Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til proposisjonen som gjelder forslag til endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven for å gjennomføre direktiv (EU) 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet i norsk rett. Formålet med forslaget er å styrke forbrukervernet og legge bedre til rette for at forbrukere kan treffe informerte og bærekraftige valg, samtidig som det sikres mer like konkurransevilkår for næringsdrivende i det indre marked.

Komiteen merker seg at departementet foreslår flere tiltak for å motvirke villedende markedsføring og såkalt grønnvasking. Dette omfatter blant annet tydeliggjøring og utvidelse av forbudet mot urimelig handelspraksis, herunder en utvidet liste over handelspraksiser som under enhver omstendighet skal anses som urimelige. Komiteen viser i denne forbindelse til forslagene om å forby bruk av generelle og udokumenterte miljøpåstander samt bruk av bærekraftsmerker som ikke bygger på godkjente sertifiseringsordninger. Det foreslås også strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander.

Videre merker komiteen seg forslagene om å styrke forbrukernes tilgang til informasjon om produkters egenskaper, særlig når det gjelder holdbarhet og reparerbarhet. Komiteen viser til at dette blant annet omfatter krav om opplysninger om produkters forventede levetid, tilgjengelighet av reservedeler og muligheter for reparasjon. Etter komiteens syn kan slike tiltak bidra til å fremme mer bærekraftige forbruksmønstre.

Komiteen merker seg også at departementet foreslår regler som tar sikte på å motvirke praksiser som bidrar til redusert produktlevetid, herunder ulike former for planlagt foreldelse. Dette omfatter blant annet forbud mot uriktige opplysninger om behovet for utskifting av forbruksvarer og praksiser som skjuler forhold som påvirker produktets levetid.

Komiteen viser videre til forslagene om endringer i angrerettloven som skal sikre at forbrukere mottar mer relevant og tilgjengelig informasjon før avtaleinngåelse, særlig ved netthandel. Komiteen merker seg også at det foreslås enkelte endringer i avtaleloven for å bidra til bedre sammenheng i regelverket.

Når det gjelder håndheving, merker komiteen seg at Forbrukertilsynet og Markedsrådet fortsatt skal ha en sentral rolle. Det foreslås enkelte presiseringer for å legge til rette for en mer effektiv håndheving av regelverket.

Komiteen viser til at forslaget har vært på alminnelig høring. Etter det komiteen forstår, er det i hovedsak bred tilslutning til hovedretningen i forslaget. Samtidig har flere høringsinstanser hatt merknader til utformingen av enkelte bestemmelser. Komiteen merker seg at departementet har vurdert disse innspillene, og at lovforslaget på flere punkter er justert i lys av høringsuttalelsene.

Avslutningsvis viser komiteen til at det i proposisjonen bes om Stortingets samtykke til å innlemme direktiv (EU) 2024/825 i EØS-avtalen. Komiteen viser til at gjennomføringen av direktivet vil bidra til å styrke forbrukervernet og fremme mer bærekraftig forbruk, samtidig som norske virksomheter gis mer forutsigbare rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at forbrukerpolitikken ses i sammenheng med nærings- og klimapolitikken, og at det skal bli enklere og mer attraktivt å velge bærekraftige løsninger.

Disse medlemmer viser til at mange forbrukere i dag opplever et uoversiktlig landskap av miljøpåstander og merkeordninger, der det kan være vanskelig å skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander. Dette utfordrer både folks mulighet til å ta gode valg og til den generelle tilliten til markedet. Disse medlemmer mener derfor at strengere og tydeligere regler er positivt.

Disse medlemmer ønsker at det skal bli enklere for folk å ta informerte og bærekraftige valg, blant annet gjennom at det nå gjøres grep for å motvirke villedende miljøpåstander og såkalt grønnvasking. Samtidig vil disse medlemmer understreke at regulering alene ikke er tilstrekkelig for å endre forbruksmønstre. Disse medlemmer er samtidig opptatt av at informasjon må være tilgjengelig og forståelig for folk i en travel hverdag, og at det derfor er nødvendig med tydelig og tilgjengelig veiledning fra Forbrukertilsynet.

Disse medlemmer mener forslaget også vil bidra til mer rettferdige konkurransevilkår, til fordel for seriøse aktører som investerer i bærekraftige løsninger. Et mer enhetlig regelverk i EØS-området vil også bidra til økt forutsigbarhet for næringslivet. Disse medlemmer er samtidig opptatt av forutsigbarhet for næringslivet og forutsetter at det gis tilstrekkelig tid til å omstille seg ved nye krav om merking av eksisterende produkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter forslagene i proposisjonen om å styrke forbrukervernet og sikre tydeligere regler mot villedende markedsføring. Flertallet mener forbrukere skal kunne stole på informasjonen de møter i markedet, og at det må være trygt å ta valg basert på opplysninger om produkter, holdbarhet og miljøegenskaper.

