Presidenten: Presidenten vil berømme næringskomiteen for rasjonell saksbehandling.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): Eg seier meg lei for at eg er litt sein, men det er over all forventing at det kunne gå så fort.

Denne saka gjeld to tilhøve. Det eine er om det skal stillast krav om etablerarprøve for å starta serveringsbedrifter. Det andre er, dersom ein skal ha etablerarprøve, om ein då skal kunna ta betaling for prøva frå kommunane si side.

For halvanna år sidan, i 1998, vart det vedteke at ein skulle ha ei etablerarprøve, men iverksetjinga av denne lovparagrafen vart utsett fordi det ikkje var klart. Så vart det sendt ut på høyring eit forslag til forskrifter. Det kom ulike utsegner tilbake på den. Nokre gjekk lenger og hadde sterke synspunkt på korleis forskriftene til etablerarprøva skulle vera, og tok opp spørsmålet om unntak frå hovudregelen. Andre hadde sterke synspunkt på om ein kunne påleggja kommunane dette. KS gjekk veldig høgt på banen og sa at dei ville setja seg imot å verta pålagt dette. Og dersom dei vart pålagt det, ville dei i alle fall ha høve til å ta betaling for det.

Dette førte til at Regjeringa fremja eit forslag om å gjera etablerarprøva frivillig for kommunane, dvs. dei kunne ha den, men dei kunne òg la vera. Dei meinte dette ikkje hadde særleg negative sider. Det som var synd med proposisjonen, var at det kom dårleg fram at arbeidstakarorganisasjonane var sterkt imot dette og hadde stor tru på ei etablerarprøve, og at delar av arbeidsgjevarsida – særleg Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon – òg var veldig for ei prøve.

Som me alle kjenner til, har dette vore ein bransje der det har vore mykje svart arbeid og mykje kriminalitet, og det er bra at næringa sjølv prøver å rydda opp. Dei meinte at ei etablerarprøve kunne vera ein måte å rydda opp på.

Etter litt diskusjon i komiteen har fleirtalet, Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, kome til at etablerarprøva kan vera ein måte å betra tilhøva i sektoren på. Ei etablerarprøve skal sikra at styrarane på serveringsstader har dei naudsynte grunnkunnskapar om økonomistyring og den lovgivinga ein får kontakt med ved drift av serveringsstader. Prøva skal fyrst og fremst vera ein kontroll på at styrarane kjenner til dei plikter dei som næringsdrivande har overfor det offentlege. Fleirtalet føreset at dette også omfattar lovmessige plikter i høve til tilsette og publikum. Fleirtalet ser no, som sagt, positivt på at dette vert gjort. Derfor vil ein støtta at det skal vera ei etablerarprøve, at den ikkje skal vera avhengig av om ein kommune synest dette er tilrådeleg eller ikkje, men at den skal vera fast for alle. Me trur ikkje at behovet for ei slik prøve vil variera frå kommune til kommune, og det vil kunna ha nokre konkurransevridande sider om ein gjer det forskjellig frå kommune til kommune. Derfor vil fleirtalet halda ved lag den lovparagrafen som allereie er vedteken, men som ikkje er sett i verk, og me føreset at forskriftene vert utforma i tråd med dette.

Som sagt er det positivt at bransjen sjølv tek fatt i problemet og prøver å finna løysingar. Det skulle bare mangla at ikkje styresmaktene følgjer opp og støttar dette.

Forskriftene skal utarbeidast, og der vil det vera sterke meiningar og synspunkt frå partane. Eg vil gjerne streka under at fleirtalet vil tilrå eit tett samarbeid med partane om å utforma desse forskriftene. Det er sterke synspunkt på forskriftene, og me synest det er viktig at dei vert utforma i samarbeid med partane. Det betyr ikkje at ein lagar eit ferdig forslag som ein sender på høyring – det er ikkje det me meiner med samarbeid.

Fleirtalet har også meint noko om unntaksreglar frå denne hovudregelen – me meiner at forskriftene må utformast slik at styrarar som gjennom si utdanning kan dokumentera den kunnskapen me er ute etter, kan få unntak frå krava om etablerarprøve. Då tenkjer me på styrarar med hotellhøgskule og styrarar med fagbrev i aktuelle fagområde som kan dokumentera valfag i etablerarkunnskap. Det er nemleg eit – eg trur det er – fire timars landsomfattande valfag på dette feltet i vidaregåande skule. Me ber også Næringsdepartementet kontakta Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet for å få ei vurdering av om det kunne vera lurt å gjera dette valfaget om etablerarkunnskap obligatorisk.

