Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Denne saka inneheld ei rekkje oppryddingar, endringar og omtaler av skatte- og avgiftslovgjevinga. Dei fleste av desse tema er av ein slik karakter at det skulle vera unødvendig å kommentera dei. Men som saksordførar finn eg det nødvendig å kommentera tre forhold.
For det første: Når det gjeld punkt 4 i innstillinga, som gjeld gåve til frivillige lag og organisasjonar, minner eg om at dette er ei oppfølging av vedtaket som vart gjort i Innst. S. nr. 220 for 1999-2000 i vår, der kravet for å verta omfatta av ei slik ordning med skattefrie gåver til frivillige lag og organisasjonar vart endra frå krav om 3000 eller fleire medlemer til eit krav om at organisasjonen skal ha eit «nasjonalt omfang». I Ot.prp. nr. 78 kan det oppfattast som om dette var ei innskjerping av kravet. Det var det ikkje. Tvert imot var heile føremålet å gjera ordninga meir treffsikker, slik at ikkje f.eks. lagsbaserte organisasjonar utan eit sentralt medlemsregister eller relativt små, men viktige organisasjonar og organisasjonar som ut frå sitt særpreg ikkje kan basera verksemda si på medlemer, skulle falla utanfor ordninga. Ein samla komite har derfor lagt inn ein merknad som presiserer dette. I merknaden vert det òg slege fast at «nasjonalt omfang» ikkje betyr krav om verksemd i alle fylke, men at den aktuelle organisasjonen må ha aktivitet utover det reint lokale.
Det andre forholdet eg har lyst til å omtala, gjeld punkt 6, der det vert føreslege å avvