Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Representantforslag 195 S (2025–2026) om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift fra Senterpartiet og Representantforslag 224 S (2025–2026) om gjødselbrukforskriften fra Fremskrittspartiet. Forslagene behandles under ett.

Komiteen viser til Representantforslag 195 S (2025–2026) som etterlyser en mer fleksibel innfasing av gjødselforskriften for å gi bøndene mer tid, bedre verktøy og forutsigbare rammer for å tilpasse seg det nye regelverket.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden hvor han blant annet skriver at gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025.

Komiteen viser til Representantforslag 224 S (2025–2026) som foreslår å stanse videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften før ulike konsekvenser er beregnet og dokumentert.

Komiteen viser til svarbrevet fra statsråden hvor han blant annet skriver at det foreligger et omfattende utredningsmateriale, og at han fraråder utsettelse av forskriften.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at landbruket er en bærebjelke for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Flertallet vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser. Et aktivt landbruk over hele landet er viktig for å styrke nasjonal matberedskap og øke selvforsyningsgraden av norske landbruksvarer.

Flertallet viser til nytt gjødselregelverk som trådte i kraft 31. januar 2025, som består av to nye forskrifter: gjødselvareforskriften og gjødselbrukforskriften. Flertallet merker seg at endringene i gjødselbrukforskriften ble gjort for å redusere miljøproblemene med avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag. Det nye regelverket er også viktig for å legge til rette for best mulig ressursutnyttelse, samtidig som man ivaretar de landbrukspolitiske målene som er satt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg også at Norsk Bonde- og Småbrukarlag i sitt høringsinnspill til komiteen viser til betydningen av en strukturutvikling i norsk jordbruk som i større grad tar hensyn til at gårdsbruk driver i tråd med ressursgrunnlaget, herunder eksisterende og tilgjengelig spredeareal, og at dette er noe gjødselbruksforskriften til en viss grad kan bidra til. Dette flertallet deler denne oppfatningen.

Dette flertallet viser til at jordbruksavtalene i 2025 og 2026 trappet opp enkelte støtteordninger blant annet til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Det ble også ifm. behandlingen av Jordbruksoppgjøret 2025 et stort flertall på Stortinget som vedtok at regjeringen skulle sikre at det i arbeidet med «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket» foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførsel i Oslofjorden. Dette flertallet merker seg at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet på denne bakgrunn har utarbeidet en «Helhetlig plan» som regjeringen nå følger opp. Gjennomføring av nytt gjødselregelverk er lagt til grunn som en forutsetning for denne planen, herunder fosforgrensene som vil sørge for at gjødsel i større grad utnyttes til plantevekst og i mindre grad havner i fjorden. Dette flertallet er enig i det statsråden skriver i sitt brev til komiteen om at dersom man nå skal fire på disse kravene, så vil det sette dette viktige arbeidet tilbake.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at både Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i sine høringsinnspill peker på flere utfordringer med det nye regelverket. Dette flertallet er kjent med dette, og viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser forståelse for at det derfor er behov for noe fleksibilitet i innføringen av det nye regelverket.

Dette flertallet er kjent med at regelverket krever omstilling i landbruket, og at det allerede er tatt investeringsbeslutninger basert på de nye fosforgrensene som er satt. Den gradvise og trinnvise innstrammingen bidrar til at aktørene i jordbruket har forutsigbarhet knyttet til innføringen, noe dette flertallet ser på som svært viktig. Dette flertallet merker seg også det som fremgår i statsrådens brev om at det pågår et omfattende arbeid i forvaltningen for å støtte opp under en god omstilling til det nye regelverket. Dette flertallet vektlegger at kravene i gjødselregelverket må være lette å forstå for gårdbrukerne, og at selve dokumentasjonen kan gjøres på en brukervennlig måte. Dokumentasjonskravene må være enkle å oppfylle, eksempelvis ved å gjøre bruk av verktøy som gårdbrukerne er kjent med fra før, til bruk blant annet i gjødslingsplanlegging. Dette flertallet vil understreke at god dialog med og involvering av faglagene og fagmiljøer i jordbruket er en viktig suksessfaktor i videre arbeid med gjennomføring av gjødselregelverket, og henstiller til regjeringen om å sikre slik involvering i det videre arbeidet. Dette er viktig for å sikre god praktisk gjennomføring, og legitimitet til nye krav.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at de nye fosforbegrensingene står sentralt i det nye regelverket, og viser til at det legges opp til trinnvis innføring med første trinn i 2027 og siste trinn fra 2033. Dette flertallet viser også til at forskriften allerede inneholder en generell dispensasjonsbestemmelse i § 32, noe som gjør det mulig å håndtere utfordringer som oppstår ved å gi tidsbegrensede dispensasjoner. Dette flertallet støtter derfor ikke ytterligere utredninger eller overgangsordninger knyttet til arealkravene og fosforgrensene, eller stans i den vedtatte nedtrappingen av fosforgrenser.

