Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine M. Eriksen Søreide.

Arbeids- og sosialkomiteen var innkalt for å delta.

Til stede var:

Ine M. Eriksen Søreide, Svein Roald Hansen, Laila Gustavsen, Peter N. Myhre, Sverre Myrli, Kjell Arvid Svendsen, Karin S. Woldseth, Gjermund Hagesæter, Geir-Ketil Hansen, Steinar Gullvåg og Nikolai Astrup.

Fra arbeids- og sosialkomiteen: Sylvi Graham.

Fra regjeringen var utenriksminister Espen Barth Eide og arbeidsminister Anniken Huitfeldt til stede.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, avdelingsdirektør Per S. Sjaastad og seniorrådgiver Vilde Høvik Røberg, Utenriksdepartementet, og ekspedisjonssjef Rune Solberg, avdelingsdirektør Mona Næss og avdelingsdirektør Anne-Louise Resberg, Arbeidsdepartementet.

Videre var komitésekretærene Øystein Bø og Berit Skovly til stede samt observatørene Per S. Nestande og Margrethe Saxegaard.

Dagsorden:

1.         Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

   Høyesteretts dom i «verftssaken»

Høyesterett har forkastet anken fra en gruppe skipsbyggingsverft som mente forskriften om allmenngjøring av tariffavtale i skips- og verftsindustrien var i strid med EØS-retten. Høyesteretts avgjørelse viser at det er forenlig med EØS-retten å beskytte arbeidstakeres rettigheter slik vi gjør gjennom allmenngjøring av tariffavtaler. Dette avklarer viktige sider av rettstilstanden på området.

   Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet

EU-kommisjonen har lagt frem forslag om et direktiv om å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Regjeringen støtter ikke forslaget om at direktivet skal inneholde en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer og arbeider aktivt for å endre forslaget på dette punktet.

   Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser

Det arbeides med et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser.  Regjeringen arbeider for å påvirke dette arbeidet.

   Endring av ferieloven

Arbeidsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i ferieloven. Endringene gjelder først og fremst regler om kombinasjonen av sykdom og ferie. Lovforslagene har sin bakgrunn i de krav som stilles i Rådsdirektiv 03/88/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (Arbeidstidsdirektivet). 

Uttalelse fra EFTA-domstolen om vilkår for dagpenger for uekte grensearbeidere

EFTA-domstolen har i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett uttalt seg om spørsmålet om lovligheten av kravet om

faktisk opphold i Norge som vilkår for dagpenger for de helt arbeidsløse uekte grensearbeiderne. Orientering om status.

   Lønnsgarantiordningen

EU-domstolen har i en avgjørelse høsten 2011 uttalt at det ikke er anledning til å stille andre begrensninger for lønnsgarantidekning enn de som uttrykkelig følger av insolvensdirektivet. Orientering om status.

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

   EØS-rådet 21. mai og pågående prosesser med EU

Det vil bli gitt en orientering om det forestående EØS-rådet og aktuelle prosesser, herunder status for EUs gjennomgang av EØS-samarbeidet, EØS- utvidelsesforhandlinger med Kroatia, handel med landbruksvarer og EUs finanstilsyn.

   Det Europeiske råd 22. mai

   Kort orientering om aktuelle saker.

   Den økonomiske situasjonen i Europa

Generell orientering inkludert nærmere informasjon om årets ministerrådsmøte i OECD i Paris 29.-30. mai under norsk formannskap.

   EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger

EU og USA er i prinsippet blitt enig om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale (TTIP).  Målsettingen er at den formelle åpningen skal finne sted på toppmøtet mellom EU og USA i juni. En handel og investeringsavtale mellom EU og USA vil få konsekvenser for det multilaterale handelssystemet og for Norge. Regjeringen følger derfor nøye med i forberedelsene til forhandlingene og vil løpende vurdere hvordan norske interesser best kan ivaretas.

   Kommisjonsforslag om Europol

Kommisjonen fremla 27. mars 2013 forslag til nytt rettslig grunnlag for Europol og CEPOL i form av en forordning. Kommisjonen foreslår blant annet at Europol skal underlegges sterkere parlamentarisk kontroll. Nærmere orientering i saken.

   Arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker

Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 ble oversendt til Stortinget i mars. Nærmere orientering om klima, miljø og energi og aktuelle grønnbøker.

3.      Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 3. mai 2013.

         Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 25. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

4.         Eventuelt.

Sak nr. 1

1.         Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

 

   Høyesteretts dom i «verftssaken»

Høyesterett har forkastet anken fra en gruppe skipsbyggingsverft som mente forskriften om allmenngjøring av tariffavtale i skips- og verftsindustrien var i strid med EØS-retten. Høyesteretts avgjørelse viser at det er forenlig med EØS-retten å beskytte arbeidstakeres rettigheter slik vi gjør gjennom allmenngjøring av tariffavtaler. Dette avklarer viktige sider av rettstilstanden på området.

 

   Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet

EU-kommisjonen har lagt frem forslag om et direktiv om å styrke håndhevelsen av utsendingsdirektivet. Siktemålet er å sikre at utsendte arbeidstakere får den beskyttelse de har krav på etter direktivet. Regjeringen støtter ikke forslaget om at direktivet skal inneholde en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer og arbeider aktivt for å endre forslaget på dette punktet.

 

   Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser

Det arbeides med et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser.  Regjeringen arbeider for å påvirke dette arbeidet.

 

   Endring av ferieloven

Arbeidsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i ferieloven. Endringene gjelder først og fremst regler om kombinasjonen av sykdom og ferie. Lovforslagene har sin bakgrunn i de krav som stilles i Rådsdirektiv 03/88/EF om visse aspekter ved organisering av arbeidstiden (Arbeidstidsdirektivet). 

 

Uttalelse fra EFTA-domstolen om vilkår for dagpenger for uekte grensearbeidere

EFTA-domstolen har i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett uttalt seg om spørsmålet om lovligheten av kravet om

faktisk opphold i Norge som vilkår for dagpenger for de helt arbeidsløse uekte grensearbeiderne. Orientering om status.

 

   Lønnsgarantiordningen

EU-domstolen har i en avgjørelse høsten 2011 uttalt at det ikke er anledning til å stille andre begrensninger for lønnsgarantidekning enn de som uttrykkelig følger av insolvensdirektivet. Orientering om status.

 

Lederen: Da er både arbeidsministeren og utenriksministeren til stede.

Jeg gir først ordet til arbeidsministeren – vær så god.

Statsråd Anniken Huitfeldt: Jeg vil takke for muligheten til å komme hit og informere om aktuelle EØS-saker – og jeg takker spesielt for at jeg får komme på komitélederens bursdag.

Da vil jeg begynne med å orientere om det som er regjeringens arbeid for en aktiv politikk for et anstendig og seriøst arbeidsliv. Mange av de sakene som vi nå arbeider med, handler om å føre en aktiv politikk med konkrete tiltak for å sikre dette i Norge og i andre europeiske land.

Vi må i dag jobbe enda hardere for opprettholde det som er våre standarder. Derfor var Norge vertsnasjon for en stor konferanse som ILO hadde i begynnelsen av april. Der var det 25 arbeidsministre fra hele Europa, og her ble det satt i fokus nødvendigheten av anstendige arbeidsvilkår og å gjenopprette tilliten til den sosiale dialogen i Europa, også i krisetider.

Europas vedtatte standarder utfordres ikke bare i Norge, men også i veldig mange andre land. Her bidrar Norge til å utvikle anstendige arbeidsvilkår og bygge sosial dialog. Men vi må opptre konsistent. Vi kan ikke godta underbetaling og dårlig innkvartering av utenlandske arbeidere i vårt land. Vi kan heller ikke slå oss til ro med at vi har noen bransjer som er preget av stort innslag av useriøsitet. Vi må hele tiden fylle vår verktøykasse med nye virkemidler, og derfor vil regjeringen om få dager legge fram en handlingsplan 3 mot sosial dumping.

