Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Beathe Beckstrøm Holte, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til at forslaget gjelder endring i lov av 4. mars 2022 nr. 7 om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte (støtteprosessloven) § 7. Regjeringen foreslår å legge til rette for å utvide plikten til å registrere offentlig støtte i Støtteregisteret.

Komiteen viser til at reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen setter rammer for norske myndigheters adgang til å gi støtte til foretak som utøver økonomisk aktivitet.

Komiteen viser til at EØS-avtalen pålegger EØS-landene en plikt til å registrere offentlig støtte over en viss terskel i et sentralt register. Komiteen merker seg at proposisjonen foreslår bestemmelser som legger til rette for å utvide plikten til å registrere offentlig støtte i Støtteregisteret.

Komiteen merker seg at Støtteregisteret skal være et offentlig tilgjengelig register, og at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at aktuelle opplysninger fremgår av Støtteregisteret. Videre innebærer forslaget at departementet i forskrift kan pålegge støttegiver å registrere opplysninger om utbetalt offentlig støtte, om støtteordningen og tildelt offentlig støtte.

Komiteen merker seg at proposisjonen viser til at det i dag er omtrent 74 pst. av all offentlig støtte som enten ikke er registrert i Støtteregisteret eller ikke inneholder konkret informasjon om hvilke beløp som er gitt til det enkelte foretak.

Komiteen viser til at åpenhet om hvordan offentlige midler brukes er viktig ut fra demokrati- og kontrollhensyn. Revisjon av regelverket for registrering av offentlig støtte i Støtteregisteret må også ses i sammenheng med utviklingen i EU – der terskelen for registreringsplikt har blitt redusert, og fra 1. januar 2026 har det blitt krav om at alle tildelinger av bagatellmessig støtte registreres i et sentralt register.

Komiteen viser til og forutsetter at det vil legges til rette for at Brønnøysundregisteret lager en effektiv og brukervennlig løsning for å registrere informasjonen.

Komiteen mener også at det er viktig med en god veileder på området, slik at det blir enklere for støttegiver å etterkomme registreringsplikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge hvert år tildeler et betydelig beløp i offentlig støtte. Et velfungerende og åpent støtteregister er viktig for å gi bedre grunnlag for støttegiver å evaluere støtteordningene, for å slik vurdere om det er hensiktsmessig å gi støtte, om det bør etableres en ny støtteordning eller om eksisterende ordning bør utvides. Åpenhet om offentlig støtte vil ha betydning for å avverge bedrageri og misbruk og dermed bidra til å øke tilliten til bruken av offentlige midler.

Flertallet viser til at åpenhet om offentlig støtte kan bidra til at pressen kan bruke Støtteregisteret i sitt samfunnsoppdrag. Et åpent og mer komplett register vil også gjøre det enklere å hente ut relevant statistikk og rapportering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at forslaget om å pålegge støttegiver plikt til å registrere utbetalt støtte er vurdert til å redusere de totale administrative kostnadene. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å rapportere årlig til ESA om utbetaling av offentlig støtte. I dag skjer rapporteringen ved at departementet innhenter informasjon fra støttegiverne gjennom bruk av regneark som den enkelte støttegiver må redigere og fylle ut manuelt, for så å oversende departementet. Departementet sammenstiller deretter informasjonen og oversender den til ESA. Med den foreslåtte endringen vil departementet kunne forskriftsfeste at den enkelte støttegiver registrerer informasjon rett inn i Støtteregisteret, slik at departementet kan hente informasjon derfra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det offentlige deler ut flere titalls milliarder kroner i subsidier til næringslivet, og at trenden har vært økende under Arbeiderparti-regjeringen og deres støttepartier. Disse medlemmer viser til at regjeringen øker skattene med den ene hånden og deler ut til sine utvalgte prestisjeprosjekter med den andre. Disse medlemmer mener man heller burde sikre gode og stabile rammevilkår for norsk næringsliv gjennom færre reguleringer, mindre byråkrati og lavere skatter.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens målrettede subsidiebruk skaper konkurransevridning, og at bedrifter som klarer seg uten offentlig støtte, kommer dårligere ut enn deres subsidierte konkurrenter.

