Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Møtet ble ledet av første nestleder for utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker.

Utover Europautvalget var også næringskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, transport- og kommunikasjonskomiteen, justiskomiteen og familie- og kulturkomiteen invitert til å delta.

Til stede var: Øyvind Halleraker, Kristian Nordheim, Elin Rodum Agdestein, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Hans Andreas Limi, Sveinung Rotevatn og Geir Toskedal.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Line Henriette Hjemdal og Odd Omland.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helge André Njåstad, Karin Andersen, Heidi Greni, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Geir Toskedal (også medlem av Europautvalget).

Fra transport- og kommunikasjonskomiteen: Hans Fredrik Grøvan.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: statssekretær Ingvild Stub, politisk rådgiver Benedicte Staalesen, ekspedisjonssjef Hege Skaara, avdelingsdirektør Per. S. Sjaastad, seniorrådgiver Dorte Grønnevet, rådgiver Gro Dahle, alle Utenriksdepartementet og politisk rådgiver Rikke H. Sjøberg og seniorrådgiver Nils Ø. Gulbrandsen, begge Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Videre var komiteens sekretær, Rune Skjerve, til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Jeanette Berseth og Erik Eriksen.

Dagsorden:

  1. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner inviterer til innspill og dialog om et digitalt indre marked.

Kommisjonen prioriterer utviklingen av et Digitalt Indre Market (Digital Single Market – DSM) høyt. Begrunnelsen er at et velfungerende DSM vil kunne utløse store gevinster for europeisk økonomi, opptil 340 milliarder euro i økt europeisk BNP. Videre vil det bidra til økt konkurranse, mer innovasjon, større investeringer, samt bedre private og offentlige tjenester. Realisering av et DSM vil kreve harmonisering av nasjonale regelverk på områder som blant annet teleregulering, opphavsrett, informasjonssikkerhet og personvern for å legge til rette for digitale tjenester og elektronisk handel over landegrensene i Europa. EU-kommisjonens DSM strategi skal etter planen presenteres 6. mai i år, men hovedelementene i strategien er allerede offentliggjort. Norge ved EU- og EØS-minister Vidar Helgesen overleverte i februar i år et notat til Kommisjonen ved kommissær Günther Oettinger med foreløpige norske synspunkter på EUs DSM.

Statsråd Sanner ønsker i Stortingets europautvalg å presentere hovedtrekk i EUs kommende DSM-strategi, noen elementer fra det norske innspillet til strategien, samt noen aktuelle temaer fra strategien som Sanner ønsker Europautvalgets synspunkter på. Sanner ønsker også kort å presentere den kommende norske konferansen EUIKT15 som vil ha fokus på EUs utvikling av det digitale indre markedet og Norges muligheter i denne sammenheng.

Det er forventet at EUs DSM strategi vil få tre hoveddeler:

For det første handler det om å få et digitalt indre marked til å fungere i praksis, å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere. Dette dreiser seg blant annet om e-handel, såkalt geo-blocking og modernisering av opphavsretten.

For det andre handler det om bedre tilrettelegging for digitale nettverk og digitale tjenester. Dette inkluderer regulering av telekom og media samt personvern.

For det tredje handler det om å skape et samfunn med et økonomisk klima hvor europeisk industri og næringsliv kan øke sitt langsiktige vekstpotensial. Nøkkelord her er standarder, digitale ferdigheter, Big Data og det relativt nye begrepet Industry 4.0 som bl.a. omfatter digitalisering av industrielle produksjonsprosesser, bruk av roboter mv.

Flere av disse temaene reiser samtidig viktige utfordringer. Dette gjelder for eksempel såkalte Big Data. Det digitale samfunnet produserer kontinuerlig store mengder data ved at personer eller maskiner genererer data om hendelser, objekter og geografisk plassering slik som data for kjøp og reiser, gps-data, værdata, digitale bilder og videoer samt data for søk på internett. Disse dataene kan ha stor verdi, men bruken reiser samtidig viktige utfordringer knyttet til blant annet personvern, sikkerhet, eierskap og standarder.

En annen utfordring er behovet for digitale ferdigheter. For å kunne realisere det potensialet som det digitale samfunnet bringer med seg er det helt avgjørende at befolkningen har nødvendige digitale ferdigheter til å kunne benytte offentlige tjenester på nett, handle på nett og i det hele tatt utnytte de mulighetene som internett gir for opplysning og deltakelse. Her har Europa betydelige utfordringer, for eksempel har ca. 19 prosent av Europas befolkning aldri brukt internett. Det tilsvarende tallet for Norge er 2,7 prosent, men også Norge har utfordringer knyttet til manglende digital kompetanse, ikke minst blant eldre. Problemet er også relativt større i Norge, da mye av samfunnslivet allerede er basert på digital samhandling uten andre alternativer.

       2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. april 2015.

           Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 21. april d.å. samt liste med omtale av de enkelte   rettsakter.

       3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

Forskning, innovasjon og utdanning

Regjeringen legger vekt på at fremtidens konkurransekraft bl.a. skal sikres gjennom en kombinasjon av tilstrekkelig kapital, forskning, innovasjon og kommersialisering. En viktig nøkkel til å klare dette er utnyttelse av potensialet som ligger i europeisk samarbeid.

Personvernforordningen

EU arbeider for tiden med en omfattende reform av de europeiske personvernreglene, herunder med utformingen av en ny generell forordning om beskyttelse av personopplysninger til erstatning for det någjeldende personverndirektivet.

Bedre klagemuligheter for forbrukerne i Europa

EU vedtok i 2013 to regelsett som skal styrke klagebehandlingen i forbrukersaker. Det arbeides med å få til gode løsninger for innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.

ESAs resultattavle

EFTAs overvåkningsorgan publiserte den 14. april sin halvårlige rapport om EFTA-landenes gjennomføring av EØS-regelverk.

Sak i EFTA-domstolen

Kimek har anlagt sak mot ESA vedrørende arbeidsutleie og det spesielle sonekriteriet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Aktuelle saker i EU-domstolen

Kort redegjørelse om enkelte viktige saker for EU-domstolen som Norge for tiden er engasjert i og hvor vi har gitt innlegg.

4.    Eventuelt

Fung. leder: Vi tar sak nr. 4 først.

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Er det noen som har saker til Eventuelt? – Det er det ikke. Da begynner vi på sak nr. 1.

Sak nr. 1

  1. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner inviterer til innspill og dialog om et digitalt indre marked.

Kommisjonen prioriterer utviklingen av et Digitalt Indre Market (Digital Single Market – DSM) høyt. Begrunnelsen er at et velfungerende DSM vil kunne utløse store gevinster for europeisk økonomi, opptil 340 milliarder euro i økt europeisk BNP. Videre vil det bidra til økt konkurranse, mer innovasjon, større investeringer, samt bedre private og offentlige tjenester. Realisering av et DSM vil kreve harmonisering av nasjonale regelverk på områder som blant annet teleregulering, opphavsrett, informasjonssikkerhet og personvern for å legge til rette for digitale tjenester og elektronisk handel over landegrensene i Europa. EU-kommisjonens DSM strategi skal etter planen presenteres 6. mai i år, men hovedelementene i strategien er allerede offentliggjort. Norge ved EU- og EØS-minister Vidar Helgesen overleverte i februar i år et notat til Kommisjonen ved kommisær Günther Oettinger med foreløpige norske synspunkter på EUs DSM.

Statsråd Sanner ønsker i Stortingets europautvalg å presentere hovedtrekk i EUs kommende DSM-strategi, noen elementer fra det norske innspillet til strategien, samt noen aktuelle temaer fra strategien som Sanner ønsker Europautvalgets synspunkter på. Sanner ønsker også kort å presentere den kommende norske konferansen EUIKT15 som vil ha fokus på EUs utvikling av det digitale indre markedet og Norges muligheter i denne sammenheng.

Det er forventet at EUs DSM strategi vil få tre hoveddeler:

For det første handler det om å få et digitalt indre marked til å fungere i praksis, å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere. Dette dreiser seg blant annet om e-handel, såkalt geo-blocking og modernisering av opphavsretten.

For det andre handler det om bedre tilrettelegging for digitale nettverk og digitale tjenester. Dette inkluderer regulering av telekom og media samt personvern.

For det tredje handler det om å skape et samfunn med et økonomisk klima hvor europeisk industri og næringsliv kan øke sitt langsiktige vekstpotensial. Nøkkelord her er standarder, digitale ferdigheter, Big Data og det relativt nye begrepet Industry 4.0 som bl.a. omfatter digitalisering av industrielle produksjonsprosesser, bruk av roboter mv.

