Utenriksminister
Anniken Huitfeldt: Statsministeren vil senere i dag redegjøre
for Stortinget om krigen i Ukraina og dens følger. Derfor skal jeg
orientere utfyllende om det europeiske samarbeidet om håndtering
av krigen på dagens møte gjennom å fokusere på energisituasjonen,
men ikke gå direkte inn i det som har med krigen å gjøre, for det
vil det da bli redegjort for i plenum.
Den fryktede energikrisa
i Europa ser ut til å være avverget denne vinteren. Prisene på naturgass
har falt med over 80 pst. siden det vi anså som en ekstremsituasjonen
i august. Nå er den lavere enn på samme tid i 2022. På kort sikt
er dermed situasjonen mindre krevende, samtidig ligger prisene to
til tre ganger over gjennomsnittet for de siste 5–10 årene.
Det er betydelig
underskudd på energi fortsatt. Det krever en høy import av flytende
naturgass og fortsatt lav etterspørsel for å gå i balanse. Så energi
kommer til å bli høyt oppe på den utenrikspolitiske agendaen også dette
året.
Usikkerheten rundt
import av LNG gjør at energisituasjonen for neste vinter kan bli
utfordrende. Fortsatt høy produksjon på norsk sokkel er derfor svært
viktig for europeisk energisikkerhet.
Gass og kraftkrevende
industri i Europa er allerede hardt rammet av energiprisene og flere
har stanset produksjonen og også permittert ansatte. Det er i tillegg
en økende frykt for avindustrialisering på grunn av varig høye energipriser
i Europa. Og selv om energiprisene har falt i det siste, opplever
mange forbrukere svekket kjøpekraft som følge av høye energipriser
både i Norge og i Europa. Når Norges viktigste handelspartner rammes,
vil det også få følger for norsk industri, norsk næringsliv og norske
arbeidsplasser.
Energikrisa og
eksponering av den store avhengigheten av russisk gass har vært
en vekker for veldig mange land i Europa, ikke minst i Tyskland.
Store midler blir derfor investert i fornybar energi og det grønne
skiftet både i det enkelte landet og også gjennom EU.
Det bringer meg
over til det som er det første temapunktet i dag.
For det første
er det ikke bare i Europa at det er fokus på grønne investeringer.
Som dere nok er kjent, med har den amerikanske Kongressen nylig
vedtatt en ny klimalovgivning, Inflation Reduction Act, og denne
trådte i kraft denne måneden. Det er grunnleggende positivt at USA
for alvor har meldt seg på det grønne skiftet, og det er bra for
klimaet, og det gir også muligheter for norske bedrifter.
Men IRA er også
handelshindrende og har investeringsvridende elementer, som stenger
Norge og andre ute fra verdikjeder og også markeder. Subsidiene
er av et slikt omfang at de har konsekvenser for grønne investeringer
i Europa. Det bidrar til en økende frykt for tap av kunnskap, avindustrialisering
og dermed svekket gjennomføring av grønne omstillinger her. Og Norge
vil samarbeide med USA om det grønne skiftet, og derfor jobber vi
sammen og ikke mot hverandre.
Norge er en del
av den løsningen som USA peker på. Vi er en alliert, en pålitelig
forretningspartner og vi har den nødvendige kunnskapen og industrien,
og vi bidrar i flere grønne verdikjeder. Vi er et viktig marked
for amerikanske grønne produkter og løsninger. Da kan vi ikke stenges
ut fra det amerikanske markedet. IRA er som sagt vedtatt av den
amerikanske Kongressen, og det er lite realistisk å endre på den.
Men det bør være rom for justeringer for å ivareta handelspartnernes
legitime bekymringer.
Overfor både USA
og EU har vi lagt vekt på Norge som en integrert del av det indre
marked og de europeiske grønne verdikjedene. Det er i vår felles
interesse at vi omfattes av eventuelle løsninger mellom EU og USA.
Minst like viktig
som utviklingen i USA, er det som skjer på vår side av Atlanterhavet.
EU vurderer egne virkemidler i møte med IRA. Engasjementet er høyt,
og ulike løsninger vurderes, men retningen er klar, og det går fort.
Kommisjonens Ursula
von der Leyens tale i Davos gir en god indikasjon på hvor EU er
på vei. Investeringer i Europas grønne omstilling skal øke og akselereres,
og det indre markedet skal beskyttes. Kommisjonen la fram sitt forslag
i går – Green Deal Industrial Plan – og Det europeiske råd møtes
neste uke for å diskutere konsekvensene av IRA og europeisk respons
med tanke på beslutninger under neste møte i mars.
Hvordan skal Norge
møte denne utviklingen? Regjeringa arbeider langs to spor for å
møte utfordringene knyttet til IRA: Det er i nær kontakt med USA
og EU for å redusere negative handelspolitiske konsekvenser, og vurdere
hvordan vi på norsk side skal håndtere denne utviklingen.
Deler av EUs IRA-respons,
slik det kan se ut nå, vil bli en del av EØS-avtalen, og det vil
også da gjelde Norge. Det er varslet midlertidige endringer i statsstøtteregelverket.
EU ser også på konkurransedyktighet, f.eks. ved å framskynde tillatelse
for utbygging av fornybar kraft. I dette bildet er det viktig at
vi tar vare på at vi skal ha et velfungerende indre marked.