Disse medlemmer viser til at Morrow Batteries, som mottok over 1,5 mrd. kroner i statlige lån samt betydelig støtte gjennom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, gikk konkurs 6. mai 2026. Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet gjentatte ganger advarte mot denne subsidiebruken, og at disse advarslene dessverre viste seg å være berettigede. Disse medlemmer mener Morrow-konkursen er et tydelig eksempel på risikoen ved at staten forsøker å plukke ut vinnere i næringslivet gjennom massive subsidier.

Når subsidiebruken blir så omfattende som regjeringen over tid har lagt opp til, mener disse medlemmer det er viktig at omfanget og mottakerne er fullt offentlig tilgjengelig, og ser positivt på at Støtteregisteret lovfestes som et offentlig register. Åpenhet om bruk av fellesskapets midler er en forutsetning for demokratisk kontroll.

Disse medlemmer heier på bedrifter som lykkes i kraft av egne ideer, eget arbeid og sunn konkurranse, uten å være avhengig av statlige, kommunale eller fylkeskommunale subsidier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter lovendringens formål som er å øke åpenheten om offentlige tilskudd til næringslivet og harmonere norsk praksis med EØS-regelverket for like vilkår mellom landene Norge handler mest med.

Disse medlemmer viser til at Økokrims ledelse tidligere i år har advart mot et økende omfang av det de kaller tilskuddskriminalitet. Utnyttelse og direkte misbruk av offentlige støtteordninger er et utbredt problem. Også for tilskudds- og støtteordninger til næringslivet. Disse medlemmer mener at det grunnleggende problemet er at størrelsen på subsidier til næringslivet har blitt for stor de senere årene, og at støtten fordeler seg på altfor mange ordninger som i tillegg er dårlig forvaltet og i liten grad regelstyrte.

Disse medlemmer mener at et offentlig register for tilskudd gir både offentligheten og sentrale myndigheter et bedre verktøy for at tilskudd ikke misbrukes, men understreker samtidig at problemet trolig vil vedvare så lenge støtten er så stor og fordelt på svært mange og svakt forvaltede ordninger. Ofte med overlappende mål og med omfattende og til dels diffuse kriterier. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har tidligere anslått at det per 2018 eksisterte om lag 600 tilskuddsordninger som ble forvaltet av 90 tilskuddsforvaltere. Disse medlemmer mener en gjennomgang med mål om å redusere og forenkle denne tilskuddsjungelen er helt nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser en rekke svakheter ved lovforslaget som disse medlemmer er bekymret for vil gi negative konsekvenser for næringsliv og offentlige aktører slik som kommuner, og som vil stå i motstrid til ønsket om en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Beskrivelsene av de økonomiske og administrative konsekvensene i Prop. 91 L (2025–2026) sier ingenting om konsekvensene for næringslivet, og det fremgår at de samlede økonomiske og administrative konsekvensene kan komme til å endre seg.

Disse medlemmer viser til at det i den foreslåtte lovteksten står at det er tilskuddsgiver, altså det offentlige, som skal pålegges registreringsplikten. Samtidig vet man fra dagens forvaltningspraksis at det ofte er små og mellomstore bedrifter som ender opp med å pålegges en økt rapporteringsbyrde.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har hjemler til å gå mye lenger i registreringsplikten enn EU ved å ikke bare senke terskelen for registrering til under 100 000 euro, men ved å fjerne terskelen helt. Selv om det i proposisjonen understrekes at innføringen av endringene gjennom forskriftsfastsettelse vil skje trinnvis og med hensyn til den samlede administrative byrden, er det viktig at Stortinget gir tydelige føringer om å vektlegge disse hensynene tungt.

