Møte i Europautvalget mandag den 14. mars 2016 kl. 10.30

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens nestleder, Øyvind Halleraker.

Justiskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen, energi- og miljøkomiteen og næringskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Trine Skei Grande, Svein Roald Hansen, Knut Arild Hareide, Trond Helleland, Marit Nybakk, Bård Vegar Solhjell, Gunnar Gundersen, Nikolai Astrup og Irene Johansen.

Fra justiskomiteen: Kjell Ingolf Ropstad, Jorodd Asphjell, Margunn Ebbesen og Kari Henriksen.

Fra kommunal- og forvaltningskomiteen: Helga Pedersen, Karin Andersen, Heidi Greni og Stein Erik Lauvås.

Fra næringskomiteen: Line Henriette Hjemdal og Odd Omland.

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, ekspedisjonssjef Helge Skaara, underdirektør Stian Christensen, seniorrådgiver Hanne Messel, seniorrådgiver Gro Dahle, seniorrådgiver Lars-Erik Hauge, avdelingsdirektør Alex Winther og seniorrådgiver Rune Bjåstad.

Fra Justis- og beredskapsdepartementet: statssekretær Marit Berger Røsland, fagdirektør Dag Egil Adamsen og underdirektør Magne Holter.

Videre var komiteens sekretær Dag Stangnes til stede.

Fra Stortingets administrasjon deltok Vibeke Greni, Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Stein Iversen, Per S. Nestande, Merethe Elvestad, Eric Christensen og Margrethe Saxegaard.

Dagsorden:

  1. Innledning ved EØS- og EU-minister Aspaker
  2. Innvandrings- og integreringsminister Listhaug vil etter planen redegjøre for følgende:
  • Status for migrasjonsutfordringene
  • Tiltak for å begrense ankomst til Europa
  • Tiltak for å få kontroll med dem som ankommer

        3. Justis- og beredskapsminister Anundsen vil redegjøre for følgende:

  • De store utfordringene dette gir for Schengen-samarbeid
  • Ulike tiltak som det arbeides med for å bøte på utfordringene knyttet til migrasjonspresset

        4. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 18. mars 2016. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 7. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

        5. EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Klima og energi

Orientere om status for Norges samarbeid med EU på klima- og energiområdet, med fokus på den videre oppfølging av EUs energiunion og felles gjennomføring med EU av klimamålet for 2030.

  • Art. 19-forhandlingene

Status for forhandlingene med EU om handel med landbruksprodukter

  • Storbritannia/EU – orientering

       6. Eventuelt

Fung. leder: Vi gjør det slik at Aspaker vil gi en kort innledning først. Deretter vil Listhaug og Anundsen gi sine orienteringer. Er det greit? – Det ser sånn ut.

Er det ellers kommentarer til dagsordenen? – Det kan jeg ikke se, så da er den godkjent.

Sak nr. 1

Innledning ved EØS- og EU-minister Aspaker

Sak nr. 2

Innvandrings- og integreringsminister Listhaug vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Status for migrasjonsutfordringene
  • Tiltak for å begrense ankomst til Europa
  • Tiltak for å få kontroll med dem som ankommer

Sak nr. 3

Justis- og beredskapsminister Anundsen vil redegjøre for følgende:

  • De store utfordringene dette gir for Schengen-samarbeid
  • Ulike tiltak som det arbeides med for å bøte på utfordringene knyttet til migrasjonspresset

Fung. leder: Da gir jeg ordet til Aspaker – vær så god.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk, møteleder.

Jeg vil gjerne innledningsvis knytte noen betraktninger til migrasjonskrisen og det politiske bildet i Europa.

Europa har kommet til et kritisk punkt når det gjelder håndteringen av flyktningstrømmen. I fjor kom det vel 1 million mennesker til kontinentet fra Midtøsten og andre områder, mange av dem for å unnslippe borgerkrigen i Syria. De første månedene i 2016 kom det langt flere enn i fjor på samme tid, og utsiktene er derfor dramatiske om ikke trenden kan snus.

For Europa er det avgjørende viktig å redusere migrasjonspresset mot yttergrensene, bekjempe menneskesmuglingen, få kontroll med hvem som kommer over yttergrensene, og å få en ordnet fordeling av ansvaret mellom europeiske land. Norge ser positivt på EUs arbeid og på at de europeiske lederne nå gjør sitt ytterste for å oppnå dette. For å unngå en gjentagelse av fjorårets krise bør alle strekke seg langt for å finne løsninger, i samarbeid med det viktigste transittlandet for migrasjon. Europa er avhengig av et godt samarbeid med Tyrkia for å kunne lykkes.

Fram mot møtet i Det europeiske råd senere denne uken, 17. og 18. mars, vil de enkelte europeiske landene måtte vurdere utkastet fra forrige ukes toppmøte mellom EU-landene og Tyrkia nærmere. Norges holdning er at det er viktig at vi får på plass en samlet europeisk løsning. Den bør sikre en fullstendig registrering av alle som kommer over havet, og åpne for retur av personer uten beskyttelsesbehov.

Felles løsninger forutsetter at alle land tar sin del av ansvaret, og at det blir rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa. Felles løsninger må også bidra til en betydelig reduksjon i tallet på asylsøkere som kommer direkte til ulike europeiske land.

Den politiske viljen og evnen til å finne felles løsninger på felles utfordringer i Europa har lenge vist seg vanskelig. Jeg tror likevel det er grunn til forsiktig optimisme etter EU-toppmøtet i forrige uke.

Det vil fortsatt være mange skjær i sjøen fram mot en varig løsning. Fra norsk side følges denne utviklingen nært. Den 10. mars deltok statsråd Listhaug på møtet med EUs justis- og innenriksministere i Brussel, hvor oppfølgingen av toppmøtet mellom EU og Tyrkia ble diskutert.

Med dette overlater jeg nå ordet til mine kollegaer.

Fung. leder: Da starter vi med Listhaug.

Statsråd Sylvi Listhaug: Hjertelig tusen takk for det. Takk for muligheten til å komme og redegjøre litt for det arbeidet som nå skjer knyttet til den store flyktningkrisen.

Justisministeren redegjorde for status da han var her i oktober. Siden det har også utenriksministeren hatt en utenrikspolitisk redegjørelse der også dette var et tema. Som dere vet, er det utfordringer knyttet til dette også nå. På mange måter har vinteren gitt oss i Norge et lite pusterom, om man kan si det slik, for asyltilstrømmingen til Norge er nå veldig lav. Men når man ser på hva som skjer ellers i Europa, er det all grunn til å være avventende til hva slags situasjon vi kommer til å stå i, i løpet av året.

Som EU-ministeren sa, kom det over 1 million mennesker til kontinentet fra Midtøsten og andre områder. Dette migrasjonspresset er nå et gjennomgående tema på de fleste møter i EU. I tillegg til de ordinære justis- og innenriksmøtene er det innkalt til ekstra ministermøter og ekstraordinære toppmøter. Gjennomgangstonen er at vi må finne felles europeiske løsninger nå. Samtidig har det vært klart at så lenge kontrollen av yttergrensene er mangelfull, vil mange land se seg nødt til å innføre nasjonale løsninger.

Det har vært en tendens til et skifte i typen personer som reiser mot Europa. I 2015 var det en stor andel fra land med høy innvilgelsesandel for asylsøkere, som Afghanistan, Irak og Syria. Hittil i år kommer det en større andel fra land med lav innvilgelsesandel. Og for første gang siden flyktningkrisen startet, er det nå kvinner og barn som utgjør det største antallet, hvor det tidligere var flest voksne menn. Med de høye ankomsttallene i 2015 sliter mange europeiske land med store restanser. Det tar lang tid å behandle asylsøknader og dermed også lang tid for å kvalifisere til familiegjenforening.

Ett av de viktigste tiltakene for å dempe migrasjonspresset mot Europa er å få i stand en avtale med Tyrkia om felles håndtering av flyktningkrisen. Som dere er kjent med, hadde EUs stats- og regjeringssjefer 7. mars et møte med den tyrkiske statsministeren hvor de ble enige om en rekke punkter som skal diskuteres fram mot neste møte i Det europeiske råd, som skal være den 17. og 18. mars.

En del av forslagene fra møtet ønskes velkommen av medlemslandene, men det er også betydelig usikkerhet knyttet til både gjennomføringen og virkningene av en slik avtale, som skal avgjøres av Det europeiske råd. I det møtet som jeg var på i forrige uke, ble det gitt tydelig uttrykk for at det er mange uklarheter rundt disse forslagene og hvordan de konkret skal settes ut i livet. Men forslagene går ut på at Tyrkia aksepterer retur av alle irregulære migranter fra Hellas, mot at for hver syrer som returneres fra Hellas til Tyrkia, skal én syrisk flyktning bli gjenbosatt i EU. Også her er det spørsmålstegn knyttet til hvordan man praktisk sett skal gjennomføre det. I tillegg foreslås ytterligere 3 mrd. euro i økonomisk støtte innen utgangen av 2018, visumfrihet for tyrkiske borgere innen utgangen av juni og samarbeid om humanitære sikre soner i Syria. På begge disse punktene er det også stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen.

Norge støtter i utgangspunktet flere av elementene som inngår i erklæringen etter toppmøtet mellom EU og Tyrkia. Dette gjelder innsatsen for drastisk reduksjon i den irregulære migrasjonen over Egeerhavet, økt adgang til å returnere irregulære migranter, rask og fullstendig identifisering og registrering av dem som gis innreise i Schengen-området, og en ordnet og jevnere fordeling av ansvaret for asylsøkere europeiske land imellom. Erklæringen fra toppmøtet går i riktig retning, men det gjenstår arbeid med å klarlegge det konkrete innholdet, den praktiske gjennomføringen og om det foreligger tilstrekkelig enighet om dette.

Jeg kan også si at det var flere land på det møtet som sa at de ønsket å ta imot flyktninger, men at det var ingen flyktninger som ønsket å komme til dem. Det er også en utfordring i dette bildet. Så har vi også de landene som ikke ønsker å ta imot noen, noe som også er en utfordring for EU.