Alle forsøka som vert gjorde for å betra situasjonen, set me pris på. Me synest dette forslaget er eit av dei gode forslaga. Me håper at bransjen sjølv finn fram til andre gode forslag, og me ber om å få ei evaluering av ordninga med etablerarprøve etter to-tre år.

Når det så gjeld kommunane sitt høve til å ta betaling for denne etablerarprøva, så er ein samla komite for at det skal vera mogleg. Me ynskjer at det kan påleggjast den som søkjer, å betala for det meirarbeidet dette påfører kommunane. Me håper at me med dette kan hjelpa bransjen til å rydda opp i ei for Noreg veldig viktig næring, som har store utfordringar framover.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Saksordføraren har no gjort greitt greie for historia til serveringslova, og eg skal ikkje seia så mykje i tillegg.

Regjeringa sitt utgangspunkt er heile tida å leggja til rette for «Et enklere Norge», og forslaget om at kommunane sjølve kan velja om styrarane ved serveringsstadene må avleggja etablerarprøve, var eit forsøk på å gjera lova smidigare og meir tilpassa forholda der serveringsstaden faktisk ligg. Men fleirtalet vil altså noko anna.

Mange meiner at vi har for mange lover eller ordningar som er tilpassa Oslo og tettbygde strøk, men som er mistilpassa, eller i alle fall overflødige, i andre delar av landet. Vi ynskjer ikkje fleire slike lover, men vi tek til etterretning at fleirtalet vil ha einsarta og obligatoriske ordningar.

Sentrum meiner at ei frivillig ordning med høve til økonomisk kompensasjon ved gebyrinnkreving vil vera det beste forslaget, og eg fremjar derfor mindretalet sitt forslag – frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Presidenten: Anita Apelthun Sæle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Jan Johnsen (H): Høyre er glad for at det nå er et flertall som ønsker å ha etablererprøve i alle kommuner. Det er nokså viktig å ha det, for det er næringen selv som ønsker det. Reiselivsbedriftenes Landsforening, LO – altså de som i realiteten har pushet på for å få denne loven – ønsker altså å ha den i samtlige kommuner nettopp for å få bukt med en del av den kriminaliteten som er kommet inn i denne næringen. De som for så vidt driver riktig i denne næringen, eller i alle fall forsøker å gjøre det, ønsker å lære opp en del av dem som kommer rett inn fra gaten, og som bare setter i gang.

Det er også en av grunnene til at Høyre er glad at det er blitt flertall for unntak fra å gå opp til denne prøven. Det ville være et galt signal hvis folk fra Norsk hotellhøgskole, som har tatt den høyeste utdanningen vi har i Norge på dette feltet, skal måtte gå opp til en etablererprøve etterpå – innenfor det faget de selv skal utøve. Det er vanvittig å ha en slik ordning, og det stimulerer absolutt ikke til å ta utdanning. Derfor må det ha vært et feilskjær den gangen det kom inn i loven at det ikke skulle være unntak. At også de som har gått fire år i lære, får anledning til å starte opp en bedrift innenfor det faget de er opplært i, er bra. Det skulle bare mangle! Hvis vi ønsker å ha folk med fagutdanning i dette landet, må vi også sørge for at det oppnås noe med denne fagutdanningen. Det blir helt vilt hvis folk skal komme rett inn fra gaten, ta en etablererprøve og altså stilles på lik linje med dem som har tatt høyskole, og med dem som har hatt fire års læretid.

Jeg er meget glad for at flertallet nå har fått dette klart og tydelig fram i denne innstillingen, men det er også en ny proposisjon vi må ordne opp i. Det er kunnskapsprøven, som går på det samme, men jeg skal ikke ta den nå. Den skal vi ta i neste omgang.

Statsråd Lars Sponheim: Innføring av etablererprøve for styrere ved serveringssteder er først og fremst et virkemiddel i kampen mot den økonomiske kriminaliteten som har vært et alvorlig problem i deler av serveringsnæringen de siste årene. For å unngå unødvendige ordninger og reguleringer synes jeg og Regjeringen imidlertid at det er riktig at det skal være opp til den enkelte kommune å bestemme om det er ønskelig å kreve at styrerne ved serveringsstedene i kommunen skal avlegge etablererprøve før det gis serveringsbevilling.

Jeg la derfor i mitt forslag i proposisjonen opp til at den enkelte kommune enten må velge å innføre etablererprøven for alle serveringsstedene i kommunen, eller ingen. Jeg foreslo videre en hjemmel for departementet i forskriften til etablererprøven til å åpne for at kommunene kan kreve gebyr fra den som skal avlegge prøven. Gebyrets størrelse vil bli fastlagt i forskriften.