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Regnskap Norge som, basert på Skatteetatens egne beregninger, sannsynliggjør hvilken økt rapporteringsbyrde dette kan innebære for små og mellomstore bedrifter, herunder økt omfang av dobbel- og trippelrapportering.

«Det fremlagte høringsforslaget vil åpenbart innebære økte rapporteringsbyrder for næringslivet. Skatteetatens egne anslag viser eksempelvis at antall rapporteringspliktige for redusert el-avgift alene kan øke fra 117 til 10–20 000 i industrien og fra 5 til 10–20 000 i tiltakssonen. Økte rapporteringsbyrder innebærer økte kostnader. Dersom dagens beløpsgrense på 100 000 euro fullstendig fjernes, påføres næringslivet betydelige kostnadsøkninger. Dette er uheldig i et forenklingsperspektiv. Forpliktelsen til å rapportere støtte gitt gjennom skatte- og avgiftsfordeler vil videre innebære krav om dobbeltrapportering av mottatte støttebeløp. Disse aktuelle skatte- og avgiftsfordelene rapporteres for mange allerede i skattemeldingen, mva-meldingen etc., og det er da urimelig å måtte rapportere inn samme informasjon på nytt i skjema RF-1154. Utgangspunktet skulle være at Skatteetaten innen et visst tidspunkt selv vil sitte på den aktuelle informasjonen som skal rapporteres til Støtteregisteret. Myndighetene bør da heller arbeide med å tilrettelegge for et system der man gjenbruker tilgjengelige data og dermed kan unngå krav om dobbeltrapportering for støttemottakerne. Det er viktig å avverge mulige snubletråder inn i regelverksbrudd gjennom til dels uoversiktlige og lite intuitive rapporteringsforpliktelser.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, peker også på at NHOs medlemsundersøkelser viser at fire av ti bedrifter i stor eller ganske stor grad opplever dobbeltrapportering under dagens forvaltningspraksis. Flertallet viser i den forbindelse til Stortingets vedtak nr. 497 av 3. mars 2026 om at samme opplysning bare rapporteres inn til offentlige myndigheter én gang, slik at opplysningsplikten ikke kan pålegges når de samme opplysningene allerede er rapportert inn til andre offentlige registre. Herunder rapporterer bedriftene mange opplysninger over skattemeldinger, gjennom regnskap og til SSB, og sentralforvaltningen må organisere seg bedre for å fange opp og samle disse opplysninger i stedet for å velte en stadig større byrde over på små og mellomstore bedrifter.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at lovforslaget slik det nå fremstår, kan bidra til å øke rapporteringsbyrden ytterligere, stikk i strid med Stortingets uttrykte vilje. Dette flertallet viser også til en mulig kraftig økning av rapporteringsbyrde og byråkrati i kommunene som kan tappe ressurser som skal gå til sentrale velferdstjenester.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven slik at økt rapporteringsbyrde kun legges på sentralforvaltningen, og at dette løses gjennom smartere digitale løsninger for å unngå økning i byråkrati.»

«Stortinget ber regjeringen implementere endringene i støtteprosessloven i tråd med Stortingets vedtak nr. 497 av 3. mars 2026, slik at bedrifter ikke skal behøve å rapportere en opplysning mer enn én gang.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle offentlige tilskuddsordninger med mål om å redusere antallet og forenkle tilskuddsforvaltningen, og rapportere status på arbeidet til Stortinget jevnlig på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Landbruksdirektoratets høringsinnspill hvor det fastslås at lovendringen har mindre betydning for landbrukssektoren siden den er unntatt EØS-avtalen. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er noen grunn til at tilskudd til landbruket ikke skal underlegges samme registreringsplikt som for annen næring. Det er like viktig at bonden som reelt sett trenger støtte, mottar den, fremfor de som misbruker ordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen underlegge tilskudd til landbruket registreringsplikt på lik linje med annen næringsstøtte, selv om landbruk er unntatt EØS-avtalen.»

