Møte i Europautvalget torsdag den 22. oktober 2015 kl. 8.30

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens leder, Anniken Huitfeldt.

Utover Europautvalget var også kommunal- og forvaltningskomiteen, justiskomiteen, næringskomiteen, energi- og miljøkomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen invitert til å delta.

Til stede var: Anniken Huitfeldt, Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Trond Helleland, Liv Signe Navarsete, Per Sandberg, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Jørund Rytman og Geir Sigbjørn Toskedal.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Stein Erik Lauvås, Bjørn Lødemel, Helga Pedersen, Karin Andersen og Heidi Greni.

Fra justiskomiteen: Hårek Elvenes, Kari Henriksen, Kjell Ingolf Ropstad, Charlotte Spurkeland og Hadia Tajik.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Ingunn Foss, Øyvind Korsberg, Pål Farstad og Ove Trellevik.

Fra regjeringen møtte statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen, og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Benedicte Staalesen Nilsen, avdelingsdirektør Niels Engelschiøn, underdirektør Trine Jøranli Eskedal, faglig direktør Jan Bugge-Mahrt og seniorrådgiver Turi Bakke, alle Utenriksdepartementet, og seniorrådgiver Linda Drazdiak, seniorrådgiver Anne Thea Eger Gervin og rådgiver Anne Sofie Hippe, alle Justis- og beredskapsdepartementet.

Videre var komitésekretær Dag Stangnes til stede.

Som observatører deltok Margrethe Saxegaard, Per Nestande, Jeannette Berseth, Gaute Fredriksen, Erik Eriksen og Vibeke Greni.

Dagsorden:

  1. Justis- og beredskapsminister Anundsen vil etter planen redegjøre for følgende:
  • Migrasjonsutfordringer

Den store migrasjonsstrømmen til og i Europa, og utfordringer som følger av dette.

Norges bidrag til EUs sivile operasjoner.

  • Personvern

Status og utvikling i EUs arbeid med reform av de europeiske personvernreglene (inkl. Safe Harbour).

        2. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. oktober 2015. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 15. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

        3. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Migrasjon

Kort innledning før Anundsens innlegg.

  • Art. 19-forhandlingene om landbruk

Kort om status.

  • Digitalt indre marked

Aktuelle høringer.

  • Kjemikalier/REACH UP

Kort orientering om Norges deltakelse og bidrag i en likesinnet gruppering av land for en fortsatt ambisiøs kjemikalieregulering i EU.

  • ESAs resultattavle

Vårens resultattavle ble publisert 6. oktober.

  • Aktuelle ESA-saker

Eks. studiestøtte, verftssaken, kjemikalier, Nyt Norge.

  • Aktuelle saker i EU- og EFTA-domstolen

Eks. tobakksinnpakning, luftkvalitet, differensiert arbeidsgiveravgift.

       4. Eventuelt

Lederen: Jeg starter med sak nr. 1, som er en redegjørelse fra justis- og beredskapsministeren – vær så god.

Sak nr. 1

Justis- og beredskapsminister Anundsen vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Migrasjonsutfordringer

Den store migrasjonsstrømmen til og i Europa, og utfordringer som følger av dette.

Norges bidrag til EUs sivile operasjoner.

  • Personvern

Status og utvikling i EUs arbeid med reform av de europeiske personvernreglene (inkl. Safe Harbour).

Statsråd Anders Anundsen: Tusen takk for det, leder. Jeg er glad for den anledningen jeg har fått til å komme og informere om et par viktige EU-saker innenfor justis- og innenriksfeltet. Det skjer veldig mye på dette feltet nå, og det er mange pågående prosesser som Norge er involvert i.

Jeg vil informere om særlig to hovedtemaer i dag. Det ene er migrasjonsutfordringene, og det andre er status og utvikling i EUs arbeid med reform av de europeiske personvernreglene.

Statsministeren holdt nylig en redegjørelse for Stortinget om migrasjonsstrømmene til Europa og hvilke utfordringer dette gir til Norge. Jeg skal ikke gjenta det hun sa i sin redegjørelse, men utdype noe i enkelte av temaene.

Migrasjonsutfordringene gjelder som kjent hele Europa og krever europeiske løsninger. Schengens yttergrenser er også Norges yttergrenser. Det betyr at det er nødvendig med et nært samarbeid for å løse de langsiktige utfordringene dette skaper. Den siste tiden har migrasjonssituasjonen vært hovedtema på to ekstraordinære justis- og innenriksmøter i Brussel i tillegg til det ordinære møtet, og det er innkalt til et nytt ekstraordinært møte i starten av november.

Det er en del uenighet mellom medlemslandene på en del punkter, men samtidig har EU likevel klart å komme til en enighet om en del grunnleggende deler av problematikken. Det er enighet om at yttergrensekontrollen nå må styrkes, og virkemidlene som skal brukes, er såkalte hotspots. I realiteten er det forsterkede grensekontrollstasjoner som skal ha kapasitet til å gjennomføre helsekontroll, gjennomføre registrering av de ankomne og også en vurdering av hvorvidt det er personer som bør returneres, altså som ikke gis asyl.

Det er også blitt enighet om at en skal styrke returarbeidet, og at en må ha tiltak i tredjeland som vil føre til en begrensning av migrasjonsstrømmene til Europa. Det er ved flertallsbeslutning også vedtatt en engangsløsning med relokalisering for bedre å kontrollere yttergrensene.

EU har en pågående dialog med Tyrkia. Det er verdt å merke seg at under president Erdogans besøk i Brussel denne måneden ble det mellom EU og Tyrkia enighet om økt samarbeid om migrasjon i form av en handlingsplan og en høynivådialog. Dette omfatter bl.a. tettere samarbeid om grensehåndtering og eventuell støtte til Tyrkia for etablering av ytterligere flyktningleirer i Tyrkia.

For å avlaste Italia og Hellas og bidra til at flere migranter og asylsøkere blir registrert, vedtok EU i september en engangs relokaliseringsmekanisme, og det er 160 000 asylsøkere som skal relokaliseres fra primært Italia og Hellas til resten av EU i løpet av en toårsperiode. Relokaliseringsmekanismen gjelder bare nasjonaliteter som har en innvilgelsesprosent i Europa på 75 pst. eller mer. Per 12. oktober gjelder det eritreere, syrere, irakere og afghanere.

Relokalisering er knyttet direkte til diskusjonen om disse «hotspot-ene» som jeg nevnte. De har til hensikt å bidra til at en får bedre oversikt over dem som kommer, men det er også viktig for å sikre muligheten til å ha disse «hotspot-ene» oppe å gå at en har mulighet til å relokalisere fra de lokasjonene som har det største presset i EU. EU-byråene EASO og Frontex bistår i disse «hotspot-ene». Frontex og EASO har nå bedt om økte personellbidrag for å styrke disse.

