Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 3. mai 2017 kl. 8:30

Dato: 03.05.2017

Søk

Innhold

Møte i Europautvalget onsdag den 3. mai 2017

Formalia

Møtet ble ledet av utenriks- og forsvarskomiteens første nestleder, Øyvind Halleraker.

Næringskomiteen var invitert til å delta.

Justiskomiteen og helse- og omsorgskomiteen var informert og kunne delta, om ønskelig, på basis av spesifikke punkter i statsråd Frank Bakke-Jensens orientering.

Til stede var: Øyvind Halleraker, Elin Rodum Agdestein, Elisabeth Vik Aspaker, Sylvi Graham, Svein Roald Hansen, Liv Signe Navarsete, Kåre Simensen, Marianne Aasen, Gunnar Gundersen, Geir Toskedal og Ove Bernt Trellevik.

Fra næringskomiteen: Geir Pollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Ingrid Heggø, Oskar J. Grimstad og Ove Bernt Trellevik.

Fra helse- og omsorgskomiteen: Sveinung Stensland og Morten Wold.

Fra energi- og miljøkomiteen: Per Rune Henriksen.

Fra regjeringen møtte EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen og fiskeriminister Per Sandberg.

Følgende embets- og tjenestemenn fikk adgang til møtet:

Fra Utenriksdepartementet: statssekretær Elsbeth Tronstad, politisk rådgiver Ragnhild Berg Nilsen, avdelingsdirektør Jørn Gloslie, seniorrådgiver Kristina Nygård, seniorrådgiver Lars-Erik Hauge, seniorrådgiver Helga Helland, seniorrådgiver Gro Dahle, seniorrådgiver Ingunn Jansen og seniorrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde.

Fra Nærings- og fiskeridepartementet: ekspedisjonssjef Vidar Landmark, seniorrådgiver Geir Ervik, seniorrådgiver Karen Elisabeth Udgaard og politisk rådgiver Veronica Pedersen Åsheim.

Videre var utenriks- og forsvarskomiteens sekretær, Dag Stangnes, til stede.

Fra Stortingets administrasjon deltok Per Nestande, Anne Beate Saga Hammerstad, Margrethe Saxegaard, Eric Christensen, Jeanette Berseth, Erik Eriksen og Trine Jøranli Eskedal som observatører.

Fung. leder: Er det noen som har merknader til dagsordenen?

Per Rune Henriksen (A): Jeg har en sak under Eventuelt.

Fung. leder: Det er notert.

Da går vi til sak nr. 1.

Sak nr. 1

Fiskeriminister Per Sandberg vil redegjøre for følgende: – Brexit – Konsekvenser på fiskeriområdet hva gjelder fiskeriforvaltning og markedsadgang, samt snøkrabbe

Fung. leder: Da gir jeg ordet til fiskeriminister Per Sandberg.

Statsråd Per Sandberg: Takk skal du ha. Jeg må først få lov til å si at jeg er veldig glad for å få lov til å møte i Europautvalget. Jeg håper det blir en mer positiv opplevelse enn min grilling i Europaparlamentet forrige uke, som var en ekstremopplevelse, for å si det mildt. Jeg er her for å snakke om brexit og konsekvensene det måtte ha for norsk fiskeriforvaltning og markedsadgang, og snøkrabbe, som har utviklet seg til å bli en mildt sagt utfordrende sak for Norge og forholdet mellom Norge og EU.

Når det gjelder brexit og fiskeriforvaltningen, er det fiskeriforvaltningen som er mitt ansvarsområde. Da er spørsmålet om et Storbritannia utenfor EU vil endre måten vi samarbeider på i dag i vår forvaltning av felles fiskebestander. Vi må nå etablere et mye bredere bilateralt forhold til Storbritannia på fiskerisektoren, samtidig som vi skal videreføre, styrke og bedre det samarbeidet vi allerede har med EU.

Storbritannia blir en betydelig fiskerinasjon i Nordøst-Atlanteren når landet nå går ut av EU, og et nytt samarbeid om fiskeriforvaltning blir selvfølgelig helt sentralt i vårt arbeid med brexit. Dette gjelder spesielt for forvaltningen av fellesbestandene våre i Nordsjøen og kyststatsforhandlingene om de pelagiske bestandene, kolmule, norsk vårgytende sild og makrell. Norge vil også være åpen for å få på plass et nytt avtaleverk for de pelagiske bestandene, som også inkluderer Storbritannia som selvstendig part etter brexit.

Norske fartøy fisker på flere arter i det som er EU-farvann, og EU-fartøy gjør det samme i våre farvann. Dette adgangsregimet er i dag regulert i den årlige bilaterale avtalen med EU fra 1980, så vidt jeg husker. Uten en ny avtale mellom alle de tre partene etter brexit faller denne adgangen til hverandres farvann umiddelbart bort, og det er dette vi nå søker å unngå, slik at man ikke får et vakuum. For å være best mulig forberedt til det arbeidet som skal gjøres, besluttet jeg i fjor høst å etablere en arbeidsgruppe bestående av representanter fra departementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet, som skal gjennomgå og utrede en rekke problemstillinger, herunder kartlegge fiskemønster til den norske flåten i dag, og det i seg selv er en utfordring. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for å vurdere hva som er Norges viktigste interesser i denne prosessen. Det er også viktig å involvere næringen i dette arbeidet, og derfor har vi invitert dem til å delta i en såkalt referansegruppe, som er et godt dialogforum, og som kan bidra med viktige innspill og erfaringer fra næringen til forvaltningen. Dette arbeidet er allerede godt i gang, og det er gode tilbakemeldinger fra næringen i så måte.

Jeg har også lagt vekt på å etablere god kontakt med både EU og Storbritannia på politisk nivå. Derfor har brexit vært et tema når jeg har møtt mine motparter i Storbritannia og EU. I tillegg har embetsverket mitt en meget god dialog med sine kollegaer i Storbritannia og i EU. Det hadde vi for øvrig før brexit ble aktuelt.

Vi har allerede hatt besøk av embetsverket i London og Edinburgh. Norge er det eneste landet rundt Nordsjøen som ikke er medlem i EU og er dermed heller ikke en del av EUs felles fiskeripolitikk. Vi har derfor gitt Storbritannia presentasjoner og utforminger av innholdet i våre viktigste lover, slik som havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven. Så nå er det dypstudier av disse lovene i Storbritannia.

På mange områder skal Storbritannia starte på nytt. For eksempel er det slik at det er EU-kommisjonen som har enekompetanse til å forhandle med tredjeland som Norge. Når Storbritannia trer ut, må de føre alle forhandlingene med de andre landene i Nordøst-Atlanteren selv. Så de har en bratt lærekurve.

Vårt viktigste budskap til nå har vært at ingen av de to andre, Storbritannia eller EU, må regne med å kunne gjøre opp seg imellom og eventuelt sende en regning til Norge. Det er ikke et alternativ, og de må derfor involvere Norge på en god måte, og vi må derfor søke å unngå at det oppstår et vakuum. Vi har avtalt et møte med Storbritannia og EU i juni på embetsnivå for videre dialog om samarbeid. Det blir utfordrende å få på plass et nytt og godt avtaleverk mellom tre parter, men vi skal være optimister, og jeg tror vi skal få det på plass.

Når det gjelder markedsadgang, er Storbritannia en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. I 2105 eksporterte Norge 140 000 tonn fisk til en verdi av nærmere 5 mrd. kr til Storbritannia. Storbritannia skiller seg litt ut fordi de er et stort konsummarked, hvor fisk har en sterk posisjon, særlig hvitfisk som torsk, sei og hyse – det er da «fish and chips», ikke overraskende kanskje, men vi har også en stor markedsandel for laks, nærmere 40 pst. i Storbritannia.