Innenfor det europeiske arbeidsmarkedet er det veldig mange som nå søker seg mot Norge. Den arbeidskraften trenger vi. Samtidig er det en utfordring med stor tilstrømming av arbeidskraft, og det får betydning for standarden i norsk arbeidsliv. Mange av dem som kommer, er sårbare. Vi ønsker at arbeidsforholdene skal være anstendige og gode for alle i norsk arbeidsliv. Derfor trenger vi en aktiv politikk for å forhindre useriøsitet og sosial dumping, og at det brer om seg i norsk arbeidsliv.

En offensiv holdning er også viktig når det gjelder vårt forhold til EU, og det som er våre felles regler innenfor EØS-avtalen. Vi er opptatt av å sikre handlefrihet, og den trenger vi for å føre en aktiv politikk. De siste månedene har vi fått avgjørelser som bekrefter denne handlefriheten.

ESA har nylig avsluttet to saker som har vært viktige for Norge. Det handler om at det skal stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, at vi ha fått gjennomslag her, og også når det gjelder ID-kort i bygg- og anleggsbransjen. Dette er viktig for Norge.

Høyesterett har også nylig avsagt dom i verftssaken og avklart det som er rettstilstanden i Norge når det gjelder allmenngjøring av tariffavtaler. Her fikk staten medhold på alle punkter.

Til dommen i verftssaken kan vi konstatere at det er forenlig med EØS-retten å beskytte arbeidstakernes rettigheter, slik vi gjør gjennom allmenngjøring av tariffavtaler. Høyesteretts vurdering er at dersom utenlandske arbeidstakere som er utsendt til Norge, skulle betale utgifter til reise, kost og losji selv, ville det vært en betydelig kostnad som ville undergrave den lønnen de får gjennom den allmenngjorte tariffavtalen. Det ville øke forskjellen mellom det som er utsendte arbeidstakeres lønn, og det som er norske arbeidsmottakeres lønn. Høyesterett legger stor vekt på at en slik lønnsforskjell vil sette hele lønnssystemet, ja hele den norske modellen for fagorganisering og forhandlinger, under press.

Jeg legger stor vekt på utfallet av denne saken fordi den bidrar til å avklare viktige deler av diskusjonen som har foregått over lengre tid. Det har blitt skapt tvil om vi kunne beholde allmenngjøringsordningen slik den er i dag, men her er Høyesterett usedvanlig klare. Det viser at EØS-avtalen gir oss et betydelig handlingsrom på dette området.

Så til Ryanair-saken. Den illustrerer hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom myndighetsorganer og mellom ulike land i Europa for å sikre arbeidstakernes rettigheter, at de får de rettighetene de faktisk skal ha.

Når det gjelder lovvalgsbestemmelsen for trygdekoordinering mellom EØS-land, er det redegjort for i et skriftlig svar til Europautvalget, på bakgrunn av spørsmål fra representanten Gullvåg, 28. januar i år. Som kjent er det nye regler fra 2. februar i år om at flypersonell skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet de har hjemmebase – det betyr det landet de flyr ut og inn fra, og der de står for overnatting selv. Det er altså forskjell på hva som er en base, og hva som er en hjemmebase, så her er reglene blitt tydeligere.

Samferdselsministeren og jeg har tett kontakt om denne saken når det gjelder de generelle problemstillingene knyttet til grenseoverskridende virksomhet. Vi har begge to gitt uttrykk for at det er arbeidsmiljølovens bestemmelser som gjelder for Ryanairs personell som er stasjonert i Norge, altså de som har hjemmebase i Norge. Det betyr at Luftfartstilsynet skal føre tilsyn med at disse reglene overholdes. Luftfartstilsynet har også varslet at de vil gjennomføre et snarlig tilsyn med Ryanair.

Forslaget til håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet er en annen viktig sak som handler som vår handlefrihet til å føre en aktiv politikk mot sosial dumping. Målet er å etterleve utsendingsdirektivet. Det skal sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. Det er viktig at landene samarbeider om dette, og direktivet gir et godt grunnlag for et slikt samarbeid. Men regjeringen støtter ikke forslaget om at direktivet skal inneholde en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer. Slik forslaget foreligger nå fra kommisjonen, legger det bånd på vår mulighet til målrettede og effektive tiltak for å sikre etterlevelse. Vi ønsker en åpen liste, slik at reglene om kontrolltiltak kan tilpasses våre behov og framtidig utvikling.

Forslaget behandles nå av rådet og parlamentet. Utfallet er stadig åpent. Det er klare motsetninger mellom ulike land på dette området. Mange støtter vårt syn når det gjelder kontrollmekanismer, slik at vi står friere til å bestemme dem på egenhånd. Utviklingen følges nøye, og vi gjennomfører et løpende kontaktarbeid mot EU både politisk og på embetsnivå. Jeg diskuterte saken med arbeidskommissær Andor senest under det regionale ILO-møtet som var i Oslo i starten av april. EFTA-statene har også utarbeidet en felles posisjon, i tråd med de norske synspunktene. En beslutning i EU kan tidligst ventes høsten 2013.

Offentlig sektor skal og må gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping. Regjeringen følger nå opp forskrift om krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter med nye tiltak. Forskriften bygger på ILO-konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter. Offentlige innkjøpere skal få mer informasjon og mer veiledning. Arbeidstilsynet skal nå fra 1. juli føre tilsyn med at offentlige organer etterlever regelverket.

Regjeringen følger med og prøver å påvirke arbeidet med et nytt EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Et viktig mål er å få klargjort i direktivet at nasjonale regler som følger av ILO-konvensjon nr. 94, er i samsvar med EØS-retten.

Jeg vil også nevne en annen aktuell sak som angår ferieloven. EU-domstolen har de siste årene avsagt flere dommer som gjelder bestemmelsen om ferie i arbeidstidsdirektivet. Mange av dommene omhandler kombinasjonen ferie og sykdom. Vi vurderer at avgjørelsene fra EU-domstolen gjør det nødvendig å styrke arbeidstakernes rett til ferie etter ferieloven i forbindelse med sykdom.

Forslaget til endringer for å bringe norsk rett i overensstemmelse med direktivet har vært på høring. Det jobbes nå med oppfølging av høringen med sikte på å kunne legge fram en lovproposisjon om denne saken.

Jeg ønsker også kort å nevne av EFTA-domstolen i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett like før påske uttalte seg om lovligheten av kravet om faktisk opphold i Norge som vilkår for dagpenger for de helt arbeidsløse uekte grensearbeiderne. En uekte grensearbeider er en person som jobber i ett land, men som bor i et annet, og som reiser hjem sjeldnere enn én gang i uka. På bakgrunn av uttalelsene har staten sett seg nødt til å trekke to rettssaker for Borgarting lagmannsrett om dette spørsmålet. Trygderettens konklusjon i de to sakene blir dermed stående. Det betyr at det ikke kunne stilles krav om opphold i Norge for de helt ledige uekte grensearbeiderne etter – og det er viktig – den gamle trygdeforordningen. EFTA-domstolen har bare uttalt seg om den gamle trygdeforordningen, og kun om de helt ledige uekte grensearbeiderne. At sakene nå trekkes betyr derfor ikke at alle dagpengemottakere kan eksportere sine dagpenger, for dommen er på bakgrunn av den gamle trygdeforordningen – ikke den nye.

