Sak nr. 1
Fra
regjeringen møter finansminister Trygve Slagsvold Vedum i tillegg
til utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Finansministeren vil redegjøre for
siste utvikling innen EUs finansmarkedsregulering og pågående arbeider
med å ta inn regelverk i norsk rett på finansområdet. Finansministeren
kommer også til orientere om arbeidet med å vurdere konsekvensene
av CBAM-forordningen og utvikling i saken om differensiert arbeidsgiveravgift
for foretak i vanskeligheter.
Møtelederen: Da gir jeg ordet til finansministeren.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Jeg takker for muligheten
til å orientere litt om aktuelle EØS-saker på skatte- og avgiftsområdet,
utviklingen innenfor EUs finansmarkedsregulering og noen andre pågående
saker som jeg vet det er interesse for i Stortinget, og som ligger
litt i skjæringspunktet. Og så vil jeg benytte anledningen til å
orientere om kommende regelverk om bærekraftig finans og kapitalkrav
for bankene.
Jeg vil begynne
med skatte- og avgiftsområdet. Dette er noe som en har drevet med
over litt tid, og det er saken som gjelder differensiert arbeidsgiveravgift
og reglene om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Etter EØS-reglene
er det som utgangspunkt ikke tillatt å gi statsstøtte til foretak
som anses å være i økonomiske vanskeligheter. Mange her har vært
i både storting og regjering og opplevd den saken. Det har vært
en spesielt stor sak i Finnmark og Nord-Troms, der de har nullarbeidsgiveravgiftssone.
Det er en viktig sak i alle områder med redusert arbeidsgiveravgift,
men spesielt stor der.
Vi har ment at
reglene slik de har vært utformet, har gitt noen veldig uheldige
utslag, og at en har kunnet treffe selskaper som er levedyktige.
Derfor har vi brukt en god del tid og hatt en rekke møter både på
embetsnivå og på politisk nivå mellom meg og ESA – veldig gode og
konstruktive møter og overraskende god stemning til å være mellom
en Senterparti-leder og ESA. Det var i hvert fall veldig konstruktivt.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt: ESA er bedre enn sitt
rykte.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Ja, de er bedre enn sitt
rykte, så det var veldig bra. De synes også jeg var bedre enn mitt
rykte, og vi klarte å finne løsninger som gjør at vi fikk gjennomslag
for det norske synet for å gjøre at flere selskaper anses som levedyktige
og skal kunne slippe å betale full arbeidsgiveravgift. Den nye regelverksforståelsen
settes i verk akkurat nå, og det vil fortsatt være noen selskaper
av dem som har fått varsel tidligere, som igjen vil oppleve at de får
varsel om at de må betale forhøyet arbeidsgiveravgift, men de får
mulighet til å svare ut etter de nye standardene – dette er de nye
standardene, og de må kunne legitimere at de faktisk er levedyktige.
Det gir et større handlingsrom. En del bedrifter kommer til å oppleve
at saken deres med en gang blir lagt bort, noen kommer til å oppleve
at de får nye runder med skattemyndighetene og deretter slipper,
og andre opplever at de også etter de nye regelverkstolkningene
ikke vil anses som levedyktige. Det har vært jobbet aktivt, og det
vil gjøre en forskjell for mange enkeltbedrifter, spesielt i de nordligste
fylkene som har lav arbeidsgiveravgift. Det er bra, og det viser
at det er mulig med aktiv dialog og aktivt arbeid å få gjort endringer
i samsvar med norsk virkelighet, så det var en god runde.
Så vil jeg gå videre
til CBAM. Rett før jul ble EU enig om utformingen av CBAM, og regelverket
ble vedtatt av Europaparlamentet 19. april og vil trolig bli vedtatt
i løpet av kort tid av Rådet. Det synes å bli lagt opp til et sentralt
register for importører, og at indirekte utslipp knyttet til elektrisitet
til å begynne med kun skal beregnes ved enkeltprodukter. Regjeringen
vil bruke tiden framover for å vurdere regelverket og forberede
dialogen med EU og EFTA-landene.
Så har det vært
motstand og diskusjon rundt regelverket fra både Kina og USA. Forhandlingene
har blitt både kompliserte og tidkrevende. Det er litt for tidlig
å si noe om framdrift, men både utenriksministeren og jeg og hele
regjeringen er veldig aktivt med i det arbeidet.
