1.1 Innledning

Det følger av Stortingets forretningsorden § 19 første ledd at Stortinget kan nedsette en granskingskommisjon for å klarlegge eller vurdere et tidligere faktisk begivenhetsforløp.

I slutten av januar 2026 offentliggjorde det amerikanske justisdepartementet en betydelig mengde dokumenter og informasjon om den nå avdøde amerikanske statsborgeren Jeffrey Epstein. Dokumentene og informasjonen stammer blant annet fra amerikanske myndigheters politietterforskning samt fra straffesaker og sivile søksmål i USA. I det offentliggjorte materialet har det fremkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere tilknytning til den norske regjeringen og forvaltningen, som gir grunnlag for nærmere undersøkelser av flere potensielt svært alvorlige forhold.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen fremla på denne bakgrunn 3. mars 2026 en innstilling til Stortinget med forslag om å nedsette en granskingskommisjon, jf. Stortingets forretningsorden § 19 andre ledd andre punktum, jf. Innst. 160 S (2025–2026) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om oppnevning av en granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.

Innstillingen ble behandlet av Stortinget 17. mars 2026. Stortinget traff følgende enstemmige vedtak, nr. 555 og 556:

«Stortinget ber presidentskapet legge frem forslag for Stortinget om oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon, med mandat, navn og sammensetning, for å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene.»

«Stortinget ber presidentskapet legge frem lovforslag for Stortinget med nødvendige bestemmelser om granskingskommisjonens arbeid, saksbehandling og informasjonstilgang.»

I denne innstillingen følger presidentskapet opp vedtak nr. 556.

1.2 Kommisjonens mandat

Som en oppfølging av vedtak nr. 555, la Stortingets presidentskap 27. mars 2026 frem Innst. 200 S (2025–2026) om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjonen for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Mandatet, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget 15. april 2026, lyder:

«1. Innledning

Stortinget besluttet 17. mars 2026 at det skal oppnevnes en granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene, jf. Stortingets forretningsorden § 19 og Innst. 160 S (2025–2026) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Stortinget ba samtidig Stortingets presidentskap om å fremme forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen, som blant annet vil regulere habilitet, tilgang til og håndtering av informasjon, offentlighet og arkivering, sikkerhetsmessige forhold samt prosessuelle rettigheter for personer som berøres av granskingen. Dette vil bli fulgt opp i en egen innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap, jf. Stortingets forretningsorden § 19 tredje og fjerde ledd.

2. Bakgrunn for oppnevning av granskingskommisjon

Det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde i slutten av januar 2026 dokumenter og informasjon vedrørende den avdøde Jeffrey Epstein. I det offentliggjorte materialet har det fremkommet opplysninger om personer med nåværende eller tidligere tilknytning til regjeringen og forvaltningen samt opplysninger om andre aktørers intensjoner og mål overfor norske institusjoner og myndigheter.

Opplysningene som har fremkommet, reiser spørsmål om blant annet mulig misbruk av høytstående offentlige stillinger og verv, norske myndighetspersoners mulige utveksling av informasjon, tjenester og kontakter i lukkede nettverk med antidemokratiske eller kriminelle elementer, myndighetspersoners eksponering for påvirkningsfare og mulige skadevirkninger for norske interesser, mulig kritikkverdig forvaltning av offentlige midler samt hvorvidt dette har blitt muliggjort gjennom manglende kontroll og ukultur i forvaltningen, og særlig i utenrikstjenesten.

3. Formål og gjenstand for undersøkelsene

Granskingskommisjonens hovedoppgave er å undersøke forhold og problemstillinger som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene. Formålet skal være å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring, for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet, og gjøre utenrikstjenesten bedre, mer effektiv og mer målrettet.

Granskingskommisjonens undersøkelser skal i hvert fall inkludere følgende forhold:

• Relasjoner mellom Jeffrey Epstein og hans nettverk og nåværende eller tidligere norske politikere, embetsmenn, statsansatte og andre med tilknytning til norske myndigheter, for eksempel mottakere av offentlige tilskudd.

• Konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, herunder om bindinger, nettverk eller informasjonsutveksling kan ha påvirket Norges utenrikspolitiske prioriteringer eller skapt sårbarheter for press eller påvirkning.

• Norges kampanjer for topposisjoner i internasjonale organisasjoner.

• Forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert.

• Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner.

• Kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, herunder håndtering av habilitetsregler, arkivrutiner og personellsikkerhet.

Kommisjonen vurderer selv tidsavgrensningen for undersøkelsene ut fra hva den mener er relevant og hensiktsmessig, men den skal omfatte prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993 og derav følgende forhold.

