Møte i Europautvalget onsdag den 12. februar 2014 kl. 08.30

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Næringskomiteen, arbeids- og sosialkomiteen, energi- og miljøkomiteen, finanskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen var innkalt for å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Kristian Norheim, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Astrid Aarhus Byrknes, Jenny Følling, Svein Roald Hansen, Marit Nybakk, Per Sandberg, Kåre Simensen, Christian Tybring-Gjedde, Gunnar Gundersen, Irene Johansen, Fredric Holen Bjørdal, Harald T. Nesvik, Trygve Slagsvold Vedum, Sveinung Rotevatn og Heikki Eidsvoll Holmås.

Fra næringskomiteen: Marit Arnstad, Pål Farstad, Ingunn Foss, Line Henriette Hjemdal og Charlotte Spurkeland.

Fra arbeids- og sosialkomiteen: Stefan Heggelund og Tor André Johnsen.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Odd Henriksen, Anna Ljunggren og Geir Pollestad.

Fra finanskomiteen: Hans Olav Syversen, Lisbeth Berg-Hansen, Terje Breivik, Sigurd Hille, Siri A. Meling og Morten Løkken, komitésekretær.

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Abid Q. Raja, Torill Eidsheim, Ingvild Kjerkol, Helge Orten og Tore Dag Lien, komitésekretær

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og næringsminister Monica Mæland.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet: ekspedisjonssjef Elisabeth Walaas, Utenriksdepartementet, avdelingsdirektør Per Strand Sjaastad, Utenriksdepartementet, rådgiver Turi Bakke, Utenriksdepartementet, ekspedisjonssjef Jan Farberg, Nærings- og fiskeridepartementet, ekspedisjonssjef Steinar Undrum, Nærings- og fiskeridepartementet og avdelingsdirektør Randi Vesseltun, Nærings- og fiskeridepartementet.

Videre var komitesekretær Bengt Holmen og delegasjonssekretær Bjørnar Dahl Hotvedt til stede.

Som observatører deltok Per S. Nestande, Margrethe Saxegaard, Jeannette Berseth og Erik Eriksen.

Dagsorden:

  1. Næringsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:                
    • Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
    • Forvaltningen av det indre marked
    • Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
    • De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene (nye retningslinjer for regionalstøtte)
    • Nye direktiver om offentlige anskaffelser
    • Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
    • Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
    • Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014
  2. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:         
    • EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
    • Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
    • Deltakelse i EUs finanstilsyn
    • Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
    • Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
    • Håndhevingsdirektivet
    • Betalingstjenestedirektivet    
    • Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
    • Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
    • Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer
  3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 14. februar 2014. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 5. februar d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
  4. Eventuelt

Lederen: Jeg vil ønske velkommen til dette møtet i Europautvalget. Utgangspunktet for møtet i dag var at næringskomiteen og utenrikskomiteen skulle møte. Vi så imidlertid at det var en del saker på dagsordenen som også omhandlet andre komiteer, og vi valgte derfor å innkalle også disse komiteene. Selv om utenriks- og forsvarskomiteen, som er Europautvalget, har oversikt over mange saker, er det ikke alltid vi overskuer de direktivene vi får oss forelagt. Derfor velger vi å invitere de respektive komiteene når det er saker som europaministeren skal ta opp som omhandler deres komité.

Sak nr. 1

Næringsministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
  • Forvaltningen av det indre marked
  • Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
  • De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene (nye retningslinjer for regionalstøtte)
  • Nye direktiver om offentlige anskaffelser
  • Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
  • Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
  • Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

Statsråd Monica Mæland: Takk for invitasjonen til å komme til Stortingets europautvalg. Jeg skal benytte anledningen til å orientere om noen viktige saker under mitt ansvarsområde.

Regjeringen har satt seg høye mål for europapolitikken. Det er bra, fordi god europapolitikk også er god næringspolitikk. Det er en åpenbar styrke for vårt næringsliv at det kan delta i det indre marked på lik linje med sine europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere. Det krever imidlertid at næringslivet er kjent med sine muligheter og rettigheter i det indre marked. Derfor arbeider vi nå med hvordan vi kan gi bedre tilgang til informasjon.

Kjernen i det indre marked er tanken om de fire friheter, fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital, under lik rettstilstand og like konkurransevilkår. Dette er prinsipper som gir forutsigbarhet og gode rammer for næringslivet. Det ser vi gang på gang i handelsstatistikken. Det indre marked er viktig for norsk næringsliv og norsk økonomi.

Vi er derfor ikke uberørt av situasjonen i vårt europeiske hjemmemarked. Det er i vår interesse at Europa øker veksten og sysselsettingen. En nøkkelfaktor er et velfungerende indre marked, basert på et enhetlig regelverk.

Om noen få dager reiser jeg til Brussel. Der skal jeg møte mine europeiske kollegaer i bl.a. Europakommisjonen og Europaparlamentet. Jeg ser det som viktig at vi etablerer tidlig kontakt også på politisk nivå. Utviklingen i det indre marked angår oss i aller høyeste grad.

Vi må bidra aktivt i utviklingen av felles regler. Vi må benytte handlingsrommet EØS-avtalen gir oss. Og vi må benytte handlingsrommet før heller enn etter at regelverket er vedtatt i EU.

La meg nevne et aktuelt eksempel. Europakommisjonen fremmet 4. juni 2012 et forslag til forordning om gjensidig anerkjennelse av elektronisk identifikasjon og et rettslig rammeverk for elektroniske tillitstjenester. Dette omfatter f.eks. elektronisk signatur, virksomhetssertifikater og websideautentisering. Reglene skal skape en sikker og sømløs elektronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter.

Norge har fulgt saken lenge, bl.a. gjennom en felles EFTA-uttalelse og ved direkte innspill til representanter for Europakommisjonen og EUs presidentskap. For tiden pågår det trepartsforhandlinger mellom Europakommisjonen, rådet og Europaparlamentet. Forordningen forventes å bli vedtatt i vår. Vi følger nå opp i alle de fora vi kan, og vi vil fortsette å følge saken fra fase til fase. Det er viktig både å starte tidlig og samtidig stå løpet helt ut.

Som næringsminister forvalter jeg en stor EU/EØS-portefølje. Jeg har et overordnet ansvar for det indre marked, især fritt varebytte og fri bevegelighet av tjenester. Det er to viktige friheter, som må forvaltes riktig. Blant annet jobber vi nå med et EU-forslag til forordning om markedsovervåkning av varer. Hvordan kan vi sikre fri bevegelse av trygge varer?

Jeg har også ansvaret for politikk for små og mellomstore bedrifter, for selskapsrett, og jeg har ansvaret for de maritime næringene. De står sterkt i Norge. Det er viktig at regelverket for det indre marked tar hensyn til relevant globalt regelverk og legger til rette for bærekraftig verdiskaping, åpen markedsadgang og konkurranseevne – til sjøs som på land.

Konkurransereglene er en prinsipiell og praktisk viktig del av EØS-avtalen. La meg orientere om tre viktige saker på dette området. Den første er særdeles aktuell. I går ble det vedtatt tre reviderte direktiver om offentlige anskaffelser i EU. I to av direktivene er det foretatt sentrale endringer. Det gjelder både direktivet som omfatter klassisk sektor, altså de fleste anskaffelser, og i direktivet for forsyningssektorene, som vann- og energiforsyning, transport og posttjenester. Regelverket skal bli enklere og mer fleksibelt for oppdragsgiverne og leverandørene. Dette skal gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter.

Videre skal det bli enklere å ta sosiale og miljømessige hensyn ved offentlige anskaffelser. Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves, slik at bl.a. helse- og sosialtjenester omfattes av regelverket. Dette innebærer at våre nasjonale bestemmelser, som gjør det mulig med skjermede konkurranser for ideelle organisasjoner for disse tjenestene, faller bort. Regjeringen har også umiddelbart for rådets beslutning forsøkt å få forståelse for vårt syn om at unntaket videreføres. Det har ikke lyktes. Det er tydelig at mulighetene for å få gjennomslag for Norges syn ble minimale etter at trilogforhandlingene om direktivene var ferdig sommeren 2013.

Det tredje direktivet gjelder konsesjonskontrakter. Konsesjonskontrakter har tidligere ikke vært regulert av anskaffelsesdirektivene, med unntak av bygge- og anleggskonsesjoner. Det nye direktivet for konsesjonskontrakter inneholder et krav om konkurranse for kontrakter over 5 mill. euro – ca. 40 mill. kr.

Departementet har allerede startet forberedelsene for å gjennomføre de nye direktivene i norsk rett. Det nye regelverket må ses i sammenheng med en pågående revisjon av nasjonalt regelverk for offentlige anskaffelser.

For det andre følger vi Europakommisjonens forslag til direktiv om erstatning ved brudd på konkurransereglene i EU/EØS, såkalt privat håndheving. Bakgrunnen for forslaget er behovet for å utjevne nasjonale forskjeller i vilkårene for å få erstatning.

Formålet med rettsakten er todelt:

  • å styrke samspillet mellom privat og offentlig håndheving av konkurransereglene
  • å sikre at personer og foretak som har lidt økonomisk tap som følge av brudd på konkurransereglene i EU og EØS, kan oppnå full kompensasjon etter nasjonal rett

Direktivforslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og rådet. Endelig vedtak er ventet i løpet av første halvår 2014. Direktivforslaget inneholder en rekke krav til nasjonal erstatnings- og sivilprosessrett. Enkelte deler av direktivet anses å være i samsvar med gjeldende norsk rett, mens andre deler vil kunne kreve lovendring eller ny lovgivning. Norske myndigheter vurderer nå to sentrale spørsmål: direktivforslagets konstitusjonelle sider og EØS-relevans. Konklusjonene her blir avgjørende for om direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen.