Fra norsk side bidrar vi foreløpig med en person fra UDI i Italia, som har vært med på å organisere første relokaliseringsoperasjon. Vi er på tilbudssiden overfor Frontex og vil stille ytterligere kapasitet til disposisjon hvis det er mulig. Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at det også i Norge er et veldig sterkt press på de samme ressursene som nå også etterspørres i Frontex.

Konklusjonene fra Det europeiske råd uttrykker også behovet for en styrket yttergrensekontroll og går mye lenger nå enn tidligere i å snakke om et felles system, en felles plattform for kyst- og grensevakt. Det har så langt imidlertid vært tydelig påpekt i disse konklusjonene at det er de enkelte nasjonalstatene som har primæransvaret for å sikre sin yttergrense. Kommisjonen jobber nå med et forslag på dette området, og de vil komme med det før jul i år.

Som nevnt i statsministerens redegjørelse er regjeringen opptatt av rask retur av dem som ikke har beskyttelsesbehov. Dette spørsmålet har nå også fått økende oppmerksomhet i EU. I EUs handlingsplan for retur ser man nå på andre virkemidler enn tidligere – bl.a. gjennom utvidet bruk av SIS-registeret for avslags- og fingeravtrykksregistrering – for bedre kontroll i Schengen-området, og mer aktivitet overfor returland for å sikre at de tar tilbake sine egne borgere i samsvar med sine internasjonale forpliktelser.

Toppmøtet har også bedt om at det opprettes et eget «kontor» for retur innad i grensekontrollbyrået Frontex. Hva slags struktur det er snakk om, er foreløpig ikke avklart, men det viser at hele EU-systemet nå også har retur på dagsordenen på en annen måte enn det som har vært tilfellet tidligere.

Det var også stor enighet om å forsere arbeidet med å rulle ut integrerte og teknologiske løsninger knyttet til yttergrenseforvaltningen i et noe lengre perspektiv.

Samarbeidet med opprinnelsesland og kobling mellom retur og f.eks. utviklingsbistand er et annet tema som også gis stor plass. Norske myndigheter støtter EUs arbeid med en strategi for å utvikle trygg mottakskapasitet i tredjeland som asylsøkere kan returneres til innenfor de rettslige rammene som flyktningkonvensjonen og internasjonale menneskerettigheter setter.

Vi må møte disse utfordringene med en fast, konsekvent og innsatsvillig returpolitikk. Vi må ikke vike når det gjelder plikten til raskt å returnere etter endelig avslag for dem som ikke har beskyttelsesbehov. Om lag halvparten av dem som kommer til Europa, skal være fra land med svært høy avslagsprosent.

Flest mulig skal returneres frivillig, og det gjøres mye for å motivere personer med avslag til å reise hjem. De det gjelder, har ofte investert mye i reisen til Norge.

Den virkelig store utfordringen i arbeidet med retur er manglende samarbeid med opprinnelsesland om å ta tilbake egne borgere. Årsakene til at disse landene ikke samarbeider, kan være komplekse, men det kan være av betydning at en del pengeoverføringer fra diasporaen gjør at retur er et svært sensitivt spørsmål i disse landene, og det er et lite populært innenrikspolitisk tema.

Regjeringen vil arbeide for flere returavtaler og bruke Norges posisjon til å oppnå dette. Mange returavtaler er inngått, men ikke alle etterleves etter intensjonen av opprinnelseslandet. Retur har lenge vært et isolert bilateralt anliggende mellom Justis- og beredskapsdepartementet og aktuelle land. Vi kobler nå dette på den øvrige utenrikspolitiske agendaen, egentlig i samsvar med de signalene som nå også kommer fra EU, og dialogen mellom Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er vesentlig styrket på dette området.

Så noen ord om Norges bidrag til Frontex-operasjonene i Middelhavet. Vi viderefører støtten til Triton, som Stortinget er kjent med, og vi vurderer å videreføre støtten til Poseidon sammen med Redningsselskapet. «Siem Pilot» fortsetter sin innsats frem til utgangen av februar, og Frontex har opsjon på ytterligere tre måneder, frem til slutten av mai, som er det kontrakten med rederiet gir anledning til. «Siem Pilot» og «Peter Henry von Koss», som er skipet fra Redningsselskapet, har hatt en krevende grensekontrolloppgave og har også reddet mange liv. Det har vært fokusert mye på innsatsen til «Siem Pilot», men jeg vil også nevne at «Peter Henry von Koss» per uke 41 f.eks. har plukket opp om lag 800 personer fra havet, hvorav om lag 130 var barn. Så det gjøres en enorm innsats av begge disse fartøyene.

Så over til en kort status på EUs arbeid med reform av de europeiske personvernreglene. Statsråd Helgesen orienterte, etter hva jeg forstår, sist om EUs arbeid med reform av de europeiske personvernreglene i Stortingets Europautvalg den 28. april 2015. Som Helgesen da påpekte, ville vi komme tilbake til utviklingen i et senere møte. Jeg vil derfor si noe om utviklingen i det arbeidet som har skjedd siden april i år, og noe om hvilken utvikling vi kan forvente fremover.

Revisjonen av personvernregelverket i EU består av en forordning som regulerer personvernet generelt og et direktiv om personvern i strafferettspleien. Det ble oppnådd en prinsippenighet om forordningen i rådsmøtet i juni. Umiddelbart etter dette gikk EU-institusjonene i gang med trilogforhandlinger. Til nå har det vært avholdt fem slike trilogforhandlingsmøter mellom institusjonene. Basert på tilbakemeldingene vi nå får fra Rådet, opplever vi at det er en betydelig grad av kompromissvillighet i disse forhandlingsmøtene, slik at en skal klare å finne løsninger på de utestående punktene.

Det ble oppnådd en prinsippenighet om direktivet på rådsmøtet i begynnelsen av oktober, og trilogforhandlingene har begynt også om dette regelverket. Det forventes at trilogforhandlingene vil bli sluttført i løpet av året.

De foreslåtte reglene i forordningene er langt på vei allerede reflektert i den norske personvernlovgivningen, men også i norsk rett må vi kunne påregne innholdsmessige endringer som følge av den nye forordningen. Dette har også sammenheng med at forordninger generelt gir mindre rom for nasjonale tilpasninger og særløsninger enn det direktiver gir.

Det ligger i den generelle norske posisjonen til forordningen at vi ønsker et regelverk som ikke svekker beskyttelsesnivået i forhold til dagens norske regelverk, og vi er derfor positive til at det nye regelverket i stor grad ser ut til å opprettholde et sterkt beskyttelsesnivå. Vi følger likevel nøye opp enkelte punkter. Blant annet mener vi at Rådets prinsippenighet fra juni kan gå noe langt når det gjelder muligheten for å gjenbruke personopplysninger til uforenlige formål.

Også når det gjelder direktivet, er det mye god tekst. Nøyaktig hva endringene vi må gjennomføre i norsk rett, vil bli, er vi nødt til å studere nærmere når den endelige teksten foreligger.

