Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Dette anses vedtatt.
Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Denne saken er en oppfølging av Stortingets samtykke til å innlemme EU-direktiv 95/47 vedrørende tekniske standarder for TV i norsk lov.
Forslaget legger opp til en overgang til såkalt bredskjermformat for TV, dvs. 16:9-format, eller mer forståelig: en overgang til fjernsyn som ligner mer på et filmlerret i format. I tillegg setter loven krav til framtidige fjernsynsmottakere, slik at disse skal være i stand til å motta digitale sendinger. Loven stiller også krav til kabel-TV-selskaper, slik at de installerer nødvendig utstyr for å videreformidle disse signalene til seerne.
Komiteen avgir en enstemmig innstilling, hvor den slutter seg til Regjeringens forslag. Komiteen viser likevel til at flere av høringsinstansene har pekt på at loven ikke er oppdatert i forhold til den teknologiske utvikling. EU-direktivet ble vedtatt i 1995, og fire år er lang tid i denne bransjen. Komiteen oppfordrer derfor Regjeringen til å komme tilbake med nødvendige tilpasninger og eventuelle lovendringer i takt med den teknologiske utvikling. Konvergensutvalget som snart legger fram sin innstilling, blir en viktig merkepassering i så henseende.
Komiteen understreker videre at den nye teknologien som loven omtaler, skal gjøres tilgjengelig for flest mulig TV-seere.
Det spørsmålet som har voldt komiteen størst bry, er spørsmålet om at kabel-TV-nett med under 10 000 aktive tilknytninger, eller abonnenter, skal unntas fra loven. Dette vil si at svært mange seere ikke er garantert å kunne nyttiggjøre seg de endringene loven legger opp til, dersom kabel-TV-selskapene ikke følger opp og installerer ny teknologi.
Komiteen legger til grunn Regjeringens lovnader om å følge utviklingen nøye og samtidig gjennom forskrifter fastsette en lavere grense når Regjeringen anser det som nødvendig.
Komiteen har merket seg at departementet ikke anser det nødvendig å innføre sanksjoner. Begrunnelsen er at regelverket vil berøre et begrenset antall aktører i et oversiktlig marked. Komiteen slutter seg til dette, men vil understreke behovet for å følge utviklingen nøye, og eventuelt ta dette opp til ny vurdering i forbindelse med departementets gjennomgang av loven i oppfølgingen av Konvergensutvalget. Jeg vil også legge til at dersom Regjeringen velger å fastsette en lavere tilknytningsgrense, fra 10 000 og ned mot 1 000 abonnenter, vil antallet aktører øke ganske kraftig, og dermed vil det være mer naturlig å måtte vurdere sanksjoner.
Det er for så vidt en viktig lov vi vedtar i dag. Det er imidlertid en lov som på enkelte områder er utdatert før den blir vedtatt. Det er selvsagt et tankekors at prosessen med å implementere EU-direktivet har tatt så lang tid at noen av de tekniske standardene som omtales eksplisitt i loven, allerede er forgangen teknologi. Dette sier også noe om den endringstakten som er på dette området, og den utviklingen vi har i vente.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg er glad for at komiteen enstemmig gir sin tilslutning til forslaget om å vedta en egen lov om tekniske standarder for overføring av TV-signaler.
Jeg vil bare kort kommentere et par forhold som også saksordføreren var inne på.
Komiteen opplyser at flere høringsinstanser har pekt på at loven ikke er helt oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen. Dette er riktig. Det har sammenheng med den utviklingen som har skjedd siden direktivet ble vedtatt. Vi kommer selvsagt tilbake med endringsforslag når direktivet blir endret. Men vi forholder oss til det direktivet som nå er vedtatt i EU. Vi vil se nærmere på dette når Konvergensutvalgets utredning skal behandles. Da vil vi også vurdere om loven skal inn i teleloven eller kringkastingsloven. Som jeg pekte på i min mediepolitiske redegjørelse, er vi inne på et felt i rivende utvikling. Vi må derfor være forberedt på å foreta raske endringer i takt med utviklingen.
Komiteen peker på at kravet om 10 000 aktive tilkoplinger kan framstå som høyt, og ber oss vurdere om nett med færre abonnenter kan omfattes av loven. Vi vil selvsagt følge utviklingen nøye, og hvis det blir nødvendig, vil vi fastsette en lavere grense i forskrift til loven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 684)
Presidenten antar at det er behov for en liten pustepause. Sakene går for raskt unna!
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om standarder ved overføring av fjernsynssignaler.
1. Lovens
formål
Lovens formål er å gjennomføre
reglene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/47/EF
av 24. oktober 1995 om standarder for overføring av fjernsynssignaler
i norsk rett, og å
a) fremme en hurtig utvikling av avanserte
fjernsynstjenester, herunder fjernsynstjenester for bredskjerm,
fjernsynstjenester med høy oppløsning
og fjernsynstjenester basert på helt ut digitale overføringssystemer
b) lette overføringen av allerede eksisterende
fjernsynstjenester for bredskjerm i digitale nett som
er åpne for allmennheten, og på denne måten
vareta interessene til operatører og fjernsynsseere som
har investert for å kunne produsere eller motta disse
tjenestene.
2.Standarder
for overføring av fjernsynssignaler m.v.