Jeg kan ikke la
være å snakke om IRA uten samtidig å nevne globale perspektiver.
Vi ser at viljen til å bruke handelspolitiske virkemidler på en
proteksjonistisk og også diskriminerende måte er forsterket den
siste tida. Flere toneangivende land og aktører synes å være på
vei tilbake til stadig større statlig inngripen i økonomien på dette
området. Det vil kreve oppmerksomhet og innsats fra vår side for
å sørge for at norske bedrifter fortsatt får innpass i relevante
markeder.
Det er bekymringsfullt
at USA gjennom IRA så klart bryter grunnleggende WTO-prinsipper.
Det øker faren for at flere følger etter, og dette handler også
mye om konkurransen fra Kina, som i årevis har brukt direkte og indirekte
subsidier for å bygge opp sin industri.
Det er i Norges
langsiktige interesse å forsvare den multilaterale regelbaserte
orden, og det er grunnleggende næringspolitiske rammebetingelser
våre eksportbedrifter lever av og med. Samtidig må vi ta inn over
oss de endringer som faktisk skjer i den globale økonomien. Det
grønne skiftet krever investeringer, det krever handel, og det krever
samarbeid regionalt og globalt. Ingen er egentlig tjent med en handelskrig
og subsidiekappløp, eller at de grunnleggende internasjonale rammebetingelsene
kastes på båten. Vi må rigge oss for å håndtere dette, og vi må
vite hva vi vil og tydeliggjøre hvordan vi kan bidra videre framover.
For å ivareta norske interesser best mulig må vi vurdere norske
posisjoner i møte med den utviklingen vi ser i EU og også i andre land.
Etter ønske fra
Justisdepartementet vil jeg informere om et Schengen-relevant regelverk
som er under utvikling. 13. desember i fjor la Europakommisjonen
fram forslag til to nye forordninger om innsamling og overføring
av såkalte API-opplysninger. API står for «advance passenger information».
Det handler om de opplysningene som samles inn når man sjekker inn
på en flyplass eller på en flyreise. De nye forordningene videreutvikler og
oppgraderer dagens regelverk som allerede er gjennomført i norsk
rett. Så langt har Norge blitt invitert til forhandlinger i Det
europeiske råd om begge disse forordningene. Begge forslagene har
vært på høring, og Norges posisjoner i forhandlingene vil utarbeides
i lys av det som er innspillene fra høringsinstansene.
Så til det siste
punktet. Den 21. september 2022 ble utvalget orientert om en skattesak
fra Oslo tingrett. Det var innhentet en rådgivende uttalelse fra
EFTA-domstolen i saken. Staten mente den aktuelle skatteregelen
ikke strider mot EØS-avtalen, og staten mener EFTA-domstolens uttalelse
ikke burde legges til grunn av tingretten. Oslo tingrett avsa dom
15. desember 2022, og staten fikk medhold i at den norske skatteregelen
er i samsvar med EØS-avtalen. Tingretten konkluderte med at skatteregelen
forskjellsbehandlet norske og grenseoverskridende konsern. Regelen
kunne imidlertid rettferdiggjøres, og dommen er anket av motparten.
Utenriksminister
Anniken Huitfeldt: Når det gjelder spørsmålet fra Sivert
Bjørnstad, har vi nær kontakt med det svenske formannskapet i EU.
Jeg hadde senest møte med den svenske utenriksministeren i forgårs
i Tromsø. Det har også vært nær kontakt med Tyskland på dette området.
Det er slik at vi, fordi vi er en energinasjon, har veldig mye å
bidra med i forhold til EU når det gjelder grønn omstilling, så
jeg tror nok de kanskje i større grad ser at det er felles interesser
i at vi er med på den tilpasningen og måten vi fortsatt kan få innpass
i det amerikanske markedet. Så vet vi ikke om det lar seg gjennomføre,
men det er den ambisjonen vi jobber etter. På dette området er vi
ikke en liten nasjon. Det er vel det som kanskje skiller seg fra
andre områder, hvor EU ser at det er større interesse av å inkludere
oss allerede fra start – og også USA.
Både grønn omstilling
og sikkerhet er viktige hensyn, og det gjør at vi i større grad
må ramme inn det som er sentrale sikkerhetsinteresser i økonomien
– hva som gjør oss sårbare, og hva som ikke gjør oss sårbare. Men det
er ikke slik at all type handel gjør oss sårbare. Handel og internasjonal
frihandel gjør at de beste produktene kommer fram til forbrukerne
og blir utviklet av industrien. Vi må i sterkere grad definere hva
som er sentrale sikkerhetsinteresser, og hva som ikke er det. Og
så må det være grenser for hva man kan subsidiere. Selv om vi er
et trygt land, er det ikke sikkert at vi vinner et subsidiekappløp,
og det gjør at de beste produktene ikke nødvendigvis kommer fram
til forbrukeren. Dette er vanskelig, men vi tror nok at EU ser at
vi har en sterk felles interesse i at Norge blir en del av en slik
løsning.
Når det gjelder
forhandlingene om EØS-midler, venter vi på EUs svar. Det er egentlig
status. Vi har ikke innblikk i alt det som foregår fra EUs side,
så der må jeg nesten komme tilbake med mer informasjon om det senere.