For første gang ser vi at vi skal gjennom en prosess der et land skal tre ut av EU. Det innebærer selvfølgelig at eksisterende handelsstrømmer vil bli berørt. EØS-avtalen sikrer i dag nulltoll for alle varer mellom Norge og EU, som kjent med unntak av landbruk og sjømatprodukter. Norges interesser er å opprettholde best mulig adgang til det britiske markedet og best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia. Vi mener også at Storbritannia er opptatt av – og det føler vi på gjennom de samtalene vi har hatt – å hindre nye tollbarrierer mellom Norge og Storbritannia.

Norge ønsker en mulighet til å bli inkludert i disse felles løsningene, når det gjelder permanente ordninger, og hvis det skulle falle på plass noen overgangsordninger mellom og EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked for handel. Norge er på grunn av sin integrasjon i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen ikke en regulær tredjepart. Vi har en tett dialog med EU om de delene av de kommende forhandlingene som berører det indre marked, inkludert det som måtte bli overgangsordninger. Vi har en løpende politisk dialog med Storbritannia, og vi står klar til å diskutere konkret vårt framtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Det er en viss utfordring. I og med at vi ikke er en klar tredjepart, kan vi ikke drive formelle forhandlinger. Så kan man kalle det uformelt, de samtalene og dialogen man har, men det er helt nødvendig for å skape minst mulig vakuum når dette skal skje. Det er imidlertid stor usikkerhet til hvordan disse skilsmisseforhandlingene vil forløpe, og hvordan den etterfølgende avtalen mellom EU og Storbritannia vil se ut. Det er nok kanskje der de største utfordringene ligger for Storbritannia.

I de uformelle kontaktene vi har hatt med Storbritannia, har vi understreket flere ganger at det ikke må oppstå et sprik i vårt avtalemessige forhold. Dette gjelder både ved eventuelle overgangsordninger mellom EU og Storbritannia og forholdet til eventuelle framtidige frihandelsavtaler mellom Storbritannia og Norge. Dette har vi fått tilbakemeldinger om at britene er enig i, men de er også innforstått med at de ikke kan inngå noen bilaterale handelsavtaler før de er helt ute av EU.

Så til snøkrabbe: Vi har registrert at snøkrabbe fra høsten 2016 har stått høyt på agendaen i forholdet mellom Norge og EU. Snøkrabbe er en sedentær art, og det er i henhold til FNs havrettskonvensjon – ingen tvil. Dette innebærer at kyststaten har suverene rettigheter til denne arten på hele kontinentalsokkelen med tanke på både utforskning og utnyttelse av ressursene. Andre stater kan altså ikke høste snøkrabbe i Barentshavet uten eksplisitt samtykke fra den relevante kyststaten. Det vil si enten Norge eller Russland. Høsting av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel er forbudt med mindre dispensasjon er gitt. Slik dispensasjon er ikke gitt til noe fartøy som fører flagg under EUs medlemsstater. Derfor var det for oss alle en overraskelse at EU for 2017 åpnet for lisensiering av EU-fartøy til snøkrabbefangst i områdene rundt Svalbard og Barentshavet. Dette er et helt klart brudd på havretten. Det er Norge som kyststat som har eneretten til å forvalte og utnytte naturressursene på norsk kontinentalsokkel. Dette inkluderer også fangst av snøkrabbe. All snøkrabbefangst på norsk sokkel forutsetter eksplisitt samtykke fra Norge. Per i dag foreligger det ikke noe slikt samtykke for fartøy fra EUs medlemsland. Vi ser også svært alvorlig på at et latvisk fartøy i januar startet fangst i dette området, til tross for at norske myndigheter gjentatte ganger hadde opplyst om at norsk samtykke til den type fangst ikke foreligger. Fartøyet ble oppbrakt av Kystvakten, og saken følges nå opp på vanlig måte av politi og påtalemyndigheter. Fra norsk side forventer vi at alle aktører følger gjeldende regelverk i norsk jurisdiksjonsområde.

Dersom fartøy fra EUs medlemsland ønsker å fangste snøkrabbe i norske områder, må dette skje innenfor rammen av en avtale mellom Norge og EU. Der har vi flere ganger tilbudt snøkrabbe som en del av kvotebyttet mellom Norge og EU, og vi er nå i en pågående dialog om akkurat det. I snøkrabbesaken har EU også aktualisert spørsmålet om tolkning av Svalbardtraktaten – og nå beveger jeg meg litt inn på ditt område.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Kom igjen, bare du holder samme gode tonen som i EU-parlamentet.

Statsråd Per Sandberg: Svalbardtraktatens likebehandlingsregler om fiske gjelder bare i territorialfarvann ved Svalbard. Ingen av traktatens bestemmelser gjelder på kontinentalsokkelen, altså utenfor 12 nautiske mil. Det følger av Svalbardtraktatens klare ordlyd. Det kommer ut av forhandlingshistorikken, og det kommer også ut av alminnelige regler om traktattolkning at traktaten ikke er relevant for snøkrabbefangst på sokkelen rundt Svalbard.

Så er det sånn at enkelte land i EU-parlamentet, merket jeg, har et annet syn på denne saken, men Norge har, uansett hva man måtte si, enekompetanse etter havretten og Svalbardtraktaten til å regulere fangsten også i de områdene der traktatens likebehandlingsregler gjelder. Derfor ble overraskelsen desto større da Rådet gjorde det det gjorde. Jeg synes selvfølgelig det er beklagelig at denne saken har blitt et forstyrrende element i vårt samarbeid med EU. Vi har derfor tilbudt EU igjen en kvotebytteavtale når det gjelder snøkrabbe. Fra norsk side er vi forhandlingsvillig, og jeg ser gjerne at vi kommer til en løsning med EU.

Så skal jeg gjenta det jeg var så klar på i EU-parlamentet, som kanskje provoserte noen land: Vi er overhodet ikke rede til å fire på viktige prinsipielle spørsmål når det gjelder Norges rett til å regulere utnyttelsen av ressursene på norsk sokkel. Her mener vi at vi må være fast og konsistente i vårt syn på Svalbardtraktaten, og vi vil søke en løsning som ivaretar dette.

Fung. leder: Takk til statsråd Sandberg.

Den første inntegnede er Kåre Simensen, vær så god.

Kåre Simensen (A): Takk for orienteringen.

Jeg har lyst til å gå direkte på spørsmålet om snøkrabbestriden. Den dommen som er avsagt i Øst-Finnmark tingrett, ble omtalt i Nordlys i går. Den sa at overenskomster med fremmede stater går foran norsk lovgivning. Men andre ord: De ga den tråleren som var hentet inn, tillatelse til å fiske med den begrunnelsen. Da er mitt spørsmål: Det du her sier om at kyststaten har suverene rettigheter, kontra den dommen som Øst-Finnmark tingrett har avsagt, hvorfor kan jussen trumfe det du sier om kyststatens suverene rettigheter? Jeg vet at den dommen er anket, og det er en prosess der, men det er interessant med tanke på hva Øst-Finnmark tingrett brukte som begrunnelse for å slippe båten fri.

Fung. leder: Jeg foreslår at vi samler opp spørsmålene, men dette er et så pass spesifikt spørsmål at vi tar det for seg. Er det greit, Sandberg?

Statsråd Per Sandberg: Dessverre blir det bare et kort svar i og med at politi og påtalemyndigheten jobber med denne saken. Så blir det litt arrogant av meg å si at kompetansen på havretten og det som går på kyststatsforhandlinger – jeg skal ikke si at den er mangelfull, men vi er rimelig sikker på at når dommen er anket, vil dette nok bli bredere vurdert i en annen instans og kanskje også få et annet resultat.

Kåre Simensen (A): Jeg regnet med det.

Fung. leder: Da gir jeg ordet til Ingrid Heggø.

Ingrid Heggø (A): Det er litt i same bane som med snøkrabbe, og det gjeld måten EU opptrer på her. At det no er forhandlingar om kvotebyte mellom Noreg og EU, betyr det at EU godtek eller erkjenner at Noreg har ein spesiell rett her, og innrømmer noko?

Ove Bernt Trellevik (H): Takk for ei god utgreiing.