Når det gjelder visumpolitikken med Tyrkia, vil Norge også bli bundet av en endring her. Det er viktig at sikkerheten blir ivaretatt i den forbindelse. Vi forhandler derfor en egen tilbaketakelsesavtale med Tyrkia etter modell av EUs avtale med Tyrkia, og vil arbeide for at den er på plass før Tyrkia får visumfrihet til Schengen-området.

Det er grunn til å si at det er mange ting som skal være på plass før Tyrkia kan få til en avtale om visumfrihet. Blant annet er et av kravene at de skal utstede biometriske pass for at så skal kunne skje.

Så litt om Hellas. Norge bidrar både med EØS-midler og med humanitære midler i Hellas for å unngå at det oppstår en humanitær krise der, nå når Vest-Balkan-ruten er stengt. Det har gått ned containere med bl.a. senger som vi skal hjelpe med der nede, og også en del annet utstyr. Så vi bidrar – i tillegg til økonomiske bidrag, som vi har styrket i det siste.

Siden begynnelsen av uken har grenseovergangen mellom Hellas og Makedonia vært stengt. Det anslås at opp mot 15 000 migranter venter på å krysse grensen, og at migranter fortsetter å komme. Det er grunn til å tro at når det blir kjent i miljøet at ruten over Vest-Balkan er stengt, vil det føre til at ankomstene til dette området avtar. Det er likevel en enorm oppgave for Hellas å håndtere. Vi ser på ankomsttallene fra forrige uke at det var en viss nedgang fra uken før, men likevel er det mange som reiser over fra Tyrkia til Hellas.

Det vi har sett tidligere, er at migranter finner andre alternative ruter inn i Europa når en kjent rute stenges. Som dere vet, vedtok Justis- og innenriksrådet i september 2015 tiltak for å få bedre styring med de betydelige sekundærbevegelsene mellom europeiske land. Blant annet skulle det etableres registrerings- og screeningssentra i viktige anløpssteder ved Middelhavet og Egeerhavet.

For å forutse eventuelle nye endringer i reiseruter skal EU bruke alle tilgjengelige midler, bl.a. gjennom Frontex, for å overvåke migrasjonsstrømmene for å forutse endringer av rutene. I forlengelse av dette skal de også styrke sin koordinering med mulige nye transittland som Albania, Montenegro og Bosnia-Hercegovina. EU er opptatt av at det må bli slutt på å «vinke migranter videre» til neste medlemsland, noe toppmøtet i februar også hadde som ett av sine konklusjonspunkter.

På det møtet jeg var på, var det betydelig uro for at det skal oppstå nye strømmer fra andre steder hvis en får kontroll i Tyrkia. Det henger sammen med at dette er et marked som er styrt av kriminelle, av menneskesmuglere, og det er veldig mye penger involvert, slik at det er all grunn til å tro at man finner nye ruter dersom man får kontroll her. Libya er et land som ofte blir nevnt i den forbindelse, men man har også sett noe aktivitet i Egypt som kan tyde på at det også kan bli et land som blir et transittpunkt til Europa.

Fra norsk side følger vi utviklingen tett. Forrige uke deltok jeg på møtet som jeg nevnte, og det er nå bred enighet om at sekundærbevegelsene opp gjennom Europa begrenses, og at Hellas må hjelpes. At EU skal forplikte seg til å gjenbosette like mange syriske flyktninger som Tyrkia tar tilbake, og at Tyrkia skal få visumfrihet, er det imidlertid motforestillinger mot.

Det å identifisere, registrere og ta fingeravtrykk av migranter ved Schengens yttergrense er essensielt for å få kontroll med dem som ankommer Europa, enten det er ved sørlig eller nordlig yttergrense.

Som et ledd i håndteringen av migrasjonssituasjonen, og nå også relokaliseringsmekanismen, er det opprettet såkalte hotspots. Hotspots går i korthet ut på at EASO, Frontex og Europol skal jobbe tett sammen med frontlinjestatene Italia og Hellas for hurtig å kunne identifisere, registrere og ta fingeravtrykk. Det er videre et mål at man i slike hotspots skal avgjøre om en migrant eller asylsøker skal inn i ordinær, nasjonal asylprosedyre i Italia eller Hellas, relokaliseres eller returneres. Per 8. mars 2016 er tre hotspoter i Hellas fullt ut operasjonelle, og tilsvarende er tre fullt ut operasjonelle i Italia. Det ventes at den fjerde i Italia vil være operasjonell i løpet av mars, det samme gjelder for Hellas. Norge har bidratt med personell til hotspots i både Hellas og Italia.

Jeg mener at det framover vil være en forutsetning at de som likevel ankommer som asylsøkere, blir omfattet av et fungerende europeisk fordelingssystem.

Norge er som dere vet, innstilt på å bidra når det gjelder relokalisering av 1 500 asylsøkere i Hellas og Italia over en toårsperiode. Jeg informerte kommissær Avramopoulos om det i et brev av 9. februar i år. Dette kommer i tillegg til årets kvote for overføringsflyktninger på ca. 3 000 personer som er fordrevet fra Syria, som tas ut fra Libanon, Jordan og Tyrkia. 600 av disse skal tas ut fra Tyrkia.

Kommisjonen fremmet i desember forslag om en ny og omfattende gjenbosettingsplan i EU, Humanitarian Assistance Scheme, i første omgang rettet mot flyktninger i Tyrkia. Forslaget angir nye forenklede prosedyreregler for uttak og overføring av flyktninger fra Tyrkia til Europa. Det er ikke fastsatt hvor mange flyktninger det enkelte medlemsland skal motta, og det å delta er frivillig. Man omtaler dette nå som Voluntary Humanitarian Admission Scheme.

Med avtalen som ble inngått på toppmøtet med Tyrkia mandag forrige uke, snakkes det nå om dette bytteforholdet «én-for-én», som jeg nevnte tidligere. Diskusjonene om dette i EU er krevende, selv om det er en utbredt oppfatning at utvidet gjenbosetting ville være akseptabelt dersom man gjennom en slik ordning kraftig kunne redusere dagens omfattende irregulære migrasjon. Det er en forståelig skepsis i mange EU-land til å påta seg nye forpliktelser i dagens situasjon.

Norge har inntatt en avventende holdning, og vi følger diskusjonene tett. Det er grunn til å presisere at Norge ikke vil være bundet av det vedtaket EU eventuelt måtte fatte. Men vi vil altså innenfor eksisterende gjenbosettingsprogram ta ut ca. 3 000 syriske flyktninger i år.

På forrige ukes rådsmøte sa det nederlandske formannskapet at de vil ta bilaterale runder med alle medlemsland, også de assosierte, for å diskutere saken ytterligere.

Da gir jeg ordet til justisministeren.

Statsråd Anders Anundsen: Leder: Den situasjonen innvandringsministeren har beskrevet, gir store utfordringer for Europa, for EU og for Schengen-samarbeidet. Hele ideen med det indre markedet og EØS-avtalen er naturligvis koblet til at det ikke skal være indre grenser, verken for personer, varer, tjenester eller kapital. Når yttergrensene og kontrollen med disse ikke fungerer etter hensikten, settes hele det indre området i fare. For å bøte på dette har EU – siden sist jeg var her – lansert flere initiativ som en reaksjon på den ukontrollerte strømmen av migranter over EUs yttergrenser. Det nåværende nederlandske formannskapet har som målsetting at flere av initiativene skal være ferdigbehandlet i rådsstrukturen innen utgangen av april.

Schengen-samarbeidet fungerer ikke slik det skal, i dag. En rekke land, inkludert Norge, har gjeninnført midlertidig grensekontroll. EU har også gjennomført en uanmeldt Schengen-inspeksjon i Hellas i fjor høst. Resultatet av denne inspeksjonen var at man fant grove mangler ved måten Hellas gjennomførte sin yttergrensekontroll på. Rådet har i henhold til prosedyren som ligger i grenseforordningen artikkel 26, vedtatt 50 tiltak som Hellas skal gjennomføre for å ha en tilfredsstillende yttergrensekontroll. Tiltakene må gjennomføres innen tre måneder. Dersom Hellas ikke gjennomfører dette og situasjonen bedømmes til å sette funksjonen av Schengen-området uten grensekontroll i fare, og være en alvorlig trussel for offentlig orden og indre sikkerhet, kan Rådet i mai fatte vedtak som vil gjøre det mulig å fortsette den midlertidige grensekontrollen på utvalgte grensestrekninger.

Kommisjonen har imidlertid i et eget veikart for Schengen, som ble gitt ut 4. mars i år, sagt klart at de vil tilbake til et normalt fungerende Schengen-samarbeid innen utgangen av året. Med «normalt fungerende Schengen-samarbeid» mener Kommisjonen ingen personkontroll på de indre grensene. Slik Kommisjonen fremstiller det, må man innen den tid ha gjenvunnet full kontroll over yttergrensene og migrasjonsstrømmene. Ved siden av at Hellas må hjelpes med å gjenvinne kontrollen over sine yttergrenser, er et av tiltakene for å oppnå dette en styrking av Frontex, som jeg vil komme tilbake til. Da kan også, ifølge Kommisjonen, den midlertidige indre grensekontrollen som en rekke land har innført, oppheves. I dette veikartet har Kommisjonen også vurdert kostnadene for EUs økonomi dersom personkontroll gjeninnføres på alle grenser. Ifølge Kommisjonen vil den totale kostnaden beløpe seg til mellom 5 og 18 mrd. euro årlig.