Den tredje konkurransesaken gjelder de nye retningslinjene for regionalstøtte. Norge sendte i januar vårt forslag til nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte til ESA for godkjenning. Virkeområdet bestemmer bl.a. hvilke kommuner i Distrikts-Norge som kan få offentlig støtte til investeringer i bedrifter.

Vi utnytter handlingsrommet både når det gjelder støttesatser – hvor mye bedriftene kan få – og befolkningsdekning, dvs. hvor stor del av Norges innbyggere som kan bo i virkeområdet. På den måten forsøker vi å sikre best mulig rammebetingelser for næringslivet i distriktene.

Fordi de nye retningslinjene har litt lavere befolkningsdekning for perioden 2014–2020 enn forrige syvårsperiode, må noen kommuner ut av virkeområdet, mens andre går inn.

Kommunene i virkeområdet står overfor en rekke av de samme utfordringene:

  • befolkningsstruktur
  • lange avstander
  • sysselsetting
  • levekår

Endringene i virkeområdet støtter opp under bildet av todelingen av norsk næringsliv. Der den tradisjonelle industrien og primærnæringene, som bl.a. dominerer innlandet, sliter, er de kystnære regionene på Sør- og Vestlandet, som er preget av eksportrettete, ressursbaserte næringer, som olje og gass og sjømat, i vekst.

Målet har vært å få et virkeområde der kommuner som står overfor samme type utfordringer, i størst mulig grad behandles likt. Det mener vi at forslaget gjør.

Hvilke kommuner som kan inkluderes i de geografiske virkeområdene, vil først være klart når ESA har godkjent notifiseringene. De nye retningslinjene trer i kraft 1. juli 2014.

I tillegg til regelverksarbeidet inngår programmer om både forskning og innovasjon og om europeisk romfartssamarbeid i min portefølje.

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 å videreføre Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014. Dette krever at programmene innlemmes i EØS-avtalen for programperioden 2014–2020. Regjeringen legger opp til å fremme samtykkeproposisjonen for innlemmelse i løpet av våren 2014.

Deltakelsen i Galileo og EGNOS gir Norge påvirkningskraft over programmene. Slik kan vi i størst mulig grad ivareta særlige norske brukerbehov, bl.a. i nordområdene. I tillegg kan norske teknologibedrifter levere til programmene, og både norsk næringsliv og forvaltning får tidlig innsikt i de mulighetene programmene gir. Det er god næringspolitikk.

La meg til slutt også si litt om forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap, det såkalte TTIP. TTIP kan gi økt økonomisk aktivitet, sysselsetting, innovasjon og verdiskaping i EU og USA. Et slikt partnerskap vil få store ringvirkninger for andre land, også for Norge.

Nærings- og fiskeridepartementet har sammen med de øvrige departementene laget en utredning som vurderer konsekvensene for Norge, og hvordan norske interesser best kan ivaretas. EU og USAs ambisjoner er til en viss grad kjent, men det er vanskelig å si hva utfallet vil kunne bli. En foreløpig vurdering tilsier at økt vekst og kjøpekraft som følge av et handels- og investeringspartnerskap mellom Norges viktigste handelspartnere også vil være gunstig for norsk økonomi. Samtidig er det viktig å sikre norske bedrifter tilsvarende vilkår i våre viktigste eksportmarkeder som det konkurrerende bedrifter fra EU og USA vil få gjennom TTIP.

Det er sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport blir forverret av TTIP, fordi Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA. Det er også uttrykt bekymringer for konsekvensene av en eventuell frihandelsavtale mellom EFTA/Norge og USA for norsk landbruk og matindustri. Jeg kan også opplyse at vi har hatt i arbeid en interdepartemental arbeidsgruppe som har utferdiget en rapport med synspunkt om konsekvensene for Norge. Den rapporten vil bli offentliggjort når den er kvalitetssikret.

Målsettingen med TTIP er regulatorisk samarbeid mellom EU og USA på lang sikt. Dersom TTIP medfører endringer i EUs regelverk, vil Norge kunne få det samme regelverket gjennom EØS-avtalen.

Prosessen mellom EU og USA er fortsatt i en tidlig fase, og det er for Norges del for tidlig å ta endelig stilling til hvorvidt vi bør forhandle en egen avtale med USA. Vi har etablert en handelspolitisk dialog mellom USA og EFTA og har tatt kontakt med Europakommisjonen. Alle tilgjengelige kanaler må benyttes for å få informasjon om prosessen og for å øve påvirkning for å sikre norske interesser.

EØS-avtalen vil være en viktig plattform for informasjonstilgang og eventuelle konsultasjoner i prosessen rundt TTIP. Fra norsk side følger vi saken aktivt, og vi har som mål at norske myndigheter blir inkludert i konsultasjonene.

Svein Roald Hansen (A): Takk for en omfattende orientering. Jeg har noen spørsmål til de ulike elementene.

Når det gjelder eID, sa statsråden at man følger saken gjennom jungelen i Brussel. Det er betryggende, men er det noen problemstillinger rundt det direktivet som er spesielle for Norge i forhold til andre land? Det er det ene.

Det andre er endringene i anskaffelsesregimet. Så vidt jeg forstår, blir det nå åpning for at man ved offentlige anskaffelser kan sette krav til lønns- og arbeidsforhold, men det må skje i nasjonal lovgivning. Da er spørsmålet: Er regjeringen innstilt på å gjøre det?

Når det gjelder terskelverdier, har Norge lenge hatt en spesialvariant, med bare ½ mill. kr både på varer og bygg. Vil den bli videreført, eller vil man nå justere denne? Jeg vet at det over en viss tid har vært en vurdering av innkjøpsreglementet på det punktet.

Når det gjelder de distriktspolitiske retningslinjene, vil regjeringen vurdere noen alternative løsninger for de kommunene som faller ut? Det skjedde da man måtte justere grensene for når man kunne bruke redusert arbeidsgiveravgift. Da ble det etablert noen alternative bidrag til de kommunene som falt utenfor, som selvsagt var innenfor regelverket for statsstøtte.

Så har jeg et spørsmål som man ikke berørte. Det gjelder COSME, hvor europaministeren i et tidligere møte har sagt at man ville vurdere det nærmere før man tok endelig stilling til om man skulle være med i programmet eller ikke.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Takk skal du ha for redegjørelsen.

Jeg vil bare stille et par spørsmål. Det ene følger opp det Svein Roald Hansen sa. Når du får opphevet skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester, betyr det at for en god del av de helsetjenestene, utdanningstjenestene og de kulturelle og religiøse tjenestene som omfattes av regelverket, har man nå en mulighet til å få en terskelverdi på 6 mill. kr. Vil regjeringen vurdere å øke den terskelverdien?

Det andre er: Det er ganske dramatisk for en del frivillige, ideelle organisasjoner som vi prioriterer gjennom de offentlige anskaffelsene i dag. Det er fristende å spørre regjeringen: Vurderer regjeringen å si nei til dette nye direktivet? Hvis den ikke gjør det – hvilke helt konkrete grep ønsker man å ta for å gi muligheter for å prioritere ideelle organisasjoner videre? Dette gjelder alt mulig innenfor sosialområdet og andre områder.

Jeg har egentlig to spørsmål til. Det ene gjelder differensiert arbeidsgiveravgift. Det var ikke nevnt – jeg fikk i hvert fall ikke med meg at du nevnte det spesielt. Kan du bare si noe om hvordan det ligger an når det gjelder mulighetene for å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift i det samme området som vi har i dag, og eventuelt mulighetene for å utvide det?

Så til et spørsmål om en av de tingene jeg har fått forståelsen av at det nye direktivet åpner for, nemlig å styrke muligheten for å ta sosiale hensyn i forbindelse med innkjøp. I hvilken grad vurderer regjeringen det som ønskelig for eksempel å legge større vekt på dette ved offentlige anskaffelser, slik at vi har muligheten til å sørge for at ILOs kjernekonvensjoner opprettholdes eller benyttes ved innkjøp fra utviklingsland, fra andre områder, men også i Norge, selvfølgelig – og EU.

Lederen: Takk for det. Da gir jeg ordet til Line Henriette Hjemdal fra Kristelig Folkeparti.

Line Henriette Hjemdal (KrF): Takk for orienteringen.

Først til anskaffelser. Fra Kristelig Folkepartis side er det statsråden sier om at unntaket for ideell sektor falt i går, dramatisk. Vårt spørsmål er da: Hvilke tiltak ser regjeringen nå for seg på denne sektoren?

Så vil jeg også utfordre statsråden når det gjelder defineringen av offentlig anskaffelser i forhold til tjenester, og det som står i de papirene vi har fått her om unntakene – hvordan ser man på disse definisjonene?

Mitt neste spørsmål gjelder TTIP. Statsråden sa at når det gjelder fisk og fiskerinæringen, kan konkurransesituasjonen bli verre siden vi ikke har noen avtale verken med EU eller USA på dette området. Hvordan følger statsråden og regjeringen dette?

Det siste gjelder landbruk og matindustrien. Som statsråden også sa, var det satt i gang et arbeid og at de følger det. Hva er da deres innspill i disse kanalene som er opprettet?

Lederen: Jeg vil bare legge til før jeg gir ordet til Harald T. Nesvik at de papirene vi får utdelt, ikke er regjeringens papirer. Det er Stortingets internasjonale sekretariat som lager dette til oss i forkant av møter for å forberede oss. Det er ikke nødvendigvis slik at statsråden kan svare for det som står i notatet.