Dere er kjent med at ett personverntema det har vært mye oppmerksomhet om i den siste tiden, er overføring av personopplysninger mellom EU/EØS og USA og EU-domstolens såkalte Safe Harbour-dom, avsagt den 6. oktober. I dommen slår EU-domstolen fast at Kommisjonens Safe Harbour-beslutning fra 2000 er ugyldig.

I praksis innebærer dommen at selskaper som nå ønsker å overføre personopplysninger fra EU/EØS-området til USA, ikke lenger vil kunne benytte Safe Harbour-beslutningen som grunnlag for den overføringen. Selskaper som vil overføre personopplysninger til USA, må altså benytte seg av et annet lovlig overføringsgrunnlag.

Det er viktig å understreke at dommen ikke innebærer et forbud mot overføring av personopplysninger fra EU/EØS-området til USA, men kun at selskaper som vil overføre personopplysninger, ikke lenger kan gjøre dette i medhold av Safe Harbour-beslutningen.

Dommen foranlediger ikke noen umiddelbare behov for endringer i det norske personopplysningsregelverket, men Norge vil følge utviklingen i EU nøye i kjølvannet av avgjørelsen. Vi mener det vil være hensiktsmessig at det jobbes for en felleseuropeisk løsning på de utfordringene dommen medfører. Den underliggende utfordringen blir å finne en løsning som i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til den enkeltes personvern og hensynet til økonomisk aktivitet, hvor behandling av personopplysninger inngår, og andre offentlige interesser.

Takk.

Lederen: Tusen takk.

Da har Tajik bedt om ordet – vær så god.

Hadia Tajik (A): Takk for utgreiinga.

Eg har to spørsmål knytte til migrasjon. Det eine er om justisministeren tek initiativ overfor sin russiske motpart, med omsyn til dei påstandane som er reiste i media knytte til utvising av borgarar som kan vera aktuelle for migrasjon til Noreg.

Det andre spørsmålet er korleis justisministeren vurderer handlingsrommet knytt til den norske grensa mot Russland og mot Sverige.

Takk.

Helga Pedersen (A): Når det gjelder situasjonen på Storskog, er den veldig presset. Jeg har et spørsmål til den instruksen som Justis- og beredskapsdepartementet sendte ut denne uken: Hva er nytt i den instruksen i forhold til det UDI og utlendingsmyndighetene allerede gjør og har hatt som praksis?

Jeg lurer også på om UDI nå er satt ordentlig opp i Kirkenes og har ressurser nok til å praktisere 48-timersregelen og hurtig behandling. Og jeg lurte også på om justisministeren kunne si noe om hvorfor situasjonen på Storskog er så forskjellig fra Finland, dit det ikke ser ut til å komme noen asylsøkere fra Russland.

Lederen: Elvenes, vær så god.

Hårek Elvenes (H): Spørsmålet er stilt.

Liv Signe Navarsete (Sp): Det går litt på det same. Når regjeringa vil nytte § 32 i utlendingslova for ikkje å realitetshandsame asylsøknadar frå ein del av dei som kjem til Storskog frå Russland, betyr det då at ein fysisk vil stanse dei på grensa eller ha ei anna form for behandling av søknadane deira når dei fyrst er komne inn til Noreg?

Karin Andersen (SV): Det gjelder situasjonen mellom Norge og Russland. Jeg har blitt informert om at Russland nylig er dømt i Strasbourg nettopp for at de avslår asyl på uriktig grunnlag. Vi som har vært i Strasbourg, vet jo at Russland følger kanskje opp i den enkelte sak, men de endrer ikke politikk – de fortsetter å bruke regelverket feil, bortsett fra i den ene saken der de endrer.

Er Justisdepartementet kjent med denne dommen og tar den i betraktning, når man ser på hvordan man returnerer folk til Russland, sånn at man ikke risikerer å sende asylsøkere tilbake til et land som ikke behandler dem korrekt?

Så et par andre spørsmål. Det gjelder dette med relokalisering i tredjeland. Det ble antydet at det er en mulighet, og så sier man at det er i tråd med internasjonale konvensjoner og forpliktelser. Kan justisministeren gi en henvisning til hvor i disse konvensjonene denne hjemmelen finnes, og hvem det i så fall er som skal kontrollere at dette skjer på korrekt vis?

Det siste er knyttet til ytre grensekontroll. Jeg tok det også opp forrige gang. Det er viktig at man sørger for at det er mulighet til å søke asyl på disse nye grensekontrollene selv om man ikke har identifikasjonspapirer, sånn at den retten ikke blir fjernet. Det andre er om man i EU nå diskuterer å ta i bruk irisidentifikasjon som kontroll, for det er jo legitimt å vite hvem som er der, for å si det sånn, og at folk ikke opererer med forskjellige identiteter. Det er jo en teknologi som er forholdsvis enkel og veldig sikker.

Svein Roald Hansen (A): Jeg har to spørsmål. Det ene gjelder relokalisering. Både europaministeren i forrige møte og statsministeren i redegjørelsen sa at Norge vurderer å delta i den frivillige relokaliseringen. Har regjeringen besluttet om det, og eventuelt hvor mange?

Det andre gjelder personvern. Hvordan er stillingen når det gjelder vår mulighet til deltakelse i EUs datatilsyn?

Kari Henriksen (A): Jeg har et spørsmål til et annet punkt i statsministerens redegjørelse for Stortinget, og det gjelder den bekymringen som statsministeren la for dagen når det gjelder framveksten av høyreekstreme motkrefter i samfunnet, som vi har sett også skjer i store deler av Europa. Jeg lurer på om Justisdepartementet har en strategi, eller har tatt initiativ til en strategi, for å senke konfliktnivået og hindre framveksten av høyreekstreme motkrefter og destabilisering i Norge, sånn at nasjonen i større grad kan stå samlet og hindre destabilisering i den situasjonen vi står i.

Lederen: Da gir jeg ordet til justisministeren. Vær så god!

Statsråd Anders Anundsen: Da skal jeg forsøke å besvare spørsmålene i rekkefølge, og hvis det glipper på noe, får dere heller ta det opp på nytt.

Først til Tajik. Når det gjelder russisk motpart, har vi hatt dialog via Utenriksdepartementet både med viseutenriksminister og utenriksminister. Det har vært gjennomført et møte på embetsnivå denne uken, og det er en dialog som vi vil holde høyt trykk på. Det er også vurderinger av hvordan vi skal fortsette denne dialogen, og på hvilket nivå dialogen skal fortsette.

Så til handlingsrommet knyttet til grensene mellom Russland og Sverige. Grensen mellom Russland og Norge er jo den strengest bevoktede grensen vi har. Utfordringen er jo ikke at den ikke er sikker nok. Problemet er at Russlands håndtering av disse to landene – Finland og Norge – i trepartssamarbeidet er veldig ulik. Så handlingsrommet på den norsk-russiske grensen er fra vår side vanskelig å gjøre strengere, hadde jeg nær sagt, enn det allerede er.