Jeg vurderer nå i hvilken grad disse dommene har betydning for tolkningen av det som er den gjeldende trygdeforordningen. Jeg vil vurdere om det bør gjøres endringer i dagpengeregelverket som gir grunnlag for mer oppfølging og kontroll – det være seg direkte oppmøte, jobblogg eller andre ting som sikrer myndighetenes behov på disse områdene.

Til slutt vil jeg nevne en sak som gjelder lønnsgarantiordningen vår. Den sørger for at arbeidstakere får dekket utestående lønnskrav ved arbeidsgivers konkurs. EU-domstolen har i en avgjørelse høsten 2011 uttalt at det ikke er anledning til å stille andre begrensninger for lønnsgarantidekning enn det som er uttrykkelig nevnt i insolvensdirektivet. I vår lønnsgarantiordning er det et vilkår at arbeidstaker må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Det har vært et viktig krav hos oss, men et slikt vilkår er ikke listet opp i dette direktivet. Vi har mottatt åpningsbrev fra ESA, hvor de konkluderer med at dette vilkåret er i strid med direktivet. Vi har vurdert brevet fra ESA og kommet fram til at det er vanskelig å argumentere rettslig for å beholde det som er vårt vilkår, som vi mener er rimelig og nyttig. Vi legger derfor opp til å fjerne vilkåret, slik at regelverket blir i overensstemmelse med insolvensdirektivet – og kunne ivareta det som har vært myndighetenes synspunkter på dette, på en annen måte.

Lederen: Takk skal du ha.

Da er det åpent for spørsmål og kommentarer – først Karin S. Woldseth.

Karin S. Woldseth (FrP): Takk.

Jeg har et par spørsmål. Det ene gjelder håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet. Det er veldig tidlig en torsdag morgen – så jeg skjønner ikke hva som står her, eller hva arbeidsministeren sier. Kunne du være så snill å utdype litt mer her?

Så er det disse uekte grensearbeiderne. Som en konsekvens av dette, betyr det at det blir en reell forskjellsbehandling mellom nordmenn som mottar dagpenger, som altså ikke kan forlate landet, og uekte grensearbeidere, som da kan eksportere sine dagpenger? I så fall lurer jeg på om man endrer praksis også hva gjelder nordmenn, at de kan reise utenlands når de mottar dagpenger – eller hvordan ser man for seg dette?

Lederen: Da har jeg ikke registrert flere spørsmål i denne omgang, så da kan statsråd Huitfeldt få svare – vær så god.

Statsråd Anniken Huitfeldt: Det som er viktig når det gjelder dette utsendingsdirektivet, og forskjellen mellom en åpen liste og en uttømmende liste, er at med en åpen liste kan vi bestemme våre egne kontrolltiltak. Men med en uttømmende liste er en grense for hva slags kontrolltiltak vi kan gjennomføre, da kan det bare være kontrolltiltak som står på den listen. Det ligner egentlig litt på det jeg snakket om aller sist, om lønnsgaranti. Vi ønsker å stille krav om at man må melde seg til Nav som arbeidssøker, men det står ikke på den listen, og den er uttømmende. Det er forskjellen på en åpen og en uttømmende liste.

Når det gjelder uttalelsen fra EFTA-domstolen om uekte grensearbeidere, er vi nødt til å se på hva det betyr for den nåværende trygdeforordningen. Derfor er det vanskelig å svare på det helt konkret. Vi har nå til vurdering hva denne dommen betyr for den nye trygdeforordningen vår. Det som er viktig for regjeringen, er at dersom den har betydning for den nye trygdeforordningen, ønsker vi å innføre tiltak som gjør at du reelt sett oppholder deg som arbeidssøker i Norge, enten at du melder deg jevnlig eller på annen måte viser at du er arbeidssøker her. Dette er tiltak som vi vil se på på bakgrunn av denne dommen, men også i en annen sammenheng – for vi er opptatt av å hindre misbruk, og vi er opptatt av å hindre stor grad av trygdeeksport. Dette ser vi på uavhengig av dommen.

Når det gjelder hvilken betydning den vil få for norske dagpengemottakere, har jeg vanskelig for å se at det vil få den konsekvensen som representanten her peker på, men vi må jo se på hvilken betydning den får. Her er det viktig at man ikke kan være lenge i utlandet når man er dagpengemottaker, for man må melde seg jevnlig. Så har det vært spørsmål om vi skal lempe på regelverket her, slik at det blir mulig å reise på en kortere ferie, men vi har vært relativt restriktive på dette området for å hindre misbruk.

Nikolai Astrup (H): Takk for redegjørelsen.

Bare et spørsmål om Ryanair: Hva er årsaken til at det har tatt så lang tid før man har tatt tak i denne problemstillingen, og hvorfor har man ikke hatt tilsyn tidligere?

Statsråd Anniken Huitfeldt: Det som har vært utfordrende i saken omkring Ryanair, er ulike lands lovgivning. Det som Ryanair har gjort, og også en del andre selskaper, er å tilpasse seg det landet som har svakest lovgivning, og man etablerer selskaper i det landet hvor arbeidsmiljøbestemmelsene er aller svakest.

Så har det også vært en veldig usikker rettstilstand. Hvis du har en kabinansatt foran deg, kan det være slik at vedkommende er omfattet av arbeidsmiljøloven i et land og trygdelovgivningen i et annet land. Det varierer fra person til person.

Når det gjelder dette med hjemmebase, er det regler som har kommet på plass fra 2. februar i år. Det er forskjell på hva som er en base, og hva som har vært en hjemmebase. Luftfartstilsynet sier nå at de vil gjennomføre tilsyn. Det synes jeg er viktig. Arbeidstilsynet vil bistå med å føre tilsyn, for Arbeidstilsynet har i økende grad jobbet med sosial dumping de siste årene. Men det er arbeidsmiljølovgivningen i Norge som Ryanair skal følge for sitt kabinpersonell.

Lederen: Da har Nikolai Astrup bedt om en replikk, og så Steinar Gullvåg etterpå.

Nikolai Astrup (H): Takk.

Spørsmål til oppfølging er: Hva slags dialog har det vært mellom irske myndigheter og norske myndigheter i denne saken tidligere? Det er jo slik at irske myndigheter har hatt tilsyn på Rygge, og bare det ville tilsi at man kanskje avklarte rettstilstanden noe tidligere enn det som her har vært tilfellet.

Ryanair har jo vært i Norge i årevis, og de kabinansatte som har base her, og som har opphold i Norge i mer enn 180 dager og har tilhørighet til riket gjennom bopel, må vel – om det er base eller hjemmebase – uansett forholde seg til norske arbeidsvilkår?

Det er fint hvis arbeidsministeren kan avklare dette, ikke minst hvilken dialog det tidligere har vært mellom irske myndigheter og norske myndigheter.

Steinar Gullvåg (A): Jeg har bare et kort spørsmål: Er det nå helt avklart hva som er Arbeidstilsynets ansvarsforhold, og hva som er Luftfartstilsynets ansvarsforhold når det gjelder luftfarten?

Lederen: Er det flere som har spørsmål til dette? – Det ser det ikke ut til å være. Da er det statsråd Huitfeldt igjen. Vær så god!

Statsråd Anniken Huitfeldt: Til det siste spørsmålet vil jeg svare at det er helt avklart: Det er Luftfartstilsynet som har ansvar for å føre tilsyn, men ettersom Arbeidstilsynet i flere har jobbet år aktivt med sosial dumping og kjenner virksomheter som er interessert i å utnytte regelverket i ulike land, vil Arbeidstilsynet bistå Luftfartstilsynet i den type tilsyn i tiden som kommer.