Dette flertallet merker seg også Norges Bondelag sitt innspill om at det etter mange års arbeid er avgjørende å holde fast ved målet om et helhetlig, operativt og forutsigbart gjødselregelverk. De viser i sitt høringsinnspill også til at hovedutfordringen ikke ligger i forskriftens formål eller overordnede innretning, men hvordan innfasingen praktiseres og hvilke virkemidler som tas i bruk i overgangsperioden.

Dette flertallet støtter imidlertid forslaget om enhetlig nasjonal praksis når det gjelder håndheving av regelverket, både når det gjelder dispensasjoner, tilsyn og retningslinjer for balansegjødsling.

Dette flertallet ser på ordningen med balansegjødsling som en viktig del av det nye regelverket, som en samlende løsning for å ivareta både matproduksjon, selvforsyning, ressursutnyttelse og lave utslipp. Dette flertallet merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen viser til at dette er en ny ordning, og at det i oppstartsfasen må sikres tilstrekkelig fleksibilitet for å kunne prøve ut ordningen og høste erfaringer. Dette flertallet merker seg også at Landbruksdirektoratet har avdekket utfordringer med å forvalte forskriftens krav om å holde balanse mellom fosforstrømmer inn til og ut av gårdsdriften som helhet. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har på denne bakgrunn nylig fått i oppdrag å utrede en alternativ løsning der kravet om balanse gjelder for foretakets arealer, dvs. krav om balanse mellom hva som tilføres av fosfor med gjødsel, og hva som hentes ut i avlingene på foretakets arealer.

Dette flertallet imøteser denne utredningen, og mener det blir viktig å legge til rette for at balansegjødsling blir et reelt alternativ i ordningen.

Et femte flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å utsette innføringen av nye grenseverdier til 1. januar 2028 og forskyve gjennomføringsplanen med ett år, dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass.

Et sjette flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er kjent med at nytt gjødselregelverk kan gi særlige utfordringer for økologisk produksjon gjennom at det blir krevende å opprettholde et tilstrekkelig nitrogennivå i jorda når de nye grenseverdiene for fosfor trer i kraft, siden mineralgjødsel ikke brukes i økologisk produksjon. Dette flertallet viser til at målene om økt matproduksjon og om at 10 pst. av jordbruksarealene skal være økologisk innen 2032, er viktige å ivareta i det videre arbeid med gjødselregelverket.

Et sjuende flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nytt gjødselregelverk ikke går på bekostning av avlingsnivå og areal i økologisk produksjon, herunder vurdere om økoprodusenter bør ha videre adgang til å nytte flere valgmuligheter i gjødselbrukforskriftens bestemmelser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den nye gjødselbrukforskriften av 31. januar 2025 innebærer betydelige innstramminger i kravene til spredeareal, lagringskapasitet og håndtering av husdyrgjødsel. Disse medlemmer støtter målet om god miljøforvaltning og redusert avrenning, men mener regelverket i sin nåværende form vil få alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og matproduksjon.

Disse medlemmer viser til at kartleggingen fra AgriAnalyse i Møre og Romsdal illustrerer hvor omfattende konsekvensene kan bli i husdyrtette områder, og at beregninger fra Norsk Landbruksrådgiving tilsier at de strenge fosforgrensene kan føre til kraftig reduserte avlinger. Dyrere mat og svekket matberedskap er det stikk motsatte av vedtatte politiske mål.