Som et ledd i arbeidet med å gjenvinne kontrollen over yttergrensen i sør har Kommisjonen bl.a. fremmet et forslag om å utvide og endre EUs grensekontrollbyrå, Frontex. Forslagets tittel er Den europeiske grense- og kystvakt, men forslaget er i realiteten kun en endring og en utbygging av Frontex' kapasitet og kompetanse, og et samarbeid med EUs maritime sikkerhetsbyrå og fiskerikontrollbyrå. Det nederlandske formannskapet har hatt et godt tempo på forhandlingene. Forslaget ble lagt fram rett før jul og behandlingen er nå mer eller mindre avsluttet i rådsstrukturen. Slik det ser ut nå, er planen at medlemslandene på rådsmøtet i april vil vedta forslaget. Deretter vil forhandlingene med Europaparlamentet starte. Planen er at rettsakten skal kunne vedtas endelig før sommeren.

I økningen av Frontex' kompetanse ligger bl.a. innføring av en ordning som medfører at det er nødvendig løpende å vurdere om medlemslandenes ivaretakelse av yttergrensekontrollen er tilstrekkelig. Dette gjøres ved sårbarhetsanalyser utført av Frontex, informasjonsinnhenting ved hjelp av liaisoner og ved klassisk trussel- og risikoanalyse.

Der Frontex mener at et medlemsland ikke i tilstrekkelig grad ivaretar sine forpliktelser på yttergrensen, kan det besluttes tiltak som medlemslandet skal gjennomføre. Denne beslutningen blir tatt av Frontex' styre, der alle land er representert.

Dersom det er et uforholdsmessig migrasjonspress på grensen, og medlemslandene ikke ivaretar sitt ansvar eller gjennomfører tiltak pålagt av Frontex, og situasjonen i tillegg truer funksjonen av hele Schengen-området samt at det foreligger alvorlig fare for ro og orden og/eller den indre sikkerheten, har Kommisjonen foreslått at det skal kunne besluttes tiltak mot vedkommende lands ønske. Det har vært en del diskusjoner også i Norge vedrørende Kommisjonens forslag. Jeg kommer tilbake til hvordan den videre prosessen har vært. Slike tiltak kan gå ut på å sende personell til hotspotene, koordinere aktivitet mellom ulike medlemsland og tredjeland, sende teknisk utstyr og/eller organisere retur, eller å sende grensevakter til området.

Regjeringen er skeptisk til forslaget om at et land skal måtte motta hjelp mot sin vilje. Jeg fremmet derfor på det uformelle innenriksministermøtet i januar et alternativt forslag som går ut på at et medlemsland enten skal kunne velge å motta bistand som anses nødvendig, eller det kan velge ikke å ta imot slik bistand, men da med den konsekvens at det gjeninnføres grensekontroll mot det aktuelle landet. Forslaget er ennå ikke ferdigforhandlet i Brussel, men i det siste kompromissforslaget som er fremlagt av formannskapet, kan Rådet etter forslag fra Kommisjonen – når disse vilkårene foreligger – beslutte hvilke tiltak som skal gjennomføres av Frontex, og kreve at vedkommende medlemsland samarbeider.

Dersom vedkommende medlemsland ikke følger rådsbeslutningen innen 30 dager og ikke samarbeider, skal vedkommende medlemsland informere om grunnen til dette. Rådet kan da, på forslag fra Kommisjonen, dersom den helhetlige funksjonen i området uten intern grensekontroll settes i fare og det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden og sikkerhet, anbefale at ett eller flere medlemsland gjeninnfører grensekontroll på hele eller deler av sin interne grense. Dette kan gjøres først for seks måneder og eventuelt forlenges ytterligere tre ganger med seks måneder.

Jeg er veldig fornøyd med at det norske forslaget gjennom en ganske iherdig innsats på alle plan faktisk nå har blitt det kompromissforslaget som formannskapet går inn for. Selv om forslaget ikke er vedtatt ennå, viser dette at Norge kan ha stor innflytelse på utviklingen av Schengen-regelverket.

Oppsummert betyr dette at når et land kan velge å ta imot hjelp til grensekontrollen eller nekte, men med den konsekvens at grensekontrollen da innføres mot det aktuelle landet, er det heller ikke en aktuell utfordring knyttet til suverenitetsspørsmål, som bl.a. har vært diskutert i Norge. Land som ikke ivaretar sitt ansvar på yttergrensen, har dermed et valg. Det landet ikke kan velge, er å fortsette å unnlate å ivareta sine forpliktelser på yttergrensen og samtidig ha åpne indre grenser mot resten av Schengen-området.

Forslaget innebærer også en utvidelse av størrelsen på Frontex' utrykningsstyrke. Vi har foreslått at Norges andel av denne nye poolen skal være opptil 20 personer, og vi vil dermed stille med 1,3 pst. av totalen på 1 500 personer.

Det viktige samarbeidet i Europa på dette området fortsetter. Det er ikke et alternativ ikke å lykkes. Det nederlandske formannskapet har et veldig sterkt trykk på det arbeidet som nå gjøres. Det er et målrettet og godt politisk arbeid som gjøres fra det nederlandske formannskapet, men det er heller ingen tvil om at det også på dette området er noen tendenser til ulike oppfatninger blant medlemslandene. Men med det kompromissforslaget som formannskapet har adoptert fra Norge, er en del av den motstanden svekket.

Takk.

Fung. leder: Takk skal dere ha.

Da ber jeg om at man tegner seg til eventuelle spørsmål og kommentarer. Første inntegnede er Helga Pedersen – vær så god.

Helga Pedersen (A): Takk for det, leder, og takk for redegjørelsene.

Det er jo veldig avgjørende at man nå finner en felles europeisk måte å løse flyktning- og migrasjonssituasjonen på, og at det er løsninger som innebærer at alle tar sin del av ansvaret, og som sikrer en rettferdig fordeling av byrdene. Regjeringen har Arbeiderpartiets støtte til å bidra til å få til felles europeiske løsninger.

Så har jeg noen spørsmål knyttet til det som er sagt. Innvandringsministeren sa at Norge har inntatt en avventende holdning til gjenbosetting av de flyktningene som sendes tilbake til Tyrkia. Jeg vil likevel be om at regjeringen deler med oss de vurderingene man har gjort av det spørsmålet så langt – for noe må man ha tenkt, regner jeg med – og at man også sier noe mer om når man vil innta en holdning til norsk deltakelse i en mer langsiktig byrdefordeling.

Jeg viser også til at når det gjelder en framtidig avtale mellom EU og Tyrkia der man sender tilbake dem som kommer til Hellas, er det fra flere hold reist bekymring knyttet til den individuelle retten til å søke beskyttelse. Så jeg vil også be om at innvandringsministeren deler regjeringens vurdering av det spørsmålet – om det er mulig å finne løsninger som ivaretar den individuelle retten til å søke asyl innenfor en samlet løsning som handler om å sende tilbake.

Det er også helt avgjørende at man raskt klarer å returnere de asylsøkerne som ikke har krav på beskyttelse i Norge. Da hadde det vært interessant å høre hvor mange som er returnert fra Norge hittil i år, og hvilke nye tiltak regjeringen ser for seg for å sikre at man returnerer i tråd med det som er behovet.

Det kunne også vært interessant å få en oppdatering på de 5 500 som kom over Storskog i høst. Hvor mange av dem er det nå som er returnert, eller som man har fått avtale om å returnere? Hvor mange av de 5 500 får realitetsbehandlet sin asylsøknad? Og hvilke vurderinger gjør regjeringen nå av Storskog i lys av at Vest-Balkan-ruten er stengt? Det spekuleres jo nå i at stengingen av Vest-Balkan vil føre til en ny tilstrømming over Storskog. Er det en bekymring som regjeringen deler?

Takk.

Fung. leder: Takk skal du ha.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta litt flere spørsmål i en bolk, men Helga Pedersen hadde såpass mange spørsmål at jeg tror vi starter med å svare på dem, så ser vi hvordan tiden går.

Statsråd Sylvi Listhaug: Når Norge har en avventende holdning, er det først og fremst fordi det er så mange spørsmål som ikke er avklart om hvordan man praktisk skal gjøre det. Hva ligger i at man skal ta én for én, hvordan skal man telle og gjøre det, og hvordan skal den avtalen ses opp mot det som allerede er bestemt. Det er vel 20 000, tror jeg, som allerede er vedtatt gjenbosatt fra disse områdene. Det vi avventer, er å finne ut hvordan man praktisk skal gjøre det. Det samme gjelder individuell rett til å søke beskyttelse. Det er også en diskusjon om man kan sende folk over til Tyrkia igjen uten at man har foretatt en vurdering, f.eks. som vi har lagt inn i instruksen for Storskog.

Det er rett og slett så mange spørsmål her som ikke er besvart ennå, at vi har behov for å få vite mer om hva som ligger her før vi kan svare tydelig på disse spørsmålene. Men vi er veldig opptatt av at vi skal finne felles europeiske løsninger. Litt av bekymringen er, som jeg sa i stad, at hvis man får en løsning her, hva dukker da opp i stedet? Det ville vært langt vanskeligere å få til denne typen avtaler med Libya, for ikke å si umulig. Så det er mange ting som må tenkes grundig igjennom når det gjelder denne avtalen.

Når det gjelder å sende ut dem som ikke skal være her, har jeg ikke de konkrete tallene nå fordi det sendes ut noen hver eneste dag, så jeg må rett og slett få komme tilbake med det nøyaktige tallet. Men det jobbes veldig aktivt for å få sendt ut dem som ikke skal ha opphold i Norge.

Så er det klart at returavtaler er en utfordring. At noen land helst ikke vil ta imot egne borgere er en utfordring i disse sakene. Dette er også noe vi jobber med, ser på hvordan vi kan få på plass bedre returavtaler og returavtaler med flere land. Det jobber også EU veldig iherdig med. Det er en veldig stor grad av enighet om at en av «pull»-effektene er at det er skapt et inntrykk av at bare du kommer deg til Europa, selv om du ikke har krav på beskyttelse, så er det en stor mulighet for å få bli fordi det er vanskelig å bli sendt ut igjen. Derfor er EU også veldig opptatt av å få til slike returavtaler.