Du nemnde at EU ikkje kan senda rekninga til Noreg for EU–brexit-forhandlingane. Då tolkar eg det slik at dei på ein måte ikkje kan forringa vår skjøre marknadstilgang til EU for fisk i forhandlingane, og dei kan heller ikkje påverka kvotane til Noreg, altså at forhandlingane mellom Storbritannia og EU ikkje påverkar våre kvotar. Byggjer du det på noko «statement» frå EU eller frå Storbritannia, eller kor har du det frå, at dei ikkje kan senda rekninga til oss? Kor trygge kan me vera på det?

Sylvi Graham (H): Jeg takker fiskeriministeren for en god innledning, og jeg er helt enig i at det er viktig for oss å få et avtaleverk med England. Jeg kunne tenke meg å spørre: England selv strever jo i den andre enden med framdriftsvekslingen, mellom det å bli ferdig skilt og det å forhandle på nytt. Som fiskeriministeren sa, kan ikke England inngå en avtale før de er ferdig skilt. Hvor problematisk er dette for oss, og hvordan vil den tidshorisonten i verste fall kunne se ut, før vi signerer avtaler for så mye som vi tross alt handler med England?

Statsråd Per Sandberg: Først til Heggø om spesiell rett: Jeg skal være litt forsiktig med å dra noen konklusjoner i det hele tatt. Men vi søker – og det er også et svar på de andre spørsmålene her når det gjelder snøkrabbe – å være våkne for at det kan handle om mer enn snøkrabbe.

For å dra litt om prosessen her, uten at jeg skal spekulere for mye, startet denne prosessen da Russland stengte Smutthullet for snøkrabbe. Da var det noen latviske fartøy som var inne i Smutthullet og høstet snøkrabbe, som man leverte til Norge. Da Russland stengte, mistet disse fartøyene fangstmuligheter, de mistet råstoff til sin industri i Norge. Jeg tror nok, og det fikk jeg en følelse av da jeg var i Europaparlamentet, at det er sterke bindinger mellom næringen og myndighetene i Latvia og Polen. Det gjenspeiler seg også i parlamentet ut fra de reaksjonene jeg fikk der. Og uten at jeg skal dokumentere det på noen som helst slags måte, er det altså eierforhold i Polen og Latvia som går på behovet for å ha råstoff, altså snøkrabbe.

Det er store verdier i snøkrabben i dag, men i framtiden vil det være betydelig høyere verdier i den. Det er klart at hvis man utfordrer de rettighetene som ligger på sokkelen, er det klart at det er større verdier man snakker om i framtiden – kan være.

Dette vet jo EU. Men jeg tror nok det kom som en overraskelse på Kommisjonen også. Dette var nærmest et benkeforslag i Rådet som plutselig fikk flertall. Så ble det også sagt da jeg var i Brussel, at dette kanskje ikke hadde skjedd uten brexit – uten å dra inn brexit for mye i denne sammenhengen der. Men når det gjelder disse rettighetene i kyststatsforhandlingene og sokkelen, har Storbritannia vært en av dem som faktisk har hatt en tyngde og vært en bauta for oss i disse sakene, men som nå har mye annet å holde på med – altså brexit, og de tok ikke denne saken i Rådet.

Det er klart at det handler om mye mer, tror jeg. Og det er ikke noe nytt at EU på ulike måter utfordrer disse rettighetene som Norge har. Og det ble også sagt. Det var en tysk representant i EU-parlamentet som sa at den eneste måten å løse dette på, er å gå til domstolene. Det prøver vi etter beste evne å unngå, selvfølgelig. Nå er det i hvert fall en dialog med Kommisjonen om å komme fram til en løsning.

Til Trellevik om regninger: Det handler om kvoter. Det er klart at vi har hatt en positiv utvikling de to siste årene der våre andeler har økt på enkelte områder, særlig på sild. Men fortsatt er det slik at i disse 3-fiskforhandlingene, er det Norge som har gitt litt på noen arter i forhold til andre. Men dette er bare et signal fra oss inn i dialogen.

EU og Storbritannia må ikke drive og forhandle med tanke på at de skal ha større andeler av Norge for å få dette til å gå i hop. Der setter vi ned foten. For det faktiske forhold er at når det gjelder sild f.eks., burde Norge hatt en andel på 76 pst., men vi har bare 67 pst. Så vi har opptrådt veldig konstruktivt i disse forhandlingene tidligere ved å gi og ta kvoter. Så regningen handler mest om at EU og Storbritannia skal få til en avtale seg imellom. Nå husker jeg ikke tallet på hvor stor andel av kvotene Storbritannia har i EUs totale kvoter, men det er vel over 20 pst. – Det sies bak meg her at det varierer fra fiskeslag til fiskeslag, men det er rundt 20 pst. Det er klart at hvis Storbritannia skal ha med seg alt ut av EU, tror jeg det er en større utfordring mellom Storbritannia og EU. Det er der vi sier at de ikke må dra inn våre andeler for å få denne avtalen til å gå i hop. Det har vi sagt fra om.

Nå kommer brexit litt senere her også, med EØS- og EU-ministeren. Men la meg peke på en utfordring hvis det skulle oppstå et vakuum her. Tenk bare på de veterinære avtalene vi har. Hvis vi ikke har på plass noe der før Storbritannia trer endelig ut, vil det være en katastrofe både for EU, Storbritannia og Norge. Da vil alt stoppe på grensen, uansett, også internt i EU. Så bare på det området vil det å få på plass intensjonsavtaler som lukker vakuumet, være veldig, veldig viktig. Tilbakemeldinger om det tror jeg både Storbritannia og EU forstår. Det er klart at når man har en forståelse av det, blir det enklere også, tror jeg, å få på plass resten av avtaleverket.

Så vil jeg si at vi har et godt forhold til Storbritannia, og historien viser også det. Men utfordringen etterpå er at når man skal drive årlige forhandlinger, blir det en ny part å forholde seg til. Det er komplisert nok som det er, ved at man skal forhandle med EU, Island og Færøyene, og så kommer det en ny art inn … nei, en ny part inn ... ja, en ny art også! (Munterhet i rommet) I forhandlingene kommer det nye arter inn som skal fordeles, så det blir komplisert nok i seg selv, tipper jeg!

Fung. leder: Da tar vi siste bolken. Vi må ha litt kontroll på tiden. Torgeir Knag Fylkesnes – vær så god.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Du svarte for så vidt på det første spørsmålet eg hadde om brexit, korleis det påverkar forhandlingane våre med EU. Det kan eg førestille meg er utfordrande.

Når det gjeld snøkrabba, lurer eg litt på noko. Slik eg forstår det, går det føre seg eit arbeid for å etablere eit forvaltningsregime for snøkrabbar på norsk side, men ein ventar på utviklinga på russisk side, dei har et arbeid der. Dei har lagt opp til eit litt anna løp når det gjeld snøkrabbe. Dei har stengt den delen av havet for fiske, mens vi har eit dispensasjonssystem for norske båtar der dei utanlandske ikkje får lov til å delta.

Eg opplever at det er ei dirring i måten ein beveger seg inn i dette farvatnet på i starten. På den eine sida oppfattar ein EUs bevegelsar som ei form for aggressiv styrking av forhandlingsposisjonen, og på den andre sida opplever ein det som ei reell usemje om forståinga av traktaten og også korleis ein skal forstå havrett.

Spørsmålet mitt er eigentleg: Kva for ein av dei føtene står fiskeriministeren på? Er ein veldig trygg på at Noregs forståing held vatn dersom dette blir ein tvist, kjem opp i ein domstol? Eller er det slik at vi går inn i eit ulendt terreng her?

Geir Pollestad (Sp): Snøkrabbesaka er ei lita sak isolert sett, og så er ho ein del av noko større. Ei pragmatisk løysing her har nokre sider som kan slå inn på område der me treng prinsipielle løysingar.