Så over til klima-
og industripolitikk. EU tar nå flere steg i retning av å akselerere
det grønne skiftet og samtidig bygge leverandørkjede for et slikt
skifte. I februar la EU-kommisjonen fram EUs grønne industriplan.
Denne utgjør en integrert del av EUs klima- og vekststrategi. I
den nye industriplanen inngår virkemidler for å subsidiere energi-
og industriomstilling i EU. Planen og tiltakene som nå presenteres
i kjølvannet av den, omtales gjerne som motsvar på amerikanernes
klima- og industrisatsing – det som vi muntlig her på Stortinget
forkorter IRA. Sammen vil disse klimasatsingene på begge sider av
Atlanteren øke bruken av subsidier og tilsvarende virkemidler for
å fremme en grønnere økonomi.
Vi tar også noen
omfattende grep her hjemme. I 2023 er det eksempelvis bevilget betydelig
støtte til klimateknologi og grønn omstilling gjennom Enova, Langskip,
Innovasjon Norge og Siva. Omregnet til norske forhold utgjør våre
støtteendringer vesentlig mer enn f.eks. de amerikanske ordningene
under IRA. Klimasatsingen IRA anses omregnet til norske forhold
å tilsvare ca. 5,5 mrd. kr. Det er greit å sette det litt i perspektiv
når det gjelder hva det er snakk om i denne pakken.
Videre jobber regjeringen
for å få på plass en avtale om IRA som sikrer norske interesser.
Jeg har hatt møter med EU-kommisjonens visepresident, og det har
vært aktivt arbeid fra Utenriksdepartementet. Det har også vært
det fra Nærings- og fiskeridepartementet og min statssekretær mot
amerikanske myndigheter for å sørge for at norske interesser blir
ivaretatt.
Så vil jeg gå til
finansmarkedsområdet. Finansmarkedsområdet kjennetegnes av høy regelverksaktivitet.
Etterslep brukes som begrep om rettsakter som er blitt vedtatt i
EU, men som ikke er tatt inn i EØS-avtalen. På finansmarkedsområdet
har vi nå et etterslep på ca. 138 rettsakter. Omfanget og hastigheten
i regelverksutviklingen i EU har økt kraftig etter finanskrisen,
og det vedtas årlig et stort antall rettsakter med hyppige revisjoner.
I tillegg har kompleksiteten i regelverket økt, og rettsaktene krever
ofte grundige utredninger. EUs finanstilsynssystem omfatter bl.a.
de europeiske tilsynsmyndighetene for bank, forsikring og verdipapir.
Disse ble etablert etter finanskrisen for å styrke tilsynet med
den europeiske finanssektoren. Stortinget vedtok EØS-løsningen for
tilknytning til EUs tilsynsmyndigheter i 2016. Systemet har blitt videreutviklet
etter hvert som EU har styrket reglene om tilsyn. På noen områder
har tilsynsmyndighetene også fått nye oppgaver.
Så over til kommende
regelverk. Det er en rekke regelverksprosesser på gang i EU innen
finansielle tjenester som også er viktige for Norge. Jeg vil framheve
et utvalg her.
Bærekraftig finans
– både Norge og EU er opptatt av hvordan finansmarkedene kan bidra
i kampen mot klima- og naturkrisen. Norge og EU har felles mål om
at privat kapital kan bidra mer til bærekraftige investeringer,
håndtere klima- og miljørelatert risiko og fremme åpenhet og langsiktighet
i finansiell og økonomisk aktivitet. Et sentralt tiltak er klassifiseringssystemet
for bærekraftig økonomisk aktivitet, kjent som taksonomien. Systemet
skal gjøre det lettere å identifisere bærekraftige investeringer
og sammenlikne investeringsmulighetene på tvers av land og sektorer.
Taksonomien skal også bidra til å forhindre grønnvasking av finansielle
produkter. Som Stortinget vet, trådte loven som gjennomfører dette
i Norge, i kraft fra 1. januar.
I februar ble Europaparlamentet
og Rådet enig om å etablere ny EU-standard for grønne obligasjoner.
Obligasjoner som følger standarden, må som hovedregel finansiere
produkter som oppfyller kriteriene i taksonomien. Det stilles krav
om ekstern verifisering av obligasjonene. Norske aktører er ledende
i markedet for slik verifisering i dag. De som verifiserer europeiske
grønne obligasjoner, må registreres og underlegges tilsyn av den
europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten, ESMA. Finanstilsynet utreder
nå hvordan regelverket bør gjennomføres i Norge.