Når det gjelder base og hjemmebase, er det en forskjell på det, for en hjemmebase er etter det som er EUs bestemmelse når det gjelder trygdeområdet fra 2. februar, det stedet man reiser ut og inn fra, og hvor man selv besørger overnatting. En base er et sted hvor man ikke selv besørger overnatting, men hvor det er arbeidsgiver som besørger overnatting, så det har betydning for trygdelovgivningen, som er mitt ansvarsområde. Så for en base er det ikke nødvendigvis slik at det er arbeidsmiljøloven som gjelder.

Slik reglene var før, hadde man hjemmebase i det landet man oppholdt seg 25 pst. av arbeidstiden. Men for folk som var på fly, var det jo vanskelig å estimere hvor stor prosentandel av tiden man var i Norge eller i et annet land. Derfor var det viktig det som EU stadfestet fra 2. februar, som var det som vi svarte representanten Gullvåg på i januar, nemlig at det stedet som er hjemmebase, er det stedet du flyr inn og ut fra, og hvor du selv besørger overnatting. Men det har betydning først og fremst for trygdelovgivningen.

Når det gjelder dialog med irske myndigheter, har jeg hatt et møte med den irske arbeidsministeren om denne saken under ILOs møte i Norge. Hun er opptatt av at loven skal følges. Men det er altså klart at det er de norske arbeidsmiljøbestemmelsene som gjelder for kabinansatte som flyr ut og inn fra Rygge.

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Da kan arbeids- og sosialkomiteen og arbeidsministeren permitteres, hvis de ønsker det, men de er selvfølgelig også hjertelig velkommen til å bli sittende.

Sak nr. 2

2.         Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

 

   EØS-rådet 21. mai og pågående prosesser med EU

Det vil bli gitt en orientering om det forestående EØS-rådet og aktuelle prosesser, herunder status for EUs gjennomgang av EØS-samarbeidet, EØS- utvidelsesforhandlinger med Kroatia, handel med landbruksvarer og EUs finanstilsyn.

 

   Det Europeiske råd 22. mai

   Kort orientering om aktuelle saker.

 

   Den økonomiske situasjonen i Europa

Generell orientering inkludert nærmere informasjon om årets ministerrådsmøte i OECD i Paris 29.-30. mai under norsk formannskap.

 

   EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger

EU og USA er i prinsippet blitt enig om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale (TTIP).  Målsettingen er at den formelle åpningen skal finne sted på toppmøtet mellom EU og USA i juni. En handel og investeringsavtale mellom EU og USA vil få konsekvenser for det multilaterale handelssystemet og for Norge. Regjeringen følger derfor nøye med i forberedelsene til forhandlingene og vil løpende vurdere hvordan norske interesser best kan ivaretas.

 

   Kommisjonsforslag om Europol

Kommisjonen fremla 27. mars 2013 forslag til nytt rettslig grunnlag for Europol og CEPOL i form av en forordning. Kommisjonen foreslår blant annet at Europol skal underlegges sterkere parlamentarisk kontroll. Nærmere orientering i saken.

 

   Arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker

Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 ble oversendt til Stortinget i mars. Nærmere orientering om klima, miljø og energi og aktuelle grønnbøker.

Lederen: Vi går da over til sak nr. 2, og jeg gir ordet til utenriksminister Espen Barth Eide. Vær så god!

 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Også jeg vil begynne med å gratulere komitélederen med fødselsdagen og takke for at vi fikk anledning til å markere dagen på denne måten!

Så vil jeg gå videre til å orientere om EØS-rådets møte 21. mai og pågående prosesser med EU.

På EØS-rådsmøtet den 21. mai vil vi få anledning til å diskutere aktuelle EØS-saker samt status i EØS-samarbeidet mer generelt. Dette blir det første møtet i rådet etter at EU-landene vedtok sine rådskonklusjoner om EØS-samarbeidet i desember i fjor.

Rådskonklusjonene er gjennomgående positive sett med norske øyne. Det vises til bredden og dybden av samarbeidet mellom Norge og EU, og til de gode erfaringene i samarbeidet. Det vises også til at EØS-avtalen har vist seg som en robust og god avtale som gjennomgående tjener de land som deltar i samarbeidet.

Samtidig er det enighet om at EFTA- og EU-siden i fellesskap bør arbeide for å styrke effektiviteten i EØS-samarbeidet ytterligere. Dette vil bli reflektert i konklusjonene fra EØS-rådet 21. mai. Det vil framover bli lagt vekt på å styrke informasjons- og konsultasjonsordningene mellom partene, og slik at krevende saker kan diskuteres på et tidligst mulig tidspunkt. Norge legger også stor vekt på en effektiv gjennomføring nasjonalt av nytt regelverk som er vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Norge er blant de EØS-land som har raskest nasjonal gjennomføring. Et godt og effektivt samarbeid gir forutsigbarhet for norsk næringsliv og andre som er berørt av EØS, og bidrar til et godt grunnlag for verdiskaping og sysselsetting.

I kommisjonens arbeidsdokument om EØS-samarbeidet fra desember i fjor, som jeg tidligere har omtalt i dette utvalget, ble det også diskutert å etablere en eller flere rammeavtaler for noen av avtalene mellom Norge og EU. Spørsmålet ble også reist om man bør integrere småstatene San Marino, Andorra og Monaco i det indre marked, eventuelt gjennom deltakelse i EØS. Det er nå vårt inntrykk at det er begrenset interesse i EU-landene for å gå videre med disse spørsmålene. Dette er en begrenset interesse vi deler med EU-landene.

Jeg informerte utvalget i møtet 7. mars om de da forestående forhandlingene om utvidelse av EØS med Kroatia. Første formelle forhandlingsmøte fant sted 15. mars. De viktigste spørsmålene er overgangsordninger, finansielt bidrag og kompensasjon for bortfall av frihandel for torsk. Det har vært gjennomført tekniske samtaler.

Neste forhandlingsmøte er berammet til 3. mai. Vi vil i tiden framover forhandle med sikte på å finne rimelige og gjensidig akseptable løsninger. Målsettingen er å avslutte forhandlingene før sommeren.

Så om mulige nye EØS-midler og fiskekvoter etter 2014.

Jeg nevnte også på forrige møte at regjeringen har innledet et forberedende arbeid med sikte på kommende forhandlinger med EU om mulige løsninger etter 30. april 2014 når nåværende finansieringsordninger og fiskekvoter opphører. Et tilsvarende forberedende arbeid foregår også på EU-siden. Det foreligger ennå ikke timeplan for når slike forhandlinger kan forventes innledet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget om hva som vil være norske målsettinger i disse forhandlingene på det tidspunkt dette vil være aktuelt.

Landbruks- og matministeren redegjorde utførlig på forrige møte for artikkel 19 i EØS-avtalen om handelen med basis landbruksprodukter og om vår omlegging av toll for enkelte oster og kjøttprodukter. Siden den gang har vi hatt et nytt møte med kommisjonen på embetsnivå i Oslo 17. april for å videreføre samtalene knyttet til artikkel 19. Et nytt møte er planlagt i juni i år, og jeg vil holde utvalget informert om utviklingen etter det møtet.

Jeg vil også nevne at Norge fortsetter samtalene med EU vedrørende norsk tilknytning til EUs nye tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet. Denne strukturen er et viktig tiltak i arbeidet for å fremme den finansielle stabiliteten i Europa. De nye tilsynsmyndighetene kan gi bindende pålegg til nasjonale myndigheter og individuelle markedsaktører. Utfordringen blir å finne en løsning som ivaretar de føringer som ligger i Grunnloven og i EØS-avtalens topilarstruktur, og som samtidig imøtekommer EUs krav om et system som sikrer lik iverksetting og håndheving i hele EØS-området.

På møtet for stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd 22. mai vil det være to hovedtemaer: energispørsmål og kamp mot skatteunndragelser og svindel. Energispørsmål er satt på dagsordenen ut fra den betydning energi har for Europas industri og økonomi. Lave energipriser i USA på grunn av skifergassutvinning er ett forhold, Europas behov for å komme videre med utbygging av energiinfrastruktur er et annet.