Til domen – som vart nemnt – frå Aust-Finnmark tingrett seier statsråden at han er rimeleg sikker på at utfallet vil verta eit anna når saka kjem i høgare instansar. Mitt spørsmål er: Kva grad av tryggleik har statsråden for det han seier om kva reglar som gjeld – at han har rett? Er det tvillaust, er det mest sannsynleg eller er det sannsynleg? Og tilsvarande: Kva vurderingar gjer statsråden når det gjeld utfallet av saka? Ein ting er å ha rett, noko anna er å få rett. Korleis vurderer han moglegheitene der?

Fung. leder: Det blir spennende om vi får noen prosedyre her.

Svein Roald Hansen (A): Bare for ordens skyld vil jeg uttrykke støtte til regjeringens holdning når det gjelder snøkrabbe og at det er vårt ansvar å forvalte den.

Det er kanskje indirekte besvart, men jeg kan spørre direkte: Tror statsråden det blir lettere eller mer krevende framover når det gjelder både forvaltning og fordeling av kvoter og at en må forholde seg til Storbritannia og resten av EU. Det har jo vært noen tanker om at det skal bli lettere hvis vi kan slå oss sammen med britene mot EU. Jeg vet ikke om statsråden tør å gi noe uttrykk for om det vil bli enklere.

Når det gjelder nye arter, kan det jo til og med hende det blir en skotsk art her også. De får jo en diskusjon i Storbritannia om ikke skottene skal ha tilbake sine fiskeriressurser.

Fung. leder: Det er nok av utfordringer framover, statsråd Sandberg.

Statsråd Per Sandberg: Jeg kan prøve meg.

Når man sier at man føler at man er på trygg grunn, er det med bakgrunn i det som jeg har sagt – ordlyden i traktaten, ordlyden i kyststatdelene og historikken. Dette er ikke noe nytt, dette har vært et tema over flere år. Så skal man selvfølgelig aldri si aldri, men vi kan i hvert fall ikke ha som utgangspunkt at vi tror at vi kan gå på et tap. Ut fra det jeg har lest og det jeg får av mine fagfolk når det gjelder jusen, er vi rimelig trygge – med tanke på både kontinentalsokkelen, Svalbardtraktaten og kyststatdelen, men også det som går på historien i dette. Jeg skal være litt forsiktig, men min følelse er i hvert fall at Kommisjonen er i et annet spor i dette. Når det gjelder aggresjon, føler ikke vi noen aggresjon fra EU, men det var enkelte lands representanter i EU-parlamentet som overrasket meg. Uten å nevne navn, har sønnen til Lech Walesa fra Polen overrasket meg formidabelt. Han var i hvert fall direkte. Og det var to–tre andre representanter i parlamentet som var veldig tydelig på at Norge drev et rottekjør og tok seg til rette osv. osv. Men vi føler ikke at det er noen aggressivitet fra EU, og derfor er dialogen nå på plass mellom Kommisjonen og Norge med tanke på dette.

Så har vi ikke fått noe tilbud på noen slags måte, men de har svart fra Kommisjonen, og det har vi sagt at ikke er holdbart fordi det nærmest er status quo. Jeg tror nok det er langsiktig tenking fra EU med tanke på å utfordre de rettighetene som eksisterer. Det er vanskelig å spå noe om hvordan dette ender, men vi må i beste fall unngå at det blir noen sak for domstolen. I verste fall – eller i beste fall – hvis det skjer, får man endelig avgjort dette spørsmålet, sånn at en slipper å ri av spekulasjoner hele tiden. Det er en liten overraskelse, som jeg også sa i stad, at det er to–tre land med noen eierinteresser her som er aggressive. Det var gjengangeren også i korridorene i parlamentet i ettertid, etter at jeg var der og ble grillet.

Jeg må si at uansett spørsmålet om rettigheter, er det i hvert fall ingen tvil om at det er Norge som er regulator – ikke sant – og gir lisenser og dispensasjoner osv. Det er det Norge som gjør, og dermed er det så overraskende at man ga denne typen lisenser uten i det hele tatt å ha en dialog med Norge om dette. Uansett hva man måtte mene om loven og jusen osv., er det ingen som er uenige i at det er Norge som er regulator når det gjelder både Svalbardtraktaten og sokkelen og den problematikken. Det er man ikke i tvil om.

Ja, blir det lettere? Jeg skulle selvfølgelig hatt forhandlerne til å svare på det. Jeg tror det er litt avhengig av hva Storbritannia faller ned på – frihandelsavtale, EFTA/ EØS, egen avtale. Det er litt avhengig av det. Jeg tror alle må innse at det ikke blir noe lettere å forhandle om fordeling av ulike arter, for det kommer nye arter til også etter hvert. Så det blir ikke noe lettere å forhandle med flere parter inn enn det det er akkurat i dag. Nå har det gått veldig greit i de to siste forhandlingsrundene – det har vært veldig greit for Norges del. Det er noen andre utfordringer som går på litt proteksjonisme fra noen litt mindre land enn vårt, men når det gjelder EU, har det gått greit. Hvis jeg skal være konkret, vil jeg si at det blir vanskeligere, men at det blir vanskeligere betyr ikke at det er umulig. Det har vært vanskelig også tidligere med denne typen forhandlinger, og så blir det en større utfordring når en stor aktør som Storbritannia skal være en part i dette, og som blir en stor aktør i dette.

Hva var spørsmålet, Pollestad? Jeg har glemt det.

Geir Pollestad (Sp): Spørsmålet var om det var tvillaust, mest sannsynleg eller sannsynleg – om du kan gradera det.

Statsråd Per Sandberg: Alle tilbakemeldingene jeg får fra dem som bistår meg i dette i jusen i alle sammenhenger, sier at vi er på rimelig trygg grunn. Jeg tror at hvis EU på et eller annet tidspunkt hadde følt at de kunne vinne over Norge på dette området, hadde de gjort det på et tidligere tidspunkt. Dette er prosesser som er iverksatt av enkeltland i EU. EU sitter i en vanskelig situasjon, og jeg tror heller ikke EU har noen interesse av eller intensjon om å skape den typen misforhold eller dårlige relasjoner til en viktig handelspartner som Norge midt oppe i alle de andre utfordringene de har. Disse enkeltlandene har nok tatt Kommisjonen litt på senga, tror jeg.

Fung. leder: Da har vi brukt en del tid på dette spørsmålet, men det er selvfølgelig et viktig spørsmål som er oppe, så jeg syntes det var riktig å bruke såpass tid på det.

Da sier vi takk til fiskeriminister Sandberg og næringskomiteen. Hvis dere ønsker å sitte videre, så gjør gjerne det.

Sak nr. 2

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 5. mai 2017.

Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. april i d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Fung. leder: På det forrige møtet ønsket man å ha to versjoner av rettsaktene – den vanlige lange versjonen hvor hver rettsakt kommenteres, og så kortversjonen, som nå er kommet, hvor bare samtykkene beskrives. Spørsmålet herfra er: Er dette måten man ønsker å ha det på framover, eller skal vi gå tilbake til gamlemåten?

Svein Roald Hansen (A): Siden det var jeg som reiste spørsmålet, vil mitt svar være at jeg synes den måten er mer ryddig. Det ligger i forståelsen i det fra min side at i de tingene som er nøye omtalt, nikker vi til innholdet, f.eks. at pediatriordningen nå kom inn etter ti år – det synes vi er bra. Mens det andre er ting som vi nikker til kan tas inn, men hvor regjeringen må ta ansvar for innholdet fordi det ligger på forskriftsnivå. Så jeg vil bare si at det blir regjeringen som må vurdere om det er noen man kanskje skal gi omtale, ikke på grunn av innholdet.

Vi har et eksempel nå og det er opprinnelsesmerking av kjøtt og honning, hvor man har søkt om å få en tilpasning, men kommet til at det ikke er nødvendig. Hvis man vet at Senterpartiets leder er veldig opptatt av bier og honning, kunne det kanskje vært to setninger om at man har kommet til at det likevel ikke får opprinnelsesmerking Hedmark. Men det er opp til regjeringen.