Line Henriette Hjemdal (KrF): Beklager!

Harald T. Nesvik (FrP): Det har jeg full forståelse for, så jeg skal ikke kreve svar.

På slutten av innlegget sitt brakte statsråden selv på bane problematikken knyttet til forholdet mellom EU og USA. I den forbindelse har jeg et spørsmål: Hva skjer nå innenfor EFTA-området for å prøve å fange opp eller bli en deltaker i prosessen? Det er helt åpenbart at hvis det blir en avtale mellom USA og EU, må vi ha vår strategi. Spørsmålet mitt er om statsråden, i kontakten med sine andre EFTA-kollegaer, vil ta et initiativ her nettopp for å prøve å få Norge inn på samme spor og samme prosess overfor USA, eventuelt også innenfor fiskeri- og landbruksområdet?

Det andre spørsmålet knytter seg til noe som ikke er tatt med i redegjørelsen, og det kan man for så vidt komme tilbake til, men jeg bare varsler et spørsmål om Colombia og Colombia-avtalen, om hvor man står i den saken nå, og om det går an å få landet en ratifikasjon av den avtalen.

Marit Arnstad (Sp): Takk for redegjørelsen.

Mine kommentarer er vel på linje med noen av de andre som har kommentert dette nedover langs bordet her.

Senterpartiet er også opptatt av det som gjelder anskaffelsesregelverket, og det positive i at lønns- og arbeidsforhold kan vurderes, men at det må skje nasjonalt og må følges opp nasjonalt. Jeg vil gjerne høre litt mer fra statsråden om hvordan regjeringa tenker seg en oppfølging på dette punktet.

Så mener Senterpartiet, i likhet med Kristelig Folkeparti, at det er svært uheldig at skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester blir opphevet, og at det kan få sterke følger for både utdanning, helse og også kulturelle og religiøse tjenester.

Hvordan vil regjeringa gå gjennom det og hva vil det bety? Er det mulig å si noe mer spesifikt om hva det kommer til å bety for denne sektoren, og hvordan vil en forholde seg til det framover? Er det aktuelt å gå videre og prøve enten å heve terskelen eller på andre måter prøve å få noen form for unntak for ideell sektor?

Nå det så gjelder frihandelsavtalen, deler jeg ikke synspunktet til Nesvik om at en bør gå inn og prøve også å inkludere norske interesser, også fisk og landbruk. Tvert imot, jeg ser at statsråden sier det er for tidlig å ta stilling til hvilke konsekvenser det kan få for Norge. Men det er ikke gitt at en slik avtale heller vil korrelere med EØS. Den kan gå lenger enn EØS på enkelte områder – ikke minst gjelder det for landbruk. Den kan også ha andre konsekvenser for fisk enn det EØS-avtalen har. Kan en si noe mer om det også er aktuelt for regjeringa å ha nærmere kontakt med Stortinget på det punktet? Jeg vil advare mot at en her skal slenge seg på løpet. Jeg tror tvert imot at det her vil være mange interesser som kan være avvikende, og som vi må ha en meget nøye oppfølging på fra norsk side.

Hans Olav Syversen (KrF): Det gjelder anskaffelsesreglementet. For det første er det interessant hvordan man har tenkt å sette religiøse tjenester ut på anbud – det kan bli nattverdvinen som ryker kanskje. (Munterhet i rommet) Jeg skal ikke polemisere mot byråkratene i EU.

Det som imidlertid er av stor interesse for oss, er hvordan regjeringen har tenkt å håndtere dette. Har man tenkt å være aktiv for å sørge for at vi faktisk har en ideell sektor i Norge framover, eller har man tenkt å være passiv? Meg bekjent må dette være en kjempeutfordring for mange EU-land også. Det er mange sykehus som drives med løpende driftsavtaler i en lang rekke EU-land. Så jeg regner med og forventer at regjeringen gjør det den kan for å sørge for at de mulighetene for handlingsrom, som jeg antar fortsatt ligger der, blir utnyttet fullt ut. Hvis det ikke er noen mulighet i den retningen, er det en betydelig mulighet når det gjelder terskelverdien her, som kan gi mulighet for oss nasjonalt å kunne bidra på vår måte til at vi har en ideell sektor som fungerer – også etter at dette direktivet eventuelt blir vedtatt.

Når det gjelder reservasjon, får man heller komme tilbake til det.

Lederen: Holmås har bedt om ordet for andre gang. Jeg bruker å gjøre det slik at jeg åpner for en ny runde etter at statsråden har hatt ordet en gang hvis det er noe som er uklart. Holmås, er det greit at du får ordet etter at statsråden har snakket?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg trenger egentlig bare 20 sekunder. Det var én ting jeg gjerne skulle hatt statsråden til å utrede litt nærmere.

Lederen: Ja, vær så god!

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Det gjelder spørsmålet om enkeltmennesker. Ved konsesjonskontraktene som nå blir en del av anskaffelsesdirektivet, er spørsmålet: Hvordan tenker man seg at vi skal sikre at enkeltmennesker ikke blir satt ut på anbud, som jeg oppfatter at EU-regelverket nå legger til grunn at skal skje?

Lederen: Da gir jeg ordet til næringsministeren.

Statsråd Monica Mæland: Tusen takk. Jeg har fem sider med spørsmål her, og jeg skal prøve å ta det rolig og greit. Jeg er sikker på at jeg blir korrigert hvis jeg ikke greier å svare på alt.

Hansen hadde spørsmål om eID. Det er slik at det nye rammeverket skal sikre gjensidig aksept av løsninger for elektronisk identifikasjon eller elektroniske tillitstjenester. Personer skal kunne bruke sin offentlige eID og få tilgang til elektroniske offentlige tjenester i andre land. Tilbyderne av elektroniske tillitstjenester får flere plikter og tilsynsorganet, altså Post- og teletilsynet, får nye håndhevingsoppgaver.

Utvidet og mer ensartede regler for elektroniske tillitstjenester kan styrke handelen på tvers av landegrensene. Anerkjennelsen av løsningen for eID vil kunne gi mer effektive offentlige tjenester og reduserte administrative kostnader.

Så hadde Hansen et spørsmål om nasjonale regler for lønns- og arbeidsvilkår – jeg har åpenbart ikke skrevet ut hele spørsmålet. Det er det å si at vi må implementere regelverket, og det jobbes det med. Så skjer det en nasjonal gjennomgang av vårt eget regelverk. Arbeidet er nå i gang, og vi må komme tilbake til hvorvidt det er behov for ytterligere implementering eller lovgivning på norsk område. Det er det for tidlig å svare på.

Det samme gjelder terskelverdiene. Vi er der at regelverket ikke er vedtatt eller implementert, så hvorvidt terskelverdiene for vår del skal endres, har vi ikke diskutert ennå.

For så vidt gjelder distriktsstøtte til de kommuner som faller ut av en ordning, er det på samme måte, at vi er veldig tidlig i prosessen. Vi sendte i januar vårt synspunkt til EU. Det er ikke konkludert på dette området. Så hvilke kommuner som kommer innenfor og hvilke som kommer utenfor, vet vi ikke ennå. Når vi vet det, vil vi også kunne drøfte hvorvidt det skal gjøres noen tiltak i den anledning.

Jeg nevnte helt riktig ikke COSME spesifikt. Vurderingen av COSME fra regjeringens side i forbindelse med statsbudsjettet var at forløperen til COSME, altså CIP, ikke ga nok uttelling for norske bedrifter. Så er det slik at vi på ethvert tidspunkt kan revurdere våre synspunkt på dette dersom det skulle være aktuelt. Det er vår vurdering at går vi inn i europeiske programmer og dette er forholdsvis dyrt, skal det også være en uttelling for norske bedrifter på området. Det har vi ment fram til nå at ikke er situasjonen for COSME, men der kan vi som sagt revurdere oppfatningen hvis det er grunnlag for det.

Holmås hadde spørsmål om terskelverdien, og svaret er det samme der: Det må vi komme tilbake til når vi kjenner fasiten – hadde jeg nær sagt – fra EUs side, så det har vi ikke diskutert.

Veldig mange har spurt om forholdet til ideelle organisasjoner, så det velger jeg å svare samlet på. Konklusjonen her ble egentlig fattet i fjor sommer. At man ikke er informert om det, skal ikke jeg prøve å forklare, men det toget gikk egentlig i fjor sommer, slik jeg har oppfattet de opplysningene vi har. Vi har prøvd å være aktive, vi har sendt våre synspunkt, men det var på et så sent tidspunkt at denne prosessen var kommet for langt. Fra regjeringens side anerkjenner vi fullt ut verdien av de ideelle, vi erkjenner fullt ut det mangfoldet og de viktige tjenestene som ytes. Vi jobber nå parallelt her hjemme med flere departementer, Næringsdepartementet leder arbeidet, for å se på hvilken avtaleform vi kan få på plass, slik at vi fortsatt har det mangfoldet av tilbydere som vi ønsker å ha på en ordentlig og skikkelig måte, og selvfølgelig på en måte som er mulig med tanke på det nye regelverket. Men prosessen var kommet for langt. Så kan man mene mye om definisjoner etc. Jeg ser at definisjonsområdet kan bli en ny nøtt for jurister, og det blir det sikkert, men vi må forholde oss til reglene og prøve å fortolke dem så godt vi kan i samsvar med det som er våre interesser, og vi jobber med det.

