Europautvalget - Møte i Europautvalget mandag den 13. mars 2017 kl. 10:30

Dato: 13.03.2017

Møte i Europautvalget mandag den 13. mars 2017

Formalia

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens medlem, Svein Roald Hansen.

Energi- og miljøkomiteen og næringskomiteen var invitert til å delta.

Til stede var: Svein Roald Hansen, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth Vik Aspaker, Trine Skei Grande, Liv Signe Navarsete, Geir S. Toskedal, Irene Johansen, Heidi Nordby Lunde og Hans Andreas Limi.

Fra energi- og miljøkomiteen: Ola Elvestuen, Tina Bru, Marit Arnstad, Åsmund Aukrust, Rasmus Hansson, Odd Henriksen, Per Rune Henriksen og Audun Otterstad.

Fra justiskomiteen: Kari Henriksen.

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen og olje- og energiminister Terje Søviknes.

Følgende embetsmenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Ragnhild Berg Nilsen, avdelingsdirektør Jørn Gloslie, seniorrådgiver Helga Helland, seniorrådgiver Gro Dahle, seniorrådgiver Ingunn Jansen, seniorrådgiver Grethe Dale Johansen og kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde.

Fra Olje- og energidepartementet: Ekspedisjonssjef Per Håkon Høisveen, avdelingsdirektør Johan Vetlesen, avdelingsdirektør Olav Boge og avdelingsdirektør Eli Jensen.

Videre var komiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

For Stortingets administrasjon deltok Marit Halleraker, Anne Beate Saga Hammerstad, Margrethe Saxegaard, Eric Christensen, Jeannette Berseth og Erik Eriksen som observatører.

Fung. leder: Det er av ulike grunner litt tynt i ledelsen i utenriks- og forsvarskomiteen i dag, så jeg er blitt bedt om å lede møtet. Og med mindre det blir sterke protester, vil jeg forsøke å lede oss igjennom.

Sak nr. 1

Olje- og energiminister Terje Søviknes vil redegjøre for følgende:

Utviklingen i EUs energiregelverk og innlemmelse av 3. energimarkedspakke i EØS-avtalen.

Fung. leder: Da gir jeg ordet til olje- og energiminister Terje Søviknes.

Statsråd Terje Søviknes: Takk for muligheten til å orientere om arbeidet med energiregelverket i EU.

Jeg vil særlig bruke tiden min på å orientere om status i arbeidet med den tredje energimarkedspakken.

Jeg vil innledningsvis si litt om hva EUs tredje energimarkedspakke er. EU har over flere år arbeidet med å utvikle energimarkedene. Arbeidet har i stor grad skjedd parallelt med arbeidet for å erstatte energiforsyningen i hovedsak basert på kull og kjernekraft med mer klimavennlige løsninger. EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt så langt tilbake som i 2009 for å styrke reguleringen av EUs indre markeder for elektrisk energi og naturgass. Pakken trådte i kraft i EU i mars 2011.

Denne energimarkedspakken er en videreføring av den første og andre energimarkedspakken, som allerede er en del av EØS-avtalen, og som nå er en del av norsk regelverk på energiområdet.

Regelverket i tredje pakke består hovedsakelig av fem direktiver og forordninger. Det foreligger også et omfattende utkast til EØS-tilpasninger. Og fra norsk side har det vært arbeidet med å ivareta norske interesser gjennom EØS-tilpasningene.

Stortinget må samtykke til at regelverket i energimarkedspakken med tilhørende EØS-tilpasninger blir en del av EØS-avtalen også i norsk rett. Regjeringen vil legge fram disse i en samtykkeproposisjon til Stortinget.

Så litt om arbeidet med energimarkedspakken: Da regjeringen tiltrådte gjensto det et stort arbeid med tanke på å innlemme tredje pakke i EØS-avtalen. Dialogen med EU-siden måtte trappes opp. Fredag den 3. mars ble utkast til EØS-vedtak med EØS-tilpasninger offisielt fremmet fra kommisjonen overfor Rådet med forslag om at Rådet skulle vedta dette.

Når forslag til EØS-vedtak, inklusiv EØS-tilpasningene, er ferdig behandlet i Rådet, kan saken vedtas i EØS-komiteen. Behandling i Rådet tar erfaringsvis to–seks måneder og skal sikre deltakelse både fra EU-institusjoner og alle medlemsland.

Selv om det har tatt lang tid, er det en milepæl i arbeidet at kommisjonen nå har sendt utkast til en EØS-komitébeslutning til Rådet. Og jeg er tilfreds med at kommisjonen stiller seg bak viktige EØS-tilpasninger for EFTA-landene. Hovedinnholdet i energimarkedspakken kan oppsummeres slik: Et direktiv og en forordning om elektrisitetsmarkedet, et direktiv og en forordning om naturgassmarkedet og en forordning om etablering av byrået for samarbeid mellom reguleringsmyndighetene på energiområdet, ACER.

Etter at pakken ble vedtatt i EU i 2009, er ytterligere regelverk på markedsområdet kommet til. Forordninger vedtas til utfylling og supplering av den tredje pakken bl.a. i form av nettkoder. Dette er bestemmelser som må gjennomføres i EØS-avtalen og norsk regelverk på vanlig måte gjennom egne beslutninger senere. Jeg er opptatt av at alt regelverk som nå vurderes, ses i sammenheng, og at vi har god oversikt over helheten i de reguleringer som skal gjennomføres.

I energimeldingen ga regjeringen en generell omtale av Europas økte betydning for norsk energiforsyning. Og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av energiunionen som svar på Stortingets tidligere anmodningsvedtak.

Utover det som følger av regelverket for energimarkedene, har vi også andre EU-regelendringer som får betydning for energisektoren. Regelverk om fornybar energi og energieffektivisering er eksempler på dette. Selv om slike reguleringer ikke er en del av energimarkedspakken, vil det likevel være enkelte grenseflater til den.

Så litt om konsekvensene av EUs tredje energimarkedspakke: Den tredje pakken utdyper og styrker i betydelig grad regelverket fra den andre pakken, vedtatt tilbake i 2003. Den andre pakken bygger igjen på direktiver og forordninger om EUs elektrisitets- og gassmarkeder fra 1990-tallet.

I Norge var vi tidlig ute med deregulering av kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i den norske markedsmodellen er på sentrale områder sammenfallende med de intensjonene som nå ligger i EUs markedsregulering. Sammenliknet med mange EU-land er gjennomføringen av tredje energimarkedspakke på denne måten noe mindre krevende for Norge. Imidlertid går energimarkedspakken lenger i detaljregulering enn hva vi er vant med og innfører også enkelte nye begrep i reguleringen av samarbeidet mellom landene.

På kraftsiden er Norge og Kontinental-Europa knyttet sammen gjennom fysiske overføringsforbindelser og et velfungerende kraftmarked. Adgangen til EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen har bidratt til god utnyttelse av naturgitte fortrinn i norsk kraftproduksjon og har samlet sett vært svært lønnsom for Norge.