Når det gjelder forholdet mellom Sverige og Norge, har vi allerede innskjerpet den såkalte territorialgrensekontrollen i det grenseområdet. Det har ført til at en får raskere oversikt over hvem som kommer, og at en raskere får registrert dem som kommer inn over den grensen. Vi har et handlingsrom der for å innføre ordinær grensekontroll, innenfor de rammene som Schengen-regelverket setter. Det er en mer krevende operasjon å gjennomføre, men det er et handlingsrom innenfor visse grenser og rammer som er satt av Schengen-regelverket.

Når det gjelder Pedersens spørsmål om den instruksen som trådte i kraft fra tirsdag, er det en instruks som prioriterer saksbehandlingen i UDI, så behandlingen av de sakene ville vært den samme, bare senere. Instruksen sier at disse sakene skal prioriteres opp på en sånn måte at de rett og slett ikke får asylsøknaden behandlet fordi de har trygt opphold i annet trygt land, i dette tilfellet Russland.

Så har vi også lest om Russlands reaksjon på den instruksen. Det understreker viktigheten av å ha en dialog med Russland for å finne en løsning på at vi ikke skal få en ny stor smuglerrute, hvor kyniske menneskesmuglere bruker Russland som et arnested for å smugle mennesker langt av gårde på en farefull ferd – selv om den veien er mindre farefull enn andre ruter.

Når det gjelder UDI, er de nå satt opp med to saksbehandlere i tillegg til at PU har sendt opp et stort team. I tillegg er Øst-Finnmark politidistrikt styrket med 24 politistillinger, så det er nå en ganske robust styrke som er satt i stand til å håndtere den situasjonen som nå er over Storskog.

Jeg var der oppe på tirsdag og så bl.a. på det nye mottakssenteret, som bygges etter samme modell som den i Råde, og det er et veldig godt samarbeid mellom de statlige etatene og kommunen. Jeg er veldig opptatt av at vi skal sikre at det samarbeidet fortsatt er godt, og at vi har en nødvendig dialog både mellom de statlige etatene og kommunen, for å sikre at vi er i stand til å håndtere den situasjonen som måtte komme, uansett om det blir en reduksjon av antall asylsøkere over Storskog eller det motsatte. Det nye mottakssenteret skal være i stand til å håndtere 600 personer.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til Storskog og Finland, er det vanskelig å finne noen åpenbar grunn til at det skulle være annerledes. Vi vet at praksis fra russisk side overfor Finland er at en ikke kommer inn i Russland hvis en ikke har Schengen-visum, hvis en skal til Finland. Det er ikke tilfelle hvis en skal til Norge. Og vi kan på en måte ikke annet enn å konstatere at dette praktiseres ulikt fra russiske myndigheters side. Når vi har tatt det opp på lokalt nivå, er tilbakemeldingen at Russland ikke kan nekte noen å forlate russisk territorium. Men de har altså en annen praksis overfor Finland enn de har overfor Norge. Det understreker også viktigheten av den dialogen vi må ha med russiske myndigheter for å finne praktiske løsninger på dette.

Når det gjelder Navarsetes spørsmål om realitetsbehandling, er det ikke slik at de blir stoppet ved grensen og returnert umiddelbart. Det har vi ikke mulighet til å gjøre. Det vi kan gjøre, er å ta dem inn og få den nødvendige avklaringen raskt, slik at de kan returneres etter returavtalen vi har med Russland fra 2007. Men det forutsetter altså, og det går litt på spørsmålet fra Andersen også, at de har trygt opphold i Russland, altså et gyldig visum, osv. Dette er normalt ikke personer som har søkt asyl i Russland, eller som har noe grunnlag eller utgangspunkt for å gjøre det, men det er personer som kan ha vært i arbeid der i mange, mange år, det kan være studenter som har et langt studieløp foran seg – den typen visum som gjør at de har et lovlig oppholdsgrunnlag, og dermed ikke beskyttelsesbehov i Norge fordi de allerede har beskyttelse et trygt sted. Og det viser seg at det er om lag 20–30 pst. av dem som kommer over Storskog-grensen, som er i den kategorien.

Så må vi da håndtere den situasjonen som nå kommer: Hvis de får utvisningsvedtak på vei over grensen, skaper jo det nye utfordringer, for da har de ikke rett til å komme tilbake til Russland, og det skaper utfordringer for vår håndtering av den situasjonen igjen. Så det er en veldig kompleks situasjon, og det er en kompleks dialog med russiske myndigheter om dette. Det er viktig at vi er tilstrekkelig balansert, slik at vi kan oppnå politiske resultater på dette området, for å si det diplomatisk.

Til spørsmålene fra Andersen. Denne Strasbourg-dommen har vi for så vidt sett, men dette er, som jeg nevnte i svaret til Navarsete, ikke i utgangspunktet personer som har søkt eller kommer til å søke asyl i Russland, det er personer som har rett til opphold i Russland på annet grunnlag. Det er også en del av dem som kommer over grensen ved Storskog, som har dobbelt statsborgerskap, altså som er russiske statsborgere, men som søker asyl fordi de f.eks. også er syriske statsborgere. Og når man har russisk statsborgerskap, vil man kunne returneres etter returavtalen fra 2007 – som russisk statsborger – fordi man ikke har beskyttelsesbehov.

Når det gjelder relokalisering i tredjeland, sa jeg vel at en sånn ordning må være i samsvar med internasjonale forpliktelser og FN-konvensjonen. Dette er et system som EU nå jobber med. Rammene for det systemet er jo ikke lenger klare. Det er dialog med ulike land, og det er klare beslutninger om at en skal jobbe i den retningen. Hvordan dette til slutt vil se ut, er det for tidlig å si noe om, men det er naturligvis en forutsetning av det skal være innenfor internasjonale forpliktelser og FNs rammeverk,

Når det gjelder ytre grensekontroll og iris-ID, er Frontex og for så vidt de nasjonale grensestasjonene i stor grad primært oppsatt med fingeravtrykksregistrering. Sånn sett vil det å begynne med irisidentifikasjon kreve store investeringer og et helt nytt system. Jeg tror det er viktig at vi fokuserer på å få det eksisterende systemet til å fungere, sånn at en får registrert fingeravtrykk på flest mulig, og at en nå bruker fingeravtrykk som utgangspunkt for identitetsfastsettelse. Men det er ingen tvil om at det også har visse svakheter, bl.a. med hensyn til muligheten for bortsliping og ødeleggelse av egne fingeravtrykk, som kan skape utfordringer på det området. Det er betydelig vanskeligere med irisidentifikasjon. Men på disse grensestasjonene skal det, i hvert fall i en viss utstrekning, også være tilgang til såkalte «deep scanning»-maskiner, som gjør at en kan «dybdeskanne» fingeravtrykk, slik at en selv ved bortsliping vil kunne få markeringer. Irisidentifikasjon er noe jeg tror vil komme etter hvert, men vi er ikke der nå. Det har i hvert fall ikke vært noen stor diskusjon nå.