Kommisjonen kan, innenfor formålet med undersøkelsene, forfølge relevante spor og problemstillinger som kommer frem underveis i granskingsarbeidet.

Granskingskommisjonen skal på grunnlag av sine funn gi anbefalinger og foreslå tiltak. Kommisjonens anbefalinger og forslag til tiltak skal særlig ta sikte på å forebygge mot identifisert risiko samt styrke åpenhet, kontroll, integritet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen for øvrig.

4. Avgrensning mot ansvarsforhold

Granskingskommisjonen skal klarlegge eller vurdere tidligere faktiske begivenhetsforløp. Kommisjonen kan også vurdere om det har skjedd lovbrudd, herunder også menneskehandel, eller andre former for brudd på regler eller retningslinjer, eller andre kritikkverdige forhold. Kommisjonen skal likevel ikke ta stilling til rettslig ansvar for enkeltpersoner.

Gjennom dialog med politiet og påtalemyndigheten skal granskingskommisjonen påse at informasjonsinnhentingen og kommisjonens arbeid ellers ikke skader eller vanskeliggjør etterforskningsarbeidet der.

5. Kommisjonens arbeid

Granskingskommisjonen skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Innenfor rammene av mandatet og bestemmelsene i egen lov for granskingskommisjonen som vil bli vedtatt av Stortinget, avgjør granskingskommisjonen selv hvordan granskingen skal gjennomføres. Kommisjonen skal sikre at kontradiksjon, rettssikkerhet og etterprøvbarhet ivaretas i arbeidet.

De nødvendige midler til kommisjonens arbeid bevilges over statsbudsjettet, og tildeles kommisjonen av Stortinget. Kommisjonen utpeker selv sitt sekretariat, som skal være særskilt og kun ledes av og rapportere til kommisjonen, og avgjør hvilket annet behov den har for bistand.

6. Tilgang til taushetsbelagt informasjon m.m.

Som det fremgår i punkt 1, vil det bli fremmet forslag til Stortinget om en egen lov om granskingskommisjonen. Offentleglova og arkivloven skal gjelde med de særlige tilpasninger som er nødvendige for kommisjonens arbeid. For kommisjonsmedlemmene og alle som utfører arbeid eller tjeneste for kommisjonen, skal det gjelde et skjerpet habilitetskrav basert på domstolloven §§ 106 og 108.

Med utgangspunkt i premissene som er lagt i Innst. 160 S (2025–2026) skal kommisjonen innenfor sitt undersøkelsesmandat få tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov-, instruks- eller avtalebestemt taushetsplikt. Det inkluderer sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon, og kommisjonen skal være underlagt relevante bestemmelser i sikkerhetsloven for sin behandling av slik informasjon.

Offentlige myndigheter forutsettes å stille til rådighet for kommisjonen alle opplysninger som kommisjonen anser kan være av interesse for saken. Stortinget ber videre regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning og vil få etter særloven til å frita nåværende og tidligere statsansatte for taushetsplikt overfor kommisjonen.

Med hjemmel i særloven skal kommisjonen kunne pålegge enkeltpersoner forklaringsplikt.

7. Endringer i mandatet

Dersom det fremkommer nye opplysninger eller problemstillinger som tilsier det, kan Stortinget beslutte utvidelser eller tilføyelser til mandatet. Granskingskommisjonen kan også ta initiativ til endringer, presiseringer eller avklaring av avgrensninger i mandatet.

Det kan vise seg å være behov for det for eksempel hvis det amerikanske justisdepartementet offentliggjør ytterligere informasjon i saken, eller det fremkommer ny og vesentlig informasjon gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens pågående undersøkelser vedrørende kritikkverdige forhold i utenrikstjenesten, politietterforskninger eller undersøkelser og etterforskninger i andre land.

Det vil ved slike endringer vurderes om det er behov for å gi fristutsettelser for kommisjonens arbeid.

8. Frist, delrapporter og offentlighet

Kommisjonen starter sin gransking så snart som mulig, og skal avgi endelig rapport til Stortinget innen 31. januar 2028. Kommisjonen kan avgi delrapporter til Stortinget hvis den finner det hensiktsmessig.

Kommisjonens rapporter skal være offentlige, med mindre særlige hensyn tilsier at de helt eller delvis bør være taushetsbelagte, jf. Stortingets forretningsorden § 19 siste ledd.»