En annen faktisk forskjell fra mange EU-land er at Norge har et begrenset nettverk for innenlands forsyning av naturgass, både i utstrekning, volum og til dels alder. Den tredje energimarkedspakken gjør ikke endringer i bestemmelsene om oppstrøms gassproduksjon. Det betyr at pakken ikke medfører endringer i systemet for eksport av norsk naturgass gjennom våre rørledninger til Europa.

I utkastet til EØS-vedtak som kommisjonen sendte Rådet 3. mars, stiller kommisjonen seg bak viktige EØS-tilpasninger for EFTA-landene. Tilpasningsteksten supplerer, presiserer og avklarer sentrale element i direktiver og forordninger. På den måten legger en til rette for en tilfredsstillende gjennomføring i vår nasjonale rett. Et viktig punkt har vært tilknytningen til EUs byrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter på energiområdet, ACER. I utkastet til EØS-komitébeslutning framgår det at reguleringsmyndighetene i EFTA-landene gis rett til full deltakelse i ACER, men uten stemmerett. Det er i tråd med hva Norge har oppnådd i andre byråer.

Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, er vår reguleringsmyndighet på energiområdet, som en er kjent med, og de vil gå inn i dette arbeidet. ACER står sentralt i arbeidet med å utvikle nytt regelverk for det indre energimarkedet i EU, og det er viktig at vi sikrer Norges interesser gjennom NVE, og at de deltar aktivt i disse prosessene. Det handler om at vi som energinasjon kan delta når energiregelverket i EU utvikles, og vi har faktisk mye å bidra med gjennom NVEs kompetanse. I tillegg er det selvfølgelig viktig for å ivareta norske interesser.

I enkelte spørsmål kan ACER fatte bindende vedtak. I EØS-tilpasningene er denne kompetansen lagt til EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Dersom saken involverer et EFTA-land, skal ESA fatte vedtak basert på en uttalelse fra ACER. Denne løsningen er basert på modellen i finanssektoren, men det er en veldig viktig forskjell fra finanssektoren, og det er at ESA vil rette sine vedtak mot NVE og ikke direkte mot norske markedsaktører eller enkeltpersoner. ESA skal forholde seg til norske myndigheter, og det er i samsvar med hovedmodellen i EØS-samarbeidet.

I tråd med vurderingene fra Justisdepartementets lovavdeling som foreligger, betyr dette at det heller ikke er overføring av myndighet i Grunnlovens forstand når ESA treffer slike vedtak.

Det er også forslag til tilpasninger som klargjør ESAs rolle der kommisjonen har myndighet overfor aktører på EU-siden. Dette knytter seg til bestemmelser om utlevering av informasjon og bøter ved brudd på slik opplysningsplikt. Justisdepartementets lovavdeling har konkludert med at slike forpliktelser må anses som lite inngripende sett i forhold til Grunnloven.

Det er også en del tilpasninger på andre områder fra tredje energimarkedspakke. Det skal være observatør fra Norge under behandlingen av forslag til ny lovgivning fra kommisjonen. Det er avklaringer knyttet til kraftforsyning fra land til petroleumsvirksomhet. Den delen av vårt kraftsystem blir ikke berørt av den tredje energimarkedspakken. Det er også gjort avgrensninger mot LNG-produksjonen på Melkøya, som heller ikke blir berørt. Og en har et eget område knyttet til tredjeland utenfor EØS som heller ikke blir berørt, basert på tradisjonen for internasjonale avtaler.

Stortinget vil få saken forelagt gjennom en samtykkeproposisjon, der både innholdet i energimarkedspakken og tilhørende EØS-tilpasninger blir gjennomgått nærmere. Regjeringen må komme tilbake til spørsmålet om når en slik proposisjon skal fremmes – framdriften avhenger naturlig nok av behandlingen i EUs råd, som jeg tidligere har omtalt, og vi er foreløpig usikre på hvor raskt den behandlingen vil skje, men normalt tar det to–seks måneder, som nevnt.

Når det gjelder gjennomføring av pakken i norsk rett, vil jeg si litt om det også. For å gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i norsk rett vil det være nødvendig med endringer i energilovgivningen. Olje- og energidepartementet sendte i 2013 og 2014 ut høringsforslag til endringer i både energiloven og naturgassloven. De viktigste elementene i energimarkedspakken som skal innføres i norsk lovverk, er det tydelige skillet eller rollen til og ansvarsfordelingen mellom departement, uavhengig reguleringsmyndighet og systemoperatører.

Skillet mellom strømnettet, altså det naturlige monopolet, og produksjonen eller omsetningen av energi, som er konkurranseutsatt, er en forutsetning for et velfungerende marked. Den tredje energimarkedspakke styrker også forbrukerrettighetene.

Et viktig element er at det er krav om å utpeke en uavhengig nasjonal reguleringsmyndighet – og nå understreker jeg uavhengig nasjonal reguleringsmyndighet – og en uavhengig klageinstans. Departementet kan derfor ikke lenger være klageinstans for NVEs enkeltvedtak når det gjelder regulering av kraftmarkedet. Systemoperatører i transmisjonsnettet, TSO, skal også utpekes og sertifiseres. I Norge er det enkelt, det er Statnett.

Pakken forutsetter videre at det blir utviklet et teknisk markedsregelverk i form av nettkoder og retningslinjer. I dag foreligger åtte slike, og det er redegjort for disse i energimeldingen. Disse forordningene og retningslinjene må innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett som egne vedtak senere.

Avslutningsvis vil jeg også si litt om forholdet til vinterpakken, som mange sikkert kjenner, som kom like før jul, og hva i realiteten tredje energimarkedspakke ikke omfatter.

Kommisjonen la i november 2016 fram vinterpakken – et omfattende forslag til regelverk for EUs energipolitikk. Den inneholder også forslag til revisjoner av tre rettsakter, som ligger i tredje energimarkedspakke. Disse forslagene i vinterpakken er ennå ikke vedtatt. De vil bli drøftet framover, og en må forvente endringer i disse dokumentene i de årene som følger før de endelig blir vedtatt i EU.

Forslaget til innlemmelse av tredje pakke i EØS-avtalen er basert på det vedtatte lovverket i EU, og må derfor håndteres uavhengig av forslagene som nå ligger i vinterpakken.

Hva vinterpakken fører med seg av endelige lovvedtak, må vi komme nærmere tilbake til og må så følges opp i egne prosesser. Mye av dette vil ligge noen år fram i tid. Da må vi fra norsk side arbeide for å videreføre de gode løsningene som vi nå har fått framforhandlet knyttet til eksisterende energiregelverk.

Det er viktig å understreke fra min side at tredje energimarkedspakke gjelder organisering av energimarkedene – organisering av energimarkedene. Det er viktig å understreke at utnyttelse og disponering av nasjonale energiressurser og nasjonalt eierskap til kraft- og gassressurser ikke er omfattet av tredje energimarkedspakke.

Takk så langt.

Fung. leder: Takk for det. Da åpnes det for spørsmål og kommentarer. Den første ut er Per Rune Henriksen.

Per Rune Henriksen (A): Takk for det.