Så var det spørsmål fra Hansen om relokalisering og norsk deltakelse. Det vil regjeringen komme tilbake til i tilleggsproposisjonen, som er det naturlige neste punktet for å komme med en konklusjon i så henseende.

Når det gjelder deltakelse i EUs datatilsyn, arbeider vi for så vidt for en sånn deltakelse. EU-ministeren kan si noe mer om det, for det vil være en del av forhandlingene om innlemmelse i EØS-avtalen, og da vil vi komme nærmere tilbake til det. Jeg tror Helgesen har noen flere opplysninger knyttet til de prosessene som går der.

Så var det spørsmål fra Henriksen om høyreekstreme motkrefter. Vi ser jo nå en situasjon i Sverige som kan være motivert av en sånn type reaksjon, hvor asylmottak brennes ned. Regjeringen har for lang tid siden lansert handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som også omfatter høyreekstreme. Der er det en rekke tiltak som er virkningsfulle. Og det er ingen tvil om at vi også fra sikkerhetsmyndighetenes side følger nøye med på utviklingen i dette miljøet for å se om det kommer noen slike reaksjoner. Utfordringen med det vil fort være at det igjen vil skape nye motreaksjoner, og så vil vi kunne få en ekstremistisk voldsspiral som kan bli meget krevende. Så vi er oppmerksomme på problemstillingen. Vi gjennomfører de tiltakene som ligger i handlingsplanen og arbeider deretter, men tar dette veldig alvorlig og følger nøye med.

Da tror jeg at jeg har svart på alle spørsmålene. Hvis ikke vil jeg gjerne at man sier ifra.

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen. Vær så god!

Statsråd Helgesen: Jeg har bare en kort oppfølging på spørsmålet om norsk deltagelse i EUs datatilsyn. Det er som kjent i vår klare interesse å oppnå en form for deltagelse i tilsyn og byråer på områder som er viktige for Norge og for funksjonaliteten i det indre marked, og personvern og datatilsynet er åpenbart et slikt område. Vi arbeider derfor aktivt for å oppnå en slik form for deltagelse, men det er et krevende arbeid, og det er ikke noe nytt å melde om fremdrift i det arbeidet utover at vi står på.

Lederen: Da er det ikke flere inntegnede til sak nr. 1. Da går vi til sak nr. 2.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. oktober 2015.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 15. oktober d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Lederen: Utvalget har fått en liste. Er det noen som har kommentarer til lista? Hansen, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Jeg tror de fleste har oppdaget at de to første sakene, forbrukersakene, er en repetisjon fra forrige liste, så jeg lurte på om vi hadde fått tilsendt den gamle. Så forstår vi det slik at grunnen til at de er her igjen, er at de ikke ble innlemmet i EØS-rådsmøtet etter forrige europautvalgsmøte. Men jeg mener at dette utvalget har nikket til at de skal tas inn, og om de da tas inn i rådsmøtet etter det nåværende europautvalgsmøtet eller om det er om en måned eller to, forandrer ikke på den realiteten at de er godkjent i dette utvalget. Så etter mitt skjønn – men det må vi være enige om – er det ikke nødvendig å komme tilbake med saker selv om de ble utsatt, selvsagt med mindre det skulle oppstå noen realitetsendringer som man kunne orientere om. Hvis man ønsker å orientere om at det er forsinkelser, kunne man eventuelt gjøre det på en enklere måte enn å trykke opp igjen alle disse sidene. Så mitt forslag er at man slutter med repetisjoner.

Lederen: Vil statsråden kommentere denne beskyldningen om for god konsultasjon?

Statsråd Vidar Helgesen: Man kan ikke la den anledningen gå fra seg. Nei, det har jo vært praksis gjennom mange år at vi sender Stortinget omtale av samtlige rettsakter som kan bli innlemmet i førstkommende møte i EØS-komiteen, og hvis de da blir trukket, kan de stå på komiteens liste flere ganger. Men Hansen har definitivt et poeng, at når de er godkjent, så er de godkjent, og om utvalget ønsker endringer i den praksis, skal vi selvfølgelig ta det til etterretning. Det er vel oftest slik at om det er saker som blir utsatt, og som har tydelig politisk karakter, vil de ofte bli tatt opp uansett til drøftelse og bli belyst. Vi vil gjøre det utvalget ønsker i så måte.

Lederen: Flott, da gjør vi det slik. Da går vi til sak 3.

Sak nr. 3

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Migrasjon

Kort innledning før Anundsens innlegg.

  • Art. 19-forhandlingene om landbruk

Kort om status.

  • Digitalt indre marked

Aktuelle høringer.

  • Kjemikalier/REACH UP

Kort orientering om Norges deltakelse og bidrag i en likesinnet gruppering av land for en fortsatt ambisiøs kjemikalieregulering i EU.

  • ESAs resultattavle

Vårens resultattavle ble publisert 6. oktober.

  • Aktuelle ESA-saker

Eks. studiestøtte, verftssaken, kjemikalier, Nyt Norge.

  • Aktuelle saker i EU- og EFTA-domstolen

Eks. tobakksinnpakning, luftkvalitet, differensiert arbeidsgiveravgift.

Lederen: EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for en del saker som er utsendt i innkallingen. Da gir jeg ordet til statsråd Helgesen.

Statsråd Vidar Helgesen: Da vil jeg begynne med artikkel 19-forhandlingene. Nye forhandlinger om handelen med landbruksvarer, såkalte artikkel 19-forhandlinger, ble innledet 3. februar i år. Andre forhandlingsmøte fant sted 23. september. Både EU og Norge la på det seneste møtet frem sine kravlister som utgangspunkt for de videre forhandlingene. Som vi forventet, kom kommisjonen med betydelige krav overfor Norge, og som ved tidligere artikkel 19-forhandlinger, har Norge færre offensive interesser enn EU.

Regjeringen arbeider nå med grundig å vurdere EUs krav og på det grunnlaget fastsette norske prioriteringer for de videre forhandlingene. Vi vil i det arbeidet søke å ivareta landbruksinteressene samtidig som vi forsøker å ivareta forbrukerinteresser og aspekter som kan styrke mangfoldet i matmarkedet. Det er ikke avtalt dato for nytt forhandlingsmøte. Vi kommer til å holde Stortingets organer informert om den videre forhandlingsprosessen.

La meg så gå til det digitale indre marked. Etableringen av et digitalt indre marked står, som dere vet, sentralt på kommisjonens agenda. Strategien kommisjonen fremla i mai i år, inneholder 16 ulike initiativer som skal bidra til å realisere både målsetningen om et fungerende indre marked for digitale tjenester og en økonomi som i større grad tar i bruk de mulighetene som digitaliseringen gir.