Jeg vil si: La oss fortsette med den nye modellen.

Fung. leder: Det ser ut til å være enighet om det. Er det for øvrig merknader til rettsaktene som er lagt fram i både kort og lang versjon?

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg er einig i det, men det viktige er at i den grad ein ynskjer meir informasjon, får ein det. Det er det som er poenget, at ein ikkje alltid treng informasjonen, men dersom det er noko, må ein få tilgang på det.

Fung. leder: Jeg vil ikke tro at dette utelukker det. Da anses utvalget konsultert på rettsaktene.

Sak nr. 3

EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen vil etter planen redegjøre for følgende:

- Brexit

Orientering om status etter notifisering av art. 50 og EUs toppmøte 29. april

- Pediatri (legemidler til barn)

Orientering om pediatripakken som forventes vedtatt på EØS-komiteens møte 5. mai.

- Norske fartøyer i Frontex’ fellesoperasjoner i Middelhavet

Orientering om status.

- SIS (Lov om Schengen informasjonssystem)

Status for SIS II

- EDAP (European Defence Action Plan)

Orientering om norsk deltakelse.

- Norsk deltakelse i EUs regelforenklingsplattform

Orientering om status.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Med tanke på rettsaktene så ligger linken der, hvis man er interessert i å fordype seg i det. Og så er jeg helt enig i at hvis vi vurderer at det er noe vi vil informere om likevel, legger vi det til i rettspakken.

Den 29. mars informerte den britiske regjeringen formelt om at de ønsker å tre ut av EU. EU på sin side vedtok 29. april sine retningslinjer for utmeldingsforhandlingene. Dato for britisk uttreden av EU er satt til 29. mars 2019. Jeg kommer til å bruke litt tid på litt prosesser og hvordan vi har posisjonert oss for å si litt om hvor langt vi har kommet i dette nå. For noen av dere blir det antakelig litt repetisjon fra tidligere, men jeg skal prøve å si det så spennende at det blir interessant for dere også.

EUs retningslinjer omfatter selve utmeldingsforhandlingene og ikke forhandlinger om det framtidige forholdet til Storbritannia. Man vil fra EUs side være innstilt på å se på det framtidige forholdet når det er oppnådd tilstrekkelig framgang i utmeldingsforhandlingene. Partene står per i dag et stykke fra hverandre når det gjelder spørsmålet om hvorvidt man innen utgangen av to år også skal komme til enighet om framtidige handelspolitiske forhold. Det som er sikkert, er at to år uansett ikke gir partene mye tid til å bli enige. Forhandlingene vil dessuten for alvor først starte etter det britiske parlamentsvalget 8. juni.

Fra EUs side er synet slik at det er nedfelt i retningslinjer fra sist helg at forhandlingene om det framtidige forholdet først vil kunne avsluttes når Storbritannia har blitt et tredjeland, og det vil forhandles i henhold til de prosedyrene som EUs traktater setter for EUs avtaler med tredjeland. For regjeringen er det viktig å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit, samtidig som vi vil søke et best mulig samarbeid med Storbritannia.

Norge og EU er enige om at EØS/EFTA-landenes interesser er viktige for helheten i det indre markedet, og vi skal derfor ha en tett dialog med EU i forhandlingene framover.

Som tidligere sagt til denne komiteen, er vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia regulert gjennom EØS-avtalen inntil britisk uttreden av EU og EØS. Men vi er opptatt av å gjøre det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter brexit. Det er etablert en bilateral handelspolitisk dialog med britene. Første møte ble avholdt i Oslo før jul i fjor. Meningen var at neste møte skulle finne sted i London i begynnelsen av juni, men dette vil nå sannsynligvis skje senere på grunn av det britiske valget. Vi er enige med britene om å arbeide med et nytt avtaleverk oss imellom så snart forholdene ligger til rette for det. Og: Britene legger vekt på at de vil være fullt ut EU-medlemmer og respektere EU-reglene, som de selv har vært med på å bestemme, til den dagen de er ute.

Ettersom Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for oss å opprettholde et like tett handelspolitisk samarbeid og tilgang til det britiske markedet som i dag etter at de har forlatt EU. For Norge er målet å framforhandle et dyptgripende og omfattende avtaleverk med britene, innenfor EØS/EFTA-fellesskapet eller alene. Vi vil velge det som gir best mulig samarbeid.

Så vil jeg knytte noen kommentarer til de nærstående forhandlingene. Hovedfokus i utmeldingsforhandlingene ser ut til å ville være på budsjettspørsmål og britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål og borgernes rettigheter.

EU ønsker også å sikre klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet, før dato for britisk uttreden. Øvrige spørsmål, som f.eks. handel med tjenester, ønsker EU å komme tilbake til senere. I den sammenhengen vil jeg gjerne si et par ord om arbeidsdelingen på EU-sida og vår kontakt for å sikre best mulig inngrep.

De overordnede retningslinjene for forhandlingene ble vedtatt sist lørdag, den 29. april, av Det europeiske råd, som består av stats- og regjeringssjefene i EU, og er EUs øverste politiske organ. Rådet for den europeiske union, eller bare Rådet, består av fagministre og representerer medlemslandene, men på mer operativt nivå enn Det europeiske råd. Ministrene vil på grunnlag av de overordnede retningslinjene fra stats- og regjeringssjefene i helgen vedta mer konkrete forhandlingsdirektiver. Det forventes at det vil skje 22. mai.

Forslagene til forhandlingsdirektiver har i forkant blitt utarbeidet av Kommisjonen. Kommisjonen vil ha en sentral rolle i å føre forhandlingene på vegne av unionen.

Da vi er et EØS-land og medlem av det indre marked, er Kommisjonen et sentralt kontaktpunkt for Norge. Den 29. mars var det møte med Kommisjonens forhandlingsteam på embetsnivå i Brussel. Det er enighet oss imellom om å holde tett kontakt framover. Det har også, ved vår ambassadør til EU, vært nær kontakt med den påtroppende lederen for Rådets arbeidsgruppe, som skal følge forhandlingene fra medlemslandenes side, samt med det maltesiske formannskapet.

Vi er enige med EU-sida om å fortsette denne dialogen både gjennom EU-strukturene og bilateralt mellom Norge og EU der det er formålstjenlig. Brexit vil stå på dagsordenen for møtet i EØS-rådet 16. mai. Her møter både representanter for Kommisjonen og Rådet fra EU-sida. Jeg deltar for Norge på EØS/EFTA-sida, sammen med Islands og Liechtensteins utenriksministre.

EU-parlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men skal godkjenne både utmeldingsavtalen og den framtidige avtalen mellom Storbritannia og EU – altså, uten parlamentets samtykke, ingen avtale. Det har derfor vært tett kontakt med parlamentet fra Kommisjonen, Rådet og Det europeiske råds side i forbindelse med utformingen av EUs retningslinjer for forhandlingene. Fra norsk side er det derfor nyttig med kontakt om brexit i Europaparlamentet, f.eks. gjennom partigruppene.

Det er viktig å fokusere på de deler av forhandlingene som har særlig betydning for norske interesser. I den fasen vi går inn i nå, vil det først og fremst være borgernes rettigheter og handel med varer. Det blir viktig å sikre at de løsninger som framforhandles for EU-borgere, også kan gjelde for EØS/EFTA-borgere, dersom vi finner det hensiktsmessig for oss å slutte oss til disse løsningene. Dette har vi spilt inn overfor både EU-sida og Storbritannia. Gitt at EU ønsker å inkludere spørsmål knyttet til handel med varer i utmeldingsavtalen, blir dette også et viktig område for Norge, Island og Liechtenstein, siden vi er medlemmer av det indre marked.

Som jeg sa innledningsvis, ventes forhandlingene å starte opp for alvor først etter det britiske valget. Mye vil derfor være ukjent ennå, bl.a. hvordan britene organiserer seg etter valget. Arbeidet i London med brexit er i dag lagt til et eget departement, men det gjenstår å se hvordan den britiske regjeringen – de fleste forventer forsterket mandat til Theresa May – vil se ut. Uansett er det viktig for oss å være forberedt og å få anledning til å diskutere hva brexit kan komme til å bety for oss, med alle berørte parter.