Jeg har en god del spørsmål og kommentarer. Når det gjelder tredje energimarkedspakke, ser det ut som om vi har fått tilfredsstillende løsninger på mangt og mye. Det spørsmålet som henger igjen, er ACERs myndighetskompetanse og for så vidt også da EØS’ myndighetskompetanse. Jeg har bare et konkret spørsmål om det, som har forbindelse til saker som vi tidligere har diskutert i Stortinget, og det går på utenlandsforbindelser.

Da Stortinget åpnet for at også private interesser kunne eie utenlandsforbindelser, ble det sagt fra daværende statsråd at man ikke ville gi konsesjon til nye utenlandsforbindelser før man hadde god erfaring med de utenlandsforbindelsene som nå er under bygging. Nå får vi gjennom mediene vite at NorthConnect-prosjektet, som er en privateid utenlandsforbindelse, akter å søke konsesjon i nær framtid. Det antydes at det allerede vil skje i vår. Det har fått støtte fra EU og blir ansett som et viktig prosjekt. Når dette prosjektet kommer – vil ACER/ESA kunne overprøve et norsk avslag på konsesjon sånn som regelverket nå er? – Det er det ene konkrete spørsmålet jeg har.

Så når det gjelder den generelle utviklingen i EU, har vi tidligere fått en vag redegjørelse om hvordan det går med tilpasningene av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Det vi ikke har fått vite, er: Hvilke tilpasninger er det regjeringen anser for å være nødvendig, og hvilke tilpasninger ser det ut som at vi kan få på dette området?

Gitt den utviklingen vi nå har med energiunionen og vinterpakken, som ble lagt fram nå, øker vår bekymring for konsekvensen av å ta inn direktiver i EØS som det strengt tatt ikke er nødvendig å ta inn. Regjeringen har selv sagt at disse to direktivene ligger helt i ytterkanten av hva vi bør ta inn i EØS-avtalen. Jeg vil gjerne høre statsrådens vurdering av hva som gjør det nødvendig å ta dette inn i EØS-avtalen. For sånn som det ser ut nå med den Governance-forordningen som ligger i vinterpakken, som er et ekstremt rigid styringssystem for dette, er vi bekymret for i hvilken grad vi fortsatt vil ha god styring over viktige energipolitiske spørsmål i Norge dersom disse direktivene blir tatt inn og dersom vi skulle bli omfattet av Governance-forordningen.

Så sier statsråden at han vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak om en sak til Stortinget om EUs energiunion gjennom en «omtale». Da vil jeg minne om at Stortingets vedtak sier uttrykkelig at vi vil ha en sak til Stortinget, det vil si noe helt annet enn en omtale av et spørsmål i forbindelse med en annen sak vi får. Og da vil jeg spørre: Når får vi en sak til Stortinget om utviklingen av EUs energipolitikk i lys av energiunionen og nå også vinterpakken?

Liv Signe Navarsete (Sp): Takk for orienteringa.

Det står i informasjonsskrivet me har fått, at ESA og ACER i lag skal lage ein uttale som ein skal basere vedtak på, og at ESA kan be ACER om å lage ein ny uttale dersom ein ikkje er samd i det som då kjem. Men kva skjer dersom ACER seier at ein ikkje vil lage ein ny uttale? Er det eigentleg ikkje slik at det er ACER som bestemmer dette? Dei sit jo med all styringa. – Det er det eine spørsmålet.

Så sa statsråden at dei vedtaka som no vert fatta, vert retta mot NVE og ikkje mot norske bedrifter eller enkeltpersonar, og ein skaper eit inntrykk av at dette ikkje er så stor overføring av mynde – iallfall var det det som var sagt. Kan statsråden greie ut litt meir grundig om kvar i Grunnlova § 115 han finn støtte for det? Kor mange skal sitje og jobbe med desse spørsmåla i ESA?

Marit Arnstad (Sp): Takk for redegjørelsen.

Jeg vil gjerne begynne med det som Per Rune Henriksen sluttet med, nemlig at Stortingets vedtak i forbindelse med energimeldingen ikke var at saken om energiunionen skulle omtales, men at Stortinget skulle få framlagt en sak om energiunionen og de konsekvensene den ville ha for norsk energipolitikk. Det betyr at forventningene her i huset er ikke en omtale på et par avsnitt i revidert nasjonalbudsjett. Forventningene her i huset er at det legges fram en egen sak for Stortinget som behandles i energi- og miljøkomiteen, og som kan si noe om virkningene av energiunionen.

Det er jo en rekke endringer som nå skjer, og det virker som det vil være en økt samordning av kraftsystem, kraftregulering og overvåkningssystem. Det er vanskelig å overskue hva som vil være de direkte og indirekte konsekvensene for det norske energisystemet, som jo, ifølge den tidligere energiministeren, er et unikt system. Hva vil være konsekvensene for systemet? Blant annet når det gjelder elektrisitetsmarkedsforordningen, står det at ifølge forslaget «skal ikke import eller eksport av elektrisitet begrenses av nasjonale aktørers interesse, unntatt når det er nødvendig for å opprettholde forsyningssikkerheten.» Det kan umulig være i tråd med det som er ett av våre mål i forbindelse med energimeldingen, nemlig at vi skal benytte norsk kraft som et konkurransefortrinn, også for norsk industri, når det ligger til rette for det. Det er vanskelig å overskue konsekvensene av enkelte av de forslagene som fremmes. Når Tord Lien i forbindelse med forordningen om et styringssystem for energiunionen sier at systemet blir omfattende, og EU skal nå mål som ikke nødvendigvis er tilpasset vårt energisystem, er det helt riktig. Derfor er det desto viktigere at Stortinget snart får muligheten til å diskutere konsekvensene av energiunionen og de andre endringene som foregår på energisiden og kraftsiden i EU, og diskutere det i sammenheng gjennom en egen sak.

Så har jeg et spørsmål: I forbindelse med vinterpakken har det vært diskusjoner i kommisjonen om å legge opp til et utvidet mandat for ACER, som kan medføre ytterligere utfordringer for Norge knyttet til myndighetsoverføring. Det er mulig at statsråden var inne på det, men kan han si noe om det i vinterpakken eller i de forslagene som ble framlagt i november 2016, ligger endringer knyttet til ACER, som kan bety at en må gå nye runder når det gjelder spørsmålet om myndighetsoverføring og ACER.

Ola Elvestuen (V): Først noen kommentarer: Jeg synes det er veldig positivt at det ser ut som om man kommer fram til en løsning i forbindelse med ACER, og at en har funnet en løsning uten at det er en vesentlig myndighetsoverføring. Det er også veldig bra med energimarkedspakken og med de unntakene man har fått inn. Så venter jeg med interesse på svaret på spørsmålet fra Per Rune Henriksen når det gjelder overføringskablene og løsningen der.

Ellers har jeg lyst til å si at fra Venstres side er vi positive til at regjeringen går videre med å implementere også energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med tilpasningene der. Vi er positive til at man implementerer også det i EØS-avtalen.

