Europautvalget - Møte i Europautvalget torsdag den 28. april 2022 *

Dato: 28.04.2022
Møteleder: Ine Eriksen Søreide

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 3

Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil etter planen redegjøre for følgende: Rettsstat og demokrati: Ungarn og Polen Utenriksministeren vil gi en redegjørelse om siste utvikling Europakommisjonens forslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak Utenriksministeren vil gi en kort redegjørelse om forslagets betydning for norske virksomheter

Talere

Møtelederen: Da gir jeg ordet til utenriksministeren for en redegjørelse om disse to punktene.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: I min redegjørelse til Stortinget i november om EU- og EØS-spørsmål varslet jeg at UD ville gjennomgå programsamarbeidet med Polen om EØS-midlene. Formålet med gjennomgangen var å sikre økt overvåkning og kontroll av norske bidrag. Det er nødvendig i lys av den negative utviklingen for demokrati og rettsstat i Polen. Gjennomgangen av programmet er nå avsluttet. Den overordnede konklusjonen er at alle samarbeidsprogrammene våre gjennomføres effektivt og profesjonelt i tråd med regelverket. Det er det store bildet og en konklusjon som jeg er tilfreds med.

Samtidig viser gjennomgangen at flere av våre programmer opererer i et utfordrende politisk landskap, og det er ikke uten risiko. Sammen med Island og Liechtenstein er vi enige om at enkelte programmer skal følges særskilt. Det gjelder spesielt kultur, justis og også innenriksprogrammene. Dersom denne oppfølgingen avdekker brudd på regelverk, vil det være grunnlag for å vurdere sanksjoner.

Gjennomgangen viser også at rammeverket for regelverket for EØS-midlene har innebygde svakheter. Disse vil kunne øke risikoen for uønsket politisk påvirkning på programmene. Det er noe vi vil følge særskilt med på, og disse svakhetene vil vi søke å fjerne i de neste rundene i forhandlinger om EØS-midler. Det er forventet oppstart av forhandlingene med EU om ny periode for EØS-midler i løpet av våren. Vi vil i den forbindelse særlig se hen til de nye verktøyene EU har etablert mot undergraving av demokrati og rettsstat i medlemslandene. Et av verktøyene er forordningen som knytter brudd på rettsstatsprinsipper til overføringer fra EUs budsjett. Nylig har Europakommisjonen igangsatt denne prosessen mot Ungarn. Regjeringa ønsker dette velkommen.

Valget i Ungarn ga Viktor Orbán fornyet tillit og de beholdt to tredjedeler i nasjonalforsamlingen. Det var ikke like vilkår under valgkampen for regjeringspartiene og opposisjonen. Valgresultatet gir grunn til bekymring. Demokrati- og rettsstatssituasjonen i Ungarn ser ut til å fortsette i gal retning.

En sentral forutsetning for EØS-midlene er at mottakerlandene ivaretar de verdiene som ligger til grunn for samarbeidet, herunder å ivareta demokratiske prosesser, frie medier og velfungerende rettsstat. Dette er noe vi tar på største alvor i våre gjennomganger, og det vil stå sentralt i kommende forhandlinger om nye midler. Mottakerland som ikke ivaretar disse verdiene eller aktivt motarbeider dem, risikerer å miste vår støtte gjennom EØS-midlene.

Dersom vi skal kutte i vår støtte gjennom EØS-midler, må det være – og dette er viktig – godt forankret i etablert regelverk. Vi skal ikke bryte noen regler, vi skal holde oss til våre avtaler. Så langt har det derfor ikke vært grunnlag for generell stans av midler. Det ble heller ikke konklusjonen etter gjennomgang av EØS-midlene til Polen.

Utover det må vi erkjenne at de utenrikspolitiske realitetene i Europa har endret seg siden 24. februar. Vi opplever et europeisk samhold og en enhet i motstanden mot Russlands aggressive krigføring. I det samholdet spiller Polen en nøkkelrolle hva gjelder både humanitær bistand, håndtering av flyktninger og forsyning av våpen til Ukraina. Det betyr ikke at vi skal se gjennom fingrene med brudd på rettsstatsprinsippene og ytringsfrihet. Det betyr ikke at vi skal la Polen få fortsette på veien mot et illiberalt demokrati. Vi skal sammen med EU presse på på de måter vi kan for å forsikre om at Polen som mottaker av EØS-midlene, ivaretar de verdier som er en forutsetning for norsk støtte.