1.3 Kontroll- og konstitusjonskomiteens føringer for hva lovforslaget skal inneholde

Når det gjelder innholdet i loven som skal regulere kommisjonens virksomhet, har kontroll- og konstitusjonskomiteen gitt følgende utdypende føringer i Innst. 160 S (2025–2026):

«Komiteen mener det er helt avgjørende at granskingskommisjonen innenfor sitt undersøkelsesmandat får uinnskrenket tilgang på alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt. Dette må gjelde overfor regjeringen og forvaltningen, der kommisjonen også må kunne kreve fremlagt regjeringsnotater og tilknyttede dokumenter. I den grad det skulle være nødvendig, mener komiteen at Stortingets presidentskap skal innvilge kommisjonens forespørsel om innsyn i relevante referater fra konsultasjoner i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Komiteen ser at kommisjonen kan ha behov for å kreve fremlagt opplysninger fra private rettssubjekter, for eksempel enkeltpersoner som er i besittelse av informasjon, men som ikke lenger har tilknytning til forvaltningen, eller personer som er eller har vært involvert i private virksomheter eller prosjekter med tilknytningspunkter til utenrikstjenesten. Tilsvarende vil kommisjonen kunne ha behov for å kreve fremlagt opplysninger fra upersonlige private rettssubjekter, som har hatt tilknytning til forvaltningen og som kan besitte dokumenter eller annen informasjon som er relevant for mandatet. På denne bakgrunn mener komiteen at kommisjonen må gis lovgrunnlag for å kreve fremlagt opplysninger fra private rettssubjekter, forutsatt at det er grunn til å tro at det private rettssubjektet besitter informasjon som ikke finnes i forvaltningen, og som kommisjonen vurderer som relevant etter mandatet. Komiteen gjør oppmerksom på at slik informasjonstilgang overfor enkeltpersoner må være forenelig med retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 8. Dette innebærer at lovreguleringen må utformes for å sikre at informasjonskravet og informasjonsbehandlingen er nødvendig og forholdsmessig i det konkrete tilfellet, og det må fastsettes saksbehandlingsregler som ivaretar gjennomføringen av dette.

På bakgrunn av føringene for kommisjonens mandat mener komiteen at kommisjonen må kunne kreve fremlagt alle former for informasjon, herunder dokumenter, forklaringer og realbevis. Kommisjonen skal imidlertid ikke kunne kreve fremlagt informasjon om betroelser til særskilte yrkesutøvere som nevnt i tvisteloven § 22-5.

For så vidt gjelder muntlige forklaringer, ser komiteen at kommisjonen kan ha behov for å motta forklaringer fra en potensielt bred personkrets, med og uten nåværende tilknytning til forvaltningen. Komiteen antar også at enkelte personer ikke nødvendigvis vil ønske å gi frivillig forklaring. For at kommisjonen skal kunne motta nødvendige forklaringer, mener komiteen at kommisjonen bør kunne pålegge enkeltpersoner forklaringsplikt, og at alle som gir forklaring til kommisjonen, skal ha sannhetsplikt under straffansvar, såfremt de blir opplyst om dette. Pålegg om forklaringsplikt bør bare gis dersom det anses nødvendig og forholdsmessig, hensyntatt belastningen for den som skal avgi forklaringen og forklaringens antatte verdi for granskingen. Av hensyn til selvinkrimineringsvernet mener komiteen at forklaringer som blir avgitt under forklaringsplikt eller straffesanksjonert sannhetsplikt, ikke skal kunne brukes som ledd i pågående eller senere straffeforfølgning. Blant annet av denne grunn, og av hensyn til eventuelle pågående etterforskninger generelt, mener komiteen at granskingskommisjonen ikke bør motta forklaringer fra en person før vedkommende har avgitt forklaring til politiet, der dette skulle være relevant. For så vidt gjelder nedtegning av forklaringer og etterprøvbarhet viser komiteen til Dokument 21 (2020–2021) punkt 5.4.9. Referat eller opptak av forklaringer skal ikke offentliggjøres med mindre og eventuelt i den utstrekning den som har avgitt forklaringen, samtykker til det.

Komiteen viser til at det pågår politietterforskninger i sakskomplekset. Informasjon innhentet gjennom etterforskningen vil kunne være svært relevant for kommisjonens undersøkelse. Komiteen mener derfor at granskingskommisjonen må kunne kreve fremlagt nødvendig informasjon fra politiet og påtalemyndigheten, blant annet avgitte forklaringer. Det vises i denne sammenhengen til lov om informasjonstilgang m.m. for Baneheia-utvalget § 3, jf. Prop. 98 L (2022–2023) punkt 5.3, der det var forutsatt at politiet kunne gi opplysninger fra en pågående straffeforfølgning til granskingsutvalget. Komiteen mener likevel at granskingskommisjonen gjennom dialog med politiet og påtalemyndigheten må påse at informasjonsinnhentingen ikke skader eller vanskeliggjør etterforskningsarbeidet.