En annen viktig
sak for Norge er arbeidet med kapitalkrav for banker. Bankkriser
påfører samfunnet store kostnader. Vi stiller derfor krav til bankenes
kapital, likviditet og finansiering. Det er viktig med godt kapitaliserte
og likvide banker, slik at de er godt rustet mot både utlånstap
hjemme og markedsuro internasjonalt. Hendelser i noen amerikanske banker
og sveitsiske Credit Suisse denne våren illustrerer hvor viktig
det er med god regulering og godt tilsyn av alle banker. Det er
omfattende samarbeid internasjonalt for å bidra til et robust banksystem
globalt med likest mulige krav for banker som operer i det samme
markedet. Baselkomiteen som har medlemmer fra mange land, sentralbanker
og tilsynsmyndigheter, har siden 1970-tallet utviklet globale standarder for
kapital og likviditet i banker. Standardene gjennomføres i regelverk
over hele verden, også i Norge og EU. Etter finanskrisen ble det
gjort store forbedringer i denne bankreguleringen som det var viktig
å gjennomføre raskt også i Norge.
Den foreløpig siste
runden med større endringer i bankreglene kom i juni i fjor. Da
gjennomførte vi den europeiske bankpakken som inkluderte en annen
utvidelse av SMB-rabatten, som reduserer bankenes kapitalkrav for
utlån til små og mellomstore bedrifter. En ny bankpakke som vil
gjennomføre de basisstandardene, er på trappene. Pakken omfatter bl.a.
en ny standardmetode for mindre banker til å beregne kapitalkrav,
og innstramming for de større bankene som bruker den såkalte IRB-metoden.
Endringene vil bidra til likere krav for små og store banker, også
i Norge. For de mindre bankene skal kravene bli mer risikosensitive,
som generelt kan gi lavere kapitalkrav for utlån med lav belåningsgrad.
Den nye bankpakken er ennå ikke vedtatt, men det ligger an til at
den innføres i Europa fra januar 2025. Regjeringen følger dette
arbeidet veldig nøye.
Så til digital
motstandsdyktighet og beredskap. Finanssystemet i Norge er blant
de mest digitaliserte i verden. Det gir oss store fordeler, men
innebærer også risiko og sårbarhet. Alvorlig svikt i IKT-systemer
kan i verste fall true den finansielle stabiliteten og påvirke samfunnssikkerheten,
enten årsaken er tekniske feil, vinningskriminalitet eller målrettede angrep.
Finanssektoren i Norge er underlagt et omfattende regelverk for
håndtering av digitale sårbarheter, og næringen og myndighetene
samarbeider godt om sikkerhet og beredskap. Dette er viktig og nødvendig.
I EU ble det i
desember i fjor vedtatt et nytt regelverk om digital motstandsdyktighet
i finanssektoren i EU, kalt DORA – ikke telefonen Doro. DORA skal
bl.a. sikre god beredskap i finansnæringen, ettersyn med viktige
IKT-leverandører og tettere samarbeid med tilsynsmyndighetene. I
tillegg skal det opprettes et europeisk rammeverk for kommunikasjon
og myndighetskoordinering ved systemiske cyberhendelser. DORA kan
få stor betydning også for norske finansforetak og skal gjelde i
EU fra januar 2025. Dette er også et arbeid vi er opptatt av å følge
tett med på, og hvordan vi eventuelt kan integrere det i Norge.
Avslutningsvis
vil jeg dele noen tanker rundt det å ha sin egen valuta i en tid
der kronekurs og pengepolitikk står veldig høyt på debattagendaen.
Norges økonomi er strukturelt annerledes enn de fleste land i Europa.
Uten egen valuta mister vi muligheten til å ha vår egen pengepolitikk.
I et valutaområde vil de store landene sette rammene for politikken,
og mindre land må ta den pengepolitikken som føres. Norge er som
stor oljeeksportør ofte i en annen økonomisk situasjon enn resten
av Europa. Vår næringsstruktur gjør at vi jevnlig treffes av andre
forstyrrelser enn våre naboland. Da oljeprisen falt i 2014, var
det avgjørende for at vi kom godt ut av det at kronen svekket seg
og at annen industri raskt fikk økt konkurransekraft uten at et
eneste politisk vedtak var nødvendig. Det var et kraftfullt og automatisk
fungerende virkemiddel. Det viste den store fordelen ved å ha egen
valuta for et land med en annen økonomisk struktur. Dersom vi grunnet
et ønske om lik kurs med Europa skulle innføre euro, ville vi ikke
kunne bruke pengepolitikken til å bruke valutakursendringer som stabilisator
for å opprettholde høy og stabil sysselsetting. Det koker ned til
muligheten til å føre en egen politikk når vår økonomi trenger en
annen justering enn våre naboland.