Mange medlemsland er opptatt av Europas globale konkurransedyktighet, og av at grunnlaget for en bred industristruktur i Europa må ivaretas. En framtidsrettet energipolitikk blir da et nøkkelspørsmål. Gitt Norges tette forhold til EU på det energipolitiske området, blir EUs framtidige politikk på dette området av stor betydning for oss.

Kamp mot skatteunndragelser har kommet høyt på den politiske dagsordenen, og EUs stats- og regjeringssjefer skal også drøfte dette. Beregninger EU har gjort, viser at opp til 1 000 mrd. euro årlig forsvinner fra fellesskapet i EUs medlemsland på grunn av skatteunndragelser. Toppmøtet vil diskutere hvordan landene bedre kan samle inn skatt og bekjempe skatteunndragelser.

Regjeringen ser positivt på at det nå både i EU og i OECD-sammenheng gjøres nye anstrengelser for å fremme et mer effektivt og rettferdig skattesystem. OECD framla nylig sin skatterapport som tar for seg statens tap av skatteproveny, bl.a. fordi inntekt blir skiftet til områder med gunstig beskatning. Rapporten inneholder forslag om konkrete tiltak for å motvirke dette. I EU er regimer med gunstig beskatning og/eller manglende mulighet for innsyn i økonomiske forhold under økende press. Det arbeides med ytterligere regelverk for å styrke plikten til å utveksle skatterelevante opplysninger i EU. Jeg regner med at vi fra norsk side vil videreføre forhandlinger med EU om automatisk informasjonsutveksling når endringer i EUs sparedirektiv er vedtatt.

Så litt om den økonomiske situasjonen i Europa. I euroområdet ventes ifølge IMF en tilbakegang på 0,3 pst., med svak økonomisk vekst i Tyskland og tilbakegang i Frankrike og kriselandene i sør i 2013. EUs prognoser er tilsvarende. Budsjettunderskuddene i kriselandene er ikke under kontroll og arbeidsledigheten er økende. Men det er samtidig enkelte tegn på at omstillingene begynner å virke. I flere av kriselandene tar eksporten seg opp. I Tyskland er lønnsnivået, særlig for de lavest lønnede, i ferd med å stige noe. Et spørsmål på lengre sikt er imidlertid hvordan EU vil klare seg i den globale konkurransen. På kortere sikt er det smertene ved omstillingen som er i fokus. Både globalt og i EU går debatten heftig om det gjøres nok – og det riktig – for å komme ut av krisen. Landene som er gjenstand for programmer – Hellas, Irland og Portugal – får ros for det som gjøres og EU, Den europeiske sentralbanken – ESB – og IMF har begynt å løsne litt på det stramme tidsskjemaet for å gi landene noe manøvreringsrom.

Som nevnt av arbeidsministeren, var Norge vertskap for ILOs europeiske regionalmøte. Viktige temaer var konsekvensene av finanskrisen, som ungdomsarbeidsledighet. Mot et bakteppe av økende ulikhet i Europa understreket norske politikere betydningen av å hindre svekkelse av sosial beskyttelse, rettigheter og standarder i arbeidslivet. Dette er en tematikk vi fra norsk side også legger vekt på i forbindelse med OECDs ministermøter.

Årets ministermøte i OECD finner sted 29. og 30. mai under norsk formannskap, og formannskapet vil være representert med finansministeren og meg selv. Møtet vil fokusere på de sosiale sidene ved krisen i tråd med norske ønsker. Økonomisk vekst er en forutsetning for å løse den pågående krisen og for å få til økt sysselsetting. Spesifikke norske prioriteringer er:

-                     Ungdomsarbeidsledighet: En handlingsplan for tiltak mot ungdomsarbeidsledighet fra OECD er foreslått, som Norge støtter.

-                     Den økonomiske krisen har aksentuert økende ulikheter i samfunnene. OECD bør ta tak i dette og vise hvordan strukturreformer kan iverksettes uten å øke ulikhetene.

-                     Og til slutt: Internasjonalt skattesamarbeid.

Så til EU–USAs frihandelsavtaleforhandlinger: EU og USA er i prinsippet blitt enige om å starte forhandlinger om en bilateral handels- og investeringsavtale. Det arbeides nå med mandat for slike forhandlinger. Målsettingen er at forhandlingsåpning skal finne sted på toppmøtet mellom EU og USA i juni. Ambisjonene er at forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 2014, dvs. før uløpet av den sittende kommisjonens mandattid. Dette opplegget er imidlertid svært ambisiøst.

Intensjonene er at avtalen skal bli så omfattende som mulig og lede til en progressiv og gjensidig liberalisering av handelen med varer og tjenester, offentlig innkjøp og investeringer. Det vil bli lagt særlig vekt på å harmonisere partenes regelverk som har betydning for handel og investeringer, og gjensidig godkjenning av standarder.

En handels- og investeringsavtale mellom EU og USA vil omfatte ca. en tredjedel av verdenshandelen. EU og USA svarer til sammen for nærmere halvparten av verdens BNP. Det er derfor uunngåelig at avtalen vil få konsekvenser for det multilaterale handelssystemet. Sammen med andre regionale avtaler vil en avtale EU–USA dekke størstedelen av verdenshandelen og dermed kunne medvirke til en marginalisering av WTO, hvor det er blitt stadig vanskeligere å oppnå enighet om nye avtaler og nytt regelverk. Men det kan også være en spore til økt vilje til å finne multilaterale løsninger som sikrer handelsliberalisering og multilateral regelutvikling på global basis.

Regjeringen følger nøye med i forberedelsene til forhandlingene mellom EU og USA. Vi vurderer løpende hvordan norske interesser vil bli berørt samt hvordan norske interesser best kan ivaretas. Her vil vi ha nær kontakt med våre EFTA-partnere, EU og USA framover.

Europakommisjonen la nylig fram et forslag til nytt rettslig grunnlag for EUs politiorgan. Kommisjonen vil forsterke Europols rolle som et europeisk knutepunkt for politisamarbeid, modernisere Europols databehandlingsstruktur og styrke personvernet, og gi både Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter større kontroll med Europols virksomhet. I tillegg foreslås det at EUs politiakademi, CEPOL, slås sammen med Europol.

Norge har inngått avtaler med både Europol og CEPOL som knytter oss til det praktiske samarbeidet i disse organisasjonene. Våre avtaler vil ikke bli endret som følge av dette nye rettsgrunnlaget. En utvikling av Europol langs de linjer jeg nevnte, er noe Norge vil ønske velkommen. Siden Europol ligger utenfor Schengen-samarbeidet, deltar vi imidlertid ikke i rådets behandling av den nye rettsakten. Det er klart at Stortingets deltakelse i en utvidet parlamentarisk kontroll av Europol ville vært ønskelig, men vår tilknytning til EU gjør at vi må se nærmere på om dette kan være mulig.

Avslutningsvis noen ord om arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker for 2013. I tråd med meldingen som nylig ble behandlet i Stortinget, går regjeringen inn for å videreutvikle arbeidsprogrammet til å bli et mer strategisk verktøy. I arbeidsprogrammet er det framhevet åtte saker med stor betydning for Norge, og som regjeringen vil gi særlig prioritet. Dette er saker innen tema arbeidsliv, energi, klima, finansielle tjenester, programsamarbeid, jernbane og regionalstøtte. Som ledd i videreutviklingen av programmet legges det opp til en årlig syklus, der prosessen med å identifisere kommende initiativer i EU starter tidlig, og hvor berørte aktører i Norge involveres for å styrke det norske arbeidet. Dette er en viktig del av oppfølgingen av meldingens målsetting om større åpenhet og styrket dialog med samfunnsaktørene i en tidlig fase. Det vil kunne øke Norges påvirkningsmuligheter, og vil også bidra til å skape større debatt om aktuelle saker på EUs dagsorden på et tidligere tidspunkt. Det legges også opp til at regjeringen vil orientere Stortingets europautvalg om hovedprioriteringene i arbeidsprogrammet tidlig i hvert kalenderår.