I løpet av sommeren og høsten har kommisjonen iverksatt en rekke høringer og offentlige konsultasjoner som skal danne basis for konkrete forslag innenfor de ulike initiativene. Disse forslagene forventes i løpet av 2016. Norge har bidratt aktivt i hele denne prosessen, og statsminister Solberg formidlet allerede i februar foreløpige norske synspunkter i et brev til visepresident Ansip. Vi deltar selvsagt også i de aktuelle høringsprosessene og planlegger innspill, enten på egenhånd eller i EFTA-regi, i de fleste av disse. Så langt har vi bl.a. sendt innspill om grensekryssende pakkelevering og audiovisuelle medietjenester, hvor vi pekte på særlige utfordringer knyttet til ulike nasjonale regler for reklame. Vi ønsker også å engasjere oss i kommisjonens planer, som revisjonen av opphavsrett, ekomregelverket, EUs nye handlingsplan for e-forvaltning og i utviklingen av den digitale økonomien.

Jeg vil også trekke frem høringen om geoblokking som et eksempel på et område hvor vi ønsker å spille en aktiv rolle. Høringen omhandler bl.a. spørsmålet om hvordan og hvorvidt tilgang til digitalt innhold kan begrenses geografisk. Dette er et helt sentralt spørsmål i forbindelse med etableringen av et reelt indre marked for digitale tjenester, og et område hvor vi må definere våre offensive og defensive interesser.

Regjeringen vil komme med en stortingsmelding om en ny Digital Agenda på nyåret, og vi vil selvsagt ta den europeiske prosessen med oss i arbeidet med dette. Det vil også være naturlig at vi utformer våre innspill til EUs arbeid i lys av prioriteringer og vurderinger i stortingsmeldingen. Et digitalt indre marked vil gi et viktig bidrag til vekst, omstilling og økt konkurransekraft i Europa, og vi vil selvsagt bidra – i samarbeid med berørte parter i Norge og med likesinnede land i Norden og Europa.

Gjennom EØS-avtalen har vi verdens fremste kjemikalieregelverk, REACH. Norge er meget aktive i arbeidet under REACH, og vi gikk i fjor sammen med åtte EU-land i et samarbeid for å sikre at EU fortsatt har en ambisiøs politikk for å redusere bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Klima- og miljøminister Sundtoft sendte sammen med kolleger i denne samarbeidsgruppen høsten 2014 brev til miljøkommissær Vella og vekstkommissær Bienkowska med anmodning om at kommisjonen følger opp arbeidet med bl.a. hormonforstyrrende stoffer, nanomaterialer og miljøgifter i importerte produkter. For to dager siden arrangerte gruppen en politisk konferanse i Brussel om fremtidens kjemikalieforvaltning i EU.

En viktig milepæl for dette arbeidet er kommisjonens strategi for et giftfritt miljø som skal komme i 2018. Norge spiller inn både alene og sammen med likesinnede land for å bidra til at Europa fortsatt skal ha verdens fremste kjemikalieregelverk. Et viktig poeng for oss er at en ambisiøs kjemikaliepolitikk ikke bare er bra for helse og miljø, men at det også kan gi vekstmuligheter for europeisk næringsliv og bidra til å nå målsetningene om en sirkulær økonomi.

Samarbeidsgruppen støtter hverandre også på andre arenaer. Blant annet var Norge med og støttet Frankrike i en sak for EU-domstolen om tolkningen av regelverket, hvor vi vant frem med vårt syn. Dommen innebærer at forbrukere i EU-/EØS-området vil være bedre beskyttet gjennom at de får mer informasjon om farlige stoffer i produkter.

Regjeringen arbeider aktivt med og gir høy prioritet til arbeidet med effektiv innlemmelse og gjennomføring av nytt regelverk i EØS-avtalen. Slik sikrer vi et likt regelverk og forutsigbarhet i hele EØS-området, til beste for norsk næringsliv. Det er selve kjernen i EØS-avtalen. Det er viktig at det fortsatt arbeides målrettet og systematisk i Norge, i de to andre EFTA-/EØS-landene og på EU-siden for å få opp tempoet i innlemmelsen av regelverk i EØS-avtalen.

Når det så gjelder gjennomføring av allerede innlemmet regelverk i norsk rett, så publiserte EFTAs overvåkningsorgan, ESA, 6. oktober sin halvårlige rapport om EFTA-landenes gjennomføring av EØS-regelverk. Rapporten gir en oversikt over hvor mange forsinkelser det er i gjennomføringen av EØS-regelverket nasjonalt på et gitt tidspunkt. Den nye rapporten viser situasjonen per 1. mai 2015. Det er gledelig å meddele at gjennomføringsunderskuddet til Norge nå er på 0 pst., det vil si ingen utestående direktiver. EUs måltall er 1 pst. Dette er Norges beste måling noensinne, og det beste resultatet av alle de 31 EU- og EØS-landene.

Så til en del aktuelle ESA-saker, og jeg starter med verftssaken. I verftssaken konkluderte Høyesterett i 2013 med at det er i tråd med EØS-retten å allmenngjøre dekning av utgifter til reise, kost og losji for utenlandske bedrifter som sender arbeidstakere til Norge. I kjølvannet av Høyesteretts dom klaget NHO til ESA med påstand om at norsk rett ikke er i overensstemmelse med EØS-retten.

I et brev av 10. juli 2015 kom ESA med sin foreløpige vurdering av klagen og argumenterte der for at bestemmelsene om reise, kost og losji i allmenngjøringsforskriftene er i strid med EØS-retten. Arbeids- og sosialdepartementet svarte ESA i et brev av 28. september. I svaret vises det til at Høyesterett har avsagt en grundig dom, som er gjeldende rett i Norge. Samtidig har vi benyttet anledningen til å peke på noen forhold hvor regjeringen har et annet syn enn ESA. I brevet understrekes det at vi er åpne for en dialog med ESA for å sikre at norsk rett også i fremtiden holder seg innenfor EØS-rettens grenser.

Samtidig er det viktig at vi også får i stand en dialog her hjemme. Når allmenngjøringsordningen er et så viktig virkemiddel for å sikre et seriøst arbeidsliv, er det ikke bra at det er mye konflikt rundt ordningen. Arbeids- og sosialministeren har oppfordret partene til å gå i dialog om utfordringene med allmenngjøringsordningen.

Så til saken om Nyt Norge. ESA har på eget initiativ åpnet sak mot Norge for å avdekke om alle eller noen av produktene med merket Nyt Norge faller innenfor EØS-avtalen og derfor ikke kan omfattes av en offentlig finansiert merkeordning som Nyt Norge. Etter å ha mottatt et formelt åpningsbrev fra ESA har regjeringen gått med på å endre ordningen. Heretter skal disse produktene finansiere bruken av merket helt selv. Saken vil bli drøftet med ESA i november.

