Karin Lian (A) (ordfører for saken): Som saksordfører skal jeg redegjøre kort for innstillingen. Forslaget gjelder noen materielle endringer, noen lovtekniske justeringer og klargjøring av praksis samt et forslag om endringer i de administrative bestemmelsene for samordning av pensjons- og trygdeytelser. Til slutt har komiteen en tilleggsmerknad om en ny sak som vi ber Regjeringen vurdere i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteen er enig i at når en person har fått innvilget gradert uførepensjon og mottar både uførepensjon og sykepenger, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra inntektsgrunnlaget for vedkommendes yrkeskategori. I dag fastsettes inntektsgrunnlaget etter bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende. Dette er unaturlig når vedkommende faktisk er arbeidstaker.
Komiteen er også enig i at personer som mottar avtalefestet pensjon og som benytter seg av muligheten for å kombinere arbeid og trygd fra de er 62 år, vil kunne motta sykepenger som andre yrkesaktive, det vil si i ett år. I dag får disse sykepenger i 90 dager, som var naturlig da ordningen ble innført og de ble sammenlignet med alderspensjonister. Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt tilleggsforslag om også å gi alderspensjonister like lang tid til å være sykemeldt. Flertallet i komiteen mener at personer som nå har fått mulighet til å ta ut delvis AFP-ordning fra 62 år, i større grad enn alderspensjonister vil gjenoppta arbeidet også etter lengre sykdomsperioder.
Når det gjelder retten til å ta ut pensjon fra 67 år og fram til den offisielle aldersgrensen for alderspensjon i folketrygden, som er 70 år, har beregningene vært svært kompliserte og tidkrevende for administrasjonen, samtidig som de har vært vanskelige å forstå for pensjonisten. Komiteen er enig i forslaget om forenklinger i denne perioden fram til fylte 70 år.
Riksrevisjonen har påpekt mangler ved ordningen med særskilte registre av arbeidsgivere og arbeidstakere. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig i at det innføres en gebyrordning da nåværende ordning med tvangsmulkt viser seg å være et utilstrekkelig virkemiddel for å få arbeidsgiverne til å melde inn i tide.
Komiteen støtter forslaget om at fylkestrygdkontorene og Folketrygdkontoret for utenlandssaker blir delegert ansvaret for påtale i straffesaker når feil utbetalt trygdeytelse skal kreves tilbake.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er hensiktsmessig å gi en generell hjemmel i loven for å gjennomføre forsøk. Dagens ordning er lite hensiktsmessig da loven må endres hver gang det oppstår behov for å gjennomføre en forsøksordning.
En praksis fra 1991 om beregning av etterlattepensjon støttes av komiteen. Det samme gjelder en lovfesting av gjeldende praksis om at dyrere transport dekkes når det ikke går rutegående transport. Komiteen er også enig i en presisering i loven om at legeerklæring skal leveres til arbeidsgiver innen 14 dager regnet fra det tidspunkt arbeidsgiver kan kreve legeerklæring. Til slutt presiseres at folketrygden kun gir støtte til tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede elever og ikke til læremidler. Videre er det et forslag om at rehabiliteringspenger og attføringspenger blir likestilt med arbeidsinntekt og registrert som pensjonsgivende inntekt. Komiteen støtter dette.
Komiteen har fått henvendelse fra Norske Ortoptisters Forening som behandler bl.a. skjeling, skader og nedsatt syn. De ber om lovfestet refusjonsrett for ortoptisk behandling. Stortinget gav våren 1999 sin tilslutning til at disse skulle få autorisasjon. Komiteen ber Regjeringen vurdere å lovfeste pasientenes rett til refusjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.
Harald T. Nesvik (Frp): Av hensyn til at det er sent på kvelden og at mange saker gjenstår, skal jeg bare raskt gå gjennom Fremskrittspartiets syn der det avviker fra flertallets.
Når det gjelder det proposisjonen legger opp til med hensyn til sykepengetiden, ønsker Fremskrittspartiet, i tillegg til de som er innenfor AFP-området når det gjelder retten til sykepenger utover 90 dager, som ligger i loven i dag, at de som har gradert alderspensjon, også skal få de samme rettighetene som det legges opp til innenfor AFP-ordningen. AFP-ordningen er etter Fremskrittspartiets mening faktisk en diskriminerende ordning, fordi den gjelder kun innenfor LO-/NHO-området. Så her er det faktisk ikke alle som har anledning til en AFP-ordning.
Videre – og dermed tar jeg også opp det forslag som står i innstillingen – ønsker vi at § 8-51 tredje ledd utgår. Det gjelder de 90 dagene for de som har gradert alderspensjon.
