Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Det foreslås i proposisjonen fra Klima- og miljødepartementet en lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven), og redegjøres for behovet for Stortingets samtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordningen), og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CBAM.
Den som importerer varer omfattet av CBAM til EØS, må søke om godkjenning som CBAM-deklarant og svare CBAM-sertifikater for utslipp fra produksjonen i tredjeland. Formålet med CBAM-forordningen er å motvirke karbonlekkasje og samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs klimakvotesystem.
CBAM-loven kan ikke tre i kraft før CBAM-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen. På det tidspunktet proposisjonen er fremmet, foreligger det ikke et endelig utkast til EØS-komitébeslutning om CBAM-forordningen til behandling i EUs organer. Departementet vurderer likevel at utkastet er tilnærmet ferdigstilt, og at det kun gjenstår tekniske detaljer før det sendes til behandling i EUs organer. Utkastet inneholder tilpasninger for å hensynta særlige forhold ved EØS-avtalen, inkludert behovet for å legge kompetanse til EFTA-organer og for å sikre gode løsninger for tollrelaterte forhold. Det er et mål at CBAM-forordningen skal gjelde fullt ut i Norge fra 1. januar 2027. For å sikre en helhetlig behandling av saken og gi aktørene mest mulig tid og forutsigbarhet med tanke på de kravene som vil gjelde ved ikrafttredelse, fremmes derfor en kombinert lov- og samtykkeproposisjon til Stortinget.
I tilpasningene i utkastet til EØS-komitébeslutningen fremgår det at reglene om autorisering kan tre i kraft fra 1. september 2026, forutsatt vedtak i EØS-komiteen og at EFTA-statene har løftet sine konstitusjonelle forbehold. For å unngå unødige forsinkelser ber departementet om Stortingets forhåndssamtykke til å innlemme CBAM-forordningen i EØS-avtalen. Det er ikke forventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Departementet påpeker i proposisjonen at dersom den endelige beslutningen skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.
Vedlagt proposisjonen følger også et utkast til en EØS-komitébeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer nødvendig for forvaltningen av CBAM. Det legges opp til at utkastet skal sendes til behandling i EUs organer samtidig som EØS-komitébeslutningen om CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger. Det bes derfor om Stortingets forhåndsamtykke til deltakelse også for denne beslutningen. Departementet vurderer at utkastet gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for Stortinget slik det foreligger, selv om tekniske justeringer gjenstår. Dersom den endelige beslutningen skulle avvike vesentlig fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.
Vedlagt proposisjonen følger også en uoffisiell norsk oversettelse av CBAM-forordningen og endringsforordningen om forenklinger samt utkast til EØS-komitébeslutningene om innlemmelse i EØS-avtalen.