Så til slutt når det gjelder vinterpakken: Regjeringen var tidligere skeptisk til at man hadde et eget mål utover det som var utslippsreduksjoner på fornybar energi og energieffektivisering. Nå er det et EU-mål på fornybar energi. Der ligger vi langt over, men når det gjelder energieffektivisering, vil jeg gjerne ha en kommentar på de målene som EU har satt, og det som ligger i energimeldingen, hvor vi gjorde et vedtak om at vi skal ha en energieffektivisering på 10 TWh fram mot 2030 – 10 TWh i eksisterende bebyggelse. Hvordan ligger det arbeidet an i departementet?

Fung. leder: Da gir jeg ordet til statsråden.

Statsråd Terje Søviknes: Jeg skal prøve å svare noenlunde i den rekkefølge som spørsmålene ble stilt.

Når det gjelder ACER og eventuelt innvirkning på utenlandsforbindelser, er det slik at konsesjoner knyttet til det vil ikke bli påvirket av ACER, så langt jeg kan bedømme det. Så svaret på det er nei. Politikken fra vår side ligger fast. Det å gå skrittvis fram og vurdere konsekvensene av de kablene som er vedtatt, er fortsatt vår policy, men får vi en konkret konsesjonssøknad på bordet, må vi selvfølgelig behandle den og komme tilbake igjen til det. Men i utgangspunktet er det fornuftig å ta dette skrittvis.

Så litt om disse to direktivene, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Det er slik at man i vinterpakken legger inn nye reviderte direktiv på disse to områdene. Vi jobber nå med å gå gjennom det som ligger i vinterpakken, og se det opp mot de opprinnelige direktivene. Vi har vurdert det slik at det er riktig å ta dem inn i norsk rett med tilpasninger. Det er avhengig av hva vi klarer å komme fram til av tilpasninger, og her er vi i en særstilling når det gjelder fornybar energi, både elektrisitetsforsyningen og også den samlede energimiksen vår, der vi ligger milevis foran Europa, opp under 70 pst. i fornybarandel i vår totale energimiks. Det er klart at vi må gjøre nøye vurderinger av det, men vi vil komme tilbake med en redegjørelse av våre vurderinger knyttet til det nye steget som kommer i vinterpakken, når vi legger fram sak for Stortinget knyttet til anmodningsvedtaket.

Så merker jeg meg det som er sagt om sak, og fordi det er usikkerhet nå knyttet til tredje energimarkedspakke og framdriften for når vi kan sende over en samtykkeproposisjon, vil det uansett være riktig å fremme en sak om energiunionen denne våren, slik at det kan bli debattert. Så får vi se om det kan følge parallelt med energimarkedspakken, eller om den må komme senere. Men det må vi komme tilbake til Stortinget med når vi vet mer om framdriften på Rådets behandling.

Jeg går så videre til dette med myndighetsoverføring og Navarsete sitt spørsmål. Slik vi har fått klarlagt fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, og det er det jeg må forholde meg til, er det slik at det her ikke foreligger myndighetsoverføring i henhold til forståelsen i Grunnloven, og derfor kan disse endringene i norsk rett knyttet til tredje pakke gjennomføres etter § 27. Det legger vi til grunn for det videre arbeidet med den samtykkeproposisjonen som vi skal fremme for Stortinget.

Når det gjelder hvor mange som sitter og jobber med dette i ESA, kan jeg rett og slett ikke svare på det. Det skal vi selvfølgelig kunne finne ut av, hvis de har oversikten selv – det gjenstår å se. Men det kan jeg altså ikke svare på.

Når det gjelder ACER og mulig utvidet mandat, er det føringer i vinterpakken også knyttet til ACERs rolle, men det er veldig tidlig i prosessen i behandlingen i EU-systemet knyttet til hva som faktisk kommer til å komme ut av det til slutt. Det er derfor det er litt viktig for meg å understreke at vi først vil få en sak knyttet til tredje energimarkedspakke som vi må behandle basert på eksisterende EU-lovverk, og så må prosessen knyttet til vinterpakken gå. Det kan ta både ett og to og tre år før vi får noe konkret fra EUs side, og så skal det eventuelt også forhandles om tilpasninger knyttet til EFTA-landene. Når en ser på tredje energimarkedspakke og det tidsforløpet som har vært der fra 2009 og fram til i dag, sier det seg selv at her maler kvernen sent, og vi er nødt til å følge prosessen tett. Vi skal prøve å gi et godt bilde av situasjonen i den saken vi fremmer for Stortinget i vår, men at alle svar vil være gitt der, sier seg selv at ikke går, fordi utviklingen i EU går fortløpende knyttet til energiområdet.

Når det gjelder ACER i forholdet til ESA, skal ESA konsultere ACER og få en uttale fra dem som de skal bygge sine vedtak på. Det er viktig å understreke at det er ved uenighet mellom regulatoraktørene i de ulike nasjonene det kan være aktuelt at ESA kommer inn. Det kan være situasjoner der faktisk regulatormyndighet i landet ber om at ESA kommer på banen og konkluderer, men i utgangspunktet baserer man seg her på at man skal forhandle seg fram til løsninger. Det viser tidligere runder at man har god tradisjon for, men det blir da en mulighet for ESA til å skjære gjennom, i den grad det er ønskelig fra deres side, eller nødvendig å gjøre.

Så litt til Elvestuen til slutt. Vårt mål om 10 TWh i energieffektivisering blir det jobbet med, og vi vil komme tilbake igjen til det til Stortinget på egnet måte. Jeg tror ikke jeg kan gå dypere inn i det nå. Her er det mange aktører som er involvert for å nå de målsettingene som Stortinget har satt, men det vil vi altså komme tilbake til på egnet måte når vi er klare.

Fung. leder: Per Rune Henriksen har bedt om ordet til en liten oppfølging.

Per Rune Henriksen (A): Da oppfatter jeg det slik at jeg kan være beroliget når det gjelder ACER sin vedtakskompetanse med hensyn til NorthConnect-kabelen. Videre oppfatter jeg statsråden dit hen at det vil komme en sak til Stortinget om energiunionen og de spørsmålene som reises med EUs energipolitikk framover. Jeg vil understreke at med det tempoet som vi nå ser i EUs energipolitikk, alle de problemstillingene som nå etter hvert kommer på bordet, og alle de tilknytningspunktene vi har til det som skjer i EU på dette området, er det utrolig viktig at vi har en løpende, god og utfyllende konsultasjon med Stortinget. Nå begynner vi å berøre ekstremt viktige nasjonale interesser hvor det er veldig viktig at regjeringen har forankret sine utgangspunkt i forhandlingene med EU, med Stortinget, at man konsulterer både på egnet måte gjennom formelle kanaler og gjennom en debatt i Stortinget, og at vi alle har det klart for oss hva som er problemstillingene. For her er det mye «nitty-gritty details» som får ekstremt stor virkning for forvaltningen av våre energiressurser framover.