Differensiert arbeidsgiveravgift sa jeg ikke noe om, ble det sagt. Jeg trodde jeg sa noe om det, for å være helt ærlig. Regjeringen arbeider for et geografisk virkeområde for differensiert arbeidsgiveravgift på minst samme nivå som i dag, som inkluderer hele Nord-Norge. For å sikre langsiktighet for næringslivet vil regjeringen arbeide for å videreføre satsene på om lag samme nivå som i dag. Jeg vet ikke om det fullt ut svarer på spørsmålet, det håper jeg – hvis ikke får jeg sikkert et tilleggsspørsmål.

Når det gjelder lovgivningen knyttet til ILOs konvensjoner, er vi ikke der at vi – som sagt – har fått avklart omfanget av dette, og derfor har vi heller ikke diskutert det spørreren her spør om.

Hjemdal spurte om ideell sektor, det har jeg svart på. Definisjonen har jeg ikke i de papirene jeg har.

TTIP og USA og EU har også flere spurt om. Der er det ikke slik at vi har noen aktivitet i forhandlingene, vi er satt på siden i den forstand at det er EU og USA som forhandler. Det vi prøver å gjøre, er å ha to tanker i hodet samtidig. Den ene er å bruke alle kanaler vi har på vegne av Norge, og den andre er å jobbe gjennom EFTA-samarbeidet – slik man spurte om – aktivt. Det er kanaler for å lytte og for å følge med på det som skjer. Vi har ikke kastet oss på noe, vi bare følger med så godt vi kan. EFTA hadde et møte i Washington i november/desember på embetsmannsnivå. Det kommer til å være et nytt møte i juni. En av de tingene EFTA gjorde, var å forklare EØS-avtalen, som var ganske fremmed for USA, og som de ikke hadde mye kunnskap om, naturlig nok. Slik at vi følger dette så aktivt vi kan for å få vite hvilken betydning dette kan få for norske interesser. Men vi står som sagt utenfor, så vi er nødt til å bruke kanalene, og det gjør vi.

Jeg prøver å se gjennom for å se om jeg har svart på alt. Nesvik spurte om Colombia. Den er ikke ratifisert – det er en avtale som ble inngått for flere år siden – men det er nå laget en MoU om andre rettigheter, om arbeidsrettigheter etc., så det er noe regjeringen må ta stilling til, som vi ennå ikke har gjort.

Lederen: Tusen takk til næringsministeren. Statsråd Helgesen har også et langt manuskript som han skal gjennom. Samtidig er det viktig at alle partier får gitt uttrykk for sin holdning overfor næringsministeren med tanke på de sakene som nå har blitt presentert. Hvis det er korte kommentarer for å redegjøre for de ulike partienes standpunkter, er det viktig at de nå blir fremmet så næringsministeren kan ta dem med seg. Hvis ikke går vi over til europaministeren.

Er det ytterligere kommentarer til næringsministerens svar?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Jeg kunne ikke høre at du svarte på spørsmålet mitt om enkeltmennesker og konsesjonskontrakter – eller var det bare meg som ikke fikk det med meg? Jeg oppfattet det ikke. Ellers svarte du på alle spørsmålene mine, så jeg er fornøyd med det, men det siste spørsmålet var ikke med.

Det andre er: Jeg oppfatter at det du sier, er at du mener at EU konkluderte med det som handler om ideelle organisasjoner, og at det ikke er rom for det. Eller mener du at den forrige regjeringen ikke gjorde en ordentlig jobb for å sikre dette overfor EU?

Lederen: Da har jeg ikke sett flere spørsmål.

Jeg tror det er viktig at næringsministeren her gjør rede for dette med ideelle aktører, for det er et spørsmål som svært mange partier er opptatt av. Vil dette få konkret betydning for bl.a. situasjonen i barnevernet, hvor de ideelle er i en egen anbudsrunde før de kommersielle slipper til? Konsekvensen av dette er det viktig at næringsministeren redegjør for. Hun skal også kjenne at det er et stort engasjement blant flere partier på Stortinget for denne saken.

Statsråd Monica Mæland: Først til enkeltmennesket: Direktivet er altså ikke implementert, så hvilke konsekvenser dette får for norsk rett, jobber vi nå med. Vi jobber med implementeringen, så vi må komme tilbake til det spørsmålet. Jeg oppfattet i og for seg en politisk spådom om enkeltmennesket på anbud etc. Det får vi komme tilbake til, hvordan regjeringen ser på det. Jeg aner vel at vi har ulikt syn på dette, kanskje.

Når det gjelder ideelle, oppfatter jeg – som jeg sa – at toget gikk i fjor sommer. Jeg oppfatter at den forrige regjeringen gjorde et aktivt forsøk på å bringe fram Norges syn. Jeg har all grunn til å tro at det var en aktiv holdning for å få dette til, men man nådde ikke fram. Den konklusjonen oppfatter jeg var på plass før den regjeringen jeg sitter i, tiltrådte. Det er vel også min oppfatning at dette kunne man diskutert på et tidligere tidspunkt, men jeg har ingen grunn til å tro at ikke Norge har framført sine interesser.

Så er jeg helt enig i at dette har stor interesse på Stortinget. Det har det også i regjeringen. Det er ingen tvil om at dette kan få betydning for de leverandørene og de avtalene som nå skal inngås. Derfor jobber vi nå aktivt i flere departementer for å se på hvilken avtaleform og hvilken måte vi kan håndtere dette på for å ivareta det jeg oppfatter er et stort, felles engasjement for fortsatt å kunne ha ideelle tilbydere, og fortsatt kunne ha det mangfold som vi ønsker å ha på en skikkelig og ordentlig måte. Det jobbes det aktivt med.

Lederen: Da vil jeg takke næringsministeren for hennes redegjørelse og svar.

Sak nr. 2

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
  • Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
  • Deltakelse i EUs finanstilsyn
  • Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker i 2014
  • Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
  • Håndhevingsdirektivet
  • Betalingstjenestedirektivet
  • Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
  • Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
  • Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Lederen: Det er også saker her som kan være interessante for næringskomiteen, nemlig dette med makrell. Hvis det ikke oppleves som relevant eller kontroversielt for næringskomiteens vedkommende, er det ikke ansett som uhøflig å gå fra møtet. Det vil jeg understreke.

Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen – vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

La meg innledningsvis si at jeg er glad for å registrere at lederen har invitert fagkomiteene for alle dagsordenpunkter, og ikke bare de som korresponderer med de tilstedeværende statsrådene.

Før jul hadde jeg et møte med Riksdagens EU-nemnd i Stockholm for å lære mer om håndteringen av EU-spørsmål i Sverige og i Riksdagen, og en av hovedbeskjedene derfra var betydningen av å involvere fagkomiteene i diskusjonene i EU-arbeidet. Jeg kan for øvrig nevne at EU-nemndens medlemmer uttrykte interesse for tettere nordisk parlamentarisk samarbeid om EU- og EØS-spørsmål, f.eks. i form av regelmessige konsultasjoner eller adhockonsultasjoner mellom de nordiske EU- eller europautvalgene.

For regjeringen er Stortingets europautvalg det sentrale forum for konsultasjoner med Stortinget om aktuelle EU- og EØS-saker. Det er derfor vi søker å ta opp spørsmål til diskusjon så tidlig som mulig: for å sikre dialog om EU-initiativ og prosesser som er viktig for Norge. En av de prosessene som næringsministeren nevnte, nemlig frihandelsforhandlingene mellom EU og USA, er en slik prosess, hvor det er altfor tidlig å si noe konkret og bestemt om konsekvenser, men hvor det er veldig viktig allerede nå å løfte saken og starte en diskusjonsprosess også med Stortinget, fordi dette er noe som potensielt kan få store konsekvenser for Norge.

La meg så gå til de enkelte sakene på dagsordenen – først klima- og energirammeverket frem mot 2030.

Kommisjonen la 22. januar frem en melding med forslag om hvordan EUs klima- og energipolitikk skal innrettes frem mot 2030. Disse forslagene vil bli diskutert i rådet og i Europaparlamentet de neste ukene med en ambisjon om at stats- og regjeringssjefene kan enes om hovedlinjene i Det europeiske råds møte 20.–21. mars. Hvorvidt den tidsplanen holder, er uklart. Den er ambisiøs. Men det er flere medlemsland som presser på for en snarlig politisk avklaring. Hvis det kommer en avklaring i mars, forventer vi også at nytt regelverk vil bli utarbeidet over de neste tolv til atten månedene, fordi EU her har et klart siktemål om å ha en ambisiøs politikk på plass i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Kommisjonen foreslår at utslipp av klimagasser i EU skal reduseres med 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990. Det er et positivt og ambisiøst mål, og det er en viktig beskjed frem mot Paris.

Kommisjonen foreslår også at andelen fornybar energi økes til 27 pst. i EU i 2030, fra 20 pst., som er målet for 2020. Kommisjonen foreslår et mål for EU som helhet, for EU samlet, og at det ikke omregnes til spesifikke målsettinger for hvert enkelt land gjennom EU-lovgivning. Hensikten med det er å gi medlemslandene mer fleksibilitet i utformingen av de nasjonale energisystemene. For å sikre at EUs samlede mål oppnås, foreslås det opprettet et nytt felles styringssystem, og kommisjonen skal senere presentere retningslinjer for hvordan dette styringssystemet skal innrettes.

Energieffektivisering vil fortsatt prioriteres høyt. Samtidig skal erfaringene med energieffektiviseringsdirektivet gjennomgås. Det har derfor vært for tidlig for kommisjonen å fastslå hvordan arbeidet med energieffektivisering vil bli innrettet konkret etter 2020. Det foreslås også fortsatt satsing på utvikling og testing av fullskala karbonfangst og lagring, CCS.