Når det gjelder Storskog-sakene, har vi et samarbeid med russiske myndigheter om å få sende tilbake. Der må jeg også få komme tilbake til de eksakte tallene, for det forandrer seg dag for dag hvor mange vi får sendt tilbake. Det er helt klart også en bekymring fra vår side, men også finske myndigheter er bekymret for hva slags effekt stenging av Vest-Balkan-ruten kan ha for at det kan bli interessant å komme over Storskog og Finland. Der er jo et samarbeid med russiske myndigheter helt avgjørende for at vi skal ha kontroll på det. Men, som sagt, det er en av de rutene som er nevnt, i tillegg til overfarten fra f.eks. Libya over til Albania og de landene som jeg nevnte tidligere. Dette er noe vi absolutt må være på alerten overfor, vil jeg si. Men jeg skal sende deg de eksakte tallene, for de varierer fra dag til dag.

Fung. leder: Da gir jeg ordet til Elin Rodum Agdestein.

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for gode orienteringer.

Når det gjelder utkastet til avtale med Tyrkia, innebærer det at man skal få på plass et system som er effektivt, som registrerer alle og som da sikrer at personer som ikke har beskyttelsesbehov, skal returneres direkte. Hvor finmasket vurderer man at dette er? Nå kom det også et spørsmål fra Helga Pedersen om ivaretakelsen av menneskerettighetene i området. Det hadde vært litt interessant å høre nærmere om det, og om innvandrings- og integreringsministeren kunne svare på hva som gjøres fra EUs side for å påvirke de landene som så langt ikke har vært villig til å ta imot asylsøkere.

Så et spørsmål til justis- og beredskapsministeren, som redegjorde for hvordan man vil prøve å gjenvinne kontroll over yttergrensene og sikre Frontex. Det var så vidt nevnt noe om NATOs rolle i Egeerhavet. Da er mitt spørsmål: Er det mulig å si noe mer om grensesnittet mellom Frontex, EUs maritime sikkerhetsbyrå og NATOs rolle i den sammenhengen?

Til slutt til statsråd Aspaker, som jo uttrykte en forsiktig optimisme når det gjelder mulighetene for å få en felles håndtering av flyktningsituasjonen i Europa nå. Hvordan vurderer statsråden utfallet av helgens valg i Tyskland, hvor jo Alternative für Deutschland gikk kraftig fram og det var en tilsvarende kraftig tilbakegang for Angela Merkels parti CDU. Det vil indirekte kunne ha en påvirkning på hennes autoritet og for henne som statsleder.

Fung. leder: Jeg tror vi fortsetter med å svare etter hver bolk. Statsråd Sylvi Listhaug først – vær så god.

Statsråd Sylvi Listhaug: Når det gjelder tall på utsendte, kan jeg opplyse om at det er 1 363 som er sendt ut hittil i år. Så vi ligger ganske godt an – det er litt flere enn i fjor på samme tid.

Når det gjelder menneskerettighetene, er det klart at det er en diskusjon knyttet til disse spørsmålene nå. Det som i hvert fall er et faktum, er at Hellas vurderer Tyrkia til å være et trygt tredjeland. Det er utgangspunktet for at man ønsker å sende tilbake dem som kommer dit. Så er det en diskusjon knyttet til individuell vurdering, eller om man skal sende alle over. Dette er nok et spørsmål som kommer til å bli diskutert flittig framover.

Når det gjelder de land som ikke vil motta personer, er det klart at det er en ganske stor diskusjon internt og en splid mellom de landene som ikke vil motta og de landene som føler de tok en veldig stor byrde i fjor. Så langt har det i hvert fall ikke vært sagt noe om at man ønsker å bruke noe pressmiddel i den forstand for å få dem som ikke vil motta, til å gjøre det, men man jobber internt med å prøve å få disse landene til å snu. Men her er det mange diskusjoner også internt i landene. Mange er opptatt av de innenrikspolitiske spørsmålene og kanskje mindre opptatt av EU som prosjekt. Det er veldig mange spenninger knyttet til akkurat dette.

På den annen side, som jeg var inne på i stad, er det noen land som ønsker å ta imot, mens ingen flyktninger ønsker seg dit. Det er også en utfordring. Så dette er sammensatt.

Fung. leder: Da gjelder det NATO-bidraget. Statsråd Anders Anundsen – vær så god.

Statsråd Anders Anundsen: Det er flere aktører som bidrar til å styrke grenseområdet mellom Hellas og Tyrkia.

Det er litt ulik innretning på dette arbeidet, men alt koordineres sammen med Hellas' myndigheter. Nå vil også styrkingen av Frontex bidra til at Frontex kan gi betydelig mer bistand til Hellas. De vil da kunne spille på de ressursene som NATO stiller til disposisjon. Men utgangspunktet er at det er aksen Hellas og Frontex som har hovedstrategien for samordning av ressursene i grensekontrollen.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Jeg fikk spørsmål knyttet til den forsiktige optimismen. Jeg tror jeg vil si det sånn at den redegjørelsen som justisministeren ga om det norske kompromissforslaget, er det som i realiteten nå ligger på bordet, og som bidrar til at man får mye enklere prosesser i mange av disse landene som hadde motforestillinger, og som var skeptiske, som også Norge var. Når det gjelder graden av overnasjonalitet som man i første rekke foreslo at man måtte ta i bruk, vil jeg si at det er et viktig gjennombrudd for å kunne få til løsninger raskt.

Jeg vil også si at den mobiliseringen som nå skjer for et styrket Frontex, er svært viktig, at vi kommer de landene til unnsetning, og i særdeleshet Hellas, som sliter med sin økonomiske krise i bunnen og har fått den andre krisen på toppen.

Det siste jeg skal si noe om, er å kommentere valgresultatene i Tyskland. Det er vel det å si at heldigvis, får man si, er det 80 pst. som har stemt på andre partier enn dette innvandringsskeptiske partiet. Men det er vel helt åpenbart at Merkel er svekket gjennom det valget som var, men min vurdering er hun likevel står relativt støtt.

Fung. leder: Da får Karin Andersen ordet – vær så god.

Karin Andersen (SV): Først vil jeg si at det er bra at det endelig begynner å bli framdrift i arbeidet med å få en bedre ansvarsdeling innenfor Dublin-samarbeidet, noe som SV har jobbet for at den norske regjeringen skal ta initiativ til, for det er nødvendig.

Det er flere som nå har spurt om konvensjonsforpliktelsene. Det jeg vil spørre om, er: Foretar regjeringen sjølstendige vurderinger, f.eks. gjennom Justisdepartementets lovavdeling, der man vurderer både Flyktningkonvensjonen og de rent prosessuelle kravene som følger av EMK, som vi er forpliktet av, og som alle europeiske land er forpliktet av knyttet til asylprosedyrer? Det er jo forpliktelser knyttet til det.

Jeg har et spørsmål om det også arbeides for muligheter til å søke asyl fra utlandet, altså at man på den måten kunne både få til en konkret asylbehandling derfra, men også på den måten slå hull på menneskesmuglerbusinessen, for da er det ingen grunn til å reise.

Statsråden har vært på et nordisk ministermøte. Kan vi få referat fra det? Har Norge tatt noen initiativ i nordisk sammenheng, og ble det tatt noen beslutninger der som er av interesse for en felles nordisk posisjon?

Så har jeg behov for en klargjøring knyttet til den teksten på avtalen med Tyrkia, så vi er sikre på hva vi snakker om. Jeg har fått en tekst hvor det står:

«Retur av alle nye ulovlige flyktninger» – det skal vel stå «irregulære immigranter», men det er nå greit.

Og så står det:

«For hver syrisk flyktning som returneres skal en annen syrer bosettes».

Betyr det at det gjelder bare syrere – altså at man skal returnere f.eks. mennesker fra Jemen til Tyrkia? De blir da helt ekskludert fra å være med i den kvoten av mennesker som eventuelt skal rebosettes i Europa etter ny avtale.

Til slutt: Hva slags rammeverk er det, og hva slags beslutningsprosedyre har man for det som statsråd Anundsen nå sa i sitt siste innlegg om at Frontex skal kunne dra på NATOs ressurser? Hva slags rammeverk er det som ligger til grunn hvis man skal ta en slik beslutning?

Fung. leder: Statsråd Sylvi Listhaug – vær så god.

Statsråd Sylvi Listhaug: Når det gjelder den avtalen med Tyrkia, er det syrere, ja, som er spesifikt nevnt at man skal kunne sende tilbake, og de som får gjenbosetting er syrere, én for én. Det som også er forståelsen i EU, er at de som reiser over selv, skal komme bakerst i køen, slik at det er de som har reist til Tyrkia og venter der som skal kunne komme fram i køen, for å si det sånn, i et slikt gjenbosettingsprogram.

Når det gjelder konvensjonsforpliktelsene, er dette noe EU nå jobber med. Det er ikke naturlig at Norge skal begynne å foreta vurderinger av hvordan denne avtalen skal følges opp. Vi skal følge opp de konvensjonsforpliktelsene vi har overfor dem som kommer til Norge og som vi har et ansvar for.

Når det gjelder å søke asyl fra utlandet, tror jeg det ville ført til at hele systemet vårt hadde knekt sammen fordi det ville gjort at personer da kunne oppsøke f.eks. ambassader rundt omkring og søke asyl. Det kunne ført til at svært mange ville søkt asyl, og det ville gitt oss en ganske uholdbar situasjon – så det vil jeg si er en ganske dårlig løsning.

Det som er løsningen, er å få til kvoteflyktninguttak dersom man får kontroll på tilstrømmingen til Europa, og at vi da kan ta flere kvoteflyktninger hvis den andre tilstrømmingen går ned.

Når det gjelder det nordiske møtet, var det et møte der vi diskuterte situasjonen i de nordiske landene. Vi diskuterte grensekontroll, naturlig nok, fordi Sverige den dagen gjorde kjent at de skulle videreføre grensekontrollen. Vi diskuterte problemstillinger som finnes i våre land og hvordan situasjonen er her nå. Det var vel de viktigste tingene som var på bordet.