Det er mange som
har meninger om hva som er rett rentenivå og kronekurs akkurat nå
for tiden. Dette overlater jeg til Norges Banks fagkyndige folk
å vurdere.
Da har jeg vært
innom noen ulike problemstillinger.
Møtelederen: Takk for det. Da er det åpent for spørsmål eller
kommentarer. Vi begynner med Nikolai Astrup.
Nikolai Astrup (H): Et spørsmål først om CBAM. Det var litt
uklart for meg ut fra finansministerens redegjørelse om det er slik
at regjeringen vurderer at vi bør omfattes av CBAM, eller om vi
ikke bør være omfattet av CBAM. Det er fint hvis finansministeren
kan si litt mer om det og hvilke fordeler og ulemper finansministeren
ser ved å være omfattet av CBAM.
Så er det spørsmål
om DORA, og det er da ikke telefonen Doro, avsluttet finansministeren
med å si at det eventuelt skal integreres i Norge. Er det slik at
det skal integreres i Norge, eller er det slik at det ikke skal
integreres i Norge?
Sveinung Rotevatn (V): Eg har også nokre spørsmål om CBAM,
litt på line med Astrup. Eg tenkjer eg vil dele det i to. Ein ting
er EØS-vurderingane. Kvar ligg ein no i vurderinga av om dette er
EØS-relevant eller ikkje? Og del to vert: Dersom det ikkje vert
vurdert å vere det, er det likevel eit mål for regjeringa at ein
vert ein del av dette CBAM-samarbeidet? Er det i så fall mogleg?
I tillegg lurer
eg litt på kva vurderingar regjeringa gjer rundt CBAM og korleis
det no lèt seg kombinere med CO2-kompensasjonsordninga
til kraftkrevjande industri og eventuelt kor lenge?
Møtelederen: Da
har jeg tegnet meg selv, og jeg har spørsmål om etterslepet. Ut
fra den informasjonen som Stortinget har gitt ut, er det nå 168
rettsakter på Finansdepartementets område som er vedtatt, men ikke
tatt inn i EØS-avtalen. Dette er noe som har vært en gjenganger
i Europautvalget i mange år, at forsinkelse i å ta inn rettsaktene
gjør at EØS-avtalen i verste fall kan fungere dårligere. Det ville vært
fint om finansministeren kunne si noe om hvordan regjeringa nå jobber
aktivt for at alle disse rettsaktene på Finansdepartementets område
kan tas inn så raskt som mulig. Det kommer også mange bekymringsmeldinger
fra næringen nå, Finans Norge og andre, om at dette går for sakte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Nå sitter ikke jeg i finanskomiteen,
men jeg har likevel noen spørsmål. Nesten alt statsråden snakket
om, er tiltak som skal redusere veksten i Europa, nemlig subsidier
til alle grønne klimatiltak, i hvert fall alle de tre første som
ble nevnt. Diskuteres det egentlig noe om at man skal skape økt
vekst i Europa og ha det som utgangspunkt, eller er det begrensninger
på alt som skjer i forholdet til USA, som også har subsidier og
fond for infrastruktur og annet?
Jeg har også et
spørsmål om hvor mye man har regnet på hvor mye globale utslipp
reduseres ved disse svekkelsene av næringslivet i Europa. Har man
regnet på det, eller er det bare en ønskedrøm at man skal få ned
Europas utslipp?
Det tredje spørsmålet
gjelder differensiert arbeidsgiveravgift i Finnmark og Troms. Hvem
er det som definerer det, og gjelder det da også andre land innenfor
EØS-området, slik at man nå kan hevde at et geografisk plassert
land eller område kan få differensiert arbeidsgiveravgift, og slik
at man også får en differensiert konkurransemulighet i hele Europa?
Det siste gjelder
kronesvekkelsen. Det var litt uklart for meg. Jeg skjønte at man
forsvarte kronen som myntenhet, men hva var egentlig begrunnelsen?