For alle fjernsynstjenester som overføres
til fjernsynsseere via kabel-, satellitt- eller bakkebaserte
systemer gjelder følgende:
En fjernsynstjeneste for bredskjermformat består
av programmer som produseres og redigeres for visning i bredskjermformat.
Formatet 16:9 er referanseformatet for fjernsynstjenester
for bredskjerm.
b) Dersom de er med høy oppløsning
og ikke helt ut er digitale, anvendes overføringssystemet
HD- MAC.
c) Dersom de er helt ut digitale, anvendes et overføringssystem
som bygger på standarder utarbeidet av et anerkjent europeisk
standardiseringsorgan. I denne forbindelse omfatter et overføringssystem
følgende elementer: Behandling av programsignaler
(kildekoding av lydsignaler og videosignaler samt multipleksing
av signaler) og tilpassing til overføringsmedier (kanalkoding,
modulasjon, eventuelt også energifordeling).
Helt ut digitale overføringsnett som
er åpne for allmennheten for distribusjon av fjernsynstjenester
skal være i stand til å distribuere tjenester
i bredskjermformat.
Fjernsynstjenester for bredskjerm i formatet
16:9 som definert i første ledd og som mottas og videresendes
i kabelnett, skal videresendes i minimum bredskjermformatet
16:9.
Med kabelnett forstås i tredje ledd
kabelnett med egen hovedsentral og mer enn 10 000 aktive tilkoplinger.
Kongen kan i forskrift fastsette en lavere grense og gjøre unntak
for kravet om egen hovedsentral.
3. Teknisk
innretning av fjernsynsapparater
Fjernsynsapparater med skjerm som målt
diagonalt er større enn 42 cm, og som markedsføres
for salg eller utleie, skal være utstyrt med minst én
kontakt for åpent grensesnitt. Dette skal baseres på standarder
utarbeidet av et anerkjent europeisk standardiseringsorgan
slik at det er enkelt å kople til ytre enheter, særlig
ytterligere dekodere og digitale mottakere.
Fjernsynsapparater med integrert, digital dekoder
skal kunne utstyres med minst én standardisert kontakt
som gjør det mulig å kople den digitale dekoderen
til adgangskontrollsystem basert på kort og andre elementer som
er spesifikke for digitale fjernsynstjenester.
4.Teknisk
innretning av digitale dekodere og
adgangskontrollsystemer
Alt forbrukerutstyr som selges, leies ut eller
på annen måte gjøres tilgjengelig,
og som kan dekode digitale fjernsynssignaler, skal kunne
a) dekode signaler basert på den
felles europeiske maskeringsmetoden som administreres av et anerkjent
europeisk standardiseringsorgan,
b) gjengi signaler som er overført ukodet, forutsatt
at leieren, hvis utstyret er leid, overholder gjeldende
leieavtale.
Adgangskontrollsystemer som anvendes på markedet, skal
teknisk sett kunne gjøre det mulig å foreta en
kostnadseffektiv adgangskontroll ved kabelnettets hovedstasjon,
slik at kabeloperatører på lokalt og regionalt
plan har full kontroll over de tjenester som bruker slike adgangskontrollsystemer.
5. Krav
til operatører av adgangskontrolltjenester m.v.
Operatører av adgangskontrollsystemer
som produserer og markedsfører tjenester for
adgang til digitale fjernsynstjenester skal, uavhengig
av hvordan fjernsynssignalene overføres
a) på rettferdige, rimelige
og ikke-diskriminerende vilkår tilby alle kringkastingsselskaper
tekniske tjenester som gjør det mulig for fjernsynsseere
som har mottatt dekoder fra operatørene, å motta
kringkastingsselskapenes fjernsynstjenester,
b) føre separat finansregnskap for virksomheten
som operatør av adgangskontrolltjenester.
Kringkastingsselskapene skal offentliggjøre
en prisliste til bruk for fjernsynsseerne, og denne listen skal
ta hensyn til om det leveres tilhørende utstyr eller ikke.
6. Krav
til innehavere av industriell eiendomsrett til adgangskontrollsystemer
og -produkter
Når innehavere av industriell eiendomsrett
til adgangskontrollsystemer eller -produkter gir lisens
til produsenter av forbrukerutstyr, skal det skje på rettferdige, rimelige
og ikke-diskriminerende vilkår.
Rettighetshaverne skal ikke sette tekniske
eller kommersielle vilkår for lisensieringen som forbyr
eller på annen måte forhindrer at produktet utstyres
med
a) et felles grensesnitt som gjør
det mulig å kople til flere andre adgangssystemer enn det
foreliggende, eller
b) utstyr som er spesifikt for et annet adgangssystem, forutsatt
at lisenstakeren oppfyller relevante og rimelige vilkår
som for hans del ivaretar sikkerheten for transaksjoner
utført av operatører av adgangskontrollsystemer.
7. Tvisteløsning
Kongen gir forskrifter om tvisteløsning
som gjelder anvendelsen av §§ 3 andre
ledd, 4, 5 og 6.
8. Tilsyn
og kontroll
Post- og teletilsynet fører tilsyn
og kontroll med overholdelsen av bestemmelsene i denne lov.
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
regler om tilsyn og kontroll med overholdelsen av loven og gebyrer til
dekning av utgifter i forbindelse med kontroll m.v.
9. Tekniske
forskrifter
Post- og teletilsynet kan fastsette tekniske
forskrifter for å utfylle bestemmelsene i denne
lov.
10. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres så over
lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.