Derfor er det viktig at vi har Stortingets europautvalg som arena for dette temaet. Så legger regjeringen vekt på å ha kontakt også med andre samfunnsaktører. Neste torsdag, 11. mai, inviterer næringsministeren, fiskeriministeren og jeg til et møte med norsk næringsliv, slik at vi kan orientere om status slik regjeringen vurderer den, og vi kan få innspill og kommentarer fra næringslivet. Det blir mye brexit-relatert arbeid på oss i tida som kommer, og vi vil ha dette høyt på agendaen framover – også på neste møte i Europautvalget.

Så til noen av EØS-sakene som kommer. EØS-komiteen vil 5. mai 2017 beslutte å innlemme forordninger om legemidler til barn og tre tilknyttede forordninger i EØS-avtalen. Dette omtales som pediatripakken.

Formålet med et eget regelverk om legemidler til barn er å sikre bedre dokumentasjon av sikkerhet og effekt og å øke tilgjengeligheten av legemidler spesielt beregnet på barn. Utprøving på barn er mer krevende og risikabelt og medfører høyere kostnader for industrien. Dette skal kompenseres ved at patentbeskyttelsestida kan forlenges med seks måneder for legemidler som er prøvd ut til barn.

En av forordningene innebærer en oppdatering av hvilke forpliktelser i forbindelse med markedsføringstillatelser som kan møtes med økonomiske sanksjoner. Etter EØS-komiteens beslutning vil kompetansen til å ilegge slike sanksjoner overfor legemiddelforetak med hovedkontor i Norge overføres til ESA. Lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert denne myndighetsoverføringen som lite inngripende.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett vil kreve lovendring og ha budsjettmessige konsekvenser. I tillegg inneholder den elementer av myndighetsoverføring og anses for å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke er derfor nødvendig. Det vil fremmes en lov- og samtykkeproposisjon for Stortinget når rettsaktene er inntatt i EØS-avtalen.

Så til Frontex. Siden juni 2015 har Norge bidratt til Frontex felles operasjoner Triton og Poseidon med to fartøy. Justis- og beredskapsdepartementet har inngått kontrakt om innleie av et nytt fartøy, Olympic Commander, som overtar for Siem Pilot når kontrakten med dette fartøyet går ut i mai. Kontrakten gjelder ut året, med opsjon på fire forlengelser à tre måneder.

Det er fremdeles et stort antall migranter som prøver å ta seg over Middelhavet. Fra operasjon Triton startet og fram til i dag, har Siem Pilot tatt om bord 33 000 migranter. Det tas ikke sikte på å bidra med noe nytt fartøy til operasjon Poseidon etter at kontrakten med redningsskøyta Peter Henry von Koss løper ut i juni.

Videre vil jeg orientere om forhandlingene om videreutvikling av Schengen informasjonssystem, kalt SIS. SIS er et helt sentralt virkemiddel i den daglige håndhevelsen av Schengen-regelverket. Det er et register med faktiske informasjoner om personer og gjenstander som alle Schengen-land har tilgang til og kan registrere meldinger i. Kommisjonen la i desember 2016 fram forslag til tre rettsakter for videreutvikling av SIS: én om bruk av SIS til politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker, én om bruk av SIS i grensekontroll og én om registrering i SIS av nasjonale beslutninger om retur av tredjelandsborgere.

Forhandlingene om forslagene pågår nå i EUs rådsarbeidsgrupper, hvor Norge deltar med full tale- og forslagsrett.

Vi har særlig tatt til orde for ikke å innføre et krav om at hvert land må ha en nasjonal kopi av SIS-databasen. I 2013 ble landene gitt en valgmulighet mellom å arbeide direkte mot den sentrale basen og ikke ha en nasjonal kopi, eller å opprette en slik for å søke og registrere opplysninger i den. Norge valgte, sammen med tre andre land, å ikke opprette en nasjonal kopi, og vi har gode erfaringer med det. Å skulle etablere en nasjonal kopi, slik Kommisjonen foreslår nå, vil koste ca. 20 mill. kr og kreve mye arbeid.

Vi har reist spørsmål til enkelte forslag i rettsaktene som innfører nye funksjoner, som at det i selve rettsaktene gis regler om tekniske spesifikasjoner og IT-arkitektoniske krav til SIS, da vi mener at dette vil hindre en effektiv teknisk utvikling av systemet. Dersom teknisk utvikling først kan tas i bruk etter formelle regelendringer i SIS, vil det forsinke en utvikling i bruk av systemet. Vi har også gitt innspill på andre områder, som bl.a. saksbehandlingsrutiner.

Det er laget egne regler om databeskyttelse og personvern i SIS. Disse er i overensstemmelse med EUs personvernreform, og reglene lever opp til norske bestemmelser på dette området.

Videre over til European Defence Action Plan. Den 30. november 2016 lanserte Kommisjonen en handlingsplan for forsvar, European Defence Action Plan, EDAP. Planen har til hensikt å styrke Europas forsvarsevne og forsvarsindustri gjennom å stimulere til økt forskningsinnsats på forsvarsområdet og mer effektive anskaffelser av forsvarsmateriell.

Som en del av EDAP skal det forberedende tiltaket for forsvarsforskning – Preparatory Action on Defence Research, heretter kalt PA – gi Kommisjonen et grunnlag for å vurdere eventuell framtidig støtte til forsvarsforskning i EU. PA er berammet fra 2017 til 2020. Kommisjonen legger opp til å bruke 90 millioner euro mellom 2017 og 2020, hvorav 25 millioner i 2017.

På bakgrunn av norske initiativer overfor Kommisjonen har Norge som eneste ikke-medlem fått anledning til å delta i det forberedende arbeidet til PA. Det legges opp til at PA innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, som omhandler samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter. Som deltaker i PA kan norsk industri og norske forskningsinstitusjoner konkurrere om utlyste midler, knytte nasjonale og internasjonale kontakter og nettverk og styrke sin konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet.

Deltakelse i programmet vil øke norsk erfaring, kompetanse og konkurransedyktighet på det europeiske forsknings- og forsvarsmarkedet i framtida, inkludert eventuelle framtidige midler til forsvarsforskning i EU. Kostnadene for deltakelse i PA 2017 vil bli dekket innenfor Forsvarsdepartementets vedtatte budsjett. Forsvarsdepartementet planlegger å delta i PA også i 2018 og 2019.

Dette er første gang EU bidrar finansielt til forsvarsforskning i Europa. Det må tolkes som et signal om at det er politisk vilje i EU til å satse på europeisk forsvarssamarbeid og en konkurransedyktig og innovativ europeisk forsvarsindustri for å sikre at Europa, også i årene som kommer, skal kunne dekke sine behov for militært materiell fra egen industri.

Så til EUs regelforenklingsplattform, REFIT. Høsten 2016 ble Norge invitert til å delta i EUs regelforenklingsplattform, REFIT. Den 19. april deltok vi derfor på møtet og holdt et innlegg om økt bruk av digitalisering for bedre regulering.

Det arbeides nå videre med forslag knyttet til teknologinøytralitet og elektronisk lagring og hvordan digitalisering kan bidra til arbeidet med regelverksforenkling. NFD vil følge arbeidet i plattformen. Vi har gitt konkrete innspill og eksempler på hvordan vi har klart å legge til rette for bruk av digitale løsninger i Norge. Disse er blitt godt mottatt. Det er store forskjeller mellom EUs medlemsland når det gjelder bruken av digitale løsninger, og Norge ligger et godt stykke foran flere land. En god dialog med EU er derfor viktig for å kunne påvirke utviklingen på feltet.

Fung. leder: Takk til statsråden. Da har jeg inntegnet Svein Roald Hansen, vær så god.