Kommisjonens behandling av opplysninger

Komiteen ser at granskingskommisjonen som ledd i sitt arbeid vil behandle betydelige mengder informasjon, herunder opplysninger underlagt taushetsplikt, personopplysninger og potensielt opplysninger som er graderte etter sikkerhetsloven. Det må påses at kommisjonens medlemmer og sekretariat har taushetsplikt, at kommisjonen har rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger, og at sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen gis anvendelse i den utstrekning den passer, jf. sikkerhetsloven § 1-4.

Komiteen viser videre til at det må fastsettes bestemmelser om dokumentinnsyn, og mener at offentleglova bør gjelde som utgangspunkt. Av hensyn til granskingskommisjonens uavhengighet bør imidlertid kommisjonens avgjørelser i innsynssaker være endelige og ikke kunne påklages. For så vidt gjelder krav om innsyn i dokumenter som kommisjonen har innhentet fra forvaltningen, mener komiteen at kommisjonen ikke skal gi innsyn i disse, men at det bør gjelde en tilsvarende ordning som etter Stortingets regler om dokumentinnsyn § 9. For øvrig viser komiteen til vurderingstemaene som fremgår i Dokument 21 (2020–2021) punkt 5.4.10.

Komiteen mener videre at arkivlova bør gis anvendelse for granskingskommisjonen, med de tilpasninger som anses nødvendige. Herunder mener komiteen at det må sikres at kommisjonens arbeid arkiveres, og at arkivet overleveres Nasjonalarkivet når kommisjonens arbeid er avsluttet, med nødvendige klausuleringer og markeringer av sensitive opplysninger.

Prosessuelle rettigheter for personer som berøres av granskingen

Komiteen ser at enkeltpersoner kan bli gjenstand for granskingskommisjonens undersøkelse. I denne sammenhengen viser komiteen til Dokument 21 (2020–2021) punkt 5.4.6, der følgende fremgår:

’Fordi kommisjonens rapport fremstår som en endelig fremstilling av et faktum, er det viktig at kommisjonen underveis i prosessen, i den grad det er mulig, lar de som berøres av granskingen, få komme til orde og få innsyn i det som kan føre til kritikk mot dem. Deres syn bør få komme til uttrykk i den endelige granskingsrapporten.’

Komiteen mener at personer som berøres av granskingen, bør gis prosessuelle rettssikkerhetsgarantier, og at dette må ivaretas i presidentskapets forslag til særlov. Dette ivaretar hensynet til den som blir berørt av undersøkelsen, men bidrar også til granskingens kvalitet og troverdighet.

Lovregulering

Som det fremgår ovenfor, mener komiteen at granskingskommisjonen bør utstyres med nødvendige virkemidler, blant annet for informasjonsinnhenting og informasjonsbehandling, som forutsetter hjemmel i lov. Formålet med loven vil være å gi kommisjonen tilgang på de opplysninger som er nødvendige for å få utført arbeidet i henhold til mandatet og å regulere de øvrige rettslige rammene for kommisjonens arbeid. Komiteen mener derfor at Stortingets presidentskap bør legge frem lovforslag som gir bestemmelser om informasjonstilgang, behandling av opplysninger, saksbehandling som ivaretar enkeltpersoner undersøkelsen retter seg mot, samt om i hvilken utstrekning annen lovgivning skal gjelde, herunder blant annet sikkerhetsloven, offentleglova og arkivlova.»

1.4 Kommisjonens organisasjonsform

Hensynet til kommisjonens uavhengighet og vide mandat tilsier at kommisjonen etableres som et selvstendig, midlertidig, eksternt organ tilknyttet Stortinget, slik at kommisjonen ikke organisatorisk formelt er en del av Stortinget. Det er derfor nødvendig å fastsette bestemmelser som regulerer de ansattes rettigheter, økonomiforvalting og utveksling av dokumenter med Stortinget om internadministrative forhold og budsjett. I Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2026 er det foreslått opprettet et nytt budsjettkapittel «Kap. 55 Granskningskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene».

1.5 Høring av lovforslaget

Et høringsnotat ble publisert på www.stortinget.no 27. mars 2026 med frist for høringsinnspill 23. april 2026. Det innkom seks innspill til høringsnotatet, herunder en henvendelse til presidentskapet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. De øvrige innspillene er fra Høyesterett, Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet (oversendt fra justisministeren), forsvarsministeren, Nasjonalarkivet og partiet Rødts stortingsgruppe.