Når det gjelder det som har å gjøre med gebyr i forbindelse med manglende melding til arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret, vil Fremskrittspartiet gå imot dette. Man sier at den tvangsmulkten som er pr. i dag, ikke fungerer tilfredsstillende. Vel, vi mener faktisk at det er det enorme skjemaveldet som staten pålegger den enkelte arbeidsgiver, som er hovedproblemet i denne saken, og synes ikke at dette skal gå ut over arbeidsgiverne. Så vi vil gå imot at det innføres den type gebyr.
Videre til det som har med den generelle forsøkshjemmelen i folketrygdloven å gjøre. Fremskrittspartiet og Høyre står sammen om en merknad i innstillingen om at vi vil stemme imot den foreslåtte endringen i § 25-13, som omhandler en generell forsøkshjemmel. Vi ønsker at mer omfattende forsøksvirksomhet skal forelegges Stortinget før dette innføres. Derfor går vi mot § 25-13.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): I denne samleproposisjonen har vi til behandling bl.a. fire lovendringer som jeg ønsker å omtale.
Den første er endringen av beregningen av sykepenger for de arbeidstakere som mottar gradert uførepensjon. Kristelig Folkeparti er enig i at regelverket endres slik at inntektsgrunnlaget for disse fastsettes etter samme bestemmelse som for andre arbeidstakere. Det vil si at inntektsgrunnlaget vil være i overensstemmelse med den faktiske inntekten.
Den andre endringen som jeg vil omtale, er utvidet stønadstid med sykepenger for delvis yrkesaktive med delpensjon fra AFP-ordningen.
Det er grunn til å tro at langt flere vil være delvis yrkesaktive med delpensjon fra AFP-ordningen enn fra alderspensjon i folketrygden. Ved å sette stønadstiden for sykepenger til 90 dager for dem som har delpensjon fra AFP-ordningen, vil mange av disse tvinges inn på full AFP-pensjon i mangel av annen inntekt etter 90 dagers sykemelding. Det er tungvint å tvinge disse inn på full AFP-pensjon for en tid for så å gå tilbake til delvis AFP-pensjon. I tillegg er det stor sjanse for at en del da blir på full AFP-pensjon. Dette er ikke ønskelig da det er behov for flest mulig i arbeid. Kristelig Folkeparti støtter derfor denne regelendringen.
Den tredje regelendringen som jeg vil omtale, er forenklet beregning av alderspensjon av folketrygden mellom 67 og 70 år. Det er viktig at vi hele tiden ser etter muligheten for å forenkle det offentlige Norge. Det benyttes altfor mye tid innenfor det offentlige Norge på bl.a. rutinesaksbehandling. Dette var en av årsakene til at regjeringen Bondevik igangsatte prosjektet «Et enklere Norge». Denne regelendringen er et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres enklere.
Det er ikke nødvendig å omregne pensjonen ved fylte 67 år dersom sluttpoengtallet er fastsatt for det året pensjonisten fyller 66 år. Dette betyr lite i kroner og øre. Kristelig Folkeparti er positive til at pensjonen kun beregnes endelig ved fylte 70 år.
Jeg vil for øvrig peke på at det er et problem innen det offentlige at forskjellige ytelser til én og samme person utregnes i flere instanser. Dette er meget ineffektivt. Det er viktig at en fortsetter og ser på hvilke ordninger som kan forenkles.
Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at det innføres gebyr for arbeidsgivere som ikke melder fra til arbeidstakerregisteret. Registeret benyttes av trygdeetaten, skatteetaten, arbeidsmarkedsetaten, sosialkontorene, bidragsfogden og Statistisk Sentralbyrå. Det er derfor meget viktig at registeret er korrekt. Det er positivt at tidsbestemte arbeidsforhold heretter vil bli slettet automatisk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 633)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven og
i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-7 første
ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom avdødes framtidige
trygdetid var fastsatt etter 3-6 tredje ledd, skal trygdetiden
fastsettes på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
§ 3-23 første
ledd bokstav b skal lyde:
b) den ugraderte
tilleggspensjonen som den avdøde mottok som uførepensjonist
eller alderspensjonist på dødsfallstidspunktet. Dersom avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt
etter 3-7 første ledd tredje og fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen
fastsettes på nytt dersom det er til fordel for gjenlevende. Ved
omregningen regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretidspunkt.
§ 5-16 tredje ledd skal
lyde:
Ved beregning av stønaden skal taksten
for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel
legges til grunn, med mindre medlemmets helsetilstand
gjør det nødvendig å nytte et dyrere
transportmiddel, eller det ikke går
rutegående transport.
