Innledning

Klima- og miljødepartementet foreslår i proposisjonen en lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven). Loven gjennomfører forordning (EU) 2023/956, endret ved forordning (EU) 2025/2083 (heretter samlet «CBAM-forordningen») i norsk rett gjennom en inkorporasjonsbestemmelse. I tillegg inneholder lovforslaget hjemmel til å gi forskrifter som gjennomfører underliggende rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen, og supplerende bestemmelser som er nødvendige for at regelverket skal fungere etter sin hensikt i Norge.

CBAM er et nytt virkemiddel uten paralleller i gjeldende rett. Det foreslås derfor en egen lov som gjennomfører forordningen. Loven vil også inneholde supplerende bestemmelser som er nødvendige for at CBAM-forordningen skal fungere i Norge, blant annet regler om tilsyn, opplysningsplikt og tvangsmulkt.

Departementet foreslår at loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer. CBAM-loven kan imidlertid ikke tre i kraft før CBAM-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen.

Formålet med lovforslaget er å gjennomføre CBAM-forordningen i norsk rett. CBAM-forordningen gjelder ikke automatisk i Norge, i motsetning til i EU-landene. Det innebærer at CBAM-forordningen gjennomføres med sin opprinnelige ordlyd, men i en EØS-tilpasset versjon, med de tilpasninger som følger av EØS-komitébeslutningen.

CBAM får økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer, og forr offentlig sektors arbeid med håndhevelsen av regelverket. Hvordan konsekvensene treffer aktørene avhenger av adferdsendringer som følge av innføringen og dynamikken i markedene, karbonpris betalt i produksjonslandet og fremtidig utvikling av regelverket.

Spørsmålet om Stortingets samtykke til CBAM-forordningen behandles separat, jf. Innst. 388 S (2025–2026).

Komiteens behandling

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok innspill fra to instanser: Norsk industri og Fellesforbundet.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Prop. 60 LS (2025–2026) om lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) og samtykke til innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen.

Komiteen merker seg at lovforslaget innebærer gjennomføring av EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) i norsk rett, med krav om at importører av utvalgte varer må rapportere utslipp og levere sertifikater tilsvarende karboninnholdet i varene.

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår mellom produsenter innenfor og utenfor EØS.

Komiteen merker seg at forslaget også omfatter samtykke til deltakelse i EØS-komitébeslutninger og at det tas sikte på ikrafttredelse fra 2027.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en teknisk justering i CBAM-loven § 2 første ledd i Prop. 60 LS (2025–2026), som følge av endret plassering av CBAM-forordningen i EØS-avtalens vedlegg. Endringen innebærer kun en korrigert henvisning og medfører ingen realitetsendringer i forslaget.

Disse medlemmer viser også til at høringsinstansene, herunder Fellesforbundet og Norsk Industri, støtter innlemmelsen av CBAM i norsk rett. De understreker betydningen av like rammevilkår i EØS-området for å unngå konkurransevridning og karbonlekkasje samt behovet for at Norge deltar aktivt i det videre arbeidet med å utvikle regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at de fleste høringsinstansene støtter at CBAM innlemmes i EØS-avtalen og forslaget til ny CBAM-lov. Disse medlemmer er i likhet med næringsaktørene opptatt av like rammebetingelser og konkurransevilkår for norsk industri som europeisk industri, og at innføringen av CBAM vil bidra til å redusere risikoen for karbonlekkasje. Loven bør derfor innføres så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at CBAM får økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer. Det er derfor behov for veiledning om hvordan reglene vil virke i Norge. Dette er særlig viktig fordi det i Norge ikke er lagt opp til en overgangsperiode, slik som det har vært i EU. God veiledning er avgjørende for å redusere de administrative byrdene knyttet til regelverket. Det bør opprettes et kontaktpunkt der bedrifter og organisasjoner kan få svar på spesifikke spørsmål om regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at den foreslåtte karbongrensemekanismen, Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), i realiteten har karakter av en beskyttelsestoll. Disse medlemmer viser til at formålet ikke primært er å skjerme europeisk industri mot mer effektive produsenter i andre land, men å kompensere for kostnadsulemper som følger av egen klimapolitikk. Etter disse medlemmers syn illustrerer dette en utvikling hvor omfattende klimareguleringer innenfor EU i økende grad forutsetter parallelle kompenserende tiltak for å opprettholde konkurranseevnen, særlig overfor aktører i land som i mindre grad har innført tilsvarende virkemidler.

Disse medlemmer viser videre til at CBAM vil kunne gi en viss beskyttelse for utvalgte kraft- og energiintensive næringer, herunder produsenter av stål, aluminium, kunstgjødsel og hydrogen. Samtidig vil kostnadsøkningene i stor grad veltes over på nedstrømsnæringer som benytter disse innsatsfaktorene, herunder deler av mekanisk industri slik som bilprodusenter. Etter disse medlemmers vurdering innebærer dette en risiko for nye runder med kompenserende tiltak, hvor formålet blir å avbøte negative konsekvenser av tidligere reguleringer. Disse medlemmer mener dette synliggjør de samlede kostnadene ved klimapolitikken samt utfordringer knyttet til legitimitet og oppslutning. På tross av disse forhold slutter disse medlemmer seg allikevel til lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at klimagassutslipp er et globalt problem som krever globale løsninger. Klimapolitikken som føres, må derfor innrettes slik at den bidrar til reelle utslippskutt, og ikke til at produksjon og utslipp flyttes ut av Europa gjennom karbonlekkasje. Disse medlemmer er derfor enige i prinsippet om at varer produsert innenfor EØS-området bør møte den samme karbonkostnaden som varer produsert utenfor EØS, men mener dette må skje på en måte som hegner om norsk industri. Det må derfor være en forutsetning for CBAM-regelverket at det i realiteten evner å sikre mer rettferdige konkurransevilkår og motvirker at europeisk industri taper i konkurransen mot produsenter i tredjeland.