Høringsinnspillet fra Høyesterett er av lovteknisk karakter, og er innarbeidet i forslag til § 8. Høringsinnspillet fra Lovavdelingen er av både lovteknisk og materiell karakter. De lovtekniske merknadene og forslag til presiseringer er i all hovedsak innarbeidet enten i utkast til lovvedtak eller i merknadene til de aktuelle lovbestemmelsene. Innspillene av materiell karakter er drøftet nærmere på de relevante punktene i innstillingen.

Høringsinnspillet fra forsvarsministeren gjelder forslag til bestemmelse om kommisjonens behandling av sikkerhetsgradert og beskyttet informasjon (§ 10 tredje ledd i høringsnotatet og § 13 tredje ledd i lovutkastet). Det understrekes fra statsrådens side at granskingskommisjonen skal ha tilgang til all sikkerhetsgradert informasjon som kommisjonen har tjenstlig behov for, og at han vil pålegge tjenesten å etterleve sin plikt om å dele alt materiale som kan ha betydning for gjennomføring av kommisjonens arbeid. Samtidig er det sentralt at kommisjonen ikke får mer informasjon enn det som er nødvendig for arbeidet, og den ordlyden som var foreslått i høringsnotatet på dette punkt, støttes derfor. Samtidig mener forsvarsministeren at det bør inntas en bestemmelse om at informasjon som er innhentet for etterretningsformål gjennom metodebruk etter etterretningstjenesteloven kapittel 6, ikke skal kunne utleveres til kommisjonen.

Innspillet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen gjelder samme bestemmelse, og det pekes spesifikt på forslag til ordlyd i § 10 tredje ledd:

«Kommisjonen skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og fremmede makter og ikke søke innsyn i sikkerhetsgradert informasjon i større utstrekning enn nødvendig.»

Komiteen peker på at den foreslåtte ordlyden kan gi forvaltningen et visst argumentasjonsrom for ikke å utlevere opplysninger, selv om dette antas å ikke være slik bestemmelsen er ment å forstås.

Nasjonalarkivet har i sin høringsuttalelse tatt til orde for at avlevering bør skje til Nasjonalarkivet fremfor stortingsarkivet og viser blant annet til sin erfaring med kommisjonsarkiv. Nasjonalarkivet viser ellers til at det ut ifra et brukerperspektiv er viktig at arkivet kan benyttes uten at den enkelte må rekonstruere arkivmaterialet, og at alle innhentede dokumenter bør overleveres uavhengig av hvor de er innhentet fra.

Innspillet fra Rødts stortingsgruppe tar opp flere forhold:

• Det bør overveies å gi granskingskommisjonen mulighet til å motta informasjon innhentet ved kommunikasjonskontroll eller andre skjulte tvangsmidler.

• Informasjon mottatt av kommisjonen bør kunne benyttes i etterfølgende tilsynssaker. Det er betenkelig om informasjon om faktiske forhold som kommer fram gjennom kommisjonens undersøkelser, ikke skal kunne føre til reaksjoner mot ansvarlige for ukultur i forvaltningen.

• Formuleringen i lovforslaget i høringsnotatet § 10 tredje ledd er uheldig og kan gi informasjonseier et stort rom til å utøve press overfor kommisjonen til å avstå fra å søke innsyn, jf. nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor.

• Rødt støtter at stortingsarkivet skal være bevaringsinstitusjon og at det skal kunne klages på avgjørelser om avslag på innsyn i arkivet etter at kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Rødt mener imidlertid at det er uheldig at det legges opp til at Stortingets presidentskap er siste klageinstans, og at det bør opprettes et eksternt innsynsutvalg som skal avgi rådgivende uttalelser til presidentskapet.

Mottatte skriftlige innspill er publisert på www.stortinget.no. I forbindelse med en gjennomgang av lovutkastet på kommisjonens første møte 5. mai 2026 mottok Stortingets administrasjon enkelte ytterligere innspill til lovutkastet, blant annet når det gjelder reguleringen av innsyn i kommisjonens dokumenter og adgang til å gjennomføre undersøkelser i forvaltningen.

Videre var bestemmelsene som er tatt inn i loven som følge av at kommisjonen skal organiseres som et eksternt organ for Stortinget, jf. omtale under punkt 1.4, ikke en del av høringen, og er utarbeidet i etterkant. Dette gjelder § 2, § 14 første ledd bokstav e og §§ 18 og 19.