Den 23. februar i år la Europakommisjonen fram et direktivforslag med regler om aktsomhetsvurderinger og ledelsesansvar. Reglene er knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø for næringslivet. Målet er å bidra til ansvarlighet og bærekraft for virksomhetene i alle ledd av leverandørkjedene. Forslaget innebar i første omgang at rundt 50 store norske virksomheter pålegges nye plikter. Europakommisjonen foreslår bl.a. at virksomhetene skal utføre aktsomhetsvurderinger. Det vil si å identifisere og iverksette tiltak mot negativ påvirkning på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Ved mangelfulle vurderinger kan virksomhetene bli holdt erstatningsansvarlig. Kommisjonen foreslår videre at virksomhetene må vedta en plan for å sikre forretningsstrategien og sikre at den er i tråd med Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Direktivforslaget bygger på internasjonalt anerkjente prinsipper for ansvarlig næringsliv, og det inneholder noen av de samme aktsomhetskrav som gjelder etter åpenhetsloven som trer i kraft 1. juli i år. Åpenhetsloven gjelder for ca. 9 000 av de største norske virksomhetene. Åpenhetsloven avgrenses imidlertid til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Europakommisjonens forslag omfatter også miljøpåvirkning.

Det er for tidlig å si hvordan direktivforslaget vil påvirke norsk regelverk. Barne- og familiedepartementet sendte forslaget på offentlig høring 27. april – det har de gjort allerede. Innspillene vil danne grunnlag for å utarbeide norske posisjoner. Lovregulering av ansvarlig næringsliv har betydning for norsk eksport. Regjeringa har som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030. Vi mener potensialet er stort i framvoksende markeder som stiller krav og økte krav til bedriftenes aktsomhetsvurderinger. Utenrikstjenesten opplever allerede økt etterspørsel fra norsk næringsliv i forbindelse med åpenhetsloven.

I EU foregår det også mange viktige regelverksprosesser på områder som gjelder finansmarkedet, prosesser som får betydning for Norge. EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet kan bli et viktig verktøy for å kanalisere privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger. Regjeringa jobber for å operasjonalisere regelverket i Norge. Regjeringa har tett kontakt med EU for å sikre at norske interesser ivaretas i arbeidet med å videreutvikle dette systemet.

Det foregår også diskusjoner om en EU-myndighet for hvitvasking. Det er viktig at en slik myndighet lar seg innpasse i EØS-avtalen. Det er noe vi aktivt har formidlet til EU.

Digital finans er et felt som har stor oppmerksomhet i EU. Konkret regelverk om kryptoeiendeler og IKT-sikkerhet er på trappene. Regjeringa har nylig lagt fram to proposisjoner for Stortinget til gjennomføring av EØS-rett og forventet EØS-rett på finansmarkedet.

På verdipapirområdet foreslås det nye regler om flagging av posisjoner. Det foreslås også endringer i regelverket som skal bidra til gjenoppbygging etter koronapandemien.

På fondsområdet foreslås det gjennomføring av rettsakter om forenkling og endringer ved grensekryssende markedsføring og distribusjon av fond.

Møtelederen: Da er det åpent for spørsmål eller kommentarer for dem som måtte ha det.

Trine Lise Sundnes (A): EFTA/EØS-delegasjonen hadde et arbeidsmøte i Polen før jul som vi har diskutert og orientert om tidligere. Når det gjelder det du sier knyttet til EØS-midlene: Hører jeg at man her kommer til å lempe på den posisjonen vi hadde i fjor knyttet til EØS-midler spesielt til Polen og Ungarn, eller står vi fast ved det standpunktet vi hadde før jul?

Sveinung Rotevatn (V): Litt i forlenginga av det Trine Lise Sundnes spør om: Utanriksministeren går først gjennom og forklarer kvifor ein ikkje finn grunnlag for å føreta seg noko no mot Polen når det gjeld rettsstat, menneskerettar og demokrati. Så går utanriksministeren vidare til å nemne at vi er i ein annan situasjon etter 24. februar på grunn av Polen sin sentrale posisjon i europeisk samhald, våpenleveransar osv. Og så vert det sagt at dette ikkje skal påverke diskusjonen rundt rettsstat og demokrati. Då er mitt spørsmål: Kvifor vert det då nemnt? Kvifor vert dette sett i samanheng i utgreiinga? Kva er relevansen mellom situasjonen etter 24. februar og vår posisjon rundt EØS-midlar, rettsstat og demokrati inn mot Polen?

Møtelederen: Da har jeg ikke registrert flere, så da kan utenriksministeren svare.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt: Jeg vil bare gjenta det jeg sa i redegjørelsen, at vi ikke skal se gjennom fingrene når det gjelder brudd på rettsstatsprinsipper eller ytringsfrihet, og at det ikke er aktuelt å lempe på noen posisjoner. Tvert imot vil vi styrke regelverket på dette området. Det er ikke bare noe Norge mener, men noe også andre EU-land mener, og det var tema da jeg hadde møte med EU-kommisjonen på dette området rett før påske.