Svein Roald Hansen (A): Takk for orienteringene. Jeg har to kommentarer og noen spørsmål

Når det gjelder brexit, er det bra at man legger opp til kontaktmøter med næringslivet – og andre, går jeg ut fra – etter hvert som vi går nedover. Jeg tror, når forhandlingene kommer i gang på EU-siden, at EU vil utvise en betydelig åpenhet. Det tror jeg det er viktig at vi også gjør, at regjeringen gjør det.

Så har vi forholdet til Stortinget. Nå har brexit vært på dagsordenen i Europautvalget, og statsråden sa at det vil den fortsatt være, men jeg tror vi må tenke i retning av at man konkretiserer noen avveininger. Nå forstår jeg at regjeringen støtter det som har vært EUs posisjon på borgerrettigheter, at de skal videreføres. Det er vi enig i, men jeg kan ikke huske at det har vært avklart på en slik måte at regjeringen er sikker på å ha Stortinget i ryggen på det. Nå kan man si at dette gir seg selv, men det kan komme andre spørsmål hvor det er uklarhet, og hvor det vil være ulike synspunkter i Stortinget. Så jeg tror man må finne en form på det, og da tror jeg at man kanskje bør begynne å skriftliggjøre problemstillingene i forkant av møtet. Det tror jeg har vært snakket om noen ganger. Det er ikke alt man kan ta på øret gjennom en muntlig redegjørelse og nikke til, så jeg ber statsråden om at regjeringen vurderer det når forhandlingene kommer i gang. Det blir vel ikke før utpå høsten.

Så var det SIS. Jeg vet ikke nå om statsråden forventer at vi nikker til de standpunktene regjeringen har tatt. Det høres ikke problematisk ut for meg, men hvis ikke det er en sak som kommer til Stortinget for en endelig avgjørelse, tror jeg også her det hadde vært et eksempel på at man kanskje skulle hatt et ark med skriftliggjøring av problemstillingene på forhånd, fordi det er noen problemstillinger knyttet til personvern og slike ting, som statsråden sa var greit og innenfor – jeg stoler på det – men jeg ber om at man vurderer det til senere runder med tilsvarende problemstillinger.

Liv Signe Navarsete (Sp): Fyrst til brexit og det som Hansen tok opp om skriftleggjering. Eg synest det er ein for lettvinn sakshandsaming dersom ein berre skal ha munnlege utgreiingar i Europautvalet. Det må finnast ei anna form som gjer det mogleg for Stortinget å kunne diskutere dette breiare òg i gruppene. Eg sit her som den einaste frå mitt parti, og det er sikkert fleire som gjer det. Det å få munnleg informasjon rett over bordet og ta stilling til det synest eg rett og slett ikkje er ein god nok måte å handtere det på, så eg støttar veldig det som Hansen tok opp.

Så vart forsvarssamarbeidet nemnt, og der har eg to spørsmål. Det eine som vart nemnt, var kostnader. Det kunne vere greitt å få spesifisert kva for kostnader vi snakkar om. Det vert dekt innanfor budsjettet, ja, men kva kostnader er det med deltaking i PA i 2017, 2018 og 2019?

Så tenkjer eg det ville vere interessant å høyre litt om Danmark, som tek atterhald mot å delta i det forsvars- og sikkerheitspolitiske samarbeidet i EU. Kan eg spørje, sjølv om statsråden ikkje er forsvarsminister, om me kan få høyre litt meir om kvifor Danmark vel å ikkje vere med, mens Noreg er så ivrig etter å delta, som ikkje-medlem i EU, i og med at Danmark har ei anna haldning til det?

Så er det ei sak som ikkje vart nemnt, og det er energi og den tredje energimarknadspakka. I november la EU-kommisjonen fram den såkalla vinterpakka, som vil gje energibyrået endå meir mynde enn det har i dag. Eg vil spørje statsråden om kva for konsekvensar han meiner det vil få for Noreg når Noreg alt no skal vedta den tredje energimarknadspakka og gje EUs energibyrå mynde i Noreg gjennom ESA.

Det er òg eit viktigare spørsmål knytt til det, fordi at ESA sitt vedtak skal baserast på utkastet frå ACER, og der er det teke inn ein tilpassingstekst som seier at alle vedtak fatta av ESA, skal berre verte retta mot statlege myndigheiter. Ein gjev då inntrykk av at dette ikkje er suverenitetsavståing fordi det berre er slike som NVE, altså statlege myndigheiter, og ikkje direkte mot enkeltpersonar. Kor finn ein argumentasjonen i § 115 for den haldninga som regjeringa har, og korleis skal denne saka handterast i Stortinget vidare? Det kunne vere greitt å få høyre litt meir om den formelle behandlinga.

Morten Wold (FrP): Det gjelder Frontex og Middelhavsruten.

Vi så at i fjor druknet flere enn 5 000 mennesker, som bega seg ut på ferden over Middelhavet. Og de norske fartøyene redder mange. Disse kyniske menneskesmuglerne bruker stadig dårligere farkoster og lurer folk ut på den hasardiøse turen. Østerrikes innenriksminister har nå tatt til orde for å stenge Middelhavsruten. Jeg lurer på hva slags vurderinger en har gjort med tanke på dem vi henter opp, om det er riktig at de skal fraktes til Europa, eller om de kan fraktes tilbake til det stedet de la ut fra.

Kåre Simensen (A): Jeg skal starte med å takke for orienteringen. Jeg synes det er interessant å få innblikk i de forhandlingene eller samtalene som foregår, bl.a. om brexit.

Jeg har spørsmål om at vi også har en gryende debatt i Norge, om Norge ut av EØS. Hvordan er den registrert i Europa, og blir den omtalt i det hele tatt? – Det var ikke det som egentlig var spørsmålet mitt, men det var et privat, nysgjerrig spørsmål.

Spørsmålet går på forsvarssamarbeidet og EDAP, som skulle gi et økt samarbeid for norsk forsvarsindustri. Har man noen erfaringer med i hvilken grad det har gitt økte leveranser for norsk forsvarsindustri? Dette er et område som kanskje er mer proteksjonistisk enn noen andre områder innenfor samarbeidet mellom land. Kan du si noe om det?

Og så har jeg et siste spørsmål om regelforenklingsplattformen. Jeg ser at regjeringen har vært veldig tydelig på at forenklingsområdet ikke må svekke standarder på områder som helse, miljø, forbrukervern og mattrygghet. Det er jeg for så vidt enig i, men arbeidslivsområdet sier man ikke noe om. Har man noen tanker om hvorfor man ikke også vil beskytte det vi har i Norge innenfor arbeidslivsområdet? Det er i hvert fall en debatt som er levende i Norge, og jeg synes også det skulle vært en klar føring overfor et regelforenklingsarbeid i EU, at det også er et så beskyttet område som det går an å bli for de standardene Norge har.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Til Hansen om brexit, informasjon og åpenhet: Jeg er helt enig – vi må informere så mye som mulig.

Vi prøvde å sette opp den forhandlingsarkitekturen som nå finnes så klart som mulig. Det var det vi prøvde å redegjøre for i redegjørelsen. Hvordan er dette satt opp på EU-sida? Hvordan matcher man det i Storbritannia? Hvor kan vi sette inn våre folk?

På EU-sida er vi kommet sånn passe på plass. Vi ser hvordan forhandlingene foregår, vi ser hvordan forhandlingsstrømmen går via Rådet og Kommisjonen, og hvor vi kan få den informasjonen vi trenger. På britisk side er det ikke mulig ennå – rett og slett fordi de la alt på vent i forkant av nyvalg. Vi vet ikke hvordan de organiserer det etterpå.

Så opplever vi i møter med de fleste EU-land at vi blir oppfattet som et europeisk land, et nært samarbeidsland. Vi får forsikringer stort sett overalt om at det er helt naturlig at vi skal holdes informert om det som er viktig for oss – senest i går der Spanias ambassadør til Norge forsikret oss om at det var helt naturlig for Spania at Norge, som et europeisk samarbeidsland, skal holdes tett informert.