Flere av disse temaene reiser samtidig viktige utfordringer. Dette gjelder for eksempel såkalte Big Data. Det digitale samfunnet produserer kontinuerlig store mengder data ved at personer eller maskiner genererer data om hendelser, objekter og geografisk plassering slik som data for kjøp og reiser, gps-data, værdata, digitale bilder og videoer samt data for søk på internett. Disse dataene kan ha stor verdi, men bruken reiser samtidig viktige utfordringer knyttet til blant annet personvern, sikkerhet, eierskap og standarder.

En annen utfordring er behovet for digitale ferdigheter. For å kunne realisere det potensialet som det digitale samfunnet bringer med seg er det helt avgjørende at befolkningen har nødvendige digitale ferdigheter til å kunne benytte offentlige tjenester på nett, handle på nett og i det hele tatt utnytte de mulighetene som internett gir for opplysning og deltakelse. Her har Europa betydelige utfordringer, for eksempel har ca. 19 prosent av Europas befolkning aldri brukt internett. Det tilsvarende tallet for Norge er 2,7 prosent, men også Norge har utfordringer knyttet til manglende digital kompetanse, ikke minst blant eldre. Problemet er også relativt større i Norge, da mye av samfunnslivet allerede er basert på digital samhandling uten andre alternativer.

Fung. leder: Vær så god, kommunal- og moderniseringsminister Sanner.

Statsråd Jan Tore Sanner: Leder og ærede europautvalg!

Om en drøy uke legger EU-kommisjonen frem sin strategi for utviklingen av det digitale indre markedet. Hovedelementene er kjent, men det knytter seg likevel spenning til strategien, ikke minst fordi det har vært sagt lite om hvilke tiltak det legges opp til.

La meg begynne med bakgrunnen: Utviklingen av et digitalt indre marked, eller DSM, Digital Single Market, har lenge vært et tema bl.a. som en sentral del av Digital Agenda for Europe – EUs IKT-politiske strategi. Men nå har Juncker-kommisjonen løftet det digitale til topps på dagsordenen. Årsaken er en forventning om at et velfungerende digitalt indre marked, vil kunne utløse store gevinster i størrelsesorden 340 mrd. euro i økt europeisk BNP.

EU har gjennom mange år bygd ned de nasjonale grensene og etablert et relativt velfungerende indre marked. Imidlertid har det oppstått nye digitale grenser, bl.a. på grunn av forskjellige nasjonale regelverk på områder som teleregulering, opphavsrett, informasjonssikkerhet og personvern.

Målet med det digitale indre markedet er at næringsliv og privatpersoner enkelt og effektivt skal kunne samhandle digitalt over landegrensene. Det vil kunne åpne et digitalt marked med mer enn 500 millioner mennesker. Selv små bedrifter kan ved hjelp av digital teknologi nå et stort antall potensielle kunder uten større ekstra kostnader.

EU legger også vekt på at et velfungerende digitalt indre marked vil ha andre positive effekter. Det kan være tilgang til digitale offentlige tjenester over landegrensene. Sentralt her er EU-programmet CEF Digital, Connecting Europe Facility, som Norge deltar i.

Basert på det EU-kommisjonen så langt har presentert, forventer vi at DSM-strategien vil få tre hovedelementer:

For det første å få et digitalt indre marked til å fungere i praksis og å gi bedre tilgang til digitale varer og tjenester for både bedrifter og forbrukere, bl.a. økt e-handel og modernisering av opphavsretten.

For det andre bedre tilrettelegging for digital infrastruktur og digitale tjenester. Det inkluderer regulering av telekom og media samt personvern.

For det tredje å skape et samfunn med et økonomisk klima hvor europeisk industri og næringsliv kan vokse.

Nøkkelord her er standarder, digitale ferdigheter, stordata og det relativt nye begrepet Industrie 4.0, som bl.a. omfatter digital innovasjon i produktutvikling, robotiserte industrielle produksjonsprosesser og nye forretningsmuligheter.

Flere av disse temaene reiser viktige utfordringer. Det gjelder f.eks. såkalte stordata. I vårt digitale samfunn genererer personer eller maskiner data om hendelser, objekter og geografisk plassering. Dataene kan ha stor kommersiell verdi, men bruken reiser utfordringer om personvern, sikkerhet, eierskap og standarder. Norge er i stor grad et digitalt samfunn, og disse problemstillingene vil også berøre oss.

Grunnleggende digitale ferdigheter er avgjørende for å dra nytte av området som omfattes av DSM. Når 37 pst. av befolkningen i EU helt mangler disse ferdighetene, omfatter det digitale indre markedet ikke lenger 500 millioner mennesker, men kanskje bare 350 millioner mennesker.

Også Norge har utfordringer knyttet til manglende digital kompetanse, særlig blant eldre, deler av innvandrerbefolkningen og personer utenfor arbeidslivet. For å oppnå full effekt av digitaliseringen av offentlig tjenester må vi løfte den digitale kompetansen i befolkningen. Derfor har regjeringen etablert et toårig program for å øke den digitale kompetansen i befolkningen. Programmet er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Om vi i tillegg ser på behovet for avansert IKT-kompetanse, viser de fleste studier at Europa vil fortsette å mangle arbeidstakere med avansert IKT-kompetanse. Ikke bare forsinker dette utviklingen, det fører til at nye jobber permanent etableres utenfor Europa.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal ha tilstrekkelig tilgang på avansert IKT-kompetanse i næringsliv og offentlig sektor. Det vil legge grunnlag for innovasjon og næringsutvikling – både i IKT-næringen og i andre IKT-intensive næringer. Avansert kompetanse er også viktig for å få bedre effekt av investeringer i IKT i offentlig sektor, og for å effektivisere og brukerrette offentlig sektor.

Ufordringene knyttet til digital kompetanse var derfor blant de temaene vi tok opp i det første norske innspillet til EUs kommende DSM-strategi. Europaminister Vidar Helgesen overleverte innspillene i februar i år til kommissær Günther Oettinger på vegne av europaministeren og kommunal- og moderniseringsministeren.

Andre temaer vi tok opp i innspillet, var bl.a. behovet for å legge til rette for digital innovasjon, herunder å fjerne praktiske og juridiske hindringer for etablering av grensekryssende digitale tjenester. Vi tok også opp forbrukerspørsmål, slik som tilgang til og betingelser knyttet til bruk av elektroniske tjenester.

Videre tok vi opp behovet for å se på forretningsmodeller for produksjon av europeisk audiovisuelt innhold, og vi tok opp opphavsretten, hvor vi anbefalte at det nordiske systemet for kollektive rettighetslisenser utvides til europeisk nivå. For mer informasjon, se gjerne det norske innspillet som er tilgjengelig på regjeringen.no.

Et annet viktig område som er en del av DSM-strategien, er opphavsretten. EU har i flere år strevd med å få på plass et nytt modernisert regime for forvaltning av opphavsrett. En kilde til irritasjon for mange er såkalt geoblocking. Den begrenser i hvilke land du kan få tilgang til digitalt innhold du har betalt for. For eksempel kan en nordmann som betaler for tilgang til Netflix via internett oppleve at favorittserien ikke kan ses fra ferieleiligheten i Spania på grunn av geoblocking med bakgrunn i opphavsrettslige problemstillinger. Dette vil EU-kommisjonen ha slutt på. Endringer på dette området kan få store økonomiske konsekvenser for enkelte aktører og påvirke kulturpolitikken i de enkelte land – også i Norge.

Et annet hett tema er spørsmål om hvordan Europa skal forholde seg til konkurransen fra dominerende amerikanske digitale giganter, som Google, Amazon og Facebook.

Teamet ble ytterligere aktualisert da kommisjonen nylig varslet sak mot Google for favorisering av egne tjenester og misbruk av markedsmakt. Også president Obama har kastet seg inn i kampen og anklaget Europa for å legge begrensninger på amerikanske selskaper i stedet for å utvikle egne tilbud.

Temaet er like aktuelt i Norge, hvor store amerikanske selskaper konkurrerer mot mindre norske selskaper med et betydelig mindre hjemmemarked, f.eks. har Facebook blitt en konkurrent til Finn.no på eiendomsannonser. Mitt utgangspunkt er at konkurranse er bra, men at markedsmakt selvfølgelig ikke skal misbrukes – verken av norske eller utenlandske selskaper.