Statsråd Anders Anundsen: To ord knyttet til Frontex: Det er ikke slik at Frontex kan bruke NATOs ressurser – at de ligger inn under Frontex' ansvarsområde, men de kan samarbeide og en kan dra nytte av NATOs kapasitet f.eks. når det gjelder overvåking osv. Men det er alltid vertslandet som vil være ansvarlig for tiltaket som NATO står ved. Og NATOs innsats har også en klar retning i kampen mot menneskesmugling i enda større grad enn det grensekontrollarbeid nødvendigvis har. Men det som er poenget, er at når det er mange ulike aktører, må innsatsen koordineres. Det er derfor jeg sier at i aksen vertslandet Hellas–Frontex, vil det være en koordinerende aktivitet – uten at Frontex får noen myndighet over andres ressurser på den måten. Det Frontex har myndighet over, er det som blir spilt inn til Frontex.

Fung. leder: Da var det ikke spørsmål til statsråd Elisabeth Aspaker i denne runden, så da går vi videre til Heidi Greni – vær så god.

Heidi Greni (Sp): Takk for det.

Statsråd Listhaug var inne på det at når en rute stenges, endrer det strømmen, og det blir som regel økt tilstrømming andre plasser. Italia var spesielt nevnt. Kan du si litt om regjeringens vurdering av hva dette vil bety for tilstrømmingen til Storskog hvis vi ender opp med at det er den åpne linjen inn til Europa? Hva kan vi se for oss av scenarioer der? Det vil aktualisere og gjøre det enda viktigere at vi klarer å opprettholde nasjonal grensekontroll, at vi har god kontroll på Storskog.

Så var det snakk om det relokaliseringsprogrammet, og det er vel 600 som er relokalisert av de 160 000. Sånn sett har det ikke vært vellykket så langt. Er det innkjøringsvansker, eller hvordan vurderes programmet sett i forhold til hvordan det fungerer?

Så ble jeg litt i stuss da det ble sagt at noen land vil motta, men det er ingen som ønsker seg dit. Det er en del av menneskerettighetene at en får søke asyl, men det er ikke noen rettighet å velge land. Hvordan vurderes det ut fra fordeling – at noen av de landene ingen ønsker seg til, har sagt seg villig til å ta imot?

Fung. leder: Da er det statsråd Sylvi Listhaug – vær så god.

Statsråd Sylvi Listhaug: Det er helt riktig at det ikke er en menneskerett å velge land. Derfor er det også en diskusjon i dette, for man ser at det er noen få land som får hele trykket, og andre land som enten ønsker å ta imot, men ingen ønsker seg dit, eller så ønsker man ikke å ta imot. Det er noe som det jobbes med, og jeg regner selvfølgelig med at man vil ha et trykk på at man faktisk må reise til det landet som man får beskjed om å reise til. Det er ikke en à la carte-meny som man kan plukke fra etter eget forgodtbefinnende. Da vil hele relokaliseringsprogrammet falle i fisk, for da blir det de samme landene som får stor asyltilstrømming, der de reiser til selv, som vil få dette her.

Når det gjelder relokalisering, jobber man nå med uttak fra flere land. EU er veldig på alle land nå for å få fortgang arbeidet med å ta ut. Norge har sendt brev både til Italia og Hellas om at vi ønsker å starte arbeidet med å ta ut de 750 som vi skal ta ut i år, og så skal vi ta ut 750 neste år.

Når det gjelder scenarioet Storskog, er det som sagt en bekymring at det vil oppstå nye strømmer. Nå har vi heldigvis godt samarbeid med russiske myndigheter. Det er vi helt avhengige av å ha. Finland hadde for inntil kort tid siden en trafikk over sine to grensestasjoner, og det har de nå fått kontroll på. Her må man rett og slett holde den gode kontakten og følge bildet veldig nøye, slik at man er forberedt hvis det skulle oppstå en ny situasjon. Det er klart at hvis den strømmen fortsatte, som var den sist uken som «influx»-en over Storskog pågikk, ville det kommet 40 000 på et år. Det hadde blitt store utfordringer for oss. Så vi følger den situasjonen veldig nøye.

Fung. leder: Da går vi videre til Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Takk for grundige redegjørelser.

Jeg har også flere spørsmål. Det første er egentlig til justisministeren. Når har Hellas gjort god nok jobb? Jeg ser i det grundige notatet vi har fått, at prosentandelen som det blir tatt fingeravtrykk av, har steget fra 36 pst. i september 2015 til 87 pst. i januar 2016. Som statsråd Listhaug var inne på, er det få som ønsker å søke asyl i Hellas, og dermed vil de jo videre. Men når mener EU at Hellas har gjort en god nok jobb?

Det leder over til spørsmålet om det forslaget som går på kyst- og grensevakt. Jeg opplever at statsråden er skeptisk, men samtidig ikke dit hen at han er negativ. Ut fra tidligere uttalelser i media opplever jeg det slik at statsråden ser dette som nesten den eneste løsningen som er igjen. Kan statsråden kommentere det? Hva har en eventuelt sendt av beskjed videre hvis en er negativ?

Så et spørsmål til Listhaug om Tyrkia-avtalen. Hva sier statsråden til EU eller til kollegaer når hun snakker med dem om Tyrkia-avtalen? Når det gjelder punktet som er blitt drøftet, om retten til å søke asyl, hvordan ser statsråden det er mulig å kunne ha en rett til å søke asyl? Hvilke forslag er det Norge spiller inn, eller er vi bare avventende og ikke kommer med innspill til den behandlingen? Jeg er jo kjent med at vi ikke er medlem i EU, men vi har en viss påvirkningsmulighet.

Så et spørsmål om byrdefordelingen. Jeg legger merke til at statsråden er positiv til å ta imot et økt antall kvoteflyktninger. Har Norge sendt noe innspill til antall, eller har statsråden selv gjort seg opp en mening og tanke om hvor mange kvoteflyktninger vi kan ta? Må en sånn byrdefordeling være på plass før avtalen undertegnes, slik at en ikke kommer med en europeisk avtale med Tyrkia før byrdefordelingen er på plass, og at en kommer i en situasjon der land i neste omgang nekter å ta imot flyktninger?

Så et spørsmål som også Greni var opptatt av: Vi vet at da Tyrkia-ruta åpnet, sank antallet som reiste fra Libya over til Italia. Det er jo grunn til å tro, som flere har vært inne på, at det motsatte vil skje, at en velger å gå gjennom Libya som jo er et krevende land å operere i. Hva gjør Norge eller EU for å bekjempe den ruta? Vi vet at ISIL og andre opererer i det området. Hva gjøres for å hindre at det fortsatt er så stor mulighet for menneskesmuglere å bruke den ruta? – Jeg tror jeg stopper der.

Fung. leder: Takk. Statsråd Anundsen, vil du starte denne gangen?

Statsråd Anders Anundsen: Det kan jeg godt gjøre.

Spørsmålet om når Hellas har gjort en god jobb, er knyttet til de 50 tiltakene som kommisjonen har pålagt Hellas å gjennomføre. Når de tiltakene er oppfylt, vil jeg anta at kommisjonen vil være fornøyd med resultatet. Det er veldig vanskelig å sette noe tidspunkt for når det kan skje, for det er veldig ulike typer tiltak, og det er et ganske omfattende tiltaksregime som ikke bare omhandler registrering. Det var veldig krevende å få Hellas til å sette i gang et konkret og godt nok arbeid, f.eks. med «hot spots». Det begynner nå å fungere, og derfor får man bedre resultater. Men det er ikke noen tvil om at de utfordringene som vi har sett i år, er i stor grad mange av de samme utfordringene som Hellas hadde i fjor høst. Derfor er disse tiltakene som kommisjonen har pålagt, viktige tiltak, og jeg antar, uten at jeg kan gå god for hva kommisjonen vil komme med i fremtiden, at når de tiltakene er oppfylt, vil kommisjonen mene at Hellas oppfyller sine forpliktelser.

Når det gjelder kyst- og grensebyrå, har jeg og regjeringen vært veldig positiv til det. Vi mener det er en avgjørende styrking for at vi i det hele tatt skal være i stand til å håndtere yttergrensene våre på en mer effektiv og god måte. Det regjeringen har vært skeptisk til, er den delen av kommisjonens forslag som går på at den skal kunne vedta å sende inn grensekontrollører mot den aktuelle statens vilje. Det har vi vært skeptisk til. Vi fremmet derfor, egentlig så fort dette kom, et kompromissforslag, som jeg nevnte i innlegget mitt, på rådsmøtet i januar om at man enten gjennomfører de tiltakene som Schengen mener er nødvendig å gjennomføre, eller så blir man «midlertidig suspendert» fra Schengen-området ved at det gjeninnføres en indre grense mot det aktuelle landet. Det er det som det nå ligger an til – med alle forbehold, naturligvis, men det er det som ligger an til å være formannskapets foretrukne løsning. Basert på stemningen tror jeg det vil være noe som mange vil være mer positiv til, enn det spørsmålet som på mange måter kunne utfordre en del av suverenitetsprinsippet for enkelte land.

Statsråd Sylvi Listhaug: Når det gjelder Tyrkia-avtalen, er vi avventende, og når det gjelder å ta imot et økt antall kvoteflyktninger, mener jeg det forutsetter hva som skjer ved siden av. Hvis tilstrømmingen til Norge er veldig høy, av folk som kommer på egen kjøl, vil det være vanskelig å ta imot et stort antall kvoteflyktninger i tillegg. Vi vet veldig lite om hvordan situasjonen i år kommer til å bli. Nå er det veldig rolig, men vi har ingen garanti for at det kommer til å fortsette å være det. Jeg er f.eks. kjent med at i Tyskland er det et stort antall asylsøkere som ikke er registrert. Dersom de velger å reise videre og kommer til Norge, har vi ikke mulighet til å Dublin-returnere dem. Det er noe som alle nordiske land er ganske bekymret for.