Statsråd Terje Søviknes: Kort oppfølging til det: Jeg vet ikke om jeg er enig i at tempoet i EU nødvendigvis er så veldig stort, men det er mye. Omfanget er ekstremt stort, og detaljeringsgraden er mye høyere enn det vi er vant til i vår rammestyring innenfor energifeltet. Så ja, det er et særdeles viktig område for oss å følge EU tett på. Det kommer vi til å gjøre, og vi jobber nå på spreng for å komme inn i detaljene knyttet til vinterpakken, for som jeg sa i innledningen min, er vi nødt til å se dette i en helhet. Når vi i realiteten behandler samtykkeproposisjoner til en energimarkedspakke som ble etablert i 2011, med ikrafttredelse i EU-systemet nå i 2017 – og så ligger det altså en fortløpende utvikling av energiunionen i bunnen – er vi nødt til å se hele bildet når vi skal gjøre våre vurderinger knyttet til de enkelte sakene vi fremmer. Det må dere tro meg på at vi følger tett.

Fung. leder: Da sier vi takk til olje- og energiministeren, som er velkommen til å bivåne resten av møtet, om han ønsker.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 17. mars 2017.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 6. mars i d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Fung. leder: Jeg har lyst til å si følgende om den listen: Med unntak av det som går på videre bruk av offentlig informasjon, er alle sakene «technicalities», og de krever stort sett små justeringer i forskrifter. Da er jeg etter hvert blitt i tvil om hva det er vi nikker til. Vi nikker til at de skal tas inn i EØS-avtalen, men jeg tror ikke regjeringen kan gå ut fra at Stortinget godkjenner substansen i endringene, for det har Stortinget ingen forutsetning for å gå inn i. Og hadde dette vært norsk lovgivning bare, hadde vi aldri sett dette i Stortinget. Det er regjeringens ansvar å utarbeide forskrifter, og de må ta ansvaret for at de forskriftene er fornuftige.

Jeg ber Europautvalget tenke litt gjennom det neste gang de ser den «lefsa», og at man spør seg selv om det finnes en litt enklere måte å gjøre det på, om rett og slett det som går på forskriftsendringer – og dette er jo stort sett endringer i sammensetningen av fôrstoffer til ulike kategorier dyr – kan listes opp mer summarisk uten å sende over alt innholdet, med mindre det er noe regjeringen vil konsultere Stortinget om, for da står den selvsagt fritt til det. Dere kan tenke gjennom problemstillingen, for vi er ikke oppsatt til å håndtere forskriftsendringer av den kategorien som de siste gangene stort sett har ligget her. Men for øvrig er det ingen som har innvendinger mot at statsråden reiser til Brussel og tar dem inn i EØS-avtalen, skjønner jeg.

Jeg gjør oppmerksom på at det som gjelder den skriftlige prosedyren på økologiregelverket, som det er satt i gang en skriftlig prosedyre for, ble avbrutt fordi det ble noen forsinkelser et eller annet sted i systemet – ute på øya, går jeg ut fra at det var. Den blir redegjort for litt senere, under sak nr. 3 på dagsordenen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Bare kort til det du nevner: Vi kan godt systematisere dette. Jeg tenker det er veldig klokt at man kanskje tar en gjennomgang av det. Men det er jo innarbeidet praksis at man sender dem, så hvis dere finner ut at dere kan ha dette som en kortere liste, vil jeg gjerne at vi får en henvendelse fra dere på at vi endrer praksis, slik at det går helt fint, og vi er sikre på at vi er enige om hvem som vil hva.

Sak nr. 3

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen vil etter planen redegjøre for følgende:

– Brexit

Orientering om status

– Økologiregelverket

Status for innlemmelse

– Felles oppfyllelse av klimamålene med EU

Orientering om status

– Europaparlamentets resolusjon om Arktis

Orientering

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Jeg har tenkt å si lite grann om brexit, litt om økologiregelverket, litt om felles oppfyllelse av klimamålene med EU, og så har jeg tenkt å ta litt om Europaparlamentets resolusjon om Arktis.

Først til brexit. Når Storbritannia forlater EU, vil landet også forlate EØS-samarbeidet, og det vil måtte etableres et nytt avtalegrunnlag for samarbeidet mellom Norge og Storbritannia.

Vi er i nær kontakt med Storbritannia, EU-institusjonene og sentrale EU-land om prosessene forbundet med Storbritannias uttreden av EU – både for å lytte til deres vurderinger og for å understreke Norges spesielle posisjon og behov. Statsministeren og en rekke av regjeringens øvrige medlemmer har allerede hatt viktige møter med sine respektive kolleger, og ytterligere møter er berammet i nær framtid. Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid etter britisk uttreden vurderes som viktig også for EU-sida.

Vi er derfor enige om å ha en tett dialog under forhandlingene, noe som ble understreket av EUs forhandlingsleder Michel Barnier da han på regjeringens invitasjon var i Oslo 25. januar, og som jeg redegjorde for i vårt forrige møte i utvalget. Det vil i løpet av de nærmeste ukene være møter med EU-sida der vi vil kunne diskutere nærmere de kommende utmeldingsforhandlingene.

Vi har foretatt en omfattende kartlegging og identifisert norske interesser på alle sektorer som vil kunne bli berørt. Kartleggingsarbeidet utgjør et viktig grunnlag for utforming av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene kommer i gang, og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg.

Hovedpunktene er publisert på regjeringens nettsider og er dermed tilgjengelige for alle. Jeg vil her redegjøre for noen sentrale punkter. Denne kartleggingen supplerer den handelspolitiske analysen som vi gjennomførte i høst, og som komiteen ble orientert om av næringsministeren og min forgjenger.

Storbritannia er en av Norges viktigste samarbeidspartnere, herunder i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Landet vil fortsatt være en sentral militær aktør, også etter utmeldingen fra EU. Bærebjelken i britisk sikkerhetspolitikk er NATO og det nasjonale forsvaret. Men Storbritannia har også brukt EU aktivt for sikkerhetspolitiske formål.

Norge er tjent med at Europa samlet tar større ansvar for felles sikkerhet, som også kan styrke det transatlantiske båndet, og det er viktig for Norge at Storbritannia viderefører et tett samarbeid med europeiske partnere for å håndtere de utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene kontinentet står overfor.

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere for både varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje og gass holdes utenom. Totalt var verdien av varehandelen 208 mrd. kr i 2015, der eksport fra Norge utgjorde 168 mrd. kr.

Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport og det viktigste utenlandske enkeltmarkedet for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandelen utgjorde 94 mrd. kr i 2015, der 46 mrd. kr var eksport av norske tjenester.

Gitt at Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for Norge å opprettholde et like tett forhold og tilgang til det britiske markedet som i dag. På område etter område ser vi at EØS-avtalen gir norske borgere og bedrifter en unik tilgang til EU-markedet, inkludert det britiske markedet.

Men for Norge må målet uansett være å framforhandle en dyptgripende og omfattende form for bilateral handelsavtale med britene, innenfor EØS/EFTA-fellesskapet eller alene, for å sikre et best mulig handelspolitisk samarbeid. Samtidig er det svært viktig at EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU, ivaretas. Storbritannia er en stor handelspartner, og mange nordmenn har et nært forhold til landet. Men det er også viktig å minne om at EU-27 er et enda større marked for Norge. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig.

