdaterte straffebestemmelser i annen miljølovgivning uansett ikke kan brukes som argument for å unnlate å modernisere bestemmelsene i dyrevelferdsloven. Når regjeringen allerede har igangsatt arbeid med å heve strafferammene for alminnelige overtredelser av flere miljølover, er det også naturlig at strafferammen for alminnelige overtredelser av dyrevelferdsloven heves tilsvarende.

Dette medlem viser videre til at det i forarbeidene til dyrevelferdsloven ble lagt til grunn at overtredelsesgebyr i hovedsak skulle forbeholdes mindre alvorlige overtredelser. I praksis har det imidlertid vist seg at også mer alvorlige overtredelser ofte sanksjoneres med gebyr. En nærliggende forklaring kan være at påtalemyndigheten i enkelte alvorlige saker unnlater å ta ut tiltale fordi det foreligger tvil om uaktsomheten kan anses som grov. Dersom skyldkravet senkes til alminnelig uaktsomhet, mener komiteen at flere saker vil kunne følges opp i tråd med lovens intensjon.

Dette medlem merker seg at statsråden anbefaler å videreføre dagens skyldkrav om grov uaktsomhet, og dermed ikke ønsker å åpne for straffansvar ved alminnelig uaktsomhet. I svarbrevet til komiteen begrunnes dette blant annet med at «straff bør forbeholdes forsettlige og grovt uaktsomme overtredelser av regelverket». Dette medlem minner om at dette på ingen måte er et gjennomgående prinsipp i miljølovgivningen, ettersom også uaktsomme overtredelser av både viltloven og naturmangfoldloven i dag er straffbare.

Dette medlem viser til at både naturmangfoldloven og viltloven er blitt gjennomgått flere ganger etter at dyrevelferdsloven trådte i kraft i 2010, uten at skyldkravet om alminnelig uaktsomhet er blitt endret. Ettersom alle disse lovene har til formål å beskytte dyr, mener dette medlem at de ulike skyldkravene gir et dårlig og lite konsekvent rettslig vern.

Dette medlem mener at det er et prinsipielt svakt punkt i dagens regelverk at uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven ikke er straffbare. Samtidig vil dette medlem understreke at straffeansvar ikke skal ramme hendelser som skyldes uforutsette eller uforskyldte forhold. Formålet er ikke å kriminalisere uhell, men å sikre at manglende aktsomhet eller uforsvarlig drift får konsekvenser der dette påfører dyr lidelse, etter rettens skjønn og vurderinger av formildende omstendigheter.

Dette medlem er bekymret for at skader og lidelse hos dyr som skyldes uaktsomhet hos dyreholder, kan falle mellom to stoler. Mattilsynet har ofte ikke tilstrekkelige ressurser til å håndtere slike saker i forvaltningssporet, samtidig som det høye skyldkravet gjør at straffesporet i praksis heller ikke benyttes. Dersom skyldkravet senkes til alminnelig uaktsomhet, vil dette kunne gjøre både Mattilsynets og politiets håndheving mer effektiv.