Disse medlemmer mener miljøtiltak må være faglig forankret, realistiske og økonomisk bærekraftige. Regelverket må ikke skjerpes før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansieringsordninger er på plass.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke gjennomføre videre nedtrapping av fosforgrensene i gjødselbrukforskriften utover 3,5 kg fosfor per dekar før konsekvensene for lagerkapasitet, avlinger, kostnader i verdikjeden og norsk matberedskap er beregnet og dokumentert.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at gjødselforskriften ble innført da Senterpartiet hadde landbruksministeren, og at de innførte forskriftene uten å se på de totale konsekvensene. Det er likevel lett å forstå den gode intensjonen med å endre på gjødselforskriften for å øke produksjonen av mat. Disse medlemmer er opptatt av å øke produksjonen av mat i norsk landbruk, men mener også at man må se på konsekvensene av avrenning fra landbruket og hvordan det påvirker innsjøer og fjorder. Det er viktig å ha med seg bakgrunnen for hvorfor gjødselforskriften ble innført, samtidig som Oslofjorden har fått de sterkeste restriksjonene noensinne for å få tilbake livet i sjøen. Disse medlemmer mener gjødselforskriften må være faglig begrunnet, og at det påhviler regjeringen et ansvar for at forskriften balanserer landbrukets behov med konsekvensene av gjødsling.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener likevel hensynet til matproduksjon, agronomisk bærekraft og behovet for økt selvforsyning burde vært bedre ivaretatt i den nye gjødselbrukforskriften slik den nå foreligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at fosfor er et avgjørende næringsstoff for plantevekst og stabile avlinger. Regelverk som setter for lave fosforgrenser uten tilstrekkelig hensyn til faktisk avlingsnivå, jordas næringsstatus og lokale agronomiske forhold, kan føre til redusert matproduksjon og utarming av jordsmonnet over tid.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at alternativet med balansegjødsling må gjøres reelt tilgjengelig og praktiserbart for bonden. Slik forskriften er utformet i dag, fremstår kravet om dokumentert fosforbalanse på gårdsnivå som lite tilpasset den praktiske hverdagen for mange husdyrprodusenter.

Disse medlemmer mener at bønder som kan dokumentere høye avlinger og effektiv næringsutnyttelse gjennom avlings- og kvalitetsanalyser og god kontroll på avrenning, bør gis større fleksibilitet innenfor regelverket. Etter disse medlemmers syn vil dette kunne bidra til å hindre overgjødsling samtidig som man ivaretar produksjonsevnen på de mest produktive jordbruksarealene.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre har vært en pådriver for økt satsing på biogass og teknologiutvikling i landbruket. Biogass kan være et virkemiddel for bedre håndtering av husdyrgjødsel, reduserte utslipp og en mer sirkulær ressursutnyttelse. Samtidig mener disse medlemmer at regjeringen i for liten grad har tatt inn over seg at nødvendig teknologi, infrastruktur, gjødsellager og biogasskapasitet fortsatt ikke er tilstrekkelig utbygget i store deler av landet.

Disse medlemmer merker seg at det er foreslått egne fosforkvoter for Rogaland og Finnmark. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere om tilsvarende fleksibilitet også bør kunne gjelde andre områder med høy produksjon, høye avlingsnivåer og stor husdyrtetthet. Mange jordbruksområder står overfor de samme agronomiske utfordringene som Rogaland, og disse medlemmer mener derfor at regelverket i større grad må reflektere faktiske produksjonsforhold fremfor fylkesgrenser alene.

Disse medlemmer forventer at regjeringen tar med seg disse vurderingene i det videre arbeidet med praktisering, evaluering og eventuell justering av gjødselregelverket.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti legg til grunn at problema gjødselregelverket forsøkjer å løysa, er skapte av jordbrukspolitikken til stortingsfleirtalet gjennom mange år. Eit resultat av jordbrukspolitikken er at mange gardsbruk er lausrivne frå sitt eige ressursgrunnlag, der bruk av tilført kraftfôr gir høve til å halda fleire dyr enn dei lokale ressursane skulle tilseia. Dette fører til at næringsstoff hopar seg opp i område med mykje husdyrhald. Spreietidspunkt, gjødselmetode og jordarbeiding gir utslag på avrenning av fosfor til vassmiljøet. Tilstrekkeleg lagringskapasitet for gjødsel er avgjerande.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti støttar at det blir innført strengare reglar for gjødselbruk for å redusera avrenning og betra vassmiljøet, og konstaterer at gjeldande regelverk allereie er ei innstramming, med ytterlegare skjerping over fleire år. Problemet oppstår fordi dei ytterlegare innstramingane er planlagde å tre i kraft før nødvendig infrastruktur, teknologi og finansiering er på plass. Dette skaper store utfordringar for mange bønder, særleg i husdyrtette område. Mange gardsbruk har ikkje tilstrekkeleg lagringskapasitet eller nok spreieareal. Ein del er ikkje i stand til å møta dei nye krava utan store investeringar i biogassanlegg, separeringsteknologi eller organiserte transportløysingar. I ein pressa bondeøkonomi kan dette føra til at endå fleire bønder avsluttar drifta fordi dei ikkje har råd til å gjera dei nødvendige investeringane.