Disse medlemmer viser til at EU, initiert av Draghi-rapportens konkusjon om at europeiske samfunn må deregulere og redusere regelbyrden for å bli konkurransedyktige samfunn sammenlignet med andre konkurrerende land, gjennomfører en omfattende prosess for forenklinger kalt Omnibus. Sentralt i dette arbeidet står behovet for å redusere rapporteringsplikt og regelbyrde for næringslivet. Som det også understrekes i proposisjonen, kan innføringen av en omfattende registreringsplikt komme til å bli reversert som følge av Omnibus-prosessene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på EUs forenklingsprosesser og Omnibus-lovgivning og ikke innføre et registreringsregelverk som legger en større administrativ byrde på norske bedrifter sammenlignet med bedrifter i resten av Europa.»

Disse medlemmer viser til at Norge har en altfor stor regelbyrde på næringslivet og samfunnet ellers. Summen av lover, forskrifter og regler svekker politisk handlingsrom og samfunnets konkurransekraft, noe Draghi-rapporten understreker gjelder for alle europeiske samfunn. Disse medlemmer viser til Høyres landsmøtevedtak om at der én regel innføres bør tre andre tas vekk for å gradvis redusere regelbyrden på næringsliv og samfunn i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eventuell innføring av nye forskriftshjemler i forbindelse med lovendringen identifisere tre andre forskriftshjemler som er utdaterte eller står i veien for god næringsutvikling, og fjerne disse.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til statsrådens svar på spørsmålene fra næringskomiteen av 1. juni 2026. Disse medlemmer viser til at statsråden presiserer at forslagene ikke skal føre til at de samlede administrative kostnadene vil øke, og at de ikke skal gi næringslivet nye rapporteringsplikter, men forhåpentligvis kunne lettes. Disse medlemmer viser også til at det gjennom brevet fremkommer at enkelte forhold som belyses i disse medlemmers merknader og forslag, har hjemmel i annet, beslektet regelverk. Disse medlemmer vil likevel opprettholde sine merknader og forslag siden de uttrykker viktige prinsipper for hvordan disse medlemmer mener at loven og tilstøtende regelverk bør følges opp av regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at denne proposisjonen først og fremst inneholder forslag som gir mulighet for å endre praksis for hvem som registrerer støtte, og hvordan det gjøres, uten at hverken støttegiver eller støttemottaker skal fremskaffe mer informasjon enn det som er tilfellet i dag. Disse medlemmer presiserer videre at forslagene i denne proposisjonen ikke medfører nye registrerings- eller rapporteringsplikter for norsk næringsliv.

Disse medlemmer merker seg at proposisjonen ikke foreslår endringer av beløpsgrensene. Denne proposisjonen gjelder ikke regulering av beløpsgrensene for registrering eller hjemmel til å regulere beløpsgrensene. Gjeldende beløpsgrenser vil videreføres uavhengig av om forslagene i proposisjonen vedtas. Dagens beløpsgrenser følger av EØS-avtalen. Det er i dag ikke fastsatt strengere krav til registrering av støttetildelinger i norsk rett ut over det som følger av krav med grunnlag i EØS-avtalen. I dag gjelder registreringsplikten kun for tildelinger som overstiger 100 000 euro, med unntak for bagatellmessig støtte og særskilte tildelinger under koronapandemien.

Disse medlemmer er opptatt av at norske bedrifter skal være konkurransedyktige i det europeiske markedet, og at det derfor er viktig at de ikke pålegges unødvendige rapporteringsbyrder. Det er også viktig at kommuner og fylkeskommuner ikke må bruke unødvendige ressurser på å registrere informasjon. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at et nytt register gjør det mulig å ta i bruk nye digitale løsninger. Dette vil på sikt bety at man går fra manuelle til digitale løsninger og mer effektiv drift i støtteforvaltningen. Det er et pågående arbeid både i kommunesektoren, virkemiddelapparatet og for skattemyndighetene for å utvikle nye løsninger som mer effektivt kan knyttes opp mot Støtteregisteret.