Så når det gjelder rettferdig byrdefordeling, mener jeg at hvis vi skal gå med på noe mer, er det viktig at alle sammen er med, og at vi ikke nok en gang står tilbake med at det er de samme landene som tok mye i fjor, som fikk mange, som igjen skal være de som på sett og vis løser dette. Det er nødt til å bli en helt annen fordeling i EU, for mange land har ingen utfordringer, mens andre land har enorme utfordringer, og det er ikke bærekraftig. Derfor mener jeg det er et viktig utgangspunkt.

Når det gjelder Libya, følger man disse menneskesmuglerne tett, hvordan disse bildene utvikler seg. Noe av det viktigste er å bekjempe menneskesmuglingen. Det var i hvert fall sagt at det ville bli satt inn mer ressurser for å prøve å øke bekjempelsen av det. Men det er klart at Libya er et krevende land, så hvis det først tar skikkelig av der, står vi overfor store utfordringer. Det er grunn til å tro at også de landene som jeg nevnte tidligere, Albania, Bosnia-Hercegovina, vil bli brukt som transittland eventuelt, hvis den ruten starter opp. Så her må vi bare følge med.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Jeg vil gjerne få lov til å henge på et par kommentarer.

Jeg minner om at i fjor var det en stor konferanse på Valletta med EU, hvor også Norge var til stede, og hvor man så på hvilke tiltak man eventuelt kan gjøre i nærområdene og i Afrika for å forebygge de migrasjonsstrømmene som er. Tilsvarende hadde man London-konferansen og giverlandskonferansen for Syria, hvor man mobiliserte store midler for å kunne bidra med tiltak i nærområdene, for å få til mer stabilitet og for å forhindre at så store folkegrupper som i Syrias tilfelle reiser til Europa. Det handler også om å kunne gjøre stabiliserende tiltak i nærområdene. Så når det forhåpentligvis en dag er slutt på konflikten der, er det noen som kan vende tilbake og være med på å bygge opp sitt eget land. Så det jobbes også med den type strategier i tillegg til det som det nå er redegjort for fra de to kollegaene mine.

Fung. leder: Bård Vegar Solhjell – vær så god.

Bård Vegar Solhjell (SV): Takk til alle statsrådane for grundige utgreiingar.

Eg har forstått det slik at det framleis er justisministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for justissamarbeidet, Schengen og Dublin, men no høyrer eg at det er innvandringsministeren som skal svare på spørsmål om avtalen. Det er mogleg den ligg på sida. Uansett – eg vil gjerne at den som føler seg mest konstitusjonelt ansvarleg, svarer på mine spørsmål.

Det første er at eg har veldig stor forståing for at ein vel å vere avventande til ein så kompleks og stor avtale. Det er også ei moglegheit vi har, sidan vi ikkje er medlem av EU, at vi kan sjå an det dei vedtek, og så ta stilling til og vurdere nærare om vi skal vere ein del av det. Men eg legg til grunn at de har begynt å sjå på konsekvensane og få oversikt, sidan de seier det er litt uoversiktleg. Det andre eg legg til grunn, er at Noreg i alle fall på sentrale punkt prøver å påverke utfallet i tråd med den europapolitikken regjeringa elles har ført sidan ho kom til makta.

Difor har eg nokre spørsmål. Det første er: Gjer regjeringa noko for å påverke og forsikre seg om at det endelege avtaleutkastet utvitydig vil vere i tråd med internasjonal rett? Eg stiller det spørsmålet fordi det har kome kritikk frå ulike instansar om at særleg eitt punkt i avtalen, at ein openbert skal avvise automatisk alle som kjem frå Tyrkia og Hellas, og sende dei tilbake igjen, nok ikkje er i tråd med internasjonal rett. Eg stilte det spørsmålet til utanriksministeren. Han viste då til at EU seier at det skal vere i tråd med internasjonal rett. Men har f.eks. statsråd Listhaug på det uformelle ministermøtet sagt det i sitt innlegg? Har ein skrive brev til dei ulike landa om det? Har ein bedt norske diplomatar følgje det opp? Jobbar Noreg for at det endelege utkastet skal vere utvitydig i tråd med internasjonal rett?

Spørsmål nr. to: Eg forstod svaret på Karin Andersens spørsmål slik at regjeringa ikkje har nokon tankar eller planar om å gjere ei eiga vurdering av om den endelege avtalen vil oppfylle asylretten i tråd med internasjonal rett. Eg vil berre spørje om det igjen, for dersom det er aktuelt at vi skal vere ein del av det gjennom å ta imot nokon, vil det seie at det er nærmast heilt naturleg og vanleg at vi gjer ei eiga vurdering av ein avtale vi skal verte ein del av. Eg stiller spørsmålet igjen: Meiner regjeringa at det vil verte vurdert å inngå ein avtale utan at vi gjer ei eiga vurdering av om den oppfyller internasjonale rettsvilkår? – Det var nr. to.

Så er det spørsmål nr. tre, som er meir ein refleksjon, som eg gjerne vil høyre synspunkt på frå dykk som deltek meir aktivt i det. Det er mange av delane i denne avtalen som det ikkje er så lette å gjennomføre, vil eg tru. Det gjeld både det å sende mange tilbake frå Hellas og Tyrkia, men ein annan del er å få land i EU til å ta imot ganske mange syrarar, som det kan verte. Eit mogleg og dessverre ikkje heilt urealistisk scenario er vel at den første delen av dette klarer ein langt på veg å oppfylle, men i liten grad klarer ein å oppfylle den delen som gjer at EU-land seier seg villig til å ta imot mange syrarar, og så står ein igjen med nokre få land som gjer det. Gjer regjeringa nokon vurderingar rundt det? Kan ein risikere at ein innfører eit regime der ein automatisk sender alle som kjem, tilbake til Hellas, men ikkje oppfyller den delen av avtalen om at eit tilsvarande tal på syrarar skal få gjenbusetjing i EU, fordi mange EU-land ikkje vil.

Så til det fjerde spørsmålet mitt: Regjeringa har tidlegare sagt at ein arbeider for ein varig omfordelingsmekanisme, altså for at vi skal få eit system der vi fordeler talet på flyktningar betre og jamnare i Europa. På kva måte arbeider regjeringa med det? Igjen: Kva kontaktar bruker ein? Vert det jobba aktivt overfor andre land? Kva alliansar byggjer ein? Kan de seie litt om det arbeidet?

Så mitt aller siste spørsmål: Det gjeld dei landa som det no vert lagt veldig stor vekt på frå regjeringa. Då antek eg at det er ein del land som har sagt dei vil ta imot nokon, men så er det ingen som vil dit. Det er kjent for meg frå før at det er veldig få som ønskjer å søkje asyl i Hellas og Italia. Det har eg i alle fall lese. Men er det slik at det er ei rekkje EU-land som har sagt seg villig til å ta imot folk, men ingen vil dit? Eg vil gjerne vite kva land det er. Det er eigentleg ei positiv nyheit, for i ein slik gjenbusetjingsmekanisme vil ein truleg ha mykje større potensial til å oppfylle dette enn det ein får inntrykk av i det offentlege. Kva konkrete land dreier det seg om?

Fung. leder: Nå får vi se hvem som svarer!

Statsråd Sylvi Listhaug: Jeg kan starte.

Når det gjelder hvilke konkrete land som ga uttrykk for dette på ministermøtet, var det bl.a. Litauen og Bulgaria, som sa at de ønsket å ta imot, men at det var veldig få som ønsket å reise dit. Og de kunne selvfølgelig ikke skjønne hvorfor ingen ønsket seg til deres land.

Når det gjelder det å overholde internasjonale konvensjoner, er det sånn at også EU er bundet av de internasjonale konvensjonene. Derfor forutsetter vi selvfølgelig at de internasjonale konvensjonene EU – som Norge – er bundet av, blir fulgt. Vi ser det derfor ikke som nødvendig at Norge skal drive egne utredninger om dette når EU gjør disse vurderingene selv.

Når det gjelder det å følge opp avtalen med Tyrkia: Hvis man først inngår denne avtalen om at man skal gjenbosette én til én, må EU følge det opp. Derfor vil det nå være en diskusjon i EU fram mot at den avtalen eventuelt blir inngått, om hvordan det praktisk skal løses. Det er den diskusjonen som nå pågår, der alle sier at her er det mange løse tråder, her er det mange diskusjoner som må tas om hvordan vi skal løse dette praktisk på bakken. Så det vil vi etter hvert få vite mer om, etter som disse diskusjonene går. Jeg regner med at det er gjort et stykke arbeid allerede denne uken, i og med at det skal være møte denne uken mellom lederne i EU. Da regner jeg med at man har kommet et steg videre i den diskusjonen.

Så kan jeg også si at når det gjelder de internasjonale avtalene og konvensjonene, er det et punkt i asylforliket som sier at vi skal ha en gjennomgang av disse avtalene i lys av det som skjer nå. Det er et arbeid som vi kommer til å påbegynne etter hvert, og vi vurderer nå hvordan vi skal gjøre det. Det var også et punkt som jeg drøftet med mine nordiske kolleger, og jeg nevnte at vi skal sette i gang et slikt arbeid, og inviterte dem, dersom andre land kunne tenke seg å være med på det. Så får vi se om vi får noen tilbakemelding på det. Det er helt klart at den situasjonen som er nå, utfordrer hele Europa kraftig, og vi må se på de forholdene som et stort flertall på Stortinget har sagt at vi skal gjøre.

Statsråd Anders Anundsen: La meg bare få legge til to ord om det konstitusjonelle ansvaret. Grenser og grensekontroll er tillagt justis- og beredskapsministeren, mens innvandrings- og asylpolitikken ligger hos innvandrings- og integreringsministeren.

Fung. leder: Da får Solhjell en kort replikk. Vi begynner å få litt knapp tid.