Energi og klima er blant de prioriterte områder i 2013. Kommisjonen arbeider nå med en ny klima- og energipakke for EU for 2030. En grønnbok ble lagt fram 27. mars. Dokumentet er på høring fram til 2. juli, men skal parallelt diskuteres på politisk nivå. Mange av spørsmålene som stilles i grønnboken, vil være viktig for EU å avklare i god tid før partskonferansen COP 21 i Paris i 2015, dersom EU skal opprettholde sin lederrolle i forhandlingene under FNs klimakonvensjon.

Kommisjonen har videre lagt fram et konsultasjonsdokument om de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, dvs. den nye klimaavtalen som skal framforhandles innen 2015 og gjelde fra 2020. EU trekker her opp mange av de sentrale spørsmålene som diskuteres i forhandlingene om en ny klimaavtale, og inviterer til innspill fra medlemsland og sivilt samfunn.

EU har lenge vært en aktiv støttespiller for utviklingen av CO₂-håndteringsteknologi, men satsingen har så langt båret svært få frukter. For å få nytt driv i CCS-satsingen la kommisjonen 27. mars ut på høring et eget konsultasjonsdokument på CCS. Kommisjonen viser til at de fortsatt ønsker en offensiv europeisk CCS-politikk, og at det må etableres tilleggsvirkemidler for å sikre satsing på CCS før det blir kommersielt lønnsomt. Spørsmålet som stilles, er ikke først og fremst om det skal satses videre på CCS, men hvilke virkemidler som best vil fremme CCS. Når det gjelder CCS, blir Norge fortsatt ansett som et foregangsland, mye på grunn av lagringsprosjektene på Sleipner og Snøhvit samt åpningen av teknologisenteret på Mongstad. Norge vil medvirke aktivt i diskusjonene knyttet til CCS.

Utfallet av EUs behandling av ny klima- og energipakke for 2030 blir viktig for Norge som deltaker i EUs kvotesystem og energimarked. EUs ambisjonsnivå er også viktig i utforming av et nytt globalt rammeverk etter 2020. EU har en meget sentral rolle og er en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon. EU er og blir en viktig alliansepartner for Norge i de internasjonale klimaforhandlingene i årene som kommer. Norge vil i lys av dette delta aktivt i diskusjonen på ulike arenaer i EU og spille inn norske synspunkter.

 

 

 

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg glemte å gratulere lederen med dagen.

Takk til utenriksministeren for redegjørelsen. Jeg vil også takke for dette arbeidsprogrammet. Det er et fantastisk dokument som er lettfattelig og veldig omfattende, så det er godt jobbet. Jeg ble spesielt glad på nest siste side, da jeg kom fram til at arbeidsprogrammet satser på å holde seg til Europarådets og ikke EUs menneskerettighetsarbeid. Det toppet det, da jeg hadde lest de 80 sidene.

Så til orienteringen om artikkel 19. Forrige uke kunne vi lese i mediene at det diskuteres heftig i Europaparlamentet for tiden om virkemidler og straffesanksjoner mot Norge. Jeg lurer på om utenriksministeren kunne si noe mer om det.

Og så til Kroatia og Schengens eventuelle nye yttergrenser mot Bosnia. Det er ikke tvil om at Bosnia er et land hvor det vil bli en del utfordringer knyttet til yttergrensen, også når det gjelder eksport av varer til Kroatia. Jeg lurer bare på om utenriksministeren er kjent med den diskusjonen, for Bosnia har ikke gjort de nødvendige grep med hensyn til EU. Jeg lurer på om det blir ivaretatt på noen måte.

 

 

 

Nikolai Astrup (H): Jeg beklager at jeg glemte å gratulere med dagen, men jeg gjør det nå – hjertelig til lykke med 37-årsdagen!

Så vil jeg gjerne takke utenriksministeren for hans redegjørelse, og også takke ham for at han er veldig klar på behovet for å være tidlig og tydelig i våre prioriteringer overfor EU og det å ha en effektiv implementering av rettsaktene i norsk lov. Det er veldig positive signaler. Jeg vil også slutte meg til Karin S. Woldseths ros av arbeidsprogrammet.

Ettersom statsråden legger såpass vekt på måten vi behandler EUs rettsakter på, er det selvfølgelig også viktig at fagstatsrådene har det samme engasjementet i dette som utenriksministeren har. Nå har det vært seks–syv uformelle minstermøter siden jul, og det kunne derfor være fristende å spørre hvor mange norske statsråder som har vært til stede på de uformelle ministermøtene som har vært siden jul – i lys av utenriksminsterens offensive Europa-strategi.

Hvis utenriksministeren også kunne utdype litt hvordan han ser på norske interesser i lys av EU og USAs mulige handelsavtale – utenriksministeren nevnte det og sa at vi måtte vurdere hvordan dette påvirker norske interesser – om han kan utdype litt hvordan han ser på hvordan dette skal håndteres og eventuelt hvordan Norge/EFTA skal forholde seg til dette.

I tillegg tok utenriksministeren også opp dilemmaet som oppstår når tilsynsmyndigheter i EU-regi får selvstendig autoritet. Også her ber jeg om at han kanskje utdyper litt hvordan vi skal håndtere det, de grunnlagsmessige utfordringer som oppstår som følge av dette.

 

 

 

Peter N. Myhre (FrP): Da skal jeg også føye meg inn i rekken av gratulanter, siden komitélederen fyller «tjuesytten» i dag – gratulerer!

Jeg tror alle sammen følger veldig nøye det som nå ser ut til å munne ut i en frihandelsavtale, eller en handels- og investeringsavtale – det står det i hvert fall her – mellom EU og USA. Når det gjelder handel og investeringer, er jo Norge veldig tett vevet inn i EU-systemet, og spørsmålet mitt er i hvilken grad dette kommer til å få karakter av å være en handels- og investeringsavtale mellom USA på den ene siden og EØS-området på den andre. Avhengig av om det blir slik, eller om det er EU som står som partner med Norge på slep, i hvilken grad foregår det en direktekontakt mellom Norge og USA når det gjelder denne prosessen?

 

 

 

Svein Roald Hansen (A): Siden jeg har gratulert lederen, kan jeg til en avveksling gratulere utenriksministeren med gårsdagen.

Det er to ting. Det ene er dette med å integrere disse berømte småstatene inn i EU, og hvorav EØS er et av alternativene. Vi har et JPC-møte i slutten av måneden hvor vi har invitert diplomater – ambassadører – fra de tre landene til vårt møte. Det skal bli interessant å høre hvordan de ser på det og hvor stort engasjement og hvor interesse det er i disse statene for å bli integrert, og eventuelt på hvilken måte de ville foretrekke å bli det. Det er det ene.