Flertallet i næringskomiteen mener imidlertid at prøven bør være obligatorisk for kommunene. Tankegangen bak Regjeringens forslag var at en frivillig ordning vil bli mindre byråkratisk, fordi den enkelte kommune selv vil kunne vurdere om det er behov for prøven. Det er kommunene selv som kjenner de lokale forholdene i serveringsnæringen best, og som derfor er nærmest til å kjenne behovet på kroppen. Mitt forslag ble utformet i tråd med prinsippene i Regjeringens politikk for Et enklere Norge og økt lokalt selvstyre.

Jeg registrerer at komiteens flertall ikke vektlegger disse prinsippene på samme måte i denne saken. Det vil jeg selvsagt legge til grunn i det videre arbeidet, og vil samtidig understreke at det aller viktigste tross alt er at etablererprøven kommer på plass nå.

Det er enighet i komiteen om at kommunene må kunne kreve gebyr fra den enkelte for avleggelse av prøven, og at gebyrets størrelse fastlegges i forskriften. Innføringen av gebyr tilsier også at prøven kunne ha vært gjort frivillig. Med en gebyrmulighet vil ikke kostnadene være avgjørende for å la være å innføre prøven dersom kommunen ellers ser behov for det.

Når det gjelder mulighetene til unntaksregler fra kravet til etablererprøve, må dette forbeholdes konkrete utdanningsgrupper, f.eks. Norsk hotellhøgskole. Jeg forutsetter uansett at muligheten til å fastsette slike regler gjøres i forskriften til serveringsloven, og på en slik måte at kravet til bestått etablererprøve kan dokumenteres oppfylt gjennom utdanningen.

En evaluering av tiltakene for å redusere kriminaliteten i bransjen bør foretas etter at både serveringsloven generelt og etablererprøven spesielt har virket en stund. Dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte ved at en evaluering av hele serveringsloven gjennomføres etter at loven, med etablererprøven, har virket en treårsperiode, følgelig ved utløpet av 2002.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg skal prøva ikkje å tøya denne debatten, men eg vil gjerne bare ha forsikring frå statsråden om at han ynskjer å samarbeida med partane når desse forskriftene skal utformast. For det er der me får materialisert kva som er målet med denne avgjerda, den gjev berre ein heimel til å jobba ut forskrifter som tener næringa. Og eg håpar verkeleg at statsråden tek anbefalinga om å samarbeida med partane i næringslivet i prosessen for å få forskriftene så gode som mogleg. Eg trur faktisk at det her, som så mange andre plassar, er slik at dei som har skoen på, veit ganske mykje om korleis det er å ha han på.

President: Jan Johnsen.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (fra salen): Eg meinte å ta replikk.

Presidenten: Presidenten vil la disse innleggene gå som vanlige innlegg, og forutsetter at statsråden kommer tilbake.

Jan Johnsen (H): Jeg blir litt trekt opp når ministeren sier at unntak fra kravet om etablererprøve kan gis under forutsetning av at Norsk hotellhøgskole kan dokumentere at de har etablererprøven inne i pensum. Jeg må få lov til å spørre ministeren direkte: Tror ministeren at vi har en norsk hotellhøgskole i dette landet, som varer fra to til fem år, som ikke har inne i pensumet det som de som kommer rett inn fra gaten og fra alle verdens land, skal ta i en prøve på en time eller to? At ikke denne skolen har det inne, er jo en direkte underkjenning av utdanningen innenfor hotellbransjen. Og det synes jeg statsråden skal være for god til å komme med uttrykk for. Jeg synes at statsråden skal si klart og tydelig her at når det gjelder Norsk hotellhøgskole, er det helt opplagt at den går klar av dette. Og når det gjelder dem som skal ta fagbrev, ber vi Kirke- og utdanningsdepartementet om å legge dette inn i utdanningen, slik at det heller ikke blir spørsmål om det der.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil først forsikre representanten Starrfelt om at jeg og departementet selvsagt vil høre på alle som har noe å bibringe det forskriftsverket som her skal utvikles. Og det kan ikke være tvil om at det skal bli så godt som mulig.

Når det gjelder det siste innlegget, med høy temperatur, vil jeg gi uttrykk for at ministeren ikke har noe med å tro noe i denne sammenhengen. Ministeren har noe med å vite at de som har en utdanning som gir den samme kompetanse som det som kreves til etablererprøven, skal bli godkjent, enten det er Hotellhøgskolen eller annen utdanning. Jeg er dessverre ikke her for å tro noe om hvilken som helst utdanning i Norge. Men jeg skal sørge for at de som kan dokumentere at de har den nødvendige kompetansen, vil få det godkjent. Nå ser jeg ikke noen grunn å uttale meg verken om denne skolen eller om noen andre skoler i så måte.

Presidenten: Flere har bedt om ordet til sak nr. 13.