Bård Vegar Solhjell (SV): Det var ingen replikk, det var berre det at eit par av spørsmåla mine ikkje vart svart på. Det eine var på kva måte ein har forsøkt å påverke, forsikre seg om og jobbe for at den avtalen som endeleg vert inngått, vert i tråd med internasjonal rett. Det andre var korleis ein no jobbar for å få ein varig omfordelingsmekanisme i EU, som regjeringa har sagt er viktig for dei.

Statsråd Sylvi Listhaug: Våre folk Brussel deltar på møter om disse spørsmålene, og det er klart at de ivaretar de interessene som Norge har.

Når det gjelder å påvirke at avtalen inngås i tråd med internasjonale forutsetninger og avtaler, er jo det, som jeg sier, en forutsetning fordi EU er forpliktet av de samme avtalene som oss. Dermed mener jeg at det ikke er et stort behov for at Norge skal presse på for at EU skal holde de internasjonale forpliktelsene – som de er forpliktet av, på samme måte som vi er forpliktet av dem. Det er jo selvsagt, ut fra de konvensjonene som disse landene har undertegnet.

Hva var det andre spørsmålet ditt?

Bård Vegar Solhjell (SV): Korleis jobbar de for å få til ei varig omfordeling eller ein varig fordelingsmekanisme for flyktningar i EU?

Statsråd Sylvi Listhaug: Det er jo det man jobber med landene imellom for å få til. Vi deltar i en del av de møtene som er i forkant av ministermøtet, og i det arbeidet som pågår i disse foraene. Så det er vi med på gjennom embetsverket i Brussel.

Fung. leder: Svein Roald Hansen – vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Dette er jo «work in progress», så vi kommer vel tilbake til det når tingene blir avklart lenger nedover.

Det er bra med dette kompromissforslaget som ser ut til å kunne ende opp som løsning på Schengen, og det viser hvor viktig det er at vi er aktive. Og når det gjelder både Schengen og Dublin, er vi jo medlemmer, i motsetning til hva vi er i EU. Men det er to ting som er litt uklare for meg. Det ene er den delen av avtalen EU–Tyrkia som går på visumfrihet. Vil den være basert på Schengen, og altså gjelde Norge? Du sa at vi forhandler en egen avtale. Eller står vi så å si fritt i den forbindelse?

Det andre er: Jeg går ut fra at Norge ikke vil være en del av avtalen i sin helhet mellom EU og Tyrkia. Er det da noe vi eventuelt skal slutte oss til i solidaritet for å ta vår del av byrdefordelingen, de som skal tas ut fra området, eller er det også en bilateral sak som vi må forhandle i etterkant av EU–Tyrkia-avtalen?

Fung. leder: Vi tar ikke noen ny runde to, men Greni får ordet til et kort spørsmål.

Heidi Greni (Sp): Det var bare et kort spørsmål til justisministeren knyttet til Schengen. Hva gjør vi nå for å opprettholde muligheten for nasjonal grensekontroll etter at det tidsbegrensede unntaket går ut? Senterpartiet har jo fremmet et forslag i Stortinget om at vi skal gå ut av grensekontrolldelen av Schengen-avtalen, og det er én ting, men hva tenker regjeringen vi kan gjøre etter at den tidsbegrensede perioden har gått ut? Selv om vi alle sammen har et mål om at Schengen-avtalen skal fungere, må vi jo på et gitt tidspunkt ha en plan b, hvis det ikke skulle være klart før perioden går ut.

Fung. leder: Da går vi på siste svarrunde. Vær så god, statsråd Listhaug.

Statsråd Sylvi Listhaug: Når det gjelder visumfrihet, er det en del av Schengen. Det betyr at hvis det blir visumfrihet i EU for tyrkiske borgere, blir det det også i Norge. Men returavtalen er en egen avtale som ikke er en del av dette. Derfor må Norge ha en egen avtale med Tyrkia om det. Der ønsker vi å ha på plass en avtale, i likhet med det EU har. Det er veldig viktig hvis man får en sånn type løsning. Norge er f.eks. ikke nødt til å være med på gjenbosettingsavtalen. Det er noe vi kan ta stilling til. Økonomien er en annen del som vi egentlig ikke er forpliktet til å være med på å finansiere, men som vi kan ta stilling til på et senere tidspunkt. Så det varierer litt hva vi er en del av, og hva vi ikke er en del av.

Statsråd Anders Anundsen: Til spørsmålet fra Greni knyttet til grensekontroll: Det er et veldig godt spørsmål, og det er et foreløpig uavklart spørsmål fordi vi er en del av Schengen. Det er andre land som treffer denne seksmånedersgrensen før oss, bl.a. kommer Tyskland og Østerrike til å gjøre det. Den tyske holdningen er veldig tydelig. De forventer, og det ligger for så vidt også implisitt i det jeg nevnte i innledningen min, en løsning fra kommisjonen som gjør at en lovlig kan fortsette grensekontroll inntil en har den nødvendige kontrollen over Schengen yttergrense. Det er jo et spørsmål som vil være veldig viktig. Det som det nå ligger an til så langt, og det er med alle mulige forbehold, for dette er arbeid som er i gang, er at kommisjonen vil måtte legge frem forslag til hvilke land eller hvilke grenser man mener det er naturlig at grensekontroll fortsatt er til stede, eller at de lager noen vilkår som gjør at en kan forlenge basert på bestemte kriterier.

Det er ingen tvil om at det er en utfordring for Norges vedkommende hvis vi skulle komme i en situasjon hvor en ikke får til en forlengelse som er avtalemessig riktig. Vi har muligheten til å beholde vår grensekontroll fram til midt i juli, hvis jeg ikke husker feil, og på det tidspunktet mener vi det er viktig at kommisjonen har avklart hvordan dette skal håndteres ut året.

Som jeg også nevnte i innledningen min, legger kommisjonen opp til at man i løpet av året skal ha nødvendig kontroll på Schengen yttergrenser, og at en må gjennomføre de tiltakene som er nødvendige i påvente av det.

Jeg har også lyst til bare kort å nevne at det er ingen enkel jobb hvis en skulle komme i en situasjon hvor Norge ikke lenger skulle være medlem av Schengen. Vi har jo ikke hatt grensekontroll mot våre nordiske naboer siden 1950-tallet, tror jeg, så det er på en måte noe annet bare å si at man skal trekke seg ut av Schengen og gjeninnføre grensekontroll mot alle grenser – hvilket jo vil være resultatet, for svenskene er da fortsatt medlem av Schengen. En større utfordring er hvis Schengen som Schengen ikke evner å håndtere dette, tror jeg. Derfor er det viktig for regjeringen å bidra til at Schengen faktisk lykkes i det viktige arbeidet som nå pågår.

Fung. leder: Da sier jeg tusen takk for gode spørsmål og kommentarer og gode svar.

Sak nr. 4

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 18. mars 2016

Fung. leder: Vi går videre på dagsordenen til sak nr. 4, og det er aktuelle rettsakter, som følger av innkallingen. Er det kommentarer til noen av dem? – Det er det ikke.

Sak nr. 5

  • Klima og energi

Orientere om status for Norges samarbeid med EU på klima- og energiområdet, med fokus på den videre oppfølging av EUs energiunion og felles gjennomføring med EU av klimamålet for 2030.

  • Art. 19-forhandlingene

Status for forhandlingene med EU om handel med landbruksprodukter

  • Storbritannia/EU - orientering

Fung. leder: Da går vi til sak nr. 5, som er EU- og EØS-ministerens redegjørelse om klima- og energisaker og artikkel 19-forhandlingene. De av deltakerne som ikke ønsker å bli sittende, må gjerne gå, men dere er hjertelig velkommen til å bli værende. Vær så god, statsråd Elisabeth Aspaker.

Statsråd Elisabeth Aspaker: La meg starte med energi, som i oppfølgingen av EUs vedtatte klima- og energirammeverk i 2014 og bekymringen for energisikkerhet i lys av Ukraina-krisen fortsatt står høyt på dagsordenen i EU. Energiunionen påvirker oss både direkte og indirekte. Arbeidet med energiunionen startet med flere forslag og initiativ i fjor, men 2016 omtales som «the year of delivery». Foreløpig siste «leveranse» ble lagt fram 16. februar, da kommisjonen presenterte den såkalte forsyningssikkerhetspakken. Den inneholdt bl.a. en strategi for flytende naturgass, LNG, og lagring av gass, en strategi for varme og kjøling, et forslag til revidert gassforsyningssikkerhetsforordning og forslag til revidert beslutning om mellomstatlige avtaler med tredjeland.

Dette er initiativer som kan ha stor betydning for norsk gasseksport. Vi finner det derfor positivt at kommisjonen nå understreker gassens rolle i europeisk energimiks. Gass er viktig for energisikkerheten i Europa, gir reduserte utslipp når det erstatter kull, og kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.

Gitt Norges posisjon som stor energileverandør og del av det indre marked vil regjeringen videreføre den tette dialogen med EUs institusjoner og medlemsland om utviklingen av energiunionen. I løpet av høsten og vinteren er det levert norske posisjoner i høringer om nevnte LNG-strategi, om nytt elmarkedsdesign og forsyningssikkerhet i elsektoren, om bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, og om et nytt fornybardirektiv for perioden etter 2020.

Den nye klimaavtalen er et gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet. Mens den nåværende klimaavtalen bare omfatter i overkant av 10 pst. av globale utslipp vil den nye avtalen gjelde for alle verdens land. Norge vil på linje med alle andre land måtte bidra til avtalens overordnede mål om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader», og arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Regjeringen tar sikte på å være til stede i New York 22. april og umiddelbart signere når det åpnes for dette. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil redegjøre nærmere for den videre oppfølgingen i Stortinget 5. april.

I tråd med Meld. St. 13 om ny utslippsforpliktelse vil Norge inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene. Utslippene vil bli redusert med tiltak innenfor kvotesystemet ETS og i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Kommisjonen fremmet i fjor forslag til revidert ETS etter 2020. Oppfølgingen er i en relativt tidlig fase, men Europaparlamentet har nå startet sin behandling.

