Stortingsoppnevnte granskingskommisjoner er ikke underlagt et generelt regelverk. De er heller ikke omfattet av lovgivningen som gjelder for forvaltingsorganer. Det er derfor nødvendig å gi regler om taushetsplikt, habilitet, offentlighet og innsyn, arkiv, forholdet til sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen mv. I tillegg vil det, i likhet med det som vil være tilfelle for regjeringsoppnevnte granskingsutvalg og -kommisjoner, være behov for særregulering som sikrer kommisjonen nødvendig informasjonstilgang. Det vises for eksempel til lov 4. desember 2020 nr. 136 om informasjonstilgang m.m. for den uavhengige kommisjonen som skal gjennomgå og evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien i Norge (Koronakommisjonen), lov 20. desember 2022 nr. 97 om lov om informasjonstilgang m.m. for Ekstremismekommisjonen og lov 9. juni 2023 nr. 26 om informasjonstilgang m.m. for det uavhengige utvalget som skal granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken og foreta en gjennomgang av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Baneheia-utvalget).

Det følger av Stortingets forretningsorden § 19 tredje ledd at Stortinget skal fastsette de nærmere prosedyrene for kommisjonens arbeid, og at mandatet må sikre at retten til kontradiksjon og etterprøvbarhet ivaretas. Videre må mandatet avklare om og i hvilken utstrekning bestemmelser i forvaltningsloven, offentleglova, sikkerhetsloven og arkivlova skal gjelde. Det bør også vurderes om kommisjonen har behov for lovhjemmel for å sikre nødvendig tilgang til opplysninger og dokumenter og til å behandle personopplysninger. Det følger av § 19 fjerde ledd at alle har rett til å la seg bistå på ethvert trinn av kommisjonens arbeid. Den som er berørt av granskingen, kan få dekket nødvendige kostnader når særlige grunner taler for det.

Som følge av at kommisjonen etableres som et selvstendig eksternt organ for Stortinget, jf. nærmere omtale under pkt. 1.4, er det i tillegg behov for enkelte regler om administrative forhold.