Avslutningsvis vil jeg nevne den kommende konferansen EUIKT15 som mitt departement arrangerer i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Næringsdepartementet 26. mai. Temaer er europeisk IKT-politikk og EUs utvikling av det digitale indre markedet. Spørsmålet vi stiller er hvordan markedet vil skape vekst i Europa, og hvilke konsekvenser og muligheter dette vil medføre for Norge. Konferansen vil ha deltakere på høyt nivå bl.a. fra EU-kommisjonen. Statsminister Erna Solberg vil innlede konferansen. Det er en konferanse hvor jeg håper å se mange av dere. Der blir det også muligheter til å gi innspill og fortsette denne viktige dialogen.

Fung. leder: Takk skal du ha. Da åpner vi for innspill, tilbakemeldinger og ytringer. Først ut er Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Takk leder, og takk for orienteringen.

Dette er et omfattende, komplekst og jeg vil si til dels komplisert område. Jeg tror det er i overkant krevende hvis statsråden forventer politiske signaler tilbake på noe av dette etter en sånn muntlig gjennomgang, som i grunnen bare er slått av … – ja nå falt navnet hans ut, i rask lesing i Stortinget.

Jeg vil bare reise spørsmålet om ikke dette egner seg for en såkalt europamelding, som regjeringen har varslet at den vil bruke overfor Stortinget, altså så vidt jeg forstår, en slank utgave av en stortingsmelding, hvor man trekker opp problemstillinger som dette, om de ulike delene av dette, om hvilke rammer det setter for norsk politikk, og om kompleksiteten. Det oppfordrer jeg regjeringen til å tenke gjennom. Vi har til nå ikke fått en slik melding, og jeg synes dette egner seg usedvanlig bra siden det er så komplekst.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen. Jeg slutter meg til introduksjonen fra representanten Hansen når han gir uttrykk for at dette oppfattes som veldig krevende å trenge inn i. Men jeg vil gi ros til regjeringen for å ha vært veldig aktiv med innspill i prosessen, og at det er jobbet godt med de hovedproblemstillingene som man ser for seg.

Det er klart at en slik konferanse som skal holdes i Norge nå, vil bli veldig nyttig når det gjelder å bidra til økt kunnskap om mulighetene som ligger i DSM, både for næringslivet og forbrukerne. Dette er områder som er tett integrert i livet til oss alle nå.

Jeg har to spørsmål: Kan statsråden si noe om hvordan Norges innspill er mottatt og hvordan dialogen har vært – beskrive det litt? Og spørsmål nr. 2: Hvordan tenker regjeringen å følge opp prosessen videre, også etter at strategien med de konkrete tiltakene er lagt fram?

Geir S. Toskedal (KrF): Takk for orienteringen så langt.

Jeg hadde gleden av, sammen med tre representanter, å delta i Riga sist helg på EUs første konferanse med Latvia som vertsland og som nytt formannskapsland. Dette er tatt inn i Juncker-pakken, og ble betraktet som så viktig at det ble med på den første konferansen.

Det var veldig spennende, og vi kommer til å bli involvert på flere nivåer. Men jeg satt igjen med et spørsmål: Hvordan vil dette henge sammen med de pågående TTIP-forhandlingene? Skal Europa først lage disse kjørereglene og så skal en samarbeide? Statsråd Sanner nevnte også en del om USA. Jeg lurte bare på hvordan denne framdriften vil bli, for dette må vel inn i TTIP-forhandlingene?

Statsråd Jan Tore Sanner: Takk for gode spørsmål. Den siste problemstillingen vil europaministeren kommentere nærmere.

La meg først si at jeg er den første til å erkjenne at dette er komplisert. Samtidig er dette også utrolig viktig. Vi har alle forutsetninger i Norge for å lykkes godt på dette området. Vi har kommet langt i den digitale prosessen. Vi har en befolkning som også i ganske stor grad behersker de digitale verktøyene. Samtidig er det også i vår interesse at vi følger EU tett på dette området, at vi forsøker å påvirke, og at vi også blir en del av de mulighetene som nå skapes. Det har liten verdi å digitalisere Norge hvis det stopper ved Norges grenser, fordi våre innbyggere befinner seg jo over hele Europa. Det kan være i forbindelse med behov for helsehjelp eller ved forretningsreiser. Næringslivet vårt vil også ha behov for å kunne bruke de digitale verktøyene og mulighetene på tvers av Europas grenser.

La meg også si til spørsmålet fra Svein Roald Hansen at vi jobber nå med en ny digital agenda for Norge. Der vil denne problemstillingen selvsagt være aktuell.

I tillegg vil det også kunne være aktuelt – og det kan europaministeren eventuelt kommentere nærmere – å ta tak i disse problemstillingene inn i europameldingen.

Til Rodum Agdestein: Hvordan er innspillene blitt mottatt? De er godt mottatt. Og vår erfaring er at er vi er tidlig ute i de europeiske prosessene, har vi faglige godt begrunnede innspill, så blir vi også lyttet til. Det er vår klare ambisjon å være tett på og være aktive deltakere, og vi opplever at vi har en god dialog med EU på disse områdene.

Så er det også slik at det er etablert et nettverk på embetsmannsnivå om det digitale indre markedet, hvor vi også forsøker å komme med innspill og være i dialog for å utnytte de mulighetene som er.

Fung. leder: Takk skal du ha. Da går vi videre med spørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg kan hengje meg på det spørsmålet som Toskedal var inne på om TTIP. No er kanskje TiSA minst like relevant. Når statsråd Helgesen skal svare på det, kan han hekte på TiSA-forhandlingane, om ein kan gå inn i det arbeidet.

Mitt spørsmål gjeld utbreiing av internett og òg infrastrukturen, for den var ikkje nemnd. Når det er slik at 19 pst. av innbyggjarane i EU ikkje har vore på nett, er det nærliggjande å tru at mange av dei ikkje har tilgang og moglegheit til å vere på nett. Det same gjeld jo i Noreg. Me har mange som ikkje er på nett. Er det eit tema? Om ein skal leggje stadig meir av offentlege tenester, og òg private, over på nett, og det ikkje er andre alternativ, som vi etter kvart ser i Noreg – korleis vil ein da garantere alle innbyggjarar tilgang til det nettet – ikkje berre opplæring, men faktisk òg at ein har tilgang til eit tilfredsstillande nett? Er det ein del av det ein diskuterer òg i denne samanhengen, altså infrastrukturen, moglegheita som må liggje der før ein i det heile kan ta desse tenestene i bruk?

Karin Andersen (SV): Jeg vil følge opp det litt. Jeg mener, i likhet med flere her, at vi trenger en helhetlig sak til Stortinget med en gjennomgang av dette, fordi det er så veldig mange elementer som griper inn i hverandre – helt fra det rent praktiske om at alle skal kunne ta dette i bruk til de mer kompliserte rettslige delene, knyttet til opphavsrett, markedsdominans og flere av de temaene som ble tatt opp.

Jeg tenker at det at en ikke får opp en serie en følger på tv i ferieleiligheten sin i Spania, er nok irriterende, men har neppe de samme konsekvensene som at deler at befolkningen verken har tilgang til eller kjennskap til hvordan de bruker de digitale tjenestene. Så jeg tenker at det er i alle fall vår viktige forpliktelse – å sikre at det er på plass. Det blir viktig at man får en runde om hele denne saken.

Det andre jeg synes er veldig påtrengende, er runden om opphavsrett. Statsråden sa at man nå spilte inn den nordiske modellen. Men kan statsråden si noe mer konkret om det er kommet noen signaler nå om at det er en modell som vil bli akseptert, eller hvis det er noen andre modeller som nå er kjent, diskutert eller som det ser ut til å ligge an til kanskje skal slå inn, hvordan vil det i så fall påvirke det norske og nordiske regelverket? Hvilke konsekvenser vil det i så fall kunne få?

Geir Pollestad (Sp): La meg først bistå representanten Hansen litt. Statsråden var ikke i nærheten av Per Olaf Lundteigens 30 minutters innlegg om naturmangfoldloven i tempo. – Det må jeg si først.

Svein Roald Hansen (A): Det var Dørum jeg tenkte på.

Geir Pollestad (Sp): Så til spørsmålet. Det går på dette med verdiskaping på grunnlag av offentlig informasjon og landenes plikt/mulighet til å offentliggjøre sin informasjon som et grunnlag for verdiskaping. For eksempel er karttjenester et godt eksempel. Ligger det noen føringer for det? – Det er det ene.

Det andre går på infrastrukturen, som flere har vært inne på, og jeg vil spørre spesielt om dette med infrastrukturutbyggere, infrastruktureiere opp mot prinsippet om nettnøytralitet og likebehandling av innholdstjenester. Er det berørt i dette arbeidet? Det vil være relevant for næringsaktører som har en forretningsmodell som overfører store datamengder.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Da gir jeg ordet til statsråd Sanner.

Statsråd Jan Tore Sanner: Jeg takker for spørsmålene.