Merkeordningen Nyt Norge administreres av den uavhengige stiftelsen Matmerk og omfatter i all hovedsak produkter som er unntatt fra EØS-avtalens regler om statsstøtte, det såkalte jordbruksunntaket. Saken gjelder kun drøyt 6 pst. av de over 2 000 som per i dag kan bruke merket. Pålegget fra ESA gjelder såkalt industrielt bearbeidede jordbruksvarer, som er omfattet av EØS-avtalens protokoll 3.

Norge er i dialog med ESA om to saker som gjelder fortolkningen av EUs kjemikalieregelverk, REACH. Begge handler om enkeltlands handlingsrom på kjemikalieområdet, og Norge argumenterer for en forståelse som i en viss grad gir land adgang til å innføre særnasjonale forbud mot miljøgifter. Den ene saken knytter seg til vårt særnasjonale forbud mot miljøgiften PFOA i forbrukerprodukter. Den andre saken dreier seg om vårt særnasjonale forbud mot miljøgiften HBCD.

Sistnevnte forbud er en gjennomføring av en internasjonal forpliktelse etter Stockholm-konvensjonen om å fase ut bruken av stoffet. Det var Norge som foreslo å forby HBCD under Stockholm-konvensjonen i 2008. Vi er i dialog med ESA om dette forbudet.

Så til noen aktuelle saker i EU- og EFTA-domstolen – først til tobakksinnpakningsspørsmålet. Jeg nevnte på aprilmøtet i Europautvalget at tobakksindustrien har gått til sak mot Storbritannia med påstand om at EUs nye tobakksdirektiv er ugyldig. Saken ble oversendt EU-domstolen, og diskusjonen har særlig dreid seg om tolkningen og gyldigheten av direktivets bestemmelse som åpner for at medlemslandene kan innføre standardiserte tobakkspakninger. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå, men er merket som EØS-relevant. Norge har gitt skriftlig innlegg i saken og deltok også på den muntlige høringen i EU-domstolen tidligere denne måneden. Norge har argumentert for at direktivet gir adgang til å innføre bestemmelser om standardiserte tobakksinnpakninger, uavhengig av om elementene som standardiseres, er nevnt i direktivet eller ei. I tillegg argumenterte vi for at direktivets bestemmelse om standardiserte tobakksinnpakninger ikke er ugyldig. Regjeringen har nettopp hatt et forslag om standardiserte tobakksinnpakninger på høring, og saken er således viktig for Norge.

EFTA-domstolen avsa nylig en dom mot Norge vedrørende brudd på luftkvalitetsdirektivet. Saken gjaldt overskridelser av grenseverdiene for NO2, SO2 og PM10 i norske byer samt manglende og mangelfulle tiltaksplaner i norske byer. Dommen gjaldt perioden 2009–2012, og Norge har allerede erkjent bruddene.

Europakommisjonen åpnet i 2013 sak mot 17 EU-land for tilsvarende brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Vi tar dommen til etterretning og har allerede satt i verk flere tiltak. Miljødirektoratet har de siste årene fulgt opp kommunene tettere for å sørge for at det foreligger tilstrekkelige tiltaksplaner, og at kommunene arbeider aktivt for å hindre brudd på grenseverdiene. Det er bl.a. utarbeidet en veileder om tiltaksutredninger, og det er avholdt møter med berørte kommuner. Regjeringen har også nylig besluttet å sende på høring forslag om å senke grenseverdiene for svevestøv. De iverksatte tiltakene vil bidra til å bedre den lokale luftkvaliteten og gjøre at det blir enklere å overholde EUs krav fordi de norske kravene blir strengere enn minstekravene i EU.

Luftkvaliteten i Norge har bedret seg de siste årene. I 2014 var det ingen norske byer som hadde overskridelser av grenseverdiene for svevestøv, og kun Oslo og Bergen hadde overskridelser av grenseverdiene for NO2. Det er for tidlig å si om denne positive utviklingen vil fortsette.

Så til Kimek-saken, som jeg omtalte i møtet 28. april i år. Kimek-saken gjelder gyldigheten av ESAs vedtak i juni 2014 om å godkjenne ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. EFTA-domstolen avsa dom i saken 23. september i år. Dommen opphever den delen av ESAs godkjenningsvedtak som gjelder særregelen om avgiftssats for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie. Særregelen innebærer at ambulerende virksomhet på nærmere vilkår kan benytte den lavere satsen som gjelder i sonen hvor virksomheten utøves, i stedet for den høyere satsen i sonen hvor virksomheten er registrert. Som følge av dommen er Norge følgelig forpliktet til å suspendere de deler av særregelen som ikke lenger har formell godkjennelse, og som innebærer statsstøtte, inntil ESA har gjennomført de påkrevde undersøkelsene.

Domstolen sier uttrykkelig at den ikke tar stilling til om selve regelen for ambulerende virksomhet er i samsvar med EØS-avtalen eller ikke, men domstolen mener at ESAs saksbehandling på dette punktet var mangelfull. ESA har for EFTA-domstolen, med støtte fra Europakommisjonen, argumentert for at særregelen er forenlig med EØS-avtalen. Vi har derfor god grunn til å anta at ESA vil konkludere med at særregelen er lovlig etter undersøkelsene som de nå iverksetter. Regjeringen vil om kort tid legge frem en proposisjon med forslag til de nødvendige endringene og vil ellers gjøre det den kan for å få saken formelt i orden så raskt som mulig.

Lederen: Tusen takk.

Da er Geir Pollestad først på talerlisten, deretter Liv Signe Navarsete.

Geir Pollestad (Sp): Det går på artikkel 19. Det som ble sagt her, hadde svært lite substans, og det var ikke mulig å forstå noe mer om hva som pågår i forhandlingene. Jeg tenker at i en sak der det er så pass ulikt syn som har kommet fram mellom regjeringspartiene og ikke bare Senterpartiet, men stortingsflertallet, er det ekstra viktig med åpenhet og informasjon.

Jeg vil utfordre statsråden på to ting. Det ene er å si noe mer om hvilke konsekvenser EUs krav vil ha for norsk landbrukspolitikk, slik som stortingsflertallet har slått den fast, og når kan Stortinget vente å få en bredere orientering som det er mulig å forholde seg til, om dette spørsmålet?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Fyrst til verftssaka, der ministeren sa at statsråd Horne hadde bede partane om å gå i dialog om allmenngjeringsordninga. Kva ligg eigentleg i det? Ligg det i det at ein ynskjer å endre ordninga, eventuelt svekkje henne? Kva ligg eigentleg i det?

Det andre gjeld Nyt Norge, der ein, trass i at norsk landbrukspolitikk ikkje er ein del av EØS-avtalen, har retta seg etter ESA sine krav om ikkje å bruke Nyt Norge på ein del produkt som er omfatta av protokoll 3 i EØS-avtalen. Det kan synast ganske urimeleg, i og med at EU trappa opp betydeleg si støtte til å profilere sine landbruksprodukt. Kva er grunnen til at ein berre har gitt etter på dette punktet utan å ta ein litt større kamp?