Det andre er om Europol og å få en parlamentarisk kontroll på det. Det har vi også tatt opp i JPC-sammenheng og EFTA-sammenheng tidligere, og det blir også satt på dagsordenen i møtet i slutten av mai. Jeg vet ikke om det blir noen resolusjon på det, men det blir kanskje en felles henvendelse fra EFTA for Sveits vil også være interessert i å delta på det. Vi har fått et brev fra kommisjonær Malmström, hvor hun sier at det ikke er mulig fordi vi ikke er medlem av EU. Jeg mener vi må forsøke å komme rundt det at vi er ikke medlem av EU, for vi har fått fast plass i møtet som ser på utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg mener at selv om vi ikke er fullverdig medlem, altså ikke har stemmerett og således ikke har beslutningspåvirkning direkte på det som skjer i Europol, vil det likevel være en del som vi må definere innenfor det som er regjeringens ansvarsområde på det feltet. Hvis vi skal følge regjeringen her hjemme – om den gjør jobben sin på det feltet – må vi ha mulighet til å følge med på hva som skjer gjennom Europol. Det mener jeg må være vår argumentasjon overfor EU-systemet. Jeg appellerer til all mulig drahjelp inn i systemet fra regjeringens side også.

Geir-Ketil Hansen (SV): Da skal jeg også gratulere, selv om det ikke primært var derfor jeg tok ordet!

I den redegjørelsen som utenriksministeren ga, kom han inn på det europeiske banktilsynet og Norges forhold til det, og spørsmålet om det skal etableres separate ordninger. Det er en meget sentral problemstilling, for det handler om suverenitetsavståelse hvis så skulle skje. Der vil jeg bare gjerne gi et signal. Det er veldig bra at man i EU får et overordnet tilsyn, så det skal man si seg fornøyd med, men at det tilsynet skulle ha beslutningsmyndighet overfor norske banker og norsk finansverden, ville være en problemstilling som må diskuteres nøye. I den grad vi har diskutert dette, vil jeg signalisere at vi ser det som naturlig at den type tilsyn og samarbeid må være forankret i den EØS-avtalen vi i dag har med EU. Jeg går ut fra at ministeren vil reflektere over det.

Når det gjelder rettsaktene, kommer vel de under sak nr. 3, så det tar jeg ikke opp nå. Jeg kommer tilbake til det.

 

Steinar Gullvåg (A): Jeg føler også trang til å stille meg i gratulantenes rekker. Det gjelder både utenriksministeren og komitélederen.

 

 

Lederen: Det er praktisk at det er såpass sammenfall i tid!

 

 

Steinar Gullvåg (A): Ja, dere holder sammen også på det området!

I det orienteringsheftet som vi har fått for møtet, får vi en viss orientering også om liberaliseringen av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene og de forsøk som pågår med å liberalisere dem. Der er forholdet at vi har allerede betydelige problemer med håndhevingen av dagens kabotasjeregler, som har stor innvirkning på det norske transportmarkedet. Men det jeg gjerne skulle ha visst litt mer om, er hvordan det jobbes med dette fra norsk side. Jeg går ut fra at Norge har betydelige interesser på dette området. Det er ikke sikkert at jeg kan få en orientering om det nå, men muligens i et senere møte.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Da jeg begynte med å gratulere uten å oppgi alder, var det fordi jeg tenkte at referatet fra dette møtet er offentlig, så det ville egne seg bedre i den utvidete utenriks- og forsvarskomité! Men jeg skjønner at Høyre har lagt seg på en større åpenhetslinje!

Så vil jeg takke Karin S. Woldseth for det hun sa om rapporten. Det er også meget tilfredsstillende at den er så grundig lest at man også oppdager at det mest spennende kommer på nest siste side – det er som en god roman, at det skal komme mot slutten, slik at man er sikker på at man leser det hele i riktig rekkefølge. Jeg takker for det, og det tar vi med oss til dem som har jobbet med det.

Når det gjelder artikkel 19-diskusjonene og Europaparlamentet, tror jeg strengt tatt situasjonen ikke er annerledes enn sist vi var sammen. De som er meget engasjert i dette i Europaparlamentet, forblir engasjert. Det har for øvrig ikke kommet noen bevegelse utover de møtene som jeg refererte til, så jeg har egentlig ikke noe mer å si som avviker fra det vi sa sist. Vi har ingen konkrete indisier på at det på kompetent hold, altså der man faktisk ville ha myndighet til å gjennomføre det, planlegges noe slags straffetiltak mot Norge, men jeg vil naturligvis holde utvalget informert underveis. Men jeg kan bekrefte at det fortsatt diskuteres blant dem som hele tiden har vist et særlig engasjement, og det er ikke minst noen enkeltpersoner fra de særlig berørte landene Danmark og Sverige, som vi etter hvert kjenner.

Når det gjelder Kroatia, går ikke de inn i Schengen operasjonelt, som det heter, i denne omgang, så det vil være noe mer tid til å se på spørsmålet med Bosnia. Men jeg er enig i problemstillingen, for hvis vi ser på disse to landene på Balkan, har Kroatia utviklet seg, som vi nettopp ser med at de blir med i EU, til et meget moderne land med orden på denne type spørsmål, men de har altså en nabo som ligger et godt stykke etter når det gjelder f. eks. kontroll på grenser og en rekke andre spørsmål. Så det er en problemstilling vi må forholde oss til, men som ikke er unik for Kroatias yttergrense. Det er flere av de nye medlemmene i EU som har et nabolag som i noen grad ligner på det som Woldseth beskrev fra Bosnia, så dette er problemstillinger vi må ta tak i. Jeg vil også minne om at Schengen-yttergrense, når det etter hvert blir aktuelt, gjelder personkontroll og ikke varer. Det vil være underlagt andre typer kontroll-yttersoner.

Så til Astrup: Igjen, takk for det – det er svært viktig for meg at vi er tidlig og tydelig til stede. Min tilnærming til dette er at vi forvalter EØS-avtalen best hvis vi gjennomfører raskt, unngår all opphoping av saker som ikke er nødvendig, og eventuelt velger de sakene hvor vi har særlig nasjonale interesser, varsler dem tidlig, jobber profesjonelt med det med henblikk på en forståelse, en samarbeidstilnærming som resulterer i en forståelse med EU om f. eks. tiltak ved tilpasning. Dette er ikke bare mitt syn, men det er det synet regjeringen ga uttrykk for i meldingen om Norges forhold til EØS og øvrige avtaler med EU, og det er noe jeg fra min side og mitt embetsverk jobber veldig mye med opp mot de andre departementene.

Når det gjelder deltakelse på ministermøter, har det vært deltakelse på de fleste av dem som er avholdt på politisk nivå, men dessverre ikke alltid på statsrådnivå. I noen tilfeller har det vært svært uheldige omstendigheter, f. eks. da justisminister Faremo skulle på det første av disse justisministermøtene og faktisk hadde møtt opp i Dublin, men reiste tilbake på grunn av In Amenas-saken. Det var åpenbart hennes intensjon å være med der, men det var også åpenbart riktig at hun måtte være med og håndtere den krisen vi fikk i januar. Så vidt jeg vet, er Kristin Halvorsen i dag på utdanningsministermøtet – jeg tar forbehold om jeg altså ikke har sett at hun har reist og er kommet fram til Brussel, men det var i hvert fall meningen per i går! For øvrig har det vært politisk deltakelse på de fleste av møtene, men jeg har akkurat nå ikke noe mer statistikk enn det jeg sa. Men jeg vil, for å si det slik, slutte meg til intensjonen i spørsmålet, nemlig at vi – og det er vel egentlig det viktigste – så langt det overhodet er mulig, skal delta på statsrådnivå i disse møtene.