§ 8-18 tredje ledd skal
lyde:
Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst
fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten
til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig
for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi melding
gjelder også når det foreligger legeerklæring. Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal
betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring ( 8-7), og legeerklæringen
ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren
kan kreve slik erklæring.
§ 8-50 andre ledd skal
lyde:
Til et medlem som mottar gradert uførepensjon
eller foreløpig uførestønad, ytes det
sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut
fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til pensjonen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslaget fra Fremskrittspartiet til § 8-51.
Forslaget lyder:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 8-51 tredje
ledd utgår.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 12 stemmer
ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 02.44.41)Videre var innstillet:
§ 8-52 skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger
til et medlem som mottar hel avtalefestet pensjon som det
godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette
ledd.
Til et medlem som mottar
gradert pensjon (delpensjon), ytes det sykepenger etter bestemmelsene
i kapitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget
ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til den
graderte pensjonen.
§ 10-7 første
ledd bokstav a skal lyde:
§ 10-14 andre ledd bokstav
b skal lyde:
§ 11-15 andre ledd bokstav
b skal lyde:
§ 15-9 tredje ledd skal
lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter
kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns
og andre nære pårørendes sykdom etter
kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel
10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger,
svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.
§ 15-14 første
ledd første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet
faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser
i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller pensjon eller overgangsstønad
som gjenlevende ektefelle.
§ 16-8 tredje ledd skal
lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter
kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns
og andre nære pårørendes sykdom etter
kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel
10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger,
svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.
§ 17-8 tredje ledd skal
lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter
kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns
og andre nære pårørendes sykdom etter
kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel
10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger,
svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.
§ 19-6 første
ledd skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 70 år,
ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som
vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller
hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider
deretter, regnes med først når han eller
hun fyller 70 år. Dersom ligningen
for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen
innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet
som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter
det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte
66 år først når han eller hun fyller 70 år.
§ 22-7 skal lyde:
§ 22-7. Utsatt utbetaling
Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver,
en pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav
på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan
trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon,
kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten.
Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil
tre uker, med mindre annet følger av lov om
samordning av pensjons- og trygdeytelser 26 og forskrift gitt
i medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsene i
denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22-13 femte ledd skal
lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20,
8- 21, 9-8, og 22-3 innfris for opptil
tre måneder før den måneden da kravet
ble satt fram.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 25-3 skal lyde:
En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen
etter 25-1 andre ledd til å gi melding om
inntak av arbeidstakere eller opphør av arbeidsforhold, kan ilegges
gebyr, tvangsmulkt eller begge deler.
Gebyr kan ilegges en arbeidsgiver
dersom det må sendes purring for å få vedkommende til å oppfylle
plikten etter 25-1 andre ledd til å gi meldinger. Gebyret skal utgjøre
et halvt rettsgebyr per melding som ikke er sendt, og er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Tvangsmulkt kan ilegges
etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å sende meldingen.
Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den
nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre tre promille av
grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet av den nye
fristen for hver melding som ikke er sendt.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt
kan motregnes i en arbeidsgivers krav etter 22-3 på refusjon av
ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.
Bestemmelsene i første
til fjerde ledd gjelder tilsvarende når en arbeidsgiver ikke oppfyller
sine forpliktelser etter 25-2.
Departementet gir forskrifter om tvangsmulkt og gebyr. Det kan gis regler om forholdet mellom
bruken av gebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet og særskilte regler
om fastsetting av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen.
Det kan videre gis regler om ettergivelse av ilagt tvangsmulkt eller
gebyr.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet
at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 02.45.l5)Videre var innstillet:
§ 25-12 tredje ledd skal
lyde:
Rikstrygdeverket eller
den det gir fullmakt begjærer påtale.
I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak,
er det likevel Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt som
begjærer påtale, se § 20-5.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 25-13 skal lyde:
§ 25-13. Forsøksvirksomhet – avvik
fra loven
Departementet kan samtykke
i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.
Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd.
Avviket må ikke innebære
at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt
større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan
det likevel gjøres unntak fra 12-12 andre ledd.
Departementet gir forskrifter
om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både
privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte
kan dekkes av trygden.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet
at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 02.45.42)Videre var innstillet:
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende
endringer:
§ 24 skal lyde:
Den som krever en pensjons-
eller trygdeytelse som omhandles i denne loven, plikter å gi pensjons-
eller trygdeordningen opplysninger om han eller hun mottar eller
har rett til andre pensjons- og trygdeytelser som omfattes av loven.
Den som mottar en ytelse,
plikter å underrette pensjons- eller trygdeordningen om forhold
som etter denne loven kan føre til at ytelsen skal endres eller
falle bort. Det samme gjelder når endring eller bortfall av ytelser skjer
etter særskilte bestemmelser for pensjons- og trygdeordninger som
omfattes av denne loven.