Innsatsfordelingsbeslutningen regulerer utslippskuttene i de ikke-kvotepliktige sektorene og vil være en sentral del av vårt nye klimasamarbeid med EU. Regjeringen arbeider for at Norges mål for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor fastsettes på samme grunnlag som for EU-landene, og i størst mulig grad parallelt med EU-landene.

Jeg vil nevne at EU ikke har tatt stilling til hvordan skog- og arealbrukssektoren skal inkluderes i klimarammeverket. Spørsmålet er krevende fordi det er store forskjeller mellom EUs medlemsland med hensyn til type landareal. Regjeringen er opptatt av å sikre et høyt ambisjonsnivå og vil komme tilbake til Stortinget etter hvert som regelverket i EU tar form.

Vi deltar aktivt i arbeidet med de ulike reglene og følger prosessene nøye.

Så til artikkel 19-forhandlingene. Artikkel 19-forhandlingene ble innledet i februar i fjor. På andre forhandlingsmøte, som fant sted 23. september, la både EU og Norge fram sine offensive krav. Regjeringen har nå vurdert EUs krav og er klar til å fortsette forhandlingene. Det er ventet at en ny forhandlingsrunde vil finne sted rett over påske. Av forhandlingsgrunner kan jeg naturlig nok ikke gå nærmere inn på substansen i forhandlingene. En ferdig avtale vil selvfølgelig bli forelagt Stortinget, og Stortingets organer vil bli holdt underrettet underveis i den videre forhandlingsprosessen.

Så helt kort om status for undertegning av avtalen om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk. Beslutningsprosessen på EU-siden når det gjelder ny avtale om EØS-midler og markedsadgang for fisk, har nå igjen fått bra fremdrift. Første behandling i rådsstrukturen fant sted 8. mars. Det er for tidlig å si om dette innebærer at det vil være mulig å fremskynde undertegningtidspunktet for avtalene, som var satt til slutten av mai, men vi har en tett dialog med EU-siden i denne saken.

Jeg tror jeg stopper der, så har vi litt tid til spørsmål.

Fung. leder: Da tror jeg vi tar alle spørsmålene i én bolk. Vær så god, Solhjell.

Bård Vegar Solhjell (SV): Takk. Eg lovar at eg har både kortare og færre spørsmål no!

Det første er, om eg forstår det riktig, at det i dette «year of delivery 2016», i alle fall om ein følgjer planen, òg vil verte fordelt ein ikkje-kvotepliktig sektordel til Noreg – altså om det er ein del av det vi kan forvente i 2016.

Det andre spørsmålet mitt handlar om energieffektiviseringsdirektivet – om de har teke stilling til om det skal implementerast eller ikkje.

Svein Roald Hansen (A): Jeg bare konstaterer at man nå går til forhandlingsmøtet uten å ha sagt noe om hva regjeringens vurderinger av EUs krav er, og da er man på egen hånd, for å si det sånn. Og sist gang man dro til Brussel på egen hånd, var det uten å sikre seg ryggdekning i Stortinget for det man ble forespeilet der nede, så jeg håper ikke det gjentar seg.

Heidi Greni (Sp): Mitt spørsmål går på artikkel 19-forhandlingene.

Vi har de siste årene hatt en ganske ubalansert utvikling i handelen med EU, bl.a. er importen av meierivarer femdoblet de siste 15 årene. Statsråd Helgesen har bl.a. sagt at vårt utgangspunkt er at vi skal gi minst mulig i forhandlingene, og at vi ikke har mange offensive krav.

Jeg lurer på: Hva tenker regjeringen om vår inngang til disse forhandlingene? Hva er vår posisjon? Min tanke er jo at vi egentlig ikke har noe mer å gi hvis vi skal klare å opprettholde landbruksproduksjonen. Hvilke krav har vi, og hvor langt er vi villig til å gå i disse forhandlingene?

Irene Johansen (A): Takk for redegjørelsen.

Jeg har et spørsmål statsråden kanskje trenger litt mer tid til å svare på, men hun kan jo prøve.

I den britiske regjeringens rapport til parlamentet om alternativer til EU-medlemskap framheves den norske modellen, altså EØS-avtalen, for sin mangel på innflytelse, og at fisk og landbruk ikke er en del av avtalen, og at man står utenfor EUs frihandelsavtaler. En representant fra en tenketank refererte på møtet EFTA/EØS-delegasjonen hadde i Brussel sist til at både ja- og nei-siden i stor grad har avvist den norske EØS-modellen som alternativ for Storbritannia. Da er mitt spørsmål til ministeren: Deler ministeren disse synspunktene, og har hun noen betraktninger rundt britenes vurdering av EØS-avtalen? Er det ønskelig å få dem med? Hva tenker ministeren om disse synspunktene?

Elin Rodum Agdestein (H): Takk for orienteringen. Spørsmålet mitt gjelder signeringen av avtalen om nye EØS-midler, og status for den. Dette var en avtale som kom på plass i fjor sommer, etter at prosessen har vært på overtid i lengre tid. Kan statsråden si noe om hva som holder EU tilbake fra å signere på en såpass omfattende og viktig avtale?

Odd Omland (A): Veldig kort: Næringskomiteen og Stortinget har jo sagt veldig klart hva disse forhandlingene bør inneholde når det gjelder landbruksprodukter. Jeg forventer at det er dette regjeringen legger til grunn, med det stortingsflertallet som er, med hensyn til hvordan disse forhandlingene føres.

Fung. leder: Takk for gode og korte spørsmål. Da har statsråden ordet.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Takk for det.

For å starte med Solhjell først: Jeg kan ikke si når vi får tildelt vår andel av ikke-kvotepliktig sektor, for det handler om fremdriften i EU. Jeg kan heller ikke si helt sikkert når vi kan regne med at vi kan få undertegnet den bilaterale avtalen som Norge skal ha med EU, for prosessene i EU er ikke ordentlig i gang, men kanskje i løpet av året eller tidlig neste år. Men jeg kan ikke være mer presis på det.

Så spurte Solhjell om én ting til, som jeg ikke greide å notere.

Bård Vegar Solhjell (SV): Energieffektiviseringsdirektivet: Ja eller nei?

Eg spør om de har bestemt dykk for om vi skal ta det inn i lovgivinga eller ikkje.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Det har vi ikke tatt stilling til, men ettersom vi nå har inngått et så tett samarbeid med EU, både på energiunionsiden og på klimasiden, vil jeg tenke at det vil være et naturlig skritt, men et formelt vedtak har vi ennå ikke gjort på det.

Så var det spørsmål fra Svein Roald Hansen om forhandlinger uten ryggdekning, men du sa ikke hva slags forhandlinger. Er det klimaforhandlinger?

Svein Roald Hansen (A): Artikkel 19-forhandlingene.

Statsråd Elisabeth Aspaker: Artikkel 19-forhandlingene, ja. Det er korrekt at vi har gjort noen sonderinger, og vi har noen ytterligere sonderinger som utestår, så vi går ikke nå til forhandlinger uten at vi er sikre på at vi har nok forståelse av hva slags mandat, eller hva slags rammer, vi har for de forhandlingene som skal gjøres.

Så har jeg bare lyst til å si til Greni at vi er bundet av EØS-avtalen. Den pålegger oss at vi skal forhandle om en gradvis liberalisering av handelen med landbruksprodukter. Det gjorde den rød-grønne regjeringen i sin regjeringsperiode, og det gjør også den nåværende regjeringen i sin periode. Så er det selvsagt sånn at vi må vurdere hva vi har å gi. Men vi har også et overordnet hensyn å ta ved at vi har mange andre viktige saker der vi ønsker å oppnå resultater i EU, sånn at her er det også en totalitet som må vurderes. Og så ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på hva slags forhandlingsposisjoner vi jobber med.

Johansen spurte om den britiske debatten. Det er det sannelig ikke lett å si, men det vi i hvert fall bidrar med fra norsk side nå, er faktakunnskap om hva som er situasjonen, både når det gjelder hva slags økonomiske bidrag Norge stiller med gjennom EØS-midlene, og hva slags kontingenter vi betaler for medlemskapet i en rekke andre organisasjoner, byråer osv. som vi har fått tilslutning til. Vi er også veldig opptatt av å få fram: Hvor har vi mulighet til å ha innflytelse? Hvor sitter vi ved bordet, og hvor sitter vi ikke ved bordet? Det tror jeg er det bidraget vi kan prøve å gi inn i en debatt i England som for tiden kanskje fremstår litt mer forvirrende enn den er oppklarende.

Irene Johansen (A): Så du har ikke en anbefaling til slutt – i den oppsummeringen?

Statsråd Elisabeth Aspaker: Fra norsk side – det legger vi ikke skjul på – hvis man skal se dette fra et norsk ståsted, hva som er norske interesser, er det klart at når det gjelder en så stor og viktig økonomi som den britiske, en så viktig sikkerhetspolitisk partner som britene er, og så viktig for det indre marked, er det viktig for Norge at de fortsatt blir i EU.

Det siste jeg skal si er om signeringen av EØS-midlene: Det har ikke stått på oss. Det har dessverre vært prosesser i EU som har gjort at dette har dratt ut i tid, men vi håper inderlig at vi skal få proposisjonen forbi Stortinget før sommeren.

Fung. leder: Da var det spørsmålet fra Omland til slutt.

Odd Omland (A): Kan statsråden svare på om regjeringen legger til grunn stortingsflertallet i forhandlingene?

Statsråd Elisabeth Aspaker: Vi har naturligvis merket oss det som har kommet av både merknader og synspunkter, og så er vi i ferd med å gjøre en sonderingsrunde også med Stortinget.

Fung. leder: Takk skal du ha, og takk for gode svar.

Da er vi på siste sak, Eventuelt.

Sak nr. 6

Eventuelt

Fung. leder: Det er ikke meldt inn noe til Eventuelt, så da er møtet hevet.

Møtet hevet kl. 11.54.


Sist oppdatert: 17.03.2016 08:33