Tilbakemeldingen fra Brussel på det norske innspillet, som vi altså leverte kommisjonen før den kom med sitt forslag, er at kommisjonen setter pris på å få norske erfaringer og å bruke vår kompetanse. Vi ser også at kommisjonens forslag på mange punkter er sammenfallende med den tilnærming regjeringen anbefalte.

Vi gjennomgår nå detaljene i kommisjonens forslag, og i tråd med vår ambisjon om å blåse liv i debatten om europapolitiske spørsmål var vi fornøyd med at initiativet om et innspill fra norsk side skapte diskusjon både i og utenfor Stortinget. Vi ønsker å gi ros til innspillene som er gitt på veien, fra politisk hold, bl.a. i dette utvalget, så vel som fra industri, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. I samråd med berørte norske aktører og miljøer vil vi identifisere spørsmål som det nå vil være spesielt viktig å følge opp fra norsk side, også sett hen til vårt ønske om å forsterke klimaforliket. Samtidig drøfter regjeringen disse spørsmålene videre i alle relevante møter med EU-kolleger, slik bl.a. olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren gjorde med sine kolleger i kommisjonen i Brussel i går.

La meg så gå til forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014. Jeg ber om at dette punktet unntas offentlighet, altså ikke refereres, på grunn av den pågående forhandlingsprosessen.

Forhandlingene om nye EØS-midler for perioden 2014–2019 og tidsbestemte fiskekvoter ble innledet i Brussel 22. januar. Senere har det vært en runde med arbeidsgruppemøter. EU har nå kommet med krav om en økning i våre bidrag for neste periode sammenlignet med inneværende periode. EU begrunner dette med økt behov for finansielle bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EU, ikke minst som følge av den økonomiske krisen som har rammet Europa de siste årene. EU viser også til en positiv økonomisk utvikling i Norge sammenliknet med landene i EU og viser til at vår deltakelse i det indre marked er en viktig årsak til denne positive økonomiske utviklingen.

Fra EØS/EFTA-landenes side er det indikert vilje til å videreføre våre økonomiske bidrag, som allerede er betydelige, og som har vist gode resultater i mottakerlandene. Det har funnet sted en viss økonomisk og sosial utjevning mellom mottakerlandene og de øvrige EU-land, noe som det må tas hensyn til i de videre forhandlingene. Likeledes mener vi at utviklingen i våre bidrag må stå i et rimelig forhold til hva EU selv bevilger til økonomisk og sosial utjevning. I kommende periode vil det reelt sett være en svak nedgang i EUs egne bidrag.

Vi har klart understreket at vår vilje til å yte fortsatt økonomiske bidrag vil være betinget av tilsvarende imøtekommenhet fra EU vedrørende markedsadgang for fisk og fiskeprodukter. En samlet, balansert løsning er avgjørende, slik det også har vært i tidligere forhandlingsrunder.

Målet er å avslutte forhandlingene før 30. april i år. Jeg kan allerede si at det vil bli meget krevende. Jeg kommer til å holde komiteen orientert om utviklingen i forhandlingene i tiden som kommer.

La oss så gå til deltakelse i EUs finanstilsyn. Den internasjonale finanskrisen har ledet til langt sterkere samarbeid og økt samordning mellom europeiske tilsynsmyndigheter på finansområdet. Med virkning fra 1. januar 2011 etablerte EU en ny felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet med egne tilsyn for banksektoren, pensjons- og forsikringssektoren og verdipapirsektoren.

Norge, Island og Liechtenstein ønsker et styrket samarbeid og koordinering med de europeiske tilsynsorganene for finanssektoren. Også EU ønsker at EFTA/EØS-landene skal knyttes til denne tilsynsstrukturen. På grunn av de vide fullmaktene som tilsynsorganene har fått, skaper imidlertid innlemmelse i EØS-avtalen konstitusjonelle utfordringer for Norge og Island. Sammen med våre EFTA-partnere er vi i god dialog med kommisjonen for å finne løsninger på disse utfordringene. Det er enighet om at det er viktig å finne en løsning så raskt som mulig.

Dette er en prioritert oppgave for regjeringen, også fordi ny lovgivning på finanssektoren i stor grad er knyttet til de tre tilsynene. Så lenge vi mangler en tilknytning til tilsynene gjennom EØS-avtalen, kan ikke relevant ny lovgivning innlemmes i EØS-avtalen, og vi får et økende etterslep av rettsakter som skal innlemmes innenfor denne sektoren. Det skaper bekymring i finansnæringen, og det skaper bekymring i næringslivet for øvrig, fordi det i økende grad medfører ulike vilkår og usikkerhet for norsk finansnæring i forhold til konkurrenter i EU.

Så til regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker i 2014. Det årlige arbeidsprogrammet skal være et redskap for å bidra til systematisk norsk innsats overfor EU i en tidlig fase av politikkutformingen. Blant de saker og prosesser som regjeringen ønsker å gi særlig oppmerksomhet og prioritere høyt, vil jeg trekke frem følgende:

  • EUs rammeverk for klima og energi, som jeg allerede har omtalt
  • EUs nye regelverk for finansielle tjenester og vår tilknytning til finanstilsynene, som også er omtalt
  • utvikling av et indre marked for telekommunikasjoner. Det er et område med vekstpotensial, og hvor det er viktig at Norge deltar i arbeidet med nytt regelverk
  • avklaring av sentralt regelverk knyttet til det indre energimarked, spesielt den tredje energimarkedspakken og energieffektivisering, og hvordan vi håndterer disse prosessene fremover, gitt Norges særegne energisituasjon
  • deltakelse i EUs nye programmer for 2014– 2020, og hvordan vi fra norsk side kan sikre best mulig utnyttelse av programsamarbeidet. Det dreier seg om både effektiv tilgang til forskningsfunn, samarbeid og nettverksbygging i forskningssammenheng, og det man populært kaller returandelen økonomisk
  • transportsamarbeidet i EU, både på jernbane, luftfart og sjøtransport
  • arbeidsliv og spørsmål om fri bevegelse av arbeidskraft, inkludert medvirkning ved utarbeidelse av håndhevingsdirektivet

Arbeidsprogrammet er utarbeidet i nær dialog med berørte parter og kommer til å bli publisert om kort tid.

La meg så si litt om regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart. Som kjent har europeisk og norsk luftfart vært fullt liberalisert siden 1997. I tillegg inngår EU og Norge stadig nye bilaterale luftfartsavtaler med land ellers i verden som åpner opp nye markeder. Resultatet er en rivende utvikling i form av ruter til nye destinasjoner og til priser som stadig flere har mulighet til å benytte seg av. Flyselskapet Norwegian er blant de mest aktive når det gjelder å utvide lavpriskonseptet fra markedet i Europa til det globale interkontinentale flymarkedet.

Det er en utvikling som fører med seg store fordeler. Samtidig kan det skape utfordringer dersom personell fra lavkostland benyttes til å betjene flygninger i eller mellom høykostland. Dette er utfordringer som ikke kan løses nasjonalt. Det er bakgrunnen for at samferdselsministeren nylig sendte et brev til kommissær Siim Kallas, som er ansvarlig for luftfartspolitikken i kommisjonen.

Vårt utgangspunkt er at norske flyselskaper bør ha samme konkurransevilkår som sine konkurrenter. Det kan innebære behov for større harmonisering av regelverk samt regler som sikrer mer ensartet håndhevelse av nasjonale og internasjonale regler. For eksempel kan en fragmentering av selskapers virksomhet mellom flere land bety at tilknytningen til det enkelte landet blir så svak at håndhevelse vanskeliggjøres eller i praksis umuliggjøres.

Det er planlagt et møte mellom samferdselsministeren og Kallas den 6. mars, der disse spørsmålene vil være hovedtemaet. Målsettingen er i første omgang å komme frem til en mest mulig omforent forståelse av hva som er de konkrete utfordringene.

På norsk side er Samferdselsdepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer, i ferd med å ferdigstille en rapport om norsk luftfarts stilling som følge av økt globalisering. Det er en rapport som vil bli stilt til disposisjon for kommisjonen, om ønskelig.

Så til håndhevingsdirektivet. Som jeg gjorde rede for i forrige møte i Europautvalget, har vi sett en positiv utvikling når det gjelder håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet. EU-landenes arbeids- og sosialministre oppnådde 9. desember politisk enighet om et kompromissforslag til nytt direktiv, og dette var et viktig skritt i riktig retning. Jeg diskuterte denne saken på nytt med EU-kommissær Andor under mine møter i Davos i januar. Han mente at rådets kompromissforslag ga et godt grunnlag for forhandlingene mellom rådet, kommisjonen og parlamentet om et endelig direktiv.

Vi er fra regjeringens side opptatt av at direktivet skal gi tilstrekkelig rom for nasjonale ordninger som kan sikre tilsyn og kontroll med at arbeidstakere som er utsendt til andre land i forbindelse med tjenesteytelse, får den beskyttelse de har krav på etter utsendingsdirektivet. Det er viktig for å kunne møte utfordringer i utsatte bransjer og for å ha målrettede tiltak der det er nødvendig.

Trilogforhandlingene mellom kommisjonen, rådet og parlamentet om det endelige direktivet pågår nå for fullt. Både parlamentets forslag og rådets kompromissforslag går i retning av mer fleksible regler for hvilke nasjonale kontrollordninger som kan innføres. En rekke medlemsstater deler Norges syn på behovet for nasjonalt handlingsrom når det gjelder kontrolltiltak, og det er positivt sett med norske øyne. Det forventes at forhandlingene kan ferdigstilles i løpet av våren. Vi følger saken og fortsetter vårt arbeid overfor EU både på politisk nivå og på embetsnivå.