Når det gjelder Navarsetes og Karin Andersens ønske om en helhetlig tilnærming, kan jeg bekrefte at det foretar vi når vi nå planlegger en ny digital agenda. Vi er bare så vidt i oppstarten av det arbeidet, og vi har hatt et nyttig høringsmøte hvor vi har hatt mange ulike aktører inne. Vi legger også opp til å ha en videre åpen prosess hvor vi henter innspill fra ulike aktører. Jeg deler oppfatningen om at infrastrukturen er viktig.

Hva EU-kommisjonen vil foreslå om dette om en uke, er ikke så greit for meg å si. Vi er jo ikke medlem, så vi har ikke innsikt i hva som kommer, utover at vi, både fra mitt departement og fra de øvrige departementene, legger frem våre innspill. Det er viktig å gjøre også i det arbeidet. Når strategien legges frem om en uke, 6. mai, vil vi se hva EU foreslår, og så er det viktig for oss både å følge opp og være aktivt med i den videre prosessen.

Det betyr også at jeg kan ikke si noe mer når det gjelder opphavsretten, om hva EU eventuelt kommer til å foreslå, men fra norsk side har Kulturdepartementet over flere år jobbet med en gjennomgang av åndsverksloven som jo regulerer opphavsretten i Norge. Der er det lagt frem tre proposisjoner så langt. To ble lagt frem av den forrige regjeringen og er ferdigbehandlet. En ble lagt frem nå i mars og ligger i Stortinget, og den fjerde og siste delen som handler om en helhetlig gjennomgang av loven, vil man prøve å få på høring i løpet av 2015. Her er det et arbeid som ble startet opp tidligere, og som følges opp av den nåværende regjering.

Jeg deler oppfatningen, som det gis uttrykk for, at både infrastruktur og digital kompetanse er viktig for at alle skal ha mulighetene. Utviklingen går sin gang, så våre nasjonale politikere og også politikere i resten av Europa har et ansvar for å sørge for at man får infrastrukturen på plass, og at man øker den digitale kompetansen i befolkningen. Vi legger til rette for økt digital kompetanse gjennom et samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner. Det er mange frivillige organisasjoner som jobber veldig godt på dette området, både for å løfte innvandrergrupper, seniorbefolkningen og også andre som ønsker å utvikle sin digitale kompetanse. Det er ikke vår oppgave å overta deres ansvar, men heller å støtte opp under den viktige jobben som gjøres.

Så er jeg også enig med Pollestad i at tilrettelegging av data er viktig for næringsutvikling, ikke minst kartdata. Det er frigjort data over tid, men også andre offentlige etater frigjør data som kan brukes til verdiskaping. Der har vi fått mange rapporter som viser at det er et betydelig verdiskapingspotensial gjennom å tilgjengeliggjøre offentlige data.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Da går vi videre, og det er Odd Omland som er neste.

Odd Omland (A): Jeg deler det synspunktet som alle andre har, at dette er utrolig komplisert, og derfor bør vi få en melding, men samtidig, som statsråden var inne på, er dette et utrolig viktig område.

Jeg har lyst til å nevne en ting. Jeg vet ikke om det ligger litt på siden, men det gjelder dette med infrastruktur. I den sammenhengen er det muligheter til å knytte seg til Europa hvis man legger en fiberoptisk kabel sammen med de utenlandske kablene som nå legges til Europa. Det vil gi store muligheter når det gjelder dette med grønne datasentre, som kan gi mye. Jeg vet at det jobbes med det, og i utgangspunktet er samferdselsministeren positiv. Problemstillingen er jo at Statnett ikke ser det som sin oppgave. Det er en sak som haster veldig, for denne kabelen skal jo snart legges, den skal snart lages, og da bør en få inn en fiberoptisk kabel. Det vil gi utrolige muligheter når det gjelder grønne datasentre, og jeg vil tro i denne sammenhengen også for å få lagt kabler sammen. Det sies at en kan spare opp til 75 pst. av kostnadene ved å gjøre det samtidig. Jeg vil bare minne om at regjeringen bør være på hugget og prøve å få det til.

Fung. leder: Godt innspill. – Sveinung Rotevatn, vær så god.

Sveinung Rotevatn (V): Ein del av dette er jo revisjon av personvernpakka, og så vidt eg forstår, legg regjeringa til grunn at resultatet skal bli at ein ikkje får eit svakare personvern enn det ein har i Noreg i dag. Forbrukarrådet peikar på at ein del av det som no ligg til behandling, kan føre til ei ganske drastisk svekking av personvernet. Det gjeld særleg bruken av data og regelverket rundt det. Samtidig kommenterte ikkje regjeringa personvern i det heile i sitt innspel til kommisjonen i februar. Kva er bakgrunnen for det?

Fung. leder: Takk skal du ha. Da har ikke jeg sett flere inntegnede til Sanners redegjørelse – bare en liten kommentar fra min side før Sanner får ordet til å svare. Vi er nok kanskje litt uvant med teksten i dagens dagsorden, nemlig at det inviteres til innspill og dialog. Det er selvfølgelig hyggelig, men jeg går ut fra at vi kan få anledning til det også framover. Vær så god, Sanner!

Statsråd Jan Tore Sanner: Takk skal du ha.

Jeg takker for innspillet fra Omland. Etter hva jeg forsto av innlegget ditt, har du vært i kontakt med samferdselsministeren.

Odd Omland (A): Ja, det er flere som har vært i kontakt med ham.

Statsråd Jan Tore Sanner: Ja, nettopp, for dette ligger under samferdselsministerens ansvarsområde, og hvis det er etablert god kontakt, er jeg glad for det. Jeg skal for øvrig også ta med meg det innspillet.

Når det gjelder Rotevatns påpekning av personvern, er vår holdning, som han også viste til, at personvernet ikke skal bli svekket. En forutsetning for det er at man integrerer personvernstenkningen fra starten av. For det er mye vanskeligere å tenke personvern når disse systemene – digitale tjenestene – allerede er etablert, enn å tenke det helt fra starten av. Så når vi har etablert et digitalt førstevalg i Norge, er hele tenkningen rundt det å få integrert personvern helt fra starten av.

Datatilsynet og mitt departement har en veldig tett dialog om det. Og det er jo nettopp en av fordelene: at Datatilsynet og ansvaret for IKT-politikken nå ligger i samme departement. Det gjør at vi har muligheten til å tenke personvern helt fra starten av.

Jeg pekte også i innlegget mitt på at dette er problemstillinger som også EU adresserer. Når det gjelder Big Data, og når det gjelder en del av de andre problemstillingene som kommer, er personvern en av utfordringene, og en helt nødvendig forutsetning for at dette skal bli vellykket.

Ellers vil jeg bare påpeke at på side 5 i vårt innspill til EU er personvern nevnt, men det kan godt tenkes at det burde hatt en enda bredere omtale, og vi er, som sagt, opptatt av det og mener at det er en forutsetning for at vi skal lykkes med digitaliseringen, til glede for befolkning og næringsliv.

Fung. leder: Da er det vel bare spørsmålene som gjaldt TTIP som står igjen, og dem skulle Helgesen ta. Når det gjelder TiSA, får han velge om han vil svare på det; det ligger vel strengt tatt under utenriksministeren. Vær så god!

Statsråd Vidar Helgesen: Det er korrekt at TiSA ligger under utenriksministeren, og der kan det jo by seg en sjanse under spontanspørretimen i morgen. Jeg nøyer meg derfor med TTIP.

Det er klart at dette er et av temaene i TTIP-forhandlingene, både som en del av IKT-forhandlingene og diskusjonen om intellektuell eiendomsrett. Når det gjelder det siste, har EU og USA relativt like prinsipper. Det er jo et område som kanskje er viktigere på andre felter enn på IKT, bl.a. opphavsrettsmerking, og slikt, for matvarer. Det tror jeg er et mer følsomt tema. Men intellektuell eiendomsrett knyttet til IKT tror jeg ikke anses for å være et av de tunge temaene mellom EU og USA.

Det begge også er opptatt av, er globale standarder og tekniske spesifikasjoner og samarbeid om implementering av standarder og reguleringer. Målsettingen med TTIP på dette feltet er å styrke samarbeidet mellom reguleringsmyndighetene når det gjelder temaer som produktmerking, universell tilgjengelighet, såkalt e-tilgjengelighet og også interoperativitet, dvs. at data lett skal kunne flyttes fra ulike produkter.

Så er man også, naturlig nok, opptatt av – det er for så vidt produktmerkingen et uttrykk for – produktsikkerhet, at IKT-produkter skal være sikre, og at man skal ha felles tilnærming mellom EU og USA på disse områdene.