Vi ser at kronen svekkes betydelig nå, og norsk industri er skadelidende
og nordmenn flest, som skal være utenfor Norges grenser, er skadelidende. Jeg
forsto ikke helt hvorfor dette var et forsvar av kronen i stedet
for å si hva det betyr for Norge at kronen svekker seg så mye som
den gjør.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Spørsmålet mitt gjeld også vurderingar
av CBAM. Om eg har oppfatta det riktig, og om det er referert riktig,
har rettsavdelinga i UD kome fram til at det ikkje er EØS-relevant,
mens EU har ført det opp som EØS-relevant. Har da regjeringa tidlegare
gitt støtte til tenkinga i CBAM? Eg berre lurer på: Kva slags vurdering er
det ein har gjort rundt dette? Er det vurdert om dette er i strid
med WTO-regelverket, eller om det ikkje er det? Vil Stortinget få
tilgang til dei vurderingane som her er gjorde, slik at vi kan gjere
eigne vurderingar av dette?
Møtelederen: Da
har jeg ikke flere på min liste, og da kan finansministeren få begynne
på sin svarrekke – vær så god.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Det er noen temaer som går
igjen. Jeg kan ta DORA først. Vi legger det fram senere i dag. Jeg
kan røpe det, selv om Kongen alltid skal få vite det først. Vi legger
fram finansmarkedsmeldingen i dag, og der omtaler vi nettopp den
mekanismen og hvordan vi skal jobbe med å gjøre den gjeldende i
Norge. Vi mener i utgangspunktet at det er viktig at man har mest
mulig felles europeisk regelverk når det gjelder cybersikkerhet
og digitale angrep og de utfordringene som er rundt det. Det er
virkelig en av de problemstillingene som går på tvers av landegrenser.
Vi går videre inn på det i den finansmarkedsmeldingen som Stortinget
nå får til behandling, og da kan Stortinget gjøre sine vurderinger
og gi merknader i forbindelse med den.
Så til differensiert
arbeidsgiveravgift: Når det gjelder de sonene som er godkjent for
det, har det vært egne prosesser mellom Norge og EU. Dette handler
om hvordan man skal tolke norske regnskapsregler. Vi mener den standarden
EU la til grunn, og som også ESA la til grunn, ikke hadde god nok forståelse
for økonomien i norske bedrifter. Derfor klarte vi gjennom disse
prosessene å få gjennomslag for at vi kan gi de regelverkene som
er i EU, og hvis man legger de regnskapstallene vi har i Norge til
grunn, er det mange flere bedrifter som reelt sett er levedyktige.
Poenget med EU-regelverket er at man ikke skal gi statsstøtte til
bedrifter som uansett skal gå konkurs. Det er grunntanken i regelverket.
Men så har man andre regnskapsstandarder som ligger til grunn for mange
norske bedrifter, som da allikevel, selv om de er levedyktige, fikk
forhøyet arbeidsgiveravgift. – Så det er den endringen vi har fått.
En trenger ikke
dra lenger enn til Kongsvinger, der er det også redusert arbeidsgiveravgift.
Det er klart at der er marginene mye mindre, så det betyr mindre.
Forskjellen er da mye mindre enn den er f.eks. i Finnmark, der det
er null arbeidsgiveravgift. En del bedrifter kommer til å bli glade,
noen kommer fortsatt til å bli skuffet. Men vi har da i hvert fall
gjort en forbedring for ganske mange bedrifter gjennom denne prosessen.
Til den generelle
veksten i Europa. Noe av poenget med at jeg ønsket å nevne dette,
er at i den norske debatten får en inntrykk av at denne amerikanske
støttepakken er helt enorm. Det er den selvfølgelig, fordi det er
et stort land. Men i Norge bruker vi allerede veldig mye midler
i mye større omfang. Vi diskuterer hva som er effektiv eller ikke
riktig bruk. Det er opp til Stortinget å vurdere hvordan man ønsker
å bruke midlene, men vi har ønsket å sette størrelsen på det i en
norsk kontekst.
Å nevne kronekurs
handler om at jeg mener det er relevant. Et av de valgene Norge
har tatt som er annerledes enn mange andre europeiske land, er at
vi har egen valuta. Som alt annet har det både oppsider og utfordringer,
men regjeringens syn er at det er en styrke for norsk økonomi at
vi også har det verktøyet, selv når det kan være litt turbulent.