For Norge er borgernes rettigheter av særskilt viktighet i den første fasen vi nå går inn i. Det bor 20 000 norske borgere i Storbritannia og om lag 14 500 briter i Norge. Når Storbritannia går ut av EU og EØS, vil EØS-reglene for trygdekoordinering, retten til helsebehandling, retten til å ta utdanning og retten til etablering i EØS-området ikke lenger gjelde for Storbritannia. Det vil være viktig for Norge å sikre at norske arbeidstakere, studenter og andre skal kunne bo, arbeide, studere og oppholde seg i Storbritannia, og omvendt, etter den britiske utmeldingen fra EU og EØS.

Vi er kjent med at det britiske Underhusets internasjonale handelskomité har tatt til orde for at regjeringen vurderer en gjennomgang av et mulig EFTA-medlemskap. Storbritannia var i sin tid blant initiativtakerne til EFTA og var medlem av frihandelsforbundet fra 1960 til 1973, da landet gikk inn i EU. Siden den tid har EFTA-samarbeidet endret seg sterkt. De økonomiske forbindelsene mellom tre av EFTA-statene bygger på EØS-avtalen og de fire friheter.

Skulle Storbritannia komme til at landet er tjent med medlemskap i et EFTA som er vesensforskjellig fra det EFTA de forlot, vil vi fra norsk side ha en åpen innstilling til en søknad om britisk medlemskap.

Storbritannia har store havområder som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU, og ikke lenger er bundet av EUs felles fiskeripolitikk. Det gjelder særlig fellesforvaltningen i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om forvaltning av de pelagiske bestandene norsk vårgytende sild, makrell og kolmule.

De mest sentrale utfordringene er å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord, som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Det er viktig å få på plass et avtaleverk for fiskeriforvaltningen som inkluderer Storbritannia. Det er behov for at landet inkluderes i rammeavtaler som fastlegger prinsippene for det enkelte samarbeidet, og for årlige avtaler om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen og for de store pelagiske bestandene.

Framtidig fordeling av kvoter i Nordsjøen vil måtte forhandles fram. Det vil bli krevende forhandlinger framover, men regjeringen vil være rede til å møte disse.

EUs økologiregelverk, som skapte utfordringer for eksport av norsk sjømat fra sommeren 2016, vil nå bli innlemmet i EØS-avtalen. Men det er oppstått en del forsinkelser. På Island gikk ikke ting så fort som man i utgangspunket hadde tenkt, og man er litt avventende til det. Det vi vet, er at det er en ivrig utenriksminister på Island som jobber veldig for det, så vi får forutsette at de får satt seg ordentlig i stolene, og så vil det kunne gi et nødvendig trykk på saken.

Reform av EUs klimakvotesystem, ETS, har vært høyt på dagsordenen de siste ukene. Både Europaparlamentet og Rådet ble i februar enige om sine posisjoner.

Det er dermed klart for såkalte trilogforhandlinger som siste etappe før endelig vedtak om utforming av nytt klimakvotesystem for perioden 2021–2030. Norge har støttet tiltak for en høyere kvotepris, samtidig som vi må unngå utilsiktede virkninger for ren industri som konkurrerer globalt. Jeg er glad for at de beslutninger som til nå er gjort, ser ut til å ivareta dette, de norske interessene.

EU har de siste årene økt sin oppmerksomhet om nordområdene. Fjorårets Arktis-melding fra kommisjonen og høyrerepresentant Mogherini, samt Rådets konklusjoner, danner et godt utgangspunkt for videre samarbeid.

Fra norsk side danner to budskap kjernen i vår arktisdialog med alle EU-institusjonene. Punkt nr. 1: Havretten gjelder i Arktis. Punkt nr. 2: Vi må ha en balanse mellom bruk og vern.

Europaparlamentets Arktis-rapport vil bli behandlet i plenum denne uka. Den resolusjonen som parlamentet vedtar, er ikke et uttrykk for EUs arktispolitikk. Den er heller ikke bindende – verken for EUs medlemsland eller EUs institusjoner. Det er det viktig å understreke. Likevel vil den kunne brukes politisk av aktører som vil påvirke EUs og medlemsstatenes arktispolitikk. Derfor har det vært viktig for oss å følge prosessen tett og få forståelse for det norske synet i saken.

I høst og vinter har vi arbeidet målrettet gjennom politiske og diplomatiske kanaler for at rapporten også skal ivareta norske interesser. Utenriksminister Brende holdt 30. januar et innlegg i Europaparlamentets utenrikskomité hvor han presenterte norsk nordområdepolitikk, herunder at bærekraftig bruk av ressursene er forenlig med klima- og miljøhensyn. I komitéavstemningen dagen etter, 31. januar, ble det vedtatt et knippe tilleggsforslag. Rapporten er, slik den foreligger i dag, vesentlig forbedret på en rekke punkter, sammenlignet med tidligere versjoner.

Samtidig ble det på tampen stemt inn tre artikler, 13, 14 og 41, med problematiske formuleringer om begrensninger på petroleumsaktivitet i Arktis. Det oppfordres her til at EU går inn for forbud mot utvinning av olje og gass i arktiske farvann. Disse punktene er imidlertid, som nevnt, ikke representative for EUs arktispolitikk og dermed heller ikke forenlig med EUs energipolitikk, slik vi ser det.

Regjeringen har siden komitéavstemningen arbeidet for å formidle norsk syn på disse artiklene til sentrale aktører. Statsministeren, utenriksministeren og jeg, samt EU-delegasjonen, har alle formidlet samme budskap til relevante medlemmer av Europaparlamentet og våre samtalepartnere i kommisjonen og EUs utenrikstjeneste. Det er i slike saker også viktig at stortingsrepresentantene engasjerer seg overfor sine europeiske kolleger, og jeg vil berømme Arbeiderpartiets engasjement i denne saken.

På norsk side har vi framhevet at Norge siden 1979 har vist at vi kan drive forsvarlig petroleumsaktivitet i Arktis, uten å skade det marine miljøet. Vi har også understreket kyststatenes suverene rettigheter etter folkeretten.

Budskapet er blitt godt mottatt hos våre samtalepartnere. Det er nå lagt på bordet forslag om å stryke formuleringene i resolusjonen som går inn for forbud mot oljeutvinning i Arktis. Det arbeidet for at disse skal oppnå nødvendig flertall i plenumsmøtet. Vi fortsetter innsatsen for å oppnå gjennomslag for norske interesser i tida framover mot avstemningen.

Jeg vil igjen understreke at det er EUs Arktis-rapport og Rådets tilsvar fra i fjor som utgjør EUs gjeldende arktispolitikk. Dette ivaretar norske interesser på en god måte.

Fung. leder: Takk. Da er det Otterstad, deretter Henriksen.

Audun Otterstad (A): Takk til EØS-ministeren for redegjørelsen.

Mitt spørsmål vedrører EUs klimamål og ETS. Det er jo vesentlige endringer fra kommisjonen la fram sitt utkast til det ble behandlet i komiteen i parlamentet og i selve parlamentet. Hvilke innspill har regjeringen og ministeren hatt, og hva har man foretatt seg fra man sendte det skriftlige innspillet i 2015 og til trilogforhandlingene nå starter?

