Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Prop. 37 LS (2025–2026).

Komiteen viser til at regjeringen ber om at Stortinget samtykker til godkjenning av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket).

Komiteen viser til at forordningene er en del av EUs reform på asyl- og migrasjonsfeltet, omtalt som EUs pakt for migrasjon og asyl. De aktuelle rettsaktene vil blant annet regulere fingeravtrykksystemet Eurodac og kriteriene for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en søknad om internasjonal beskyttelse (Dublin-regelverket), samt regler som gjelder i krise- eller force majeure-situasjoner.

Komiteen merker seg at departementet foreslår å gjennomføre de delene av forordningene som er en videreutvikling av Dublin-avtalen og som er bindende for Norge gjennom inkorporasjon i utlendingsloven § 101 og § 32 fjerde ledd, for henholdsvis Eurodac-forordningen 2024, og forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen. Videre foreslås det også endringer i enkelte andre bestemmelser i utlendingsloven som følge av inkorporering av AMMR. Det foreslås også enkelte justeringer i form av språklige presiseringer og tilføyelser av henvisninger til Eurodac-forordningen 2024 og AMMR i bestemmelser i utlendingsloven.

Komiteen viser til egen innstilling om lovdelen, hvor forordningene gjennomføres i norsk rett ved endringer i utlendingsloven, jf. Innst. 391 L (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at departementet vurderer at endringene som følger av rettsaktene, er viktige for å effektivisere det europeiske asyl-migrasjonssamarbeidet, og at dette sammen kan bidra til å forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet når det gjelder ansvar, rettigheter og plikter.