Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet, inntatt i Dokument 18 (2025–2026). Utvalget har vurdert finansieringen og organiseringen av Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet, herunder samordningen med annen bistandsvirksomhet, samt Norges vertskapsrolle for INTOSAI Development Initiative (IDI). Utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet ble nedsatt på grunnlag av Stortingets behandling av Riksrevisjonsutvalgets rapport i Dokument 19 (2023–2024), jf. Innst. 41 L (2024–2025), som ledet fram til den nåværende riksrevisjonsloven som trådte i kraft i 2025.

Komiteen registrerer at utvalget kommer med flere forslag, som etter utvalgets syn skal bidra til demokratisk legitimitet, profesjonalitet og tillit til norsk bistand innenfor offentlig revisjon.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i mange år har hatt to hovedroller på bistandsfeltet. Den ene rollen gjelder direkte bilateralt kapasitetsbyggingsarbeid (bistand) rettet mot andre lands riksrevisjoner. Dette arbeidet er i dag finansiert over Riksrevisjonens eget budsjett og er organisatorisk underlagt dem, og det rapporteres til Stortinget om virksomheten. Den andre rollen til Riksrevisjonen innen internasjonal bistand er at Norge i 25 år har hatt vertskapet for IDI. IDI er et globalt kompetansesenter for støtte av riksrevisjoner i utviklingsland. De har i dag rundt 55 ansatte i sekretariatet lokalisert i Oslo og et budsjett på ca. 130 mill. kroner. IDI er et organ underlagt INTOSAI, en global paraplyorganisasjon for verdens riksrevisjoner, med hovedsete i Wien.

Komiteen viser til at utvalget foreslår å flytte Riksrevisjonens bistandsvirksomhet inn i Kunnskapsbanken i Norad og at den dermed skal finansieres over bistandsbudsjettet til Utenriksdepartementet.

Videre registrerer komiteen at utvalget påpeker at hvem som skal ha vertskapet for sekretariatet til IDI – om dette skal rullere mellom medlemsland eller ligge fast i Norge – er en beslutning som formelt tilligger INTOSAIs kongress og ikke norske myndigheter. Dagens situasjon er at det i INTOSAIs vedtekter forutsettes at vertskapet skal rullere hvert sjette år, men at det nærmest har vært en automatikk i at Norge får vertskapet, som Norge har hatt siden 2001. Utvalget peker videre på at selve organisasjonsformen til IDI, som norsk stiftelse – også er en beslutning som formelt tilligger INTOSAIs kongress og styre – i realiteten er et hinder for at sekretariatets plassering rulleres i tråd med intensjonen i vedtektene. Utvalget stiller spørsmål ved om dette er hensiktsmessig. Etter utvalgets syn fører det blant annet til krav om en bestemt andel norske medlemmer i IDIs styre og fritar andre land fra et forpliktende medansvar for å bidra til finansieringen og driften av IDI.

Komiteen viser til at det er gjennomført skriftlig høring i saken, og at det har kommet flere høringsinnspill. Riksrevisjonen selv og tjenesteorganisasjonene i Riksrevisjonen er i sine høringsinnspill kritiske til å flytte bistandsvirksomheten ut av Riksrevisjonen. Komiteen registrerer at disse høringsinstansene mener at dette kan svekke Riksrevisjonens uavhengighet og fagmiljøer, og de foreslår i stedet øremerket finansiering på egen budsjettpost og bedre koordinering med Utenriksdepartementet og Norad. De samme høringsinstansene, i tillegg til INTOSAI, ønsker også å videreføre IDIs sekretariat i Norge.

Generelt sett mener komiteen at utvalgets vurderinger er grundige og prinsipielt velbegrunnede. Forslagene vil kunne bidra til å rydde opp i rolleblanding mellom kontroll, tilskuddsforvaltning og utenrikspolitikk. Det igjen vil kunne styrke Riksrevisjonens uavhengighet og tydeliggjøre det politiske ansvaret for prioritering av bistandsmidler.

Etter komiteens syn må dette veies opp mot fordelene ved dagens organisering. Komiteen mener Riksrevisjonen skal spille en rolle innen internasjonal bistand innen revisjonsfeltet, og det er komiteens vurdering at dagens organisering har fungert godt, og at Riksrevisjonen spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteen er opptatt av at Riksrevisjonen skal kunne fortsette sitt viktige arbeid innen internasjonal revisjonsbistand, både Riksrevisjonens bilaterale bistand og gjennom IDI.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er riktig at Riksrevisjonens bilaterale revisjonsbistand beholdes i Riksrevisjonen. Samtidig mener flertallet at det er behov for en klargjøring, og at dette bør gjøres ved at den internasjonale revisjonsbistanden får en egen budsjettpost i statsbudsjettet under Riksrevisjonens budsjettkapittel, og at dette eventuelt også må gjelde for vertslandstilskuddet for IDI. Flertallet ber om at Stortingets presidentskap heretter følger opp dette når de skal behandle det årlige budsjettet for Riksrevisjonen som en del av statsbudsjettbehandlingen.

Komiteens medlem fra Høyre slutter seg til utvalgets konklusjoner og anbefalinger for så vidt gjelder Riksrevisjonens bilaterale bistandsvirksomhet.

Når det gjelder IDIs organisasjonsform, har komiteen forståelse for at dagens organisering – som en norsk stiftelse – ikke er en optimal organisasjonsform. Komiteen er kjent med at IDIs styre vil foreta en gjennomgang av IDIs organisasjonsform, og understreker at dette er et spørsmål som tilligger IDIs styrende organer. Dersom IDIs vurdering tilsier at det bør vurderes lovendringer, forutsetter komiteen at Riksrevisjonen tar dette opp med Stortingets presidentskap. Slik komiteen vurderer det, kan det her være aktuelt med lovregulering, og dette må i så fall være en del av Stortingets presidentskaps vurdering.

Komiteen har merket seg høringsinnspillene fra Riksrevisjonen, fra tjenesteorganisasjonene i Riksrevisjonen og fra IDI når det gjelder IDIs lokalisering. Komiteen viser til at IDI i sitt høringsinnspill skriver følgende:

«På vårt styremøte i mars ble IDI-styret enige om å be INTOSAI om å endre sine statutter og åpne for lokalisering på ubestemt tid i Norge.»

Etter komiteens vurdering er spørsmålet om IDIs lokalisering et spørsmål av stor betydning for IDIs ansatte og givere. Formelt sett er det etter komiteens vurdering IDI og INTOSAI selv som må vurdere spørsmålet om lokalisering, men komiteen mener det er riktig at det signaliseres fra Stortinget at en er positiv til at IDI videreføres i Norge. Komiteen registrerer at også Riksrevisjonen er positiv til å videreføre vertskapsrollen for IDI. Dersom INTOSAIs kongress beslutter at lokaliseringen ikke skal være tidsavgrenset, og samtidig ønsker at den norske Riksrevisjonen skal være vertskap for IDI, er komiteen positiv til dette. Etter komiteens syn kan det i så fall være nødvendig med en klargjøring av formaliteter tilknyttet dette, og det forutsettes at Stortingets presidentskap og Riksrevisjonen i så fall finner løsninger på dette.

Samtidig mener komiteen at det må være mulig å avvikle vertskapsrollen på et senere tidspunkt. Komiteen mener videre at det etter noe tid bør gjøres en ny vurdering av om vertskapsrollen for IDI skal videreføres. Det bør være rutine for at slike vurderinger gjøres tidvis, og komiteen ber om at Stortingets presidentskap merker seg dette.