Per Rune Henriksen (A): Først har jeg bare en kommentar som handler om EU-parlamentet. Det er klart at om ikke de uttrykker det som blir den offisielle linjen fra EU, er det i tiltagende grad viktig å følge med på hva som skjer i parlamentet. Når det gjelder ETS, har parlamentet kommet med ett synspunkt inn i trilogforhandlingene som er svært dårlig for norsk industri, og som vi er bekymret for. Det samme gjelder også nå Arktis-rapporten, som vi ser. Det vil skape et politisk press som er uønsket, sett fra vår side.

Det jeg ville spørre om, er under overskriften felles oppnåelse av klimamål, hvor jeg bare vil gi uttrykk for at når vi i utgangspunktet sa at vi mente det var riktig å gå for en felles oppnåelse av våre klimamålsettinger sammen med EU, var det i første omgang ut fra tanken om at dette skulle gjøres gjennom bilateral avtale. Siden har vi også gitt vår tilslutning til at dette kunne jobbes fram som en protokoll 31-sak. Dette ser ut til å gå trått – det kan vi se ut ifra NTB-meldinger osv. Så jeg ville gjerne hatt en litt grundigere redegjørelse av hvordan stoda er når det gjelder disse tingene.

Det som gjør oss svært bekymret nå, er, som jeg nevnte tidligere, dette «governance»-direktivet som følger med som en ikke ubetydelig nisse på lasset, hvis vi går inn på de linjene som EU nå fører, hvor vi kan bli utsatt for en særdeles rigid oppfølging fra EUs side på noe som skal være en norsk klimapolitikk. Jeg vil bare signalisere at vi begynner å bli veldig usikre på om det er riktig å gå sammen med EU på disse klimamålene, ut ifra det som ligger på bordet, og ut ifra det vi kan se av signaler i offentligheten på at kommisjonen insisterer på at dette skal inn som en del av EØS-avtalen.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg vil fortsetje der føregåande talar slapp. Eg meiner – og Senterpartiet meiner – det er uakseptabelt at klimaforpliktingane skal inn som ein del av EØS-avtalen. Me meiner det heller ikkje er i tråd med det som regjeringa har opplyst Stortinget om, for det me fekk opplyst våren 2015, var fyrst at det skulle vere ein bilateral avtale, og så kom vel etter kvart, ut på hausten, den saka om protokoll 31-løysing. Så det er heilt nødvendig å rydde opp i dette, og at Stortinget får den nødvendige informasjonen om kva som eigentleg skjer.

Så til ei anna sak som går føre seg, og det er artikkel 19-forhandlingane. Eg ser i den informasjonen me har fått, at det har vore møte og skal vere møte snart. Men det er veldig vanskeleg å få innsyn i noko som helst, bortsett frå at me les om sterk kritikk av det norske tollvernet i Europaparlamentet. Kan statsråden seie litt om kva EU sine krav er, og ikkje minst kva tid ein forventar at dei avtaleforhandlingane skal vere avslutta, og at ein kjem til Stortinget med noko? Eg vil gjerne seie at eg synest det er uhaldbart at det på viktige område er så lukka, at Stortinget på ingen måte får moglegheit til å få innblikk i noko av det som skjer – men det har vel òg vore hevda før ifrå denne plassen.

Ola Elvestuen (V): Jeg skal være kort. Men siden det kom opp – det gjelder altså klimamålene og reduksjonene – vil jeg gjerne si at vi mener det er veldig viktig at vi klarer å gjøre dette og få til en enighet sammen med EU. Vi har jo uttrykt tidligere at vi mener også at dette gjerne kan ligge innenfor EØS-avtalen. Det er absolutt den raskeste måten å få på plass en avtale på, og også å få framdrift i arbeidet.

Elisabeth Vik Aspaker (H): Jeg har et spørsmål til ministeren om økologiregelverket og Island. Er det problemer når det gjelder substans og tilpasninger, eller er det rett og slett bare slik at ikke møtekalenderen på Island er kjapp nok?

Fung. leder: Jeg har et par kommentarer – eller spørsmål – om brexit.

Det ene gjelder borgernes rettigheter. Jeg vil tro at det er bred enighet i Stortinget om at jo mer vi kan fortsette som før når det gjelder fri bevegelse og rettigheter, jo bedre er det med hensyn til både nordmenn i Storbritannia og omvendt. Men jeg vil tro at regjeringen – jeg ber ikke om svar på det nå – må foreta en vurdering av hvordan man skal oppnå det, hvor trygdeforordninger og sånt skal forankres, og at det også må avklares her i huset. Så jeg bare ber om at det er med, for det er sannsynligvis dette som kommer først på bordet i forhandlingene, hvis man skal tolke det som kommer av signaler.

Det andre gjelder et eventuelt ønske fra Storbritannia om å komme tilbake til EFTA. Det tror jeg er et spørsmål som ikke kan tas over bordet i Europautvalget. De politiske realitetene er nok sånn at det ikke er lett å stå med foten i døren for Storbritannia, men jeg tror vi allikevel må ha en litt grundig vurdering. Nå er det sannsynlig at vi skal forhandle med EU først, så det er vel et par år til vi eventuelt er i den situasjonen. Det er greit å ha en åpen innstilling, men jeg vil bare varsle om at jeg tror det krever en litt grundig gjennomgang.

Når det gjelder fiskerisamarbeidet, kan det jo hende at det er Skottland vi må snakke med, og ikke bare Storbritannia.

Da er det ikke flere som har bedt om ordet – jo, Tina Bru, vær så god.

Tina Bru (H): Jeg bare lurer på noe når det gjelder dette med petroleumsvirksomhet i Arktis. Statsråden sa at det jobbes for å få til et nødvendig flertall for at dette ikke skal bli vedtatt. Mitt spørsmål er da: Er det reell fare for at det blir vedtatt? Altså: Hvor hardt må man jobbe for å få dette nødvendige flertallet? Dersom det blir vedtatt – jeg hører jo at man sier at dette ikke er EUs arktispolitikk – hvor stor er sjansen for at det etter hvert vil bli EUs arktispolitikk? Og hva vil det egentlig bety, konsekvensmessig?

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Når det gjelder EUs klimamål og ETS og hvilke posisjoner, er det forhandlinger som ligger under klima- og miljøministeren, så vi har ikke sittet så tett på dem. Det enkle budskapet er at vi følger stort sett EU på de posisjonene de har. Og på det som for oss er den utsatte delen, som er kraftkrevende industri, jobber vi for at det skal være et nasjonalt regime på det området.

Til Henriksen og Navarsete, om protokoll 31: Det er vårt uttalte mål at avtalen om felles oppfyllelse inngås innenfor rammen av EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeidet utenfor de fire frihetene. Det er det vi nå jobber for. Så registrerer jeg at det kommer signaler fra forskjellige om hva man egentlig vil, men det er det vi har med til bordet.