Svein Roald Hansen (A): Det gjelder artikkel 19-forhandlingene. Jeg er enig i at dette var et orakelsvar hvor alle interesser skal ivaretas. Greier man det, er det jo fint. Men jeg forutsetter at regjeringen kommer tilbake og forankrer sine posisjoner på en måte som gjør at en er sikker på å ha ryggdekning for det man eventuelt inngår avtale om i Brussel.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for redegjørelsen.

Dette er egentlig litt på siden av sakene på sakslisten, men den store nyheten 6. oktober var at TPP-forhandlingene kom i havn mellom tolv land i Stillehavs-området, inkludert USA, en avtale som omtales som en «game changer» i internasjonal handelspolitikk. I den grad noen av detaljene i avtalen er kjent, hvordan er nyheten mottatt i EU, og hva slags betydning mener statsråden at den avtalen kan få for framdriften i andre viktige prosesser som for eksempel TTIP-prosessen?

Så har jeg et spørsmål om klima. I en urolig tid i EU er kanskje klimaspørsmålene et område der EU framstår relativt samlet, og som vil få stor betydning også for Norge fordi vi ønsker en felles avtale med EU om klimaforpliktelsene fram mot 2030. Vil statsråden si noe om statusen i den prosessen som går nå i Norge opp mot EU på governance-siden? Hvordan skal målene skal nås, og hvordan samkjører man seg mellom departementene opp mot EU fram mot klimatoppmøtet, COP21? Jeg antar at vi vil få en redegjørelse om det senere i Europautvalget, men vil gjerne høre litt kort om det.

Lederen: Det er ikke flere på talerlisten, og jeg gir ordet til statsråden.

Statsråd Vidar Helgesen: Når det gjelder artikkel 19-forhandlingene, er det lang tradisjon for at frihandelsforhandlinger, både de som Norge er involvert i, og de som Norge ikke er involvert i, skjer under tilhørlig hensyntagen til at det å gjøre norske forhandlingsposisjoner offentlige i for stor grad kan svekke muligheten til å ivareta nasjonale interesser. Det er det som er grunnen til at man ikke forhandler åpent.

Når det er sagt, er det klart det er viktig å sikre forankring og dialog med Stortinget i forhandlingsprosessen. Vi hadde en lang forhandlingsprosess om markedsadgang for fisk og sjømat, Norges nest største eksportprodukt, de foregående par årene. Det var heller ikke en offentlig forhandlingsprosess, men vi orienterte Stortinget løpende. Det akter vi å gjøre også i artikkel 19-sammenheng.

Når jeg nå ikke går dypere inn i materien, henger det naturlig nok sammen med at når vi har mottatt kravlistene fra EU i et møte 23. september, tar det tid å gjennomgå dette, vurdere konsekvenser og utforme norske posisjoner.

Så til verftssaken, som Navarsete stilte et spørsmål om: Jeg tror hun nevnte statsråd Horne, men det er altså arbeids- og sosialministeren som har bedt partene om å gå i dialog. Det er med utgangspunkt i at saken er potensielt krevende, og at det er viktig å ha dialog og avklare hva spørsmålet dreier seg om. Blant annet er det viktig at denne ESA-saken foreløpig er på et uformelt stadium. Det er ikke åpnet noen formell sak mot Norge, og det er også viktig å ha klarhet i mellom partene at hovedbudskapet fra Norge i vårt svar til ESA er at dommen fra Høyesterett i den saken legges til grunn som gjeldende rett, og vi er åpne for en dialog med ESA for å sikre at norsk rett fortsetter å være i tråd med EØS-retten. I lys av det er en dialog mellom partene viktig.

Når det gjelder spørsmålet om Nyt Norge, er situasjonen den at de produktene som omfattes av protokoll 3, er omfattet av EØS-avtalen, og det er viktig for Norge å overholde bestemmelsene i EØS-avtalen. Det er derfor vi har tatt beslutningen til følge.

Agdesteins spørsmål om TPP var jeg for så vidt inne på i forrige møte i Europautvalget. Med en TPP-avtale som nå er på plass, kan man forvente at det blir mer vekt fra amerikansk side på å få fortgang i TTIP-forhandlingene. Det pågår nå en ny forhandlingsrunde i TTIP-forhandlingene. Vi følger den prosessen tett. Nå er det også slik at TPP-avtalen skal godkjennes i alle landene, og det er allerede betydelig debatt i USA om den. Så det er ikke gitt at avtalen vil bli forankret med det første, men det er uansett et uttrykk for at stillstanden i multilaterale handelsforhandlinger, stillstanden i WTO, gjør at man får disse mega-regionale handelsavtalene som et alternativ. Da er det potensielt krevende for Norge at vi står utenfor, dersom det skulle bli en avtale mellom EU og USA, som utgjør et marked hvor 86 pst. av norsk eksport går.

Når det gjelder klima- og energiprosessene i EU, er det viktig å ha i mente at EUs klimamål og utslippsmål, som også Norge skal forplikte seg til, gjelder fra 2020. Det betyr at utformingen av EUs nærmere politikk og løsninger på dette området kommer det til å ta tid å få ferdig. Vi følger dette tett. Et viktig spørsmål nå er utviklingen av et styringssystem for energiunionen og EUs klimamål. Et spørsmål der er at EU har et mål for reduserte CO2-utslipp, som skal være bindende på nasjonalt nivå. Så har de mål for fornybar- og energieffektivisering som er bindende på EU-nivå. Styringssystemet vil bl.a. dreie seg om hvordan man skal sikre at det nås selv om det ikke er bindende på landnivå. Norges felles gjennomføring av utslippsreduksjonsforpliktelsene med EU gjør at vi i utgangspunktet ikke er bundet av en mekanisme for de andre målene, men her er det sammenhenger og komplikasjoner som nå er oppe til diskusjon, og derfor er det vi ligger veldig tett på dette.

Så er det slik at energiunionens styringssystem er oppe til diskusjon, og det knytter seg stor spenning til rapporten fra visepresidenten for energiunionen, Šefčovič, om State of the Energy Union, som ventes neste måned. Da vil det bli større klarhet i hva kommisjonen ser for seg, og det er viktige prosesser som vi følger, både fra olje- og energiministeren, klima- og miljøministeren og fra min side. Men det er ingen umiddelbare vedtak som kan forventes på EU-siden med betydning for Norge, men vi vil, når vi ser fremdrift i disse prosessene, naturlig nok holde Stortinget orientert.

Lederen: Tusen takk.

Da har ikke flere tegnet seg til sak nr. 3.

Sak nr. 4

Eventuelt

Lederen: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt. – Da hever vi møtet.

Møtet hevet kl. 9.25.


Sist oppdatert: 18.09.2018 13:10