Kommisjonen fremmet i juli i fjor forslag om et nytt betalingstjenestedirektiv som skal erstatte betalingstjenestedirektivet fra 2007. Forslaget er nå til behandling i rådet og parlamentet. Direktivet har som formål å modernisere det eksisterende regelverket for betalingstjenester i Europa, øke forbrukernes valgfrihet og redusere kostnadene ved bruk av betalingstjenester. Forslaget har vært på høring hos relevante institusjoner i Norge.

Forslaget legger generelt opp til å styrke forbrukerbeskyttelsen, bl.a. for tap av kort. Men på ett område, nemlig forbrukerens ansvar ved tap av kort og kortmisbruk ved grov uaktsomhet, legger forslaget opp til at adgangen for medlemslandene til å sette et tak for forbrukerens ansvar skal fjernes. I det nåværende direktivet er det adgang for nasjonale myndigheter til å begrense kundens ansvar, også i de tilfeller der kunden har opptrådt grovt uaktsomt. Norge har utnyttet denne adgangen, og vi har en ansvarsbegrensning for tap på 12 000 kr. Den unntakshjemmelen som ligger i det gjeldende direktivet, ble innført etter påtrykk fra flere EU-medlemsland og fra Norge. Den unntakshjemmelen er ikke videreført i det reviderte direktivutkastet fra kommisjonen med den begrunnelse at kommisjonen ønsker å harmonisere betalingsmarkedet i EU ytterligere. Dette må ses i sammenheng med en veldig sterk harmoniseringstendens og påtrykk fra kommisjonen og fra flere medlemsland i kjølvannet av finanskrisen.

Finansministeren sendte 14. januar et brev til Europaparlamentet, der saken nå ligger, der hun oppfordret til at dagens regel, som tillater medlemslandene å sette et tak for forbrukernes ansvar, videreføres. Målsettingen i EU er at direktivet vedtas i løpet av våren.

La meg nå kort referere til toppmøtene mellom EU og Tyrkia og EU og Russland, som har funnet sted de siste ukene. Tyrkia og EU innledet forhandlinger om mulig medlemskap for Tyrkia i 2005. Prosessen har beveget seg svært lite. Det er særlig innenfor menneskerettighetene og spesielt ytrings- og forsamlingsfrihet at prosessen har vært problematisk. Kommisjonens vurdering av status var i den årlige gjennomgangen i oktober i fjor noe mer positiv enn tidligere, og den tok til orde for intensivert kontakt med Tyrkia. Statsminister Erdogans besøk til Brussel i januar i år var det første på flere år. Hvorvidt det er et uttrykk for at prosessen mellom Tyrkia og EU nå kan være inne i et mer aktivt spor, er for tidlig å si. Det vi vet, er at prosessen, selv om den har vært langsom, i hvert fall tidvis har vært en viktig inspirasjon til endringer i Tyrkia, og det er derfor viktig at den ikke stopper opp.

Forholdet mellom EU og Russland er svært komplekst. På den ene siden er EU-landene og Russland knyttet sammen gjennom et tett og omfattende økonomisk samarbeid, som har vært i sterk vekst de siste 20 årene. Samtidig har Russland i mange tilfeller prioritert å utvikle bilaterale relasjoner til de store EU-landene i større grad enn til EU som fellesskap. Til tross for en positiv tone i samarbeidet med EU de senere år, preges forholdet nå av stagnasjon på flere sentrale områder. Man har ikke lyktes i å komme i havn med forhandlingene om en ny overordnet partnerskaps- og samarbeidsavtale. Forhandlingene om en visumfasiliteringsavtale, som er høyt prioritert fra russisk side, beveger seg også i liten grad fremover.

Både EU og Russland søker å bygge ut samarbeidet med stater i Øst-Europa, gjennom henholdsvis EUs østlige partnerskap og den russiske tollunion. Mange ser elementer av økt geopolitisk konkurranse i dette. Ukrainas beslutning om ikke å undertegne en omfattende frihandels- og assosieringsavtale med EU i november i fjor skapte en tilspisset situasjon, hvor EU-siden i klare ordelag kritiserte Russland for å presse Ukraina til ikke å undertegne. Denne situasjonen utgjorde bakteppet for et sterkt nedskalert EU–Russland-toppmøte i slutten av januar. Vi ser at forholdet mellom EU og Russland har en rekke utfordringer som det vil kreve betydelig politisk vilje for å løse.

Det neste punktet er kyststatsforhandlingene om forvaltningen av makrell, og jeg ber om at også dette punktet unntas offentlighet, og derfor ikke refereres, på grunn av den pågående forhandlingssituasjonen.

Norge, EU, Færøyene og Island har forhandlet om forvaltning og fordeling av makrell siden 2010 – hittil uten resultat.

Norge og EU ble i 2010 enige om en rammeavtale for makrell som bl.a. stipulerer et fast forhold mellom Norges og EUs andeler. Det betyr at Norge og EU i utgangspunktet har en fast fordeling når de andre partene skal inkluderes i en ny kyststatsavtale.

Norge og EU hadde frem til høsten 2013 en felles forhandlingsstrategi, men saken tok en ny vending da fiskerikommissær Damanaki, uten å konsultere Norge, avtalte med Island at de skulle få 11,9 pst. av makrellkvoten. Færøyene ble tilbudt en andel på samme nivå, men dette ble etter hvert hevet til 12,6 pst.

Vår holdning var at Norge ikke er bundet av forhandlingstilbud som vi verken hadde kjennskap til eller var enig i, for ikke å snakke om forhandlingstilbud på bakgrunn av en situasjon hvor Island hadde tatt seg til rette. Men vi ville ikke stille oss i veien for en avtale på dette nivået under forutsetning av at EU tok en større del av byrden ved å inkludere Island og Færøyene. EU avviste denne tilnærmingen.

Etter initiativ fra fiskerinæringen valgte fiskeriministeren i desember å legge frem en samlet pakke for løsning. I denne pakken tilbys Island og Færøyene betydelig forbedrede andeler, på til sammen 20 pst. I løpet av forhandlingene har Norge strukket seg ytterligere, fortsatt i nær dialog med næringsorganisasjonene. Island og Færøyene viser imidlertid liten fleksibilitet på sin side.

Forhandlingene er vanskelige. Kommisjonen har satt oss i denne vanskelige situasjonen. Vårt inntrykk er at kommisjonen har vært mer opptatt av å få Norge til å godta deres forslag til løsning, enn å legge tilstrekkelig press på Island og Færøyene.

Samtidig har kommisjonen valgt å suspendere andre forhandlinger om kvoteavtaler for 2014, herunder den ordinære bilaterale avtalen mellom Norge og EU, øyensynlig som et pressmiddel mot Norge. Ingen av de aktuelle forhandlingene er imidlertid brutt, og fra norsk side har vi vist stor fleksibilitet med hensyn til å stille opp i fortsatte forhandlinger når noen av de andre partene har ønsket det.

Vi ønsker å få en avtale for makrell, men ikke for enhver pris. Det må være en balansert avtale, som også ivaretar våre næringsinteresser.

La meg avslutningsvis dele noen inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer. Jeg nevnte møtet med Andor, kommissæren for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering. Jeg vil nevne at Andor orienterte om kommisjonens arbeid for å oppgradere den internettbaserte databasen med ledige jobber i EU. Det er ennå kun 3 pst. av arbeidstakerne i EU som arbeider i et annet EU-land enn sitt eget. Kommisjonen er opptatt av å legge til rette for at flere kan utnytte denne muligheten gjennom denne databasen.

Jeg tok også opp spørsmålet med ham om erfaringene med innsats mot ungdomsarbeidsløshet, og om virkemidlene man anvender er tilstrekkelige effektive, og vi ble enige om en tettere dialog og samarbeid om spørsmålet om å få ned ungdomsledigheten. Det er stor interesse her for erfaringene fra norsk arbeidsmarkedspolitikk.

Jeg hadde også et positivt møte med visepresident Reding, som er kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap. Vi diskuterte bl.a. samarbeid på området likestilling og spesifikt på kort sikt: initiativer rettet mot vold mot kvinner.

Så har jeg hatt samtaler med Carl Bildt, Birgitta Ohlsson, europaministeren i Sverige, og den finske europaminister Alexander Stubb om å intensivere det nordiske samarbeidet i europapolitikken. Dette har blitt møtt med veldig positiv respons. Vi er nå i gang med et arbeid for å konkretisere dette.

Helt til slutt vil jeg på vegne av forsvarsministeren komme med en oppklaring i tilknytning til hennes orientering om direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i forrige møte i Europautvalget. Hun opplyste i det møtet at utvalget var blitt orientert om direktivet tidligere, den 21. september 2012. Det er riktig at direktivet sto på agendaen for dette møtet, men ettersom utenriksministeren ikke var til stede på møtet på grunn av utenriksministerskiftet den påfølgende dag, ble den orienteringen ikke holdt.

Lederen: Da vil jeg takke statsråden, og jeg gir ordet til Trygve Slagsvold Vedum først.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Takk for det.

Jeg har en kommentar til det med EØS-midler og markedsadgang for fisk. Vi har sett utviklingen på den kontingenten som var 200 mill. kr i 1993, da man tydelig uttalte at dette var en balansert avtale, som var gjensidig fordelaktig både for EU-siden og for Norge, som da knyttet seg til EØS-avtalen. Det var en handelsavtale som begge tjente på.