Så dette er viktige temaer. Vi er jo ikke inne i disse forhandlingene, så jeg vet ikke konkret hvor man står på disse temaene, men det er altså ikke et av de mer følsomme områdene for disse tilnærmingene fordi de to områdene er så pass like.

Fung. leder: Da har vi vel fått svar på stilte spørsmål, så da sier vi takk til Sanner. De innkalte komiteer i den anledning kan gjerne bli sittende, hvis de ønsker det, men det er heller ingen som reagerer om man går.

Vi går videre til sak nr. 2, som er rettsaktene, slik at vi får tatt unna dem.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. april 2015.

Fung. leder: Er det noen som har merknader til rettsaktene? Det kan jeg ikke se at det er. Da går vi videre til sak nr. 3. Her vil EØS- og EU-ministeren etter oppsatt plan redegjøre for en del saker. Vær så god, Helgesen!

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

Forskning, innovasjon og utdanning

Regjeringen legger vekt på at fremtidens konkurransekraft bl.a. skal sikres gjennom en kombinasjon av tilstrekkelig kapital, forskning, innovasjon og kommersialisering. En viktig nøkkel til å klare dette er utnyttelse av potensialet som ligger i europeisk samarbeid.

Personvernforordningen

EU arbeider for tiden med en omfattende reform av de europeiske personvernreglene, herunder med utformingen av en ny generell forordning om beskyttelse av personopplysninger til erstatning for det någjeldende personverndirektivet.

Bedre klagemuligheter for forbrukerne i Europa

EU vedtok i 2013 to regelsett som skal styrke klagebehandlingen i forbrukersaker. Det arbeides med å få til gode løsninger for innlemmelse av rettsaktene i EØS-avtalen.

ESAs resultattavle

EFTAs overvåkningsorgan publiserte den 14. april sin halvårlige rapport om EFTA-landenes gjennomføring av EØS-regelverk.

Sak i EFTA-domstolen

Kimek har anlagt sak mot ESA vedrørende arbeidsutleie og det spesielle sonekriteriet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Aktuelle saker i EU-domstolen

Kort redegjørelse om enkelte viktige saker for EU-domstolen som Norge for tiden er engasjert i og hvor vi har gitt innlegg.

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg vil starte med kort å orientere om EUs toppmøte om migrasjon og Middelhavet. Nå skal jo statsministeren redegjøre for situasjonen i Middelhavet samt den humanitære krisen i Syria og i Irak i Stortinget på torsdag. Derfor vil jeg bare kort omtale resultatene av toppmøtet.

Stats- og regjeringssjefene ble enige om å tredoble de finansielle midlene til EU-operasjonene Triton, som er den utenfor Italia og Malta, og Poseidon, som er den utenfor Hellas. Dette er meget positivt, og Norge tar et medansvar ved å sende et fartøy til Triton så snart som mulig. EU-lederne ble enige om ytterligere viktige punkter:

Menneskesmugling skal bekjempes mer effektivt. Her gjenstår det viktige avklaringer når det gjelder de rettslige og politiske rammene, særlig når det gjelder tiltak rettet mot smuglernes fartøy.

EU-lederne vedtok videre mer effektivt å hindre ulovlig innvandring. Her er det bl.a. tale om en styrket dialog med afrikanske partnerland og støtte til landenes egne anstrengelser, herunder gjennom etablerte dialogfora som Rabat- og Khartoumprosessene om migrasjon. Dette er arenaer hvor Norge også arbeider for å knytte oss tettere opp.

EU-lederne vedtok endelig å styrke solidaritet og ansvar, gjennom å sikre felles europeiske asylstandarder, øke bistanden til førstelinjelandene, etablere felles team for å bistå med asylbehandlingen samt sette opp det første frivillige gjenbosettingspilotprosjektet for gjenbosetting i hele EU.

Toppmøtet ga kommisjonen og det latviske EU-formannskapet i oppdrag å utarbeide et veikart for oppfølgingen av EUs tipunktsplan før det ordinære EU-toppmøtet i slutten av juni. Det er også lagt opp til at kommisjonen før sommeren, kanskje allerede i mai, legger frem et forslag til en «Europeisk agenda for migrasjon», som sikter mot en helhetlig og systematisk tilnærming til migrasjon. Disse spørsmålene vil altså statsministeren berøre nærmere i sin redegjørelse på torsdag.

Så til forskning, innovasjon og utdanning. Som kjent setter regjeringen styrking av Norges konkurransekraft fremst blant sine prioriteringer, både i regjeringsplattformen og i europastrategien. Dette er særlig viktig i den omstillingen vi har påbegynt i norsk økonomi. Fremtidens konkurransekraft sikres gjennom en kombinasjon av tilstrekkelig kapital, forskning, innovasjon og kommersialisering.

Regjeringen er opptatt av hvordan nasjonale virkemidler og samarbeid med EU samlet kan bidra til å nå viktige målsettinger for Norge. Dette fordrer en offensiv norsk tilnærming i det europeiske samarbeidet. Forsknings-, innovasjons- og utdanningsområdet er en god illustrasjon på dette.

Horisont 2020 er som kjent verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, på nærmere 80 mrd. euro, dvs. rundt 680 mrd. norske kroner etter dagens kurs.

Mulighetene som ligger i Horisont 2020, må gripes av de norske miljøene. Regjeringen lanserte derfor i juni 2014 en nasjonal strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU. Målsettingen er å mobilisere til økt norsk deltakelse i programmet. Vårt mål er at norske aktører vinner frem i 2 pst. av konkurranseutsatte midler, den såkalte returen. Lykkes Norge med dette, vil det være betydelig bedre uttelling sammenliknet med vår deltakelse i det 7. rammeprogram 2007– 2013, både absolutt og relativt sett. Når vi setter et slikt mål, er det ikke bare for å få godt utbytte av investeringen, det er også for å styrke vår konkurransekraft og innovasjonsevne samt løfte kvaliteten i forskningen gjennom den tilgangen det gir til europeiske forskernettverk. Slik vi nå ligger an tidlig i programperioden, er den økonomiske returen på 1,87 pst. Det er en positiv utvikling sammenliknet med forrige programperiode, da returraten var i underkant av 1,5 pst.

Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å øke norsk deltakelse. Både på et overordnet nivå og på sektornivå skal vi se på hvor vi kan bli bedre – fra energi- og klimaforskning, til helseforskning, til næringslivsdeltakelse. For å vinne frem i utlysningene kreves det økt samarbeid, både mellom det offentlige, forskningsinstitusjonene og næringslivet og på tvers av landegrenser. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har nøkkelroller til å bidra med råd og finansiering for å løfte norsk deltakelse opp og frem. Vi legger også til rette for en god dialog med næringslivet om hvordan innovasjonsmulighetene i Horisont 2020 kan bidra til å styrke omstillingsevne og verdiskaping.

I Horisont 2020 går utlysningene i bolker på to år. Den første perioden varer nå til 2016. I de ulike programkomiteene hvor Norge deltar under Horisont 2020, løper nå arbeidet med å forberede neste toårsperiode. Samtidig har man allerede startet arbeidet med neste rammeprogram etter Horisont 2020. Det er nedsatt rådgivende komiteer på enkelte områder. Vi vil jobbe strategisk for å medvirke til at utlysningene blir i tråd med norske interesser, både på kort og på lang sikt. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning er et godt utgangspunkt for hvilke områder vi må styrke forskningsinnsatsen på for å kunne ruste Norge i omstillingen. JPI Oceans er et eksempel på at Norge har en lederrolle i et forskningsinitiativ som skal sikre et rent og bærekraftig hav. Vi bidrar til å løfte marin og maritim forskning opp og frem.

Gjennom det europeiske forskningsområdet, ERA, ønsker EU å se medlemslandenes nasjonale forskningspolitikk i sammenheng med hverandre og i sammenheng med forskningspolitikken på felles europeisk plan. ERA har en ambisjon om å bli en femte frihet, om å skape fri bevegelse av forskere og kunnskap. ERA-samarbeidet er derfor både en visjon og de praktiske løsningene for å realisere visjonen. Norge støtter arbeidet i ERA, og vi deltar på frivillig basis. Vi har tro på visjonen, og vi vil bidra for å realisere den.