Desse medlemene meiner at nye krav til jordbruket for å betra dyrevelferda eller miljøet må følgjast opp med finansiering, teknologi og infrastruktur som gjer omstillinga mogleg. Kostnadene med dei skjerpa krava kan ikkje veltast over på den enkelte bonden, og særleg ikkje i ei tid då inntekta til mange bønder ligg langt under det andre grupper tener. Betre miljø og auka sjølvforsyning må ikkje bli motsetningar, og det er fellesskapet som har ansvar for å sørgja for at desse omsyna lar seg kombinera.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørgja for at bøndene er i stand til å innfri dei skjerpa krava til fosforgrenser i gjødselbrukforskrifta utan at det går ut over matproduksjonen og sjølvforsyninga i Noreg, gjennom investeringsstøtte og andre verkemiddel. Ordningane må koma på plass raskt slik at det ikkje fører til ei vesentleg utsetjing av dei skjerpa krava.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av å styrke norsk matproduksjon. Flertallet viser til at nytt gjødselregelverk ble innført 31. januar 2025 etter flere år med diskusjon og prosess.

Flertallet viser til Norges Bondelag sitt høringsinnspill:

«Norges Bondelag mener hovedutfordringen ikke ligger i forskriftens formål eller overordnede innretning, men i hvordan innfasingen praktiseres og hvilke virkemidler som tas i bruk i overgangsperioden.»

Flertallet deler denne vurderingen. Det er derfor viktig at det utvises både skjønn og fleksibilitet ved innføringen og der hensynet til å opprettholde matproduksjonen veier tungt.

Flertallet viser til at det er behov for å gjøre endringer i ordningen med balansegjødsling. Det må være et enkelt system som den enkelte bonde kan forholde seg til, og det må ikke stilles krav om balansegjødsling på gårdsnivå, men på agronomisk nivå. Det skal vurderes om perioden det skal måles over bør økes fra tre til fem år. Det vises videre til at statsråden i sitt svar til komiteen viser til at det pågår en utredning i Landbruksdirektoratet for å finne en mer hensiktsmessig løsning.

På denne bakgrunn fremmer flertalletfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at det vil være behov for fleksibilitet i en overgangsperiode. Det er viktig at terskelen for å gi dispensasjoner ikke settes for høyt og at det sikres en enhetlig praktisering i hele landet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinkelse i utbygging av gjødsellager.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre enhetlig nasjonal praksis for håndheving av ny gjødselforskrift, gjennom tydelige styringssignaler til statsforvalterne, slik at dispensasjon, tilsyn og balansegjødsling praktiseres likt i hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig å ha god kunnskap om hvilke effekter gjennomføringen av regelverket har for både matproduksjon og bondens økonomi. Det er viktig at denne kunnskapen systematiseres og deles.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 og i 2027 legge fram en statusrapporter om innføringen av den nye gjødselforskriften som beskriver utfordringer, regionale forskjeller, behov for ytterligere justeringer og framdriften i utviklingen av verktøy for balansegjødsling.»

Disse medlemmer vil understreke at prosessen med å innføre nytt gjødselregelverk har tatt lang tid. Det er viktig at både forvaltningen og den enkelte bonde er klar for å gjennomføre ordningen på en måte som ikke går ut over matproduksjonen eller som har uforholdsmessige kostnader.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at en innretning av gjødselsregelverket må ta utgangspunkt i både klima- og miljøhensyn. Avrenningsproblematikken er alvorlig og godt dokumentert, og krever handling nå – ikke ytterligere utsettelser.

Disse medlemmer mener samtidig at virkemidlene må styrkes for å gjøre omstillingen for bøndene mulig, blant annet gjennom økt støtte til biogass og økologisk og regenerativt landbruk som kan redusere utslipp, bedre jordhelse og gi bonden mer robuste driftsformer.

Disse medlemmer vil understreke at økt bruk av kunstgjødsel gjør norsk landbruk mer sårbart fordi innsatsfaktorene er knyttet til internasjonale markeder og geopolitikk. Disse medlemmer mener det er mer lønnsomt og tryggere å legge om til et jordbruk som baserer seg på norske ressurser og mindre import for å øke selvforsyningen, redusere risiko og gi bønder mer stabile rammevilkår over tid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil vise til at fosfor er nødvendig for all matproduksjon og er sentralt for forsyningssikkerheten. Fosfor er en knapp ressurs, og verdens kjente forekomster av fosfor er begrenset. I landbruket gjenbrukes en del fosfor i form av gjødsling med husdyrgjødsel, men mye gjenbrukes ikke. En stor del av fosforet i mineral- og husdyrgjødsel blir ikke tatt opp av planter og kan bli skylt ut i innsjøer, fjorder og kystområder. Det er dermed en utfordring at man har for mye næringsstoffer på feil plass i Norge. Potensialet for bedre ressursutnyttelse av fosfor i Norge er stort.