Da vi så debatten i EU-parlamentet før jul om budsjettet til EU, dro de budsjettet ned. Det var en helt spesiell anledning både i 2004 og 2009, da vi – etter EØS-utvidelsen, og etter at vi tidligere hadde hat frihandelsavtale for fisk, som vi da mistet – fikk to helt spesielle runder både fordi vi ønsket å utvikle de østeuropeiske landene og fordi at vi måtte ha en ekstra runde på tidligere handelsavtaler. Det er, synes jeg, så en nesten kan kalle det utpressing at EU nå sier at vi skal øke bidragene ytterligere når vi ser hvilke rause bidrag man la inn i 2009. Det naturlige hadde vært at man kuttet, ikke at man økte nå.

Jeg vil også høre europaministerens vurdering av at man mer og mer aktivt kobler markedsadgang til pengebeløp til bistand. Finnes det noen andre typer handelsavtaler der man gjør det? Der det i utgangspunktet skal være en balansert avtale, at man begynner å koble "bistandsmidler" mot markedsadgang. Hvis en først skulle gjort det – det har aldri vært i våre tanker fra norsk side at vi skulle begynne å koble markedsadgang på landbruksprodukter for eksempel med pengebidrag fra EU. Så jeg lurer på din prinsipielle tilnærming til dette, og om man mener det er en korrekt måte å gå fram på. For det andre spør jeg om ministeren er enig i at man burde hatt en nedtrekk når altså EUs egne budsjetter har et nedtrekk?

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg tror sikkert det skal bli spennende forhandlinger om disse EØS-midlene framover.

Jeg har også et spørsmål i den forbindelse, fordi det skal gå bl.a. til utjevning av sosiale forskjeller og ulikheter innenfor EU-systemet. Mitt spørsmål er følgende: Ser man nå på noen muligheter for å knytte oss og øvrige krav opp mot disse midlene? Jeg tenker særlig på to ting. Det ene er at det er helt åpenbart at vi har et problem bl.a. med enkelte av EU-landene for å få soningsoverføring – få personer som sitter i norske fengsler til å kunne sone i sitt eget land, altså raskere soningsoverføring for deres egne borgere.

Det andre er knyttet til Frontex, altså EUs ytre grensekontroll. Det har også med denne problemstillingen å gjøre i forbindelse med de midlene vi bidrar med, i hvert fall om man ser på muligheten for å kunne ta en del av disse tingene inn her.

Mitt andre punkt gjelder makrellforhandlingene. Jeg var meget overrasket da Damanaki kom med sitt – etter min mening – soloutspill om Island og Færøyene knyttet til makrell. Jeg vil be om at man her går veldig forsiktig fram, og at vi ikke gir noe særlig i disse forhandlingene – rett og slett fordi hvis vi nå nærmer oss 20 pst., kanskje over 20 pst., som en innrømmelse der Island og Færøyene ensidig har tatt seg til rette – og jeg skal være forsiktig og skal bruke et parlamentarisk uttrykk her – vil jeg si at det er i hvert fall meget beklagelig at det ser ut som om de faktisk vinner fram med sin måte å håndtere dette på. Jeg vil be om at regjeringen er meget håndfast her, og ikke innrømmer noe som helst.

Lederen: Da er det Arbeiderpartiets Irene Johansens tur.

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen.

Jeg har et spørsmål angående finanstilsynssaken, som har versert en stund. Der jeg forstår at et av forslagene som drøftes nå, er om ESA skal få utvidede oppgaver, og om det kan være en løsning for saken. Kunne du kommentere det noe, om det er en reell løsning, som også EU kan vurdere?

Det andre spørsmålet mitt gjelder at da ministeren var på sitt første besøk i EU-institusjonene, gjorde han det klart at Norge ville fjerne ostetollen. Jeg bare lurte på om ministeren nå i ettertid, da det viser seg at det ikke er flertall for dette, har meldt tilbake eller hva ministeren eventuelt har meldt tilbake til EU i ettertid i den saken?

Det siste spørsmålet jeg har, gjelder Sveits' folkeavstemning om innvandring. Hva er ministerens kommentar til den? Vil den kunne bli en utfordring i samarbeidet med Sveits sett i forhold til EØS-avtalen?

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringene.

La meg bare først kommentere klima- og energipakken. Ministeren kommenterte ikke det, men Europaparlamentet har også lagt fram sine synspunkter, og de innebærer en skjerping. Så det er ikke bare her – parlamentarikere er et problem over alt, for å si det sånn!

Når det gjelder forhandlinger om EØS-midlene, kjenner statsråden vårt standpunkt, og jeg ønsker bare lykke til i forsøket på å bremse kravene på den andre siden av bordet.

Når det gjelder arbeidsprogrammets prioriteringer, virker det som om det er sentrale saker som ble nevnt. Men jeg vil be om at én ting til føyes på listen, og det er alt som måtte berøre et anstendig arbeidsliv, sosial dumping, jf. håndhevingsdirektivet, hvor det fra vår side vil være viktig at man beholder en åpen liste, og at solidaransvar kan gjelde alle bransjer. Her har den franske regjeringen ikke ventet på beslutningene i EU, men sagt at sånn skal det være.

Så til luftfartsregelverket. Det inntrykket som er skapt, er at samferdselsministeren har reist ned for å forsøke å få til et felles regelverk som skal forhindre for mye sosial dumping i luftfarten. Jeg ble litt usikker på om det er hensikten. Jeg hørte statsrådens redegjørelse. Samtidig har altså samferdselsministeren sendt et brev til amerikanske myndigheter, hvor han promoterer Norwegians irske selskaps søknad, og skriver i brevet at vi skal ikke forhindre etableringen av nye business models bare fordi vi ikke riktig vet hvordan det vil utvikle seg. Det er et signal stikk imot. Jeg vet ikke om europaministeren kan gjøre det i dette møtet, men her må regjeringen rydde litt opp og la oss få vite: Hva er det de ønsker at EU skal gjøre? Hva skal være hensikten med harmoniseringen av regelverket?

– Det var de kommentarene jeg hadde.

Fredric Holen Bjørdal (A): Hansen hadde litt av dei same kommentarane som eg var inne på, men det er så viktige spørsmål at det kan understrekast på nytt.

Det er i og for seg eit godt signal at statsråd Solvik-Olsen sendte brev til kommissæren no i januar, der han ville diskutere samarbeid for rettferdige, ordentlege arbeidsvilkår. Men som representanten Hansen var inne på, sendte statsråd Solvik-Olsen også eit brev den 3. februar til USA, der han aktivt støtta Norwegian sine planar om transatlantiske ruter. Det er omstridd nettopp fordi mange er bekymra for om arbeidsvilkåra er gode nok.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Seier regjeringa eigentleg to ulike ting her, taler ho med to tunger?

Så vil eg gjerne at statsråden i større grad kan kommentere det som handlar om handhevingsdirektivet. Vi er særleg opptekne av artikkel 9, som handlar om denne opne eller uttømmande lista. Er statsråden fornøgd med det kompromisset som ein no prøver å få rådet til å akseptere, som truleg vil innebere at fleire av dei norske tiltaka mot sosial dumping må godkjennast av kommisjonen? Er det ei god nok løysing etter regjeringas syn, og også da artikkel 12 om solidaransvar? Er ein fornøgd med det kompromisset som blir lagt fram for rådet, eller vil ein jobbe for det sysselsettingkomiteen i parlamentet gjekk inn for, at solidaransvar skulle dekkje alle bransjar?

Hans Olav Syversen (KrF): Helt kort om Finanstilsynet og oppfølging av Irene Johansens spørsmål.

Erna Solberg har sagt at Norge bør kunne ha parallelle organer knyttet til Finanstilsynet. Betyr det at man ønsker et nytt finanstilsyn for EØS/EFTA-landene? Er det det sporet regjeringen arbeider etter?

Så vil jeg bare spørre om man overhodet har vurdert å slutte seg til EUs finanstilsyn og da legge det fram som en egen sak i tilknytning til § 93 i Grunnloven? Det er jo en debatt som går i mange kretser for tiden.

Marit Arnstad (Sp): To ting. For det første er jeg enig i at en må trå svært forsiktig i makrellforhandlingene. En bør også bruke den tida som behøves. Det å tilby 20 pst. er allerede å ha gått ganske langt. Jeg er helt enig i regjeringens innfallsvinkel, at en ikke kan ta ansvar for forhandlingstilbud som er gitt av andre, uten at en sjøl visste om det. Men jeg også spør regjeringen om Norge på noen måte har tilbudt adgang til å fiske makrell i norsk sone, om det også er et element som har inngått på noen måte i forhandlingene utover det som går på prosentmessig adgang? Det var det ene.

Det andre er til arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker. Etter planen skal det iverksettes forhandlinger om artikkel 19 i EØS-avtalen i løpet av 2014. Det gjelder kvoter for basis landbruksvarer. Spørsmålet mitt er: Når kan det forventes at slike forhandlinger starter, og hvordan vil Stortinget bli orientert og konsultert om den typen forhandlinger?

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Takk for redegjørelsen. Jeg skal ikke polemisere rundt klima- og energirammeverket, bare nøkternt påpeke at det eneste innspillet som ble gitt fra regjeringen når det gjaldt ambisjoner fra EUs side, var at det skulle være innenfor 2-gradersmålet – ingen prosenttall – og at man ikke ønsket et fornybarmål. Nå har man altså fått et prosenttall fra kommisjonen på 40 og et fornybarmål på 27 pst., og man synes det er kjempebra det kommisjonen har fremlagt.

Så påpeker Svein Roald Hansen at her er det også egne målsettinger og egne rammer, egne ambisjoner, fra parlamentets side. Det hadde vært interessant å høre om det er parlamentets ambisjoner eller kommisjonens ambisjoner EU-ministeren jubler mest for.