Kunnskapsdepartementet satte høsten 2013 i gang et treårig prosjekt om fremtidige kompetansebehov. Prosjektets mål er å utvikle og etablere et system for jevnlig kartlegging, analyse, dialog og formidling av samfunnets fremtidige kompetansebehov. Fri bevegelse av arbeidskraft er en del av dette bildet. Det er viktig at Norge fortsetter å være en attraktiv vertsnasjon for høykompetent arbeidskraft og forskere fra Europa. Det krever også velfungerende europeiske systemer og samarbeid om gjensidig godkjenning av regulerte yrker, noe som også er et av de prioriterte områdene i «Frontrunner»-initiativet, hvor Norge deltar sammen med EU-land med sterke felles interesser.

Erasmus+ er et annet virkemiddel som bidrar til å skape koblinger mellom norske og europeiske kunnskapsinstitusjoner. Det er EUs program for ungdom, utdanning og idrett. Erasmus+ skal bidra til et solid grunnlag for innovasjon i samfunnet og styrke partnerskap mellom utdanningssektoren, ungdomsarbeidet og arbeidslivet. Det har både norsk næringsliv og forskning nytte av.

La meg så kort omtale EU-Ukraina-situasjonen. Som nedfelt i assosieringsavtalen møttes EU og Ukraina i går til årlig toppmøte i Kiev. De drøftet implementeringen av våpenhvileavtalen og ikke minst hvordan samarbeidet med EU kan bidra til reformer og en positiv økonomisk utvikling i landet. Norge og EU har en felles interesse i å bidra til at Ukraina kommer på fote igjen, både politisk og økonomisk. Den viktigste sanksjonen overfor Russland er at Ukraina lykkes. Norge deltar, ved statssekretær Brattskar, i dag sammen med EU og andre på en reformkonferanse i Kiev, der formålet er å vurdere fremgangen i reformarbeidet og koordinere den internasjonale støtten.

Så til et spørsmål som allerede har vært oppe i diskusjonen i dag, nemlig personvern. EU arbeider for tiden med en omfattende reform av de europeiske personvernreglene. Dette arbeidet inkluderer også utformingen av en ny generell forordning om beskyttelse av personopplysninger til erstatning for det någjeldende personverndirektivet. Det ble senest orientert om dette arbeidet i Stortingets europautvalg i desember 2013, ved justis- og beredskapsministeren.

For tiden er rådet inne i en intensiv fase i forhandlingene om forordningsteksten. Norge deltar i dette arbeidet i rådets ekspertgruppe. Det latviske formannskapets ambisjon er å oppnå en prinsippenighet om forordningsteksten på rådsmøtet i juni 2015. Deretter skal forordningen gjennom trilogforhandlinger mellom rådet, Europaparlamentet og kommisjonen før endelig vedtakelse kan skje. Det er for tidlig å si noe sikkert om når endelig vedtakelse kan forventes. Forordningen skal etter planen tre i kraft to år etter endelig vedtakelse. Regjeringen vil fortsette å følge prosessen i EU tett og vil komme nærmere tilbake til utviklingen i et senere møte.

I redegjørelsen i utvalget i desember 2013 nevnte vi to aspekter av særlig betydning for Norge som det kan være grunn til kort å redegjøre for på nytt. For det første legger forordningen opp til et utstrakt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. Ordningen innebærer at virksomheter som behandler personopplysninger, kun skal behøve å forholde seg til én tilsynsmyndighet i stedet for til tilsynsmyndighetene i hvert enkelt land de opererer. Formålet er å forenkle og redusere de administrative byrdene for virksomheter, og regjeringen er i utgangspunktet positiv til det. For det andre etableres det en sentral europeisk tilsynsmyndighet, European Data Protection Board, med et overordnet tilsynsansvar. På disse to punktene har det skjedd en utvikling sammenliknet med kommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge rådets siste utkast skal den europeiske tilsynsmyndigheten ha kompetanse til å treffe bindende vedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter på en del områder. Det er vanskelig å si noe sikkert om detaljene i hvordan forordningen blir seende ut før teksten er endelig vedtatt. Vi må da foreta en vurdering av hvordan disse spørsmålene håndteres i EØS-sammenheng.

Så til forbrukerpolitikk. Regjeringen ønsker å gi forbrukerne bedre klageordninger for tvister med næringsdrivende. EU vedtok i 2013 to regelsett som skal styrke klagebehandlingen i forbrukersaker. Regelverket pålegger landene å sørge for et heldekkende tilbud av god kvalitet. Det stiller krav til saksbehandlingstid, nøytralitet, uavhengighet, mv.

Regelverket innebærer også at kommisjonen skal etablere en felleseuropeisk klageportal, som alle kvalitetssikrede klageorganer skal knytte seg til. Portalen skal gi forbrukerne mulighet til å få behandlet klager knyttet til netthandel via portalen, uansett hvor i Europa de har handlet fra.

Norge har deltatt i det europeiske samarbeidet om gjennomføring av rettsaktene, herunder ekspertgruppen som har gitt råd til kommisjonen om hvordan klageportalen bør utformes for å bli mest mulig brukervennlig.

Innlemmelse i EØS-avtalen av disse rettsaktene har av ulike årsaker på Island og i Liechtenstein blitt forsinket i forhold til det som var ønskelig. Det har også fått konsekvenser for lovproposisjonen, som det var planer om skulle fremlegges for Stortinget før sommeren. Vi håper å finne en løsning med det første, slik at rettsaktene kan bli innlemmet før sommeren. Særlig når det gjelder språk, har vi godt håp om en tilpasning som innebærer en bedre løsning for Norge enn om vi hadde tatt rettsaktene inn på et tidligere tidspunkt. Portalen etableres i utgangspunktet på alle EU-språk, men vi har vært opptatt av å få inn norsk som språk.

I EU skal kvalitetssikrede klageorganer på alle områder være på plass til januar 2016. Da skal også klageportalen være i drift. På grunn av forsinkelser med innlemmelse er det mulig at det vil gå noe lengre tid før alt er på plass for vår del, men noe kan vi få til tidligere. Allerede fra sommeren vil Forbrukerrådet utvide sitt tilbud om megling, slik at det i praksis vil være et tilbud på alle områder. Dette vil styrke både forbrukernes og næringsdrivendes stilling og bidra til tryggere handel.

La meg så komme inn på ESAs resultattavle. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, publiserte den 14. april sin halvårlige rapport om EFTA-landenes gjennomføring av EØS-regelverket. Rapporten gis ut to ganger i året, samtidig med en lignende publikasjon i EU. Den gir en oversikt over hvor mange forsinkelser det er i gjennomføringen av EØS-regelverket nasjonalt på et gitt tidspunkt. Rapporten som kom ut i april, viste situasjonen per 31. oktober 2014. Norge hadde da 23 utestående rettsakter. Totalt ga dette Norge et gjennomføringsunderskudd på 2 pst., dvs. 0,1 pst. høyere enn ved forrige måling. Flesteparten av de forsinkede rettsaktene ble gjennomført nasjonalt tidlig i november, men dette var for sent til å bli fanget opp i ESAs rapport.

Forsinkelsene har som kjent vært for mange de siste par årene. Det kom en betydelig økning i 2013, og det har tatt tid å få den ned igjen.

Vi er imidlertid tilfreds med at antall forsinkelser i den nasjonale gjennomføringen har vært meget lav de siste seks månedene, dvs. etter ESAs siste måling i fjor. Dette vil reflekteres i neste ESA-rapport, som vil måle situasjonen per 30. april i år.

For å sikre et likt regelverk og forutsigbarhet i hele EØS-området, til beste for norsk næringsliv, er det viktig å holde antallet forsinkelser på et lavest mulig nivå gjennom hele året og ikke bare på de to måletidspunktene som ESA har hvert år.

Så til Kimek-saken i EFTA-domstolen. Saken gjelder ESAs vedtak om å godkjenne ordningen med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2014–2020. Et foretak i Kirkenes – Kimek Offshore AS – har stevnet ESA for domstolen med krav om at godkjenningsvedtaket oppheves.

Det er under ordningen gitt en særregel for ambulerende virksomhet. Særregelen innebærer at foretak med slik virksomhet skal benytte satsen i den sonen der hoveddelen av arbeidet utføres, når dette skjer i en annen sone enn der foretaket er registrert. Kimek Offshore mener at denne særregelen ikke er forenelig med EØS-avtalen. De hevder derfor at ESA burde ha åpnet en formell undersøkelsesprosedyre før det ble fattet vedtak. Ettersom dette ikke ble gjort, hevder Kimek at vedtaket i sin helhet må oppheves av prosessuelle grunner.