Disse medlemmer mener et omsetningskrav for resirkulert fosfor kan bidra til at fosfor fra avfall og husdyrgjødsel kan bli en ressurs i en sirkulær økonomi, fremfor et forurensningsproblem, samtidig som det reduserer behovet for uttak av knappe, ikke-fornybare fosforressurser. Videre kan et slikt krav være et effektivt virkemiddel for å avlaste fosforoverskudd i landbruket og stimulere til bedre utnyttelse av næringsstoffer, noe som både gagner miljøet og gir nye verdikjeder for bonden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor i gjødsel.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at norsk landbruk er en bærebjelke i samfunnsberedskapen. Bonden produserer ikke bare mat, men forvalter jord, kulturlandskap og bosetting i hele landet. I en mer urolig verden er økt selvforsyning kritisk å bevare og oppskalere. Norges selvforsyningsgrad ligger i dag rundt 40 pst. korrigert for importert kraftfôr, og Stortinget har vedtatt et mål om 50 pst. innen 2030. Skal det målet nås, må regelverket som styrer matproduksjonen, være praktisk gjennomførbart for den enkelte bonde.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis stortingsprogram 2025–2029, der partiet vil styrke matvareberedskapen, øke selvforsyningsgraden og gjennomføre klimaavtalen i samarbeid med landbruket. Dette medlem vektlegger forvalteransvaret og at miljøtiltak skal være lønnsomme og praktiske. Miljømålene i gjødselbrukforskriften ligger fast. Spørsmålet er hvordan, og i hvilket tempo, de skal innfris uten å undergrave matproduksjon og bosetting i hele landet.

Dette medlem vil understreke at landbruket lever i sesonger, ikke i budsjettår. En bonde som skal investere i gjødsellager, omlegge driften eller gå over til balansegjødsling, må ha forutsigbarhet i flere år av gangen. I dag mangler både verktøy, beregningsmodeller og veiledningsmateriell som er forutsetningen for at balansegjødsling etter § 20 første ledd bokstav a) skal være et reelt alternativ til de faste grensene i bokstav b). Landbruksdirektoratet har selv signalisert at faglig modell først skal foreligge høsten 2026. De nedjusterte grensene trer i kraft 1. januar 2027. Det er ikke tilstrekkelig forberedelsestid.

Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslagene 1–6 i Dokument 8:195 S (2025–2026) fra Senterpartiet. Forslagene endrer ikke forskriftens mål, men tar tak i gjennomføringen. Dette medlem vil særlig fremheve forslag 6 om å vurdere ett års forskyvning av ikrafttredelsen, og mener det bør bygges et bredt flertall for dette.

Dette medlem kan ikke støtte forslaget i Dokument 8:224 S (2025–2026) fra Fremskrittspartiet. Forslaget legger til grunn at forskriften i seg selv er hovedårsaken til redusert matproduksjon, uten å vise hvordan miljømålene da skal nås. Det stiller krav om dokumentasjon av konsekvenser for lagerkapasitet, avlinger, kostnader i verdikjeden og matberedskap, men angir verken frist, hvem som skal utarbeide grunnlaget, eller hva som skal til for at nedtrappingen kan gjenopptas. I praksis innebærer forslaget en åpen utsettelse uten landingsbane, og skyver utfordringen med avrenning til vassdrag og Oslofjorden foran seg. Dette medlem mener det er behov for en mer presis mellomløsning som både gir bonden tid og holder miljømålene i hevd, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette ikrafttredelsen av de nedjusterte fosforgrensene i § 20 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. med inntil to år, og sikre at en praktisk, kvalitetssikret og gjennomførbar modell for fosforbalanse etter § 20 første ledd bokstav a) foreligger senest ett år før de nedjusterte grensene trer i kraft. Der faglige anbefalinger for god agronomi tilsier det, kan balansegjødsling skje i et forhold inntil 1:1,2 mellom tilført og uttatt fosfor, slik at jordas P-AL-verdier kan utvikle seg i en agronomisk forsvarlig retning.»