Så har vi fra energi- og miljøkomiteens side gått enstemmig inn for at det skal komme en sak fra regjeringen om Norges posisjoner i klimaforhandlingene, og jeg forventer at hvilken rolle Norge ønsker å ta i den videre diskusjonen inn mot EUs behandling av klimaambisjonene, kommer til å være en del av det, siden det tross alt er helt avgjørende – kvoteprisen fastsettes jo ut fra hvor store kvotene er i EU, og det omfatter en så stor andel, altså omtrent halvparten av Norges klimautslipp, og derfor regner jeg med at det vil bli en del av den saken som vi får i løpet av våren.

Så vil jeg i likhet med Trygve Slagsvold Vedum stille meg litt undrende til om det er sånn at vi aktivt og eksplisitt kobler markedsadgang for fisk og økning i penger, og er ikke det problematisk på veldig mange måter i så fall? Utover det er jeg selvfølgelig tilhenger av markedsadgang for fisk.

Med hensyn til finanstilsynet vil jeg bare stille spørsmålet: Er det slik at regjeringen på samme måte som jeg anser det uakseptabelt å fravike topilarsystemet i vårt forhold til EU også på finanstilsynsområdet? Her var det også fremmet forslag fra andre, som tok opp spørsmålet om forskjellige mulige løsninger her.

Ryan Air var tatt opp . . .

Lederen: Kan du begynne å avrunde? Vi har to igjen på talerlisten.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Da stiller jeg bare helt til slutt spørsmål om kontrolltiltak og Europakommisjonen, spørsmålet om solidaransvar. Er regjeringen enig at solidaransvar slik som det ligger i artikkel 12 i håndhevingsdirektivet, er en svekkelse i forhold til den ordningen vi har i dag, og vil regjeringen arbeide for å styrke solidaransvarmulighetene i direktivet?

Ola Elvestuen (V): Jeg skal prøve å være kjapp – nå nevnte Heikki Eidsvoll Holmås flere poenger når det gjelder klima- og energirammeverket. Men først: I Venstre også er vi jo enige med regjeringen i at vi trenger flere målsettinger for å oppnå klimamålene fram mot 2030. Der ligger det jo en uenighet. Når målet er satt til 27 pst., er det ikke noen forpliktelser på de enkelte nasjoner. Men samtidig, ser en på energieffektivisering, er det foreløpig ikke en endelig beslutning. Der vil vi være helt tydelige på at på energieffektivisering trenger man nasjonale mål og tydelige målsettinger for at dette skal bli effektivt.

Kan statsråden nevne litt mer om det som går på det felles styringssystemet? Man legger jo opp til et styringssystem for å få gradvis innstramming på kvotesystemet og EPS, men vi må også ha et felles styringssystem for å sikre de andre tiltakene utenom kvotesystemet, for faktisk å oppnå 40 pst. 40 pst. er ambisiøst ut fra dagens situasjon, men ut fra oppgaven burde tallet egentlig vært høyere enn 40 pst. reduksjon. Det var det ene.

Så et spørsmål til. Du refererte noe fra toppmøtene mellom EU og Tyrkia og EU og Russland. I forhold til Norges posisjon inn mot Russland, altså EFTAs forhandlinger med bl.a. Russland om en frihandelsavtale, påvirkes det av den situasjonen du nå ser – både forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina?

Siri A. Meling (H): Et spørsmål og en bekymring: Spørsmålet gjelder finanstilsynet, og det er et godt utgangspunkt at alle parter er enige med hensyn til at vi skal ha en deltakelse i finanstilsynet. Men i og med at så veldig mange spørsmål for finansnæringen settes på vent, betyr det noe at en kommer i mål ganske kjapt. Hvis statsråden kan si noe om hvilken tidsprosess han ser for deg før vi kommer i mål? Det var spørsmålet.

Bekymringen går på makrellen. Jo lenger dette trekker ut før en finner en løsning, jo mer vil Island og Færøyene kunne hevde at de har historiske rettigheter ut fra det de fangster år for år. Så det er ganske viktig at en nå kommer i mål med en avtale der, og at de ikke bare får ta seg til rette og kan påberope seg historiske rettigheter i neste omgang i forhold til makrellkvoten.

Statsråd Vidar Helgesen: Hjertelig takk for mange gode spørsmål. La meg først ta opp dette med EØS-forhandlingene og markedsadgang for fisk. Vi gjør den koblingen. Jeg tror det er riktig at den koblingen ikke er gjort i andre sammenhenger, men dette kan heller ikke sammenlignes med tradisjonell bistand f.eks. Selv om enkelte av landene som nyter godt av EØS-midlene, har svak økonomi, er det slik at vi forhandler med EU, og da er det en helt annen interessebasering i relasjonen enn det vil være i mer klassiske bistandssammenhenger. Derfor ser vi det som helt naturlig å gjøre den koblingen. Den koblingen har vært gjort tidligere, og vi er fornøyd med at vi nå har fått en mer formell aksept på EU-siden for å gjøre den koblingen i forhandlingene. Vi går inn i dette med en vilje til å videreføre det norske bidraget. Vi har presentert – og igjen, dette er ikke for offentligheten – vi har gjort beregninger som som utgangsbud legger oss noe under dagens nivå, med utgangspunkt i hvordan EU selv har justert sitt budsjett. Men dette er altså forhandlinger, og det er helheten som kommer til å bli utslagsgivende.

Til spørsmålet fra Nesvik om man her skal ta opp andre krav: Jeg tror det er viktig i forhandlingene ikke å blande for mye inn. Samtidig er det slik at EUs innenrikspolitikk på justisområdet er en del av prioriteringene i de nåværende EØS-ordningene. Men innholdet i det diskuteres uansett ikke i forhandlingene med EU-kommisjonen, det er noe som tas i MoU-ene, altså avtalene med de enkelte landene. Vi får komme tilbake til hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene i de forhandlingene, men utgangspunktet må være at det er de prosjektene og den virksomheten man driver for pengene, som legger grunnlaget for hva man diskuterer. Der er tiltak i rettskjeden et viktig tiltak i en rekke land.

Makrellforhandlingene: Vi holder nær kontakt med næringen. Det er veldig viktige hensyn som er blitt tatt opp her. Det er helt klart at vi ikke ønsker å gi ved dørene her, og utgangspunktene tror jeg vi alle deler.

Finanstilsynene: La meg der si at vi samspiller nært med Island og ikke minst med Liechtenstein, hvor finansnæringen utgjør en betydelig del av økonomien. Det betyr at allerede på EFTA/EØS-siden er det mange modeller og mange ønsker. Så er vi også i forhandlinger med kommisjonen og i dialog med kommisjonen. Her er mange modeller på bordet, og det vil ikke være tjenlig å ta stilling til enkeltmodeller før vi ser en helhet avtegne seg.

Spørsmålet om ostetollen: Nå er det slik at det er en misforståelse at jeg gjorde det klart overfor EU at vi ville fjerne ostetollen, så jeg har ingen grunn til å komme tilbake til EU med noen reversering av mitt budskap. Budskapet mitt i EØS-rådet i november var at regjeringens posisjon er at vi ønsker å omlegge ostetollen, men at dette er en beslutning som tilligger Stortinget, og jeg la til at vi er en mindretallsregjering. Dette kan etterprøves på UDs hjemmesider, hvor mitt innlegg i EØS-rådet befinner seg. Så om medierapporteringen har gått i noe andre retninger, er jeg helt komfortabel med hva jeg sa til EØS-rådet.

Den sveitsiske folkeavstemningen: Situasjonen er altså at regjeringen i Sveits har tre år på seg for å finne en løsning. Mye kan skje på de tre årene. Jeg hadde en samtale dagen etter folkeavstemningen med den sveitsiske ambassadøren til Oslo. Hans foreløpige beskjed var at dersom det blir innført en kvoteordning om tre år som konsekvens av forhandlinger med EU, vil det i neste omgang måtte bli konsekvenser for EFTA-siden. Jeg tror det er altfor tidlig å starte å bekymre seg, men vi følger selvsagt saken.

Til klima og energi: La meg bare kort si at vi er klar over diskusjonen som skjer i EU, også mellom medlemsstatene, parlament og kommisjonen. Vi vil fra norsk side, som Holmås pekte på, klargjøre våre posisjoner, og det er en prosess under ledelse av klimaministeren.

Til spørsmålet om anstendig arbeidsliv: Vi står på at vi ønsker en åpen liste, vi står på solidaransvaret, og vi ser en positiv bevegelse i så måte i forhandlingene som skjer. Jeg gjorde det klart overfor kommissær Andor også at vårt ønske er en konklusjon nærmest mulig Europaparlamentets standpunkt.

Artikkel 19-forhandlingene: Vi venter på at EU skal klargjøre sitt forhandlingsmandat. Hvorvidt de klarer det før sommeren, vet vi ikke, men vi er klare når EU-siden er klar til å gå i gang.

Da tror jeg jeg har dekket det meste. – Frihandelsavtalen med Russland/Ukraina, Belarus . . .

Lederen: Det tror jeg får bli neste gang, for nå må vi . . .

Statsråd Vidar Helgesen: [00:17:13]: Men vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten.

Lederen: Da må vi gå og sette stortingsmøtet. Tusen takk for nå! Neste møte i Europautvalget er 2. april, og vi vil i bedre tid enn til dette møtet invitere relevante komiteer.

Møtet hevet kl. 09.58.


Sist oppdatert: 12.02.2015 14:10