Vi har sett, ikke minst så vi det da forrige regjering styrte og
Fremskrittspartiet hadde finansministeren, at det at vi hadde en
egen krone, stabiliserte situasjonen veldig. Det kan være ulike
syn på dette, men det er vårt syn.
Når det gjelder
CBAM, er ikke de formelle vedtakene endelig på plass i EU. Det ønsker
vi å informere om nå, at vi tror det er rask framdrift og at det
skal behandles i Rådet nå i løpet av våren. Da starter vi den formelle
EØS-prosessen. Vi er forsiktige med å tenke veldig mye høyt rundt
norske posisjoner før de formelle vedtakene er på plass i EU. Problemstillingene
som blir løftet her når det gjelder WTO, er en problemstilling vi
har vært opptatt av akkurat som Knag Fylkesnes. Vi er også opptatt
av hvordan den CO2-kompensasjonsordningen vil
bli for Norge. Alle disse tingene jobber vi parallelt med. Vi mener
vi er ganske godt forberedt når de endelige vedtakene er fattet
i EU.
Jeg tror egentlig
det var de tematikkene dere var innom, hvis jeg ikke husker helt
feil, komitéleder. – Jeg glemte rettsakter. Det var 168, nå er det
138. Det har vært et etterslep over tid på vårt område. Det er veldig
store og komplekse regelverkspakker, og vi prøver å ha god og rask
framdrift på det.
Møtelederen: Da
har Astrup bedt om ordet igjen.
Nikolai Astrup (H): Bare et oppfølgingsspørsmål på CBAM.
Jeg forstår det da slik at finansministeren ikke nå ønsker å informere
Stortinget om hvorvidt regjeringen mener det er en god idé å ta
del i CBAM. Men mitt spørsmål gikk også på om finansministeren kunne
dele noen vurderinger av fordeler og ulemper ved å slutte seg til
CBAM. Så jeg ber om at finansministeren kan svare på det.
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg fikk ikke svar på det
ene spørsmålet mitt. Det gjelder disse klimatiltakene som gjøres
for å begrense vekst og andre ting i Europa – hvorvidt man beregner
hvor mye disse utslippene betyr for verden. Vi har bare en atmosfære
som kjent, og har man regnet på det før man setter i verk tiltakene,
slik at man vet hvor mye det betyr for det totale utslipp av klimagasser
globalt, eller bare innfører man såkalte grønne tiltak helt uavhengig
av om de har noen virkning på det totale utslippet i verden?
Møtelederen: Da
kan finansministeren få svare.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum: Når det gjelder CBAM, er
den formelle prosessen fremdeles i gang i EU. Som regjering tar
vi stilling til det når de formelle vedtakene er klare. Selvfølgelig
skal Stortinget bli godt informert om de norske posisjonene. Så
jobber vi aktivt parallelt, naturlig nok – det gjorde også den forrige
regjering – med det. Vi må ta de vurderingene fra regjeringens side
når saken er landet på EU-siden. Jeg vet ikke om utenriksministeren
har lyst til å si noe mer i sin redegjørelse etterpå.
Til Tybring-Gjedde:
Regjeringen kan ikke svare på hva de andre europeiske land mener,
men vi kan svare på hva det norske synet er. Vi er opptatt av at
de tiltakene vi setter i verk på klimasiden også skal gi norske
arbeidsplasser, verdiskaping og vekst over tid.
I tillegg er vi
opptatt av at vi skal få fram hvor viktig vår energiproduksjon både
på olje og gass er for Europa, at vi må klare å ha to tanker i hodet
samtidig. Vi utvikler ny teknologi samtidig som vi er en stabil
og trygg energileverandør i Europa. Det norske samarbeidet med både
EU og Storbritannia har vært spesielt viktig de siste årene, ikke
minst for å være en stabil energileverandør. Det premisset om at
det ikke går an å ha to tanker i hodet på en gang, er jeg ikke enig
i, for jeg mener vi skal ha begge tankene og sørge for å ha lønnsomhet
og stor verdiskaping. Vi hadde rekordeksport av olje og gass i fjor
samtidig som vi jobber med å finne nye og gode, grønne løsninger.
Møtelederen: Da
er vi ferdig med finansministerens saker. De som er her må gjerne
bli gjennom utenriksministerens saker også, men det er selvfølgelig
helt valgfritt.