Norge er altså ikke part i saken, men har gitt skriftlig innlegg til EFTA-domstolen. Vi mener at det ikke er grunnlag for å oppheve godkjenningsvedtaket. I innlegget til EFTA-domstolen støtter vi ESAs posisjon om at det ikke var nødvendig å åpne formell undersøkelsesprosedyre, og at godkjenningsvedtaket ikke skal oppheves. Særregelen som Kimek angriper, har svært liten betydning for ordningen som sådan. Men dersom de får medhold i at vedtaket er ugyldig, kan det få negative konsekvenser for større deler av ordningen, i verste fall kan ordningen bli betydelig svekket inntil det foreligger et nytt godkjenningsvedtak. Regjeringen følger derfor saken nøye og vurderer fortløpende mulighetene for og behovet for ytterligere tiltak for å reduseres risikoen for en svekkelse av ordningen.

Til sist vil jeg gå inn på en del aktuelle saker i EU-domstolen. EU-retten har direkte betydning for rekkevidden og forståelsen av EØS-retten, og EU-domstolen er med på å legge premissene for utviklingen av EØS-retten gjennom sin rettspraksis. Det er mange eksempler på at avgjørelser fra EU-domstolen har direkte betydning for EØS-retten og dermed rammene for regulering av viktige norske politikkområder.

Vi i Norge har mulighet til å spille en aktiv rolle i denne rettsutviklingen ved at vi kan gi innlegg i saker som omhandler EØS-rettslige spørsmål. Jeg vil benytte anledningen til å fremheve enkelte viktige saker for EU-domstolen som Norge for tiden er engasjert i, og hvor vi har gitt innlegg.

En sak forelagt av en britisk domstol gjelder adgangen til å innføre standardiserte tobakksinnpakninger i medhold av EUs reviderte tobakksdirektiv. Spørsmålet er viktig for Norge, ettersom et forslag til standardisert tobakksinnpakning nylig ble sendt på høring.

Det er to saker om fortolkningen av EUs kjemikalieregelverk, REACH-forordningen. Den ene gjelder informasjonsplikt for stoffer som gir grunn til særlig bekymring, og hvor produktene er sammensatt av flere deler. Norge har der argumentert for en forståelse som vil føre til mer informasjon om disse stoffene. Den andre saken gjelder registreringsplikt for kjemikalier og hvorvidt deklareringsplikten som følger av det svenske produktregisteret, står seg. Saken har betydning fordi Norge har et nasjonalt register som er svært likt Sveriges.

I en østerriksk foreleggelse vedrørende tredje postdirektiv reises det spørsmål om hvorvidt direktivet legger føringer for en nasjonal ordning som pålegger posttilbyderne plikt til medfinansiering av den nasjonale tilsynsmyndigheten. Norge har en ordning som ligner på den østerrikske.

En sak om fortolkningen av direktivet om urimelig handelspraksis gjelder hvorvidt Canal Digital har gitt villedende prisopplysninger ved markedsføring av tv-abonnement. Saken gjelder kjernespørsmål i markedsføringsretten og må anses å ha stor relevans for Norge.

Det er to relevante alkoholsaker. Den ene gjelder spørsmålet om den finske alkohollovens krav til detaljsalgsbevilgning for å kunne drive kommersiell innførsel av alkoholholdig drikke er i samsvar med EU-retten. Utfallet i saken vil kunne få betydning for det norske regelverket om privatimport av alkoholholdig drikke for personlig bruk. Den andre saken gjelder skotske regler om minstepriser for alkohol, og reiser spørsmål av betydning for statens handlingsrom til å iverksette tiltak som fremmer helse.

Og til sist: En tysk foreleggelse er av betydning for tolkningen av utsendingsdirektivet og anskaffelsesdirektivet. Sakens utfall vil kunne være relevant for den norske forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping. Vi følger disse sakene tett.

Fung. leder: Takk skal du ha. Da har jeg så langt fire inntegnede. Det er Agdestein, Navarsete, Hansen og Andersen.

Elin Rodum Agdestein (H): Tusen takk for en veldig grundig redegjørelse. Jeg synes det var spesielt interessant å bli oppdatert på hvor langt vi nå har kommet i arbeidet med å legge til rette for at de store mulighetene i Horisont 2020 kan tas i bruk av forskningsmiljøene.

Jeg har to spørsmål. Først til et tema som vi er innom med jevne mellomrom her i Europautvalget, og som også statsråden berørte i redegjørelsen. Det gjelder «backlog»-en – det norske etterslepet på EØS' rettsakter, og særlig det som gjelder forsinkelser på Island, i Alltinget. Dette er en krevende situasjon for deler av norsk næringsliv, som får konkurranseevnen svekket fordi de ligger etter europeiske konkurrenter når det gjelder like rammevilkår. Jeg vil ta utgangspunkt i et eksempel som gjelder tømmerforordningen. Skognæringen er stor i deler av Norge, eksporten utgjør store verdier og man har ikke kunnet selge tømmer til EU i en periode nå på grunn av at Island ikke har implementert tømmerforordningen. Kunne statsråden kommentert noe på den situasjonen, om den har bedret seg og hvordan man jobber med Island med tanke på akkurat det?

Så har jeg et spørsmål nr. 2: For en ukes tid siden ble det kjent at Sefkovic, som er ansvarlig kommissær for energiunionen, planlegger å lansere en dialogrunde, en slags turné, for å møte aktører – medlemsland, industri, næringsliv – for å drøfte energiunionen og spørsmål knyttet til den. Som ikke-medlem, men som stor leverandør av energi til EU får Norge en viktig energipolitisk rolle i EU. Det er naturligvis også av stor betydning for våre interesser de spørsmålene som skal drøftes. Har statsråden registrert noen interesse fra EU om en dialog med Norge som EØS-medlem, og eventuelt hvordan vurderer regjeringen å ta kontakt med EU her for å komme i dialog?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Fyrst til revisjon av personvernforordninga. Eg har to spørsmål til det. Der peiker ein på ei europeisk tilsynsmyndigheit som kan leggje bindingar for nasjonale organ. Kan statsråden seie litt om forholdet til nasjonale organ, kva type bindingar og kva i så fall det vil bety for eventuell implementering av regelverket i Noreg knytt til Grunnlova.

I forlenging av personvernforordninga: Kva status har EUs arbeid med nytt datalagringsdirektiv? Korleis forsøker regjeringa å påverke det? Kommisjonen har bekrefta at det skal kome eit slikt forslag, men dei har ikkje sagt noko om kva tid det vil kome.

Så til saka om forbrukarane. Eg kjenner ikkje konkret til innhaldet i dei to regelsetta meir enn det som har vore sagt her, men har det generelt vore eit problem at ein frå kommisjonen si side ynskjer ei meir harmonisering av lovgivinga? Er dette òg ei slik harmonisering, og vil det bety at Noreg ikkje kan ha betre klagemoglegheit enn EU-regelverket? Vil det som no skjer innanfor EU, klageportalen som det vert vist til, gjere at Noreg må tilpasse seg det nivået som heile tida vert lagt i EU, eller kan me fortsetje å fatte høgare krav i Noreg? Eg kan stille det same spørsmålet der som på personvernforordninga om forholdet til nasjonale organ og korleis implementeringa av eit slikt regelverk kan gjerast.

Fung. leder: Jeg tror dette var såpass omfattende spørsmål at vi lar statsråden svare på dem, og så har vi to igjen. Er det noen jeg har oversett? Ellers er det Hansen og Andersen, og hvis det blir tid, har jeg også et spørsmål selv.

Statsråd Vidar Helgesen: Til Agdestein: Når det gjelder tømmerforordningen og situasjonen på Island, er det ingen nyheter der. Jeg vil bare si at vi benytter enhver anledning, og vi er takknemlig for at stortingsrepresentanter også benytter enhver anledning, til å minne våre islandske kolleger om behovet for fremdrift når det gjelder innlemmelse.

Når det gjelder spørsmålet om energiunionen og Sefkovic, er han allerede invitert til Norge. I statsministerens møte med Juncker i januar var Juncker også veldig tydelig på at Sefkovic snart må reise til Norge fordi dialogen med Norge er så viktig på energiområdet. For øvrig kommer EUs klima- og energikommissær Cañete også til Norge i nær fremtid.

Når det gjelder Navarsetes spørsmål om personvernforordningen og tilsynsmyndigheten, har vi ikke den endelige teksten ennå, men når den foreligger, må vi gjøre en vurdering av graden av inngripen og det grunnlovsmessige i den sammenheng.

Datalagringsdirektivet ligger etter EU-domstolens kjennelse til behandling. Status for prosessen i EU er at det er skjøvet ut i tid, at det inntil videre vil være opp til det enkelte land å bestemme reglene, og vi har en nasjonal prosess i så måte.

Forbrukerspørsmålet: Det er et av de områdene hvor Norge og norske forbrukermyndigheter har hatt ganske stor påvirkningsmulighet og stor innflytelse på EUs politikk. Det betyr at forbrukerregelverket er blitt mer og mer likt og også mer og mer tilpasset et norsk nivå. Så vi anser ikke det for å være et særskilt problem.