På den andre sida får vi veldig mange spørsmål fra britisk side av faglig karakter. Per Sandberg har fått mange spørsmål når det gjelder fiskeriforvaltning. Husk på hvordan den har endret seg fra Storbritannia gikk inn i EU. EU har nå for en stor del adoptert den modellen vi bruker i norsk fiskeripolitikk, og Storbritannia skal bygge opp det forvaltningsregimet. Så for fagetatene har vi på mange felt gode kontaktpunkter for ting som skal løses i framtida, som grensespørsmål og borgernes rettigheter er alle opptatt av. Så det ligger der.

Jeg er helt enig i at vi skal informere så konkret som mulig. Det kan godt hende vi informerer i en annen form for redegjørelse eller skriftlig pakke til Europautvalget. Vi skal informere så godt som mulig. Det tror jeg vi alle er tjent med, at vi sitter med den samme kunnskapen framover.

Jeg mener vi har båret til bordet det vi vet og kan levere foreløpig – rett og slett fordi dette er en sak der forståelsen og ny forståelse kommer på bordet hver dag både på EU-sida, i Storbritannia og for oss som er EØS-land.

Vi holder dialogen i gang. Vi skal ikke ryke uenig om formen på informasjonen. Skal vi være uenig om noe, bør det være i sak.

Til Simensen og Navarsete om forsvarssamarbeidet: Vi vet ikke hvor mye det koster. Det vil komme som budsjettsak til Stortinget hvert år hva det vil koste oss å være med der. Vi har en stor forsvarsindustriell sektor i Norge, som mest sannsynlig vil ha mye å tjene på at EU ser på et samarbeid på denne sektoren.

Hva vi har tjent hittil, vet vi ikke, for dette er et samarbeid man etablerer i EU nå. Vi vet at vi har store industriprosjekt når det gjelder forsvarssamarbeid med enkelte europeiske land. Nå ser man en større organisasjon, en større enhet, som skal jobbe med det. Det tror vi vil være veldig bra.

Så om norske arbeidslivsregler: Vi har gitt innspill til EUs sosiale pilar – den man utarbeider nå. Der har vi et felles innspill, alle fem nordiske land, der vi beskriver den nordiske modellen, der vi beskriver hvordan vi ivaretar disse spørsmålene, der vi i høringsnotater har sagt at dette er en modell vi mener EU bør se på og jobbe videre med. Der inntar vi måten vi jobber med arbeidslivsspørsmål på, der inntar vi den måten vi jobber med arbeidslivskriminalitet på. Vi mener at vi har vektlagt måten vi tenker både i Norge og Norden i vår kommunikasjon til EU i disse spørsmålene.

Så var det Frontex: Dette er av de vanskelige spørsmålene. For det første er spørsmålet: Kan vi i utgangspunktet være prinsipielle når det ligger folk i sjøen? Mitt svar er nei. Da redder vi folk.

Det andre er: Skal vi ta dem til Europa, eller skal vi ta dem tilbake til Afrika? Det er ikke et spørsmål som bare er opp til Norge. Vi er en del av et europeisk samarbeid. Og vi skal være klar over at Spania, Italia, Hellas tar på seg store oppgaver med å yte humanitær bistand til disse personene.

Det har vært diskutert i Europa om det vil være lettere å etablere hjelp på Afrika-kysten. Det er også prosjekter av den sorten på gang. Men her er vi en del av et stort samarbeid mellom veldig mange land. Der tror jeg vi skal holde oss til de avgjørelsene som tas i fellesskap og være fornøyd med det.

Til tredje energimarkedspakke: Når ESA får kompetanse til å fatte vedtak overfor myndighetene, regnes ikke det å ha virkning overfor private. Det regnes ikke da som overføring av myndighet i henhold til Grunnloven §§ 115 og 26 annet ledd. Var det et godt nok svar, Navarsete?

Liv Signe Navarsete (Sp): Det var det svaret eg fekk!

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Ja, men jeg kan si det en gang til!

– Jeg håper jeg da har dekket spørsmålene.

Kåre Simensen (A): Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om EØS-debatten i Norge er registrert i EU.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Det er ikke veldig mange jeg møter som registrerer at vi har en EØS-debatt i Norge. Det er heller ikke veldig mange ute som det første de sier, er: Dere har en så merkelig vei til europeisk samarbeid. De er klar over at vi har hatt folkeavstemning, de er klar over at vi ikke er et medlemsland, men de mener at den innretningen vi har, er veldig god. Og vi ses på som en veldig pålitelig samarbeidspartner i de aller fleste møtene jeg har med europeiske politikere. Jeg tror EU-ambassadør Helen Campbell er den eneste som har uttrykt overfor meg at hun registrerer debatten, og vi har diskutert litt hvordan det går. Men ellers tror jeg europeiske politikere har mer enn nok med sine egne spørsmål. De synes antakelig at vi klarer oss greit her.

Fung. leder: Ja, da registrerte vi et ønske om noe mer skriftlig materiale i forbindelse med orienteringene, og det er tatt vel i mot, slik jeg registrerte det her fra møtelederbordet i alle fall. Så det kommer til å skje framover.

Sak nr. 4

Eventuelt

Fung. leder: Per Rune Henriksen har en sak.

Per Rune Henriksen (A): Det er tidligere tatt opp både her i utvalget og også i stortingssalen, og det dreier seg om CO2-kompensasjon til industrien. I salen, var det vel, fikk vi opplyst fra klima- og miljøministeren at dette temaet nå ikke var på bordet i den trilogen som nå foregår i EU, i forhandlingene om revideringen av ETS-systemet.

Det jeg har fått vite gjennom kontakter i Brussel, er at det i og for seg er riktig det klimaministeren sier, men grunnen til at dette ikke ligger på bordet, er at det blir ansett for å være så politisk vanskelig at man har tatt det ut av drøftingene hittil. Det jeg mener og som den norske industrien står hardt på, er at det er utrolig viktig at vi klarer å få signalisert og skape allianser for vårt syn – et syn hvor vi sier at kompensasjonsgraden ikke skal reduseres ytterligere fra 75 pst. fra 2020, slik sterke krefter i trilogforhandlingene nå ønsker.

Vi har gang på gang prøvd å få konkret svar på hva den norske regjeringens posisjon er i dette utover at vi vil ha en god ordning. Hva er den norske regjeringens posisjon, og hvordan blir dette nå formidlet inn i disse trilogforhandlingene? Hva gjør man konkret for å skape allianser og samle støtte for et syn som er utrolig viktig for den norske industrien?

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Hovedsynet er, som vi har sagt tidligere, at dette skal være en ordning som landene selv skal bestemme om man skal ha. Kompensasjonsordninger skal man rå over. Og så spiller vi inn vårt syn når det gjelder denne reduksjonen i støtteordningene som har ligget i den modellen. Jeg har ikke opplysninger om at det ikke er en del av forhandlingene. Vi har opplysninger om at det forhandles som en del av trilogforhandlingene.

Vi har varslet at vi ikke er omforent i spørsmålet om nedtrapping etter 2020. Og vi vil at dette skal være en del av forhandlingene om de nye retningslinjene som kommer for ordningen som skal gjelde etter 2020.

Per Rune Henriksen (A): For å få det helt konkret: Når man ikke er omforent om nedtrappingen – betyr det at Norge sier at vi ikke skal ha en nedtrapping, eller betyr det at Norge har sagt at man ser for seg en nedtrapping? Kan du være konkret på dette?

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Som jeg leser det, har vi gitt beskjed om at vi ikke er enig i en nedtrapping. – Kan jeg få lov til å sjekke det med klima- og miljøministeren, slik at jeg er helt sikker på at jeg gir deg det riktige svaret?

Fung. leder: Da skulle det være notert.

Da har vi ikke mer på dagens kart. Da takker jeg for møtet – og takk også til statsråden.

Møtet hevet kl. 9.45.