Flertallet mener samtidig at tydelige og forutsigbare regler er viktig for seriøse virksomheter som opptrer redelig og følger regelverket. Når useriøse aktører kan markedsføre produkter med overdrevne eller misvisende påstander, svekker det tilliten i markedet og bidrar til urettferdige konkurransevilkår. Flertallet støtter derfor tiltak som kan bidra til mer ryddige markeder og like konkurransevilkår for norsk næringsliv.

Flertallet understreker samtidig at regelverket må praktiseres på en måte som ikke påfører næringslivet unødvendig byråkrati eller administrative byrder. Det er viktig at håndhevingen av regelverket er tydelig, forutsigbar og forholdsmessig.

Flertallet viser for øvrig til Innst. 394 S (2025–2026) når det gjelder EØS-delen av saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 38 LS (2025–2026) om endringer i markedsføringsloven mv. for å gjennomføre direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Dette medlem merker seg at formålet med regelverket er å styrke forbrukernes stilling og gjøre det enklere å ta bærekraftige valg, blant annet gjennom bedre informasjon om produkters levetid og reparasjonsmuligheter samt strengere regulering av villedende miljøpåstander.

Dette medlem støtter hovedretningen i proposisjonen. Å bekjempe grønnvasking og sikre at forbrukere får korrekt og etterprøvbar informasjon om produkters miljøpåvirkning er avgjørende både for å styrke forbrukervernet og for å lykkes med det grønne skiftet. Forbrukere må kunne stole på at miljøpåstander er reelle, og ikke et resultat av misvisende markedsføring.

Dette medlem viser til høringsinnspill, blant annet fra Naturvernforbundet, som støtter formålet med regelverket og peker på at tydelig informasjon om holdbarhet og reparasjon kan bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre og redusert ressursbruk. Samtidig understrekes det i høringsinnspillene at økt informasjon alene ikke er tilstrekkelig for å endre praksis i markedet, og at det er behov for tydeligere oppfølging og sanksjoner ved brudd.

Dette medlem vil understreke at kampen mot grønnvasking er et spørsmål om makt og tillit i markedet. Uten klare regler og effektiv håndheving vil aktører som framstår som bærekraftige, kunne vinne fram på bekostning av virksomheter som faktisk leverer mer miljøvennlige produkter.

Dette medlem viser til at Forbrukertilsynet selv har pekt på at tydeligere regelverk vil styrke håndhevingen og gi raskere og mer effektiv oppfølging av ulovlig praksis.

Dette medlem er samtidig opptatt av at regelverket må bidra til reelle endringer i produksjon og forbruk. En politikk som kun baserer seg på bedre informasjon til forbruker, vil ikke være tilstrekkelig for å nå klima- og miljømålene. Det er behov for en mer systematisk politikk for å fremme varige produkter, økt reparasjon og redusert bruk-og-kast, i tråd med målene om en mer sirkulær økonomi.

Dette medlem vil videre peke på at Norge der det er handlingsrom, bør ha ambisjon om å gå lenger enn minimumsnivået i regelverket. Flere høringsinstanser har pekt på behovet for strengere oppfølging, og dette medlem mener dette er avgjørende for å sikre at regelverket får reell effekt.

På denne bakgrunn støtter dette medlem proposisjonen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norden har sitt eget offisielle miljømerke: Svanemerket. Svanemerket er anerkjent, svært godt kjent og opererer i tråd med EN ISO 14024 som lovteksten referer til. Dette medlem mener Svanemerket bør refereres til i lovteksten, både for å gjøre den mer forståelig og for å fremheve beste praksis.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Markedsføringsloven § 5 ny bokstav j skal lyde:

• j. anerkjente fremragende miljøprestasjoner: miljøprestasjoner som er i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 66/ 2010 om EU-miljømerket som er inntatt i norsk rett etter forbrukermerkeloven § 9 første ledd og eventuelle regler gitt i medhold av forbrukermerkeloven § 9 andre ledd, eller som er i samsvar med nasjonale eller regionale ordninger for miljømerking type I i henhold til EN ISO 14024 som er offisielt anerkjent i EØS-statene, som Svanemerket, eller de beste miljøprestasjonene i samsvar med annen gjeldende EØS-rett,»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Svanemerket er et offisielt miljømerke i Norden. Disse medlemmer mener Svanemerket ivaretas gjennom særskilt omtale i forarbeidene, og at det dermed ikke er nødvendig at dette fremheves eksplisitt i lovteksten. Disse medlemmer viser til at dette er ivaretatt på samme måte i Danmark.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne understreker at lovendringene omfatter påstander og sertifiseringer knyttet til virksomheters miljøegenskaper, og at endringene vil være fordelaktige for næringsdrivende som er seriøse i sitt miljøarbeid. Når lovverket trer i kraft, blir det enda viktigere for næringsdrivende som driver seriøst miljøarbeid, å dokumentere det med anerkjent sertifisering. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifisering av virksomheters miljøledelse, og er særlig tilrettelagt for små og mellomstore virksomheter. Dette medlem merker seg at innføringen av direktivet forplikter norske myndigheter til å fremme tiltak for å lette tilgangen til bærekraftsmerker for små og mellomstore bedrifter.