Når det gjelder muligheten for nasjonale klagemuligheter utover EUs klageorganer, må jeg få lov til å komme tilbake til det. Jeg tror det beror litt på hva slags felt det gjelder.

Var det et spørsmål til?

Liv Signe Navarsete (Sp): Det går på det same spørsmålet, om implementering og regelverk. Det er kanskje litt tidleg å seie noko om det.

Svein Roald Hansen (A): Bare en kommentar til resultattavler. Vi gleder oss til neste runde for å se om det har gått ned. Når det gjelder denne resultattavla, kan vi ikke skylde på Island. Dette er det vi selv må gjøre.

Jeg har en oppfølging om personvernforordningen og det datalagringsdirektivet som jo er borte vekk. Da det skjedde, med denne domstolsbeslutningen, ble statsministeren spurt i Stortinget om hva Norge gjør nå. Det statsministeren da svarte, var at regjeringen vil gå gjennom dommen, og det regelverket som var utarbeidet, og som skulle følge implementeringen av datalagringsdirektivet, skulle man gå gjennom og se om det trengtes justeringer. Dette begynner å bli halvannet år siden. Så spørsmålet er: Når kommer regjeringen tilbake med nasjonalt regelverk? Nå innebærer det at det gamle regelverket vel neppe er tilfredsstillende verken når det gjelder lagring, oppbevaring, sletting og de tingene. Dette ligger utenfor europaministerens ansvarsområde, men kan han gi en skriftlig tilbakemelding etter å ha konferert med angjeldende statsråd, ville det vært fint.

Karin Andersen (SV): Mine spørsmål dreier seg om katastrofen i Middelhavet. Ministeren sa at man skulle forsterke Triton og Poseidon. Er det sånn at de nå får et utvidet eller et større mandat, slik at redningsoperasjon blir en større del, eller er dette fremdeles en ren grensekontroll? Det er noe av det viktige med den forsterkningen som skjer. Det viktige som falt bort med Mare Nostrum-oppdraget, var at det var en ren redningsoperasjon, og at den var andre steder nærmere Afrikas kyst, og gjennom det klarte man både å redde flere og også å arrestere ganske mange flere menneskesmuglere fordi de fremdeles ikke hadde forlatt båtene.

Det andre spørsmålet knyttet til det handler om det som ble sagt om dialog og gjenbosetting. SV har jo flere ganger tatt til orde for – og det har også Europarådet gjort – at man må gå gjennom Dublin-regelverket og se på en annen ansvarsdeling, slik at de landene som nå er grenseland, ikke slutter å stemple dem som kommer inn, og bare lar dem gå gjennom, slik at dette begynner å flyte helt fritt. Man må gå gjennom regelverket med sikte på å få en bedre ansvarsdeling, og man må gjøre eventuelle endringer i avtalen for å beholde den i stedet for at dette systemet bryter sammen nå når presset er så stort. Betyr denne dialogen og denne gjenbosettingsavtalen at det reelt sett er en endring av ansvarsfordelingen slik den er i dagens Dublin-avtale?

Fung. leder: Det siste spørsmålet henviste statsråd Helgesen til den redegjørelsen fra statsministeren, som kommer på torsdag. Jeg tror det er flere av Europautvalgets medlemmer som har tanker og spørsmål om den tragedien som utspiller seg, men jeg synes likevel det er passende å få en kort orientering om det, hvis statsråden vil. – Vær så god.

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

La meg først få lov til å korrigere meg selv og da i en hyggelig retning. Jeg kan nemlig meddele at tømmerforordningen er klarert på Island, og den vil etter planen tre i kraft 1. mai i EØS. Så representanten fra Nord-Trøndelag kan ta med seg gode nyheter hjem.

Til spørsmålet fra Hansen om datalagringsdirektivet: Det er en helt korrekt beskrivelse av saksgangen. Vi er i en oppfølging av temaet. Det er mange kompliserte spørsmål selv om det bare skal håndteres nasjonalt, men jeg skal få rede på hvor saken står, og komme tilbake til representanten Hansen med det.

Til situasjonen i Middelhavet: For det første er ikke EU-operasjonens mandat endret, men den økte kapasiteten vil jo i praksis bety at det vil bli mer redning som et resultat av at det vil være mer overvåkning fra luften og mer kapasitet med skip. Men det er altså ikke en mandatendring.

Dublin-ordningen og spørsmålet om ansvarsfordeling er jo et tiltakende tema. Nå kommer statsministeren til å komme mer inn på dette på torsdag, men jeg kan vel si at det er et sterkt press på Dublin-systemet, og det gjør også at diskusjonen i EU intensiveres. Gjenbosettingsprogrammet er en pilot, så det er ingen endring av systemet i dag, men det er en pilot som kan føre til justeringer. Vi ser jo nå at flere og flere tar til orde for at man må få på plass ansvarsdelingsordninger i EU. Noen tar til orde for at det må bli mer fellesskapskompetanse i immigrasjonspolitikken, mens som vi vet, er dette et veldig vanskelig område. Hadde det ikke vært så vanskelig, ville man ha kommet mye lenger for lenge siden og kunne vært bedre i stand til å håndtere situasjonen slik den nå er. Det er et paradoks at det er veldig sterke og ulike nasjonale interesser og ulike politiske situasjoner i medlemslandene, samtidig som det er liten tvil om at her kreves det mer fellesskap i håndteringen av situasjonen. Det dilemma er nå høyt på EUs agenda, og jeg tror vi skal se gjenbosettingspiloten som pilot nettopp i det perspektivet.

Fung. leder: Takk skal du ha. – Da har jeg et lite spørsmål som du ikke var inne på, men som kan komme til å få betydning for Norge.

Vi har fanget opp at kommisjonen har oversendt en såkalt klagepunktmeddelelse til Gazprom på grunn av misbruk av dominerende stilling i gassmarkedene særlig i Sentral- og Øst-Europa. Det går på territorialbegrensninger på leveransene. De driver en unfair prispolitikk, og de legger også begrensninger på videresalg, etter det jeg har forstått, og man har tolv uker til å svare på dette. Kunne du si litt om hva som kan skje når det gjelder hva slags prosesser som ledsager slike klagepunktmeddelelser?

Statsråd Vidar Helgesen: Dette er en sak av stor betydning, og den viser for så vidt et EU som legger stor vekt på håndheving av konkurranselovgivningen også der det kan ha politiske dimensjoner. Det gjelder for så vidt i en helt annen setting i forhold til Google og amerikanske myndigheter, men det gjelder også i denne saken. Det er en sak som er uavhengig av den politiske situasjonen. Den har sin bunn i en klage fra Litauen i 2011, og kommisjonen har etter en grundig gjennomgang åpnet sak på tre punkter. Det ene er at åtte land har blitt pålagt såkalt territorielle restriksjoner, for eksempel eksportforbud av gassen eller krav om at gassen bare kan brukes innenfor landenes territorium, eller at videresalg må godkjennes av Gazprom. Det andre punktet er urimelige priser; det gjelder fem av disse landene. Det tredje gjelder Polen og Bulgaria hvor Gazprom mener at gassleveransene skal gjøres avhengig av deltakelse i investeringer i infrastruktur som Gazprom har interesse av.

Gazprom har nå tolv uker på å besvare disse anklagene, og så vil prosessen gå videre. Det har ledet til store protester fra russiske myndigheter, men dette er noe EU-kommisjonen er opptatt av og understreker ikke henger sammen med den politiske situasjonen, men er en konkurransesak. Det er betydelige beløp som potensielt er involvert. En bot vil kunne gå opp til 10 pst. av global omsetning, og da snakker vi om 10–15 mrd. euro. Det er en virkelig betydningsfull sak, både økonomisk og selvsagt det politiske rammeverket.

Fung. leder: Da får vi bare følge utviklingen der.

Jeg har ikke sett flere som ønsker ordet. – Agdestein har visst en liten ubesvart sak. Vi har tid til det.

Elin Rodum Agdestein (H): Bare helt kort: Det er litt spennende å høre om statsråden har noe nytt når det gjelder markedsadgang for fisk.

Statsråd Vidar Helgesen: Verken når det gjelder markedsadgang for fisk eller EØS-midler eller artikkel 19, er det noe nytt å melde siden forrige møte.

Fung. leder: Da er vi kommet til veis ende. Jeg takker for fremmøtet og takker statsråden for orienteringen.

Møtet hevet kl. 9.40.

Sist oppdatert: 19.10.2015 15:05