Til spørsmålet fra Astrup og flere andre om tilsynsmyndighet – det kom også fra Geir-Ketil Hansen. Jeg tror egentlig det er bred enighet om hva svaret på det er. Vi er vel alle enige om at det er et godt formål at EU får et banktilsyn. Det burde de vel egentlig hatt for lenge siden – mye kunne vært annerledes hvis man hadde tenkt på det før, så det støtter vi varmt opp om. Samtidig har vi noen grunnlovsmessige utfordringer opp mot topilarstrukturen i EØS, og vi er i samtale med kommisjonen om å løse det. De vet at vi ønsker å støtte opp om det, og de har, i hvert fall i utgangspunktet, vist forståelse for at vi må finne en løsning som passer for EFTA-siden. Jeg håper det går i mål, og vil komme tilbake til det, men det er i hvert fall den tilnærmingen som er. Dette er noe vi må få til, for formålet er godt, og formålet er best hvis det er likebehandling gjennom hele EØS-området. Vi kan ikke forstå det slik at dette skulle skape noen problemer materielt for oss med hensyn til de reglene vi allerede har når det gjelder f. eks krav til kapital i banker osv., men det er noen prinsipielle sider som må løses langs de linjene jeg trakk opp. Jeg håper at vi kan være enda mer konkrete på det i nær framtid. Jeg er også veldig glad for det arbeidet som gjøres på parlamentarikersiden ut mot EØS- og EU-parlamentet på det området, og som Svein Roald Hansen var inne på.

Til Myhres spørsmål: Det er en helt riktig vurdering at når vi er så tett integrert som vi er i EØS, og dermed i EUs indre marked, ville det være en svært uheldig situasjon om vi skulle være integrert i EUs indre marked uten at vi fikk del i det materielle innholdet i en handels- og investeringsavtale mellom EU og USA. Da ville vår integrasjonsgrad i det som er det reelle indre markedet for borgerne i EU, gå ned i forhold til dagens situasjon. Derfor må vi unngå det, vi må koble oss på dette på en best mulig måte. Det er samtaler med USA, det er innledende, foreløpige, eksplorerende samtaler mot USA, og det er også samtaler mot EU og i EØS, altså i EFTA-pilaren i EØS, om dette. Jeg vil bare si at intensjonen er å sørge for at vi ikke faller i integrasjonsgrad gjennom at EU blir mer integrert med USA. Men jeg vil igjen sterkt understreke et prinsipielt poeng, som jeg tror det er bred enighet om i denne forsamling, nemlig at det aller beste er om vi får WTO på sporet igjen. Jo mer WTO lykkes, jo mindre blir den relative betydningen av disse avtalene. Vi må altså følge med også på disse bilaterale sporene og sørge for at Norges interesser ivaretas, uten å miste blikket på betydningen av globale avtaler i en verden som er i ferd med å bli helt annerledes enn det vi var vant til.

Svein Roald Hansen påpekte betydningen av at vi har en dialog med det som av enkelte blir kalt mikrostatene, altså San Marino, Andorra og Monaco. Jeg er enig, for selv om en institusjonell tilknytning via EØS nå ikke synes å være det som er prioritert verken fra oss eller fra EU-siden, må man ta tak i problemet. Dette er jo noen små hull i det for øvrig integrerte Europa, og det er derfor viktig at også de formulerer et standpunkt. Sist jeg var i kontakt med dem, hadde de ikke formulert noe felles standpunkt. Dette er ikke et initiativ som kommer fra dem, men som er tatt opp av kommisjonen, og i EFTA har Aurelia Frick, altså min kollega fra Liechtenstein, tatt på seg et særlig ansvar for å holde dialogen inn mot dem. Som hun selv sier, har de en viss kompetanse på å være liten stat i verden, så det er naturlig at de tar et ansvar i så måte.

For øvrig vil jeg bare slutte meg til det som ble sagt om Europol fra Svein Roald Hansens side.

Når det gjelder kabotasje, står det jeg har av opplysninger om det, på side 23 i informasjonspakken, og jeg har egentlig ikke noe mer å si om liberalisering av kabotasjereglene enn det som framkommer av den teksten som er oversendt. Men vi kan komme tilbake med mer informasjon hvis det som ble etterspurt, ikke er besvart her.

 

 

 

Steinar Gullvåg (A): Det egentlige spørsmålet gjaldt hvordan vi fra norsk side jobber med dette spørsmålet opp mot EUs organer.

 

 

 

Utenriksminister Espen Barth Eide: Det er noe Samferdselsdepartementet driver med, og jeg får nesten bare si at jeg må komme tilbake til svar på det. Men hovedtrekkene/intensjonene ligger i det som står her.

 

 

 

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Sak nr. 3

 

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 3. mai 2013

Lederen: Er det noen som har noe til rettsaktene? – Geir-Ketil Hansen har bedt om ordet.

 

 

Geir-Ketil Hansen (SV): Jeg har ett spørsmål. Det gjelder en rettsakt som står på side 31, om grenseverdier for aflatoksiner i tørkede fiken. Jeg satt ikke og leste det i går kveld, for å si det sånn, men det har en prinsipiell side som jeg har lyst til å spørre om.

Det handler om at EU aksepterer at det stoffet som jeg nå nevnte, og som jeg ikke skal prøve å si en gang til, er kreftfremkallende, og at de har hevet terskelen, slik vi har oppfattet det, til fem ganger gjeldende nivå – dvs. at man aksepterer en større mengde av den type stoff i tørkede fiken. Det har norske myndigheter akseptert skal gjelde også for Norge. Hvis det er slik som jeg har oppfattet det, er det fordi det omsettes så lite tørkede fiken i Norge at det ikke har betydning for den totale norske folkehelsen. Hvis den oppfatningen er riktig, er spørsmålet om det er et prinsipp som vi her legger oss på, nemlig at fordi det er så lite omsetning av tørkede fiken eller den type matvarer, så aksepterer vi at grenseverdiene heves.

 

 

 

Svein Roald Hansen (A): Jeg har to spørsmål. Det ene er av ren nysgjerrighet og gjelder Finansdepartementet, s. 14, hvor vi får en forordning som utvider kravet om like gebyrer for grensekryssende betalinger og nasjonale betalinger. Men der er norske kroner ikke med. Jeg bare lurer på hva som er grunnen til at vi har valgt å stå utenfor dette. Det er sikkert en beslutning som ligger langt tilbake, og jeg forventer ikke at utenriksministeren kan svare nå, men det kan jo være mulig å få et svar senere.

Det andre gjelder Olje- og energidepartementet og står på s. 76. En økodesignforordning for vannpumper trådte i kraft 16. juli i fjor. Den skulle ha virkningsdato fra 1. januar i år, og først nå skal vi ta den inn, altså et halvt år senere. Er dette i kategorien plunder og heft – det at vi ikke er litt kjappere – for det ser ikke ut som det er noen politisk grunn til at vi skulle vurdere det så lenge. Så det er i grunnen bare for å pese på litt, og at vi må få opp tempoet i sånne kurante saker.

Lederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da kan utenriksministeren få svare.

Utenriksminister Espen Barth Eide: Til saken om aflatoksiner: Jeg tror ikke nødvendigvis dette er et prinsipp, men at vi snakker om en pragmatisk vurdering av den reelle effekten på folkehelsen i denne saken. Det er et godt spørsmål, og jeg tror det må få et skikkelig svar, så vi må konsultere med relevante myndigheter om det.

Det gjelder også det første av Svein Roald Hansens spørsmål. Jeg tror ikke vi har noe mer å fortelle om det med norske kroner i så måte.

Når det gjelder vannpumper, kan jeg i hvert fall si at vi fra Utenriksdepartementets side har vært opptatt av at den saken skulle løses fort, og nå blir den i hvert fall løst. Men det er vel ikke helt feil når representanten Hansen antyder at det har vært litt plunder og heft. Det kan forekomme, selv om det blir mindre og mindre av det!

Lederen: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sak nr. 4

Eventuelt

 

 

 

Lederen: Er det noen som har noe til Eventuelt? – Det synes det ikke å være.

Da takker jeg for et særdeles hyggelig møte i Europautvalget en tidlig morgen 2. mai. Jeg ønsker alle en god helg på forskudd!

Møtet hevet kl. 09.20.