Disse medlemmer vil understreke at CBAM kun er konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS-området (Prop. 60 LS (2025–2026), s. 50). Utfasingen av vederlagsfrie kvoter og mekanismene for CO₂-kompensasjon, kombinert med innfasingen av CBAM-regelverket, vil redusere kvotepliktige anleggs konkurransekraft i tilfeller der CBAM-varer eksporteres ut av EØS. Regelverket kan derfor gi en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med aktører i tredjeland som ikke er underlagt tilsvarende karbonkostnader.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det er betydelig omgåelsesfare knyttet til regelverket gjennom ulike smutthull og tilpasninger som kan utnyttes av industri utenfor EØS. Dersom regelverket ikke er tilstrekkelig robust, kan produksjon flyttes eller omorganiseres på måter som undergraver formålet med CBAM og svekker europeisk industri uten å gi tilsvarende globale utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer vil også advare mot at CBAM-regelverket kan føre til høyere priser på viktige innsatsfaktorer for nedstrøms industri i Europa. Økte kostnader på blant annet stål, aluminium og andre industrivarer kan svekke konkurransekraften til europeisk industri som videreforedler slike produkter, og på sikt bidra til tap av arbeidsplasser og verdiskaping, og økt risiko for utflagging av industriell virksomhet ut av Europa.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er helt avgjørende at regjeringen følger utviklingen og effektene av CBAM-regelverket tett, og er villig til å ta nødvendige grep for å verne om norsk industri, norske arbeidsplasser og nasjonal verdiskaping. Om regelverket ikke skulle fungere etter hensikten, mener disse medlemmer at det må revurderes. Klimapolitikken må ikke bli et virkemiddel som svekker Europas og Norges industrielle grunnlag, men må tvert imot bidra til en fornuftig og balansert omstilling som sikrer framtidig industrigrunnlag, eksport og arbeidsplasser i hele Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt er bekymret for de negative konsekvensene utfasing av vederlagsfrie kvoter innenfor klimakvotesystemet (ETS) vil kunne ha for norske virksomheter. Blant annet så vedgår regjeringen selv at innføringen av CBAM og utfasingen av vederlagsfrie kvoter vil ha en negativ effekt på konkurransekraften til norske anlegg som fikk flere kvoter enn det utslippene skulle tilsi (Prop. 60 LS (2025–2026), side 50–51).

Disse medlemmer peker på at CBAM i realiteten er et avbøtende tiltak for svakheter ved EUs klimakvotesystem (ETS). Ordningen kan fremstå som et positivt tiltak sett fra et klimaperspektiv, siden karbonprising og prinsippet om at forurenser betaler er sentrale elementer både i Norges og EUs klimapolitikk. Disse medlemmer viser til at karbongrensejusteringsmekanismen likevel innføres som følge av at ETS-systemet i praksis har blitt stramt, med høye og til dels uforutsigbare kvotepriser for europeiske industribedrifter. Dette, sammen med usikkerhet knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter og den generelle innstrammingen i kvotetaket, bidrar til betydelig usikkerhet for industrien i Europa og kan svekke konkurranseevnen.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide en strategi for å sikre langsiktige og forutsigbare rammevilkår for norsk fastlandsindustri som mister konkurransefortrinn i utfasing av vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem.»

Komiteens medlem fra Rødt varsler at det vil stemme mot lovforslaget fremlagt i proposisjonen.

Dette medlem viser til at behandlingen av regjeringens forslag til lov, samt forslaget om å innlemme CBAM-forordningen i EØS-avtalen, bærer preg av å være fremsatt under tidspress, og at utfallet av Stortingets stillingtagen fremstår som forskuttert. Dette kommer til utrykk i den overlappende behandlingen i energi- og miljøkomiteen og i EØS-komiteen gjennom en kombinert lov- og samtykkeproposisjon. Denne behandlingspraksisen, hvor lovgivningsprosess og EØS-prosess løper parallelt og til dels i motsatt rekkefølge, er ikke forenlig med sakens kompleksitet. Dette gjelder også i lys av den pågående revideringen av EU-lovverket samt de uavklarte spørsmålene som fortsatt gjør seg gjeldende. I verste fall kan en slik fremgangsmåte bidra til å svekke Stortingets reelle handlingsrom.

Dette medlem merker seg videre at det allerede har blitt gjennomført høringer og annet forberedende arbeid på myndighetsnivå knyttet til gjennomføring av regelverket, herunder utvikling av administrative ordninger og underliggende regelverk, basert på en forutsetning om at CBAM ville bli innført i Norge.

Dette medlem peker på at lovforslaget gir norske myndigheter en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter vedtatt av EU-kommisjonen samt til å fastsette supplerende bestemmelser som anses «nødvendige», uten at det er nærmere avklart hva som ligger i dette skjønnet (jf. § 2, tredje ledd). Dette reiser spørsmål om rekkevidden av den delegerte myndighet og graden av parlamentarisk kontroll.