Til Navarsetes spørsmål om artikkel 19: Vi forhandler. Med forhandlinger er det sånn at vi kan nok ikke ta med mer hit enn å si at vi har vårt mandat. Forhandlingene går bredt. Vi håper at vi skal klare å få en avtale rimelig raskt. Det er vel omtrent det samme som vi har sagt helt siden vi startet med de forhandlingene. Men dette er forhandlinger av en slik art at det ikke kan forhandles verken i media eller offentlig. Så der kommer vi tilbake så snart vi vet noe mer.

Når det gjelder økonomidirektivet, holdt jeg for første gang på å bli tatt i å feilinformere Stortinget. Det var veldig fint at jeg ble spurt en gang til. Det som har vært saken, er at den islandske regjeringen sa at ok, dette kan vi ordne på denne måten. Det var litt for lettvint i forhold til parlamentet, så de ble bedt om å stoppe. Nå er de tingene på plass. Det er i orden, og det vil bli tatt inn på møtet i EØS-komiteen 17. mars – fikk jeg på lappen over skulderen. Der berget de en statsråd, og det er jo hyggelig.

Så kan vi ta det som har vært gjort når det gjelder Arktis og kommisjonen. Dette er en resolusjon som må vedtas. Vi har vært der med en statsråd. Vi har fremmet vårt syn, og vi har jobbet gjennom de to grupperingene i EU-parlamentet. Vi har jobbet gjennom EPP med våre folk og fremmet vårt syn. Arbeiderpartiet har jobbet gjennom Jonas Gahr Støre med sine folk, så vi har informert om det. Hvis det blir vedtatt, vil det etter min vurdering bli brukt på to måter. For det første vil det bli brukt av enkelte som at dette er EUs syn, hvilket det ikke er, men kommunikativt vil det være det. I Norge vil det bli brukt av mange slik at nå har man gjort et vedtak i EU med et forbud, at hele verden, til og med EU, er imot det vi skal holde på med. Det er i utgangspunktet de store problemene. En kompliserer en debatt på en måte som jeg mener går imot norske interesser. Det er det store problemet. Men det er ikke vedtatt politikk, og i alle tilfeller er det budskapet vi alltid må fortelle når vi treffer våre samarbeidspartnere i EU, at vi er en annerledes del av Arktis. Her oppe bor det mennesker. Her er det industri. Her utnytter vi energi. Dette har vi gjort bærekraftig i flere hundre år, både når det gjelder fiskeri, og når det gjelder ressurser. Men problematikken er at vi får en resolusjon, og mange kan reise rundt og si at EU har forbudt olje- og gassutvinning i Arktis, hvilket de ikke har gjort, men det er allikevel et utgangspunkt som kan brukes.

Vi er optimistiske, for vi har klart å påvirke gjennom våre kanaler, sånn at dette blir ryddet opp i når man behandler det til uka. Det skal behandles 15.–16. mars i parlamentet.

Når det gjelder brexit, er det en sak der det kommer ny kunnskap på bordet hver dag for alle parter. I EU ser man til stadighet, hver dag, at man oppdager noe nytt. I Storbritannia registrerer man hver dag at man har oppdaget noe nytt. Man blir klar over at det samarbeidet man har i Europa, er tett, godt og veldig omfattende. Det tror jeg har overrasket ganske mange av de mest høymælte brexit-forkjemperne på De britiske øyer. Det vi har gjort, er at vi har gjort kartlegginger. I Storbritannia skjer det også et aktivt arbeid med kartlegging. Den britiske søsterorganisasjonen til Norsk Industri gjorde en konsekvensutredning av hva dette vil ha å si for britisk industri, av hvilke ordninger de gjerne vil ha. Det de skisserte, var nesten en ren EØS-avtale. Det kan være bra for oss.

Så har den britiske næringskomiteen gjort et vedtak om at man nå kanskje bør utrede mulighetene for et EFTA-medlemskap for Storbritannia. Vel, det er en del av den debatten man har på De britiske øyer. Så registrerer vi at i Nord-Irland gjorde Sinn Fein et veldig godt valg, også fordi brexit-veien ble en del av valgkampen i Nord-Irland. I Skottland har Uavhengighetspartiet ikke så veldig mange saker egentlig, og de gjør det dårlig på meningsmålingene, men vi skal ikke se bort fra at en ny uavhengighetsdebatt i Skottland blir viktig. Forskjellen på den norske debatten og den britiske debatten når det gjelder forholdet til EU, er at i Nord-Irland og Skottland sier man at man vil gjerne ha et EU-medlemskap, slik at man har en motvekt til sentralmakta i London. I Norge sier vi at vi skal ikke ha noe EU-medlemskap fordi sentralmakta blir for stor. Men dette er den levende debatten på De britiske øyene nå når det gjelder brexit: Hvordan sørger vi som er litt utenfor London, for å være sikker på at vi beholder vår råderett, hvordan skal vi organisere oss, hvem skal vi alliere oss med? Det er den debatten som går. Vi har en gjennomgang av hvilke avtaler som gjelder. Den dagen Storbritannia går ut av EØS-avtalen, gjelder de gamle avtalene. Det er ikke alle av dem, i hvert fall ikke trygdeavtalen fra 1957, selv om den ble justert i 1990, som står helt opp til dagens standard. Så det må nok gjøres en jobb der. Det arbeidet er vi i gang med.

Når det gjelder EFTA, har Theresa May i utgangspunktet sagt at det er uaktuelt. Det kan jo hende det vil bli aktuelt etter hvert. Da blir det en vurdering vi må gjøre av hensyn til nasjonale interesser. Er vi tjent med Storbritannia i EFTA, eller er vi ikke tjent med det? I EFTA er det jo slik at det må være enstemmighet for å ta inn nye medlemmer. Så da har vi god mulighet både til å gjøre de vurderingene og til å ivareta norske interesser. Så er jeg nok helt enig i at vi antakelig kommer til denne komiteen med mer kunnskap før det gjøres et avgjørende vedtak her – på vegne av Storbritannia.

Fung. leder: Det var beroligende.

Ellers må jeg få bemerke til denne resolusjonen i parlamentet: Jeg håper statsråden har et annet forhold til resolusjoner fra dette parlamentet.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Hvis jeg kan være så frittalende, så har jeg et veldig godt forhold til resolusjoner, men jeg mener nok at til og med fra dette parlamentet er det forskjell på et lovvedtak og en resolusjon.

Fung. leder: Det er riktig.

Da er vi ferdige med sak nr. 3

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Det er ikke meldt inn noen saker under Eventuelt.

La meg bare vende tilbake til det jeg tok opp under sak nr. 2. Nå ba statsråden om en henvendelse. Kan jeg foreslå følgende: For neste møte gjør vi som vi har gjort. Dere sender over hele lista, men kunne dere utarbeide en summarisk oversikt som kunne være alternativet? Så får vi se om det er egnet. Høres det greit ut? – Ja, det nikkes.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Vi kan jo levere en innholdsfortegnelse, og så ligger det en elektronisk pakke med resten tilgjengelig for dere.

Fung. leder: Ja, vi får det elektronisk. Det er greit.

Da kan vi heve møtet.

Møtet hevet kl. 11.40.