Den som unnlater å gi
opplysninger etter første og andre ledd, eller som forsettlig gir
uriktige opplysninger, straffes med bøter. Offentlig påtale finner
bare sted etter begjæring av vedkommende pensjons- eller trygdeordning.
§ 25 skal lyde:
1. Pensjons- eller
trygdeordninger som foretar beregning og utbetaling av ytelser som
omfattes av denne loven, plikter å innhente nødvendige opplysninger
for å avgjøre om lovens bestemmelser kommer til anvendelse. Det
samme gjelder når endring eller bortfall av ytelser skjer etter
særskilte bestemmelser for pensjons- eller trygdeordninger som omfattes
av denne loven.
2. Ordninger som nevnt i nr. 1, plikter
å bistå hverandre ved gjennomføringen av samordning og tilpassing
av ytelsene. Nødvendige opplysninger kan utveksles mellom ordningene
uten hinder av taushetsplikt. Departementet gir forskrift om registrering
og utveksling av opplysninger (meldesystem).
§ 26 skal lyde:
1. Dersom en ytelse
fra en pensjons- eller trygdeordning som omfattes av denne loven
settes ned eller faller bort med tilbakevirkning, og en ytelse fra
en annen ordning er innvilget eller forhøyet med virkning for samme tidsrom,
kan beløp som er utbetalt for mye, trekkes i den sistnevnte ytelsen.
Dette gjelder både når endringen skjer etter bestemmelser i denne
loven og etter særskilte bestemmelser om samordning og tilpassing av
ytelser som er fastsatt for pensjons- eller trygdeordningene.
2. Departementet gir forskrift om
gjennomføring av bestemmelsen her, herunder om frist for å fremme refusjonskrav.
Ny § 26 a skal lyde:
1. Er
det utbetalt et for høyt beløp fordi det ikke er foretatt samordning
eller tilpassing av ytelser, eller fordi samordningen eller tilpassingen
er feil, skal den pensjons- eller trygdeordning som har lidt tapet,
kreve beløpet tilbakebetalt såfremt vilkårene i nr. 2-4 er oppfylt.
Dette gjelder også der det skulle skjedd samordning eller tilpassing
med tilbakevirkning fordi en ytelse fra en annen pensjons- og trygdeordning
er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning.
2. Dersom en ytelse
er mottatt i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. En ytelse kan også kreves tilbake når mottakeren
av ytelsen eller noen som har handlet på mottakerens vegne, uaktsomt har
gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder
dersom utbetalingen skyldes feil fra pensjons- og trygdeordningens
side og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan dekkes ved
trekk i framtidige ytelser fra pensjons- og trygdeordningen.
3. I andre tilfeller
enn nevnt i nr. 2, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake
dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det
foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted,
og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet
om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til det beløp
som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var
feilaktig.
4. Skyldes feilutbetalingen
at mottakeren ikke har gitt pensjons- og trygdeordningen melding
som nevnt i bokstav a-c om en ytelse fra en annen ordning, skal
det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig ytelse.
Det er et vilkår at pensjons- og trygdeordningen har informert om
meldeplikten etter 24. Avregningsordningen gjelder når mottakeren
ikke har gitt melding om at
a) en ytelse
er innvilget eller opphørt,
b) en ytelse har fått endret uføregrad,
c) en ytelse er blitt endret pga.
inntekt.
Trekket kan foretas
i mottakerens ytelser fra samme pensjons- og trygdeordning uansett
pensjonsart. Det kan trekkes opp til et beløp på 10 pst. av samlet
månedlig utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven.
III
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) skal § 23
tredje ledd lyde:
Rikstrygdeverket eller
den det gir fullmakt begjærer påtale.
IV
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 3-7,
3-23, 5-16, 8-18, 10-7, 22-7, 22-13, 25-12 og 25-13 og endringene
i samordningsloven §§ 24, 25, 26 og ny § 26
a og i kontantstøtteloven § 23 trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 8-50
og 25-3 trer i kraft 1. juli 2000. Endringen i § 25-3 gis
virkning for meldepliktige arbeidsforhold som tar til eller opphører tidligst
den nevnte dato.
3. Endringen i folketrygdloven § 8-52 trer i kraft
1. august 2000 og gis virkning for arbeidsuførhet
som oppstår etter 31. juli 2000.
4. Endringen i folketrygdloven § 19-6 trer i kraft
1. januar 2001.
5. Endringene i folketrygdloven §§ 10-14,
11-15, 15-9, 15-14, 16-8 og 17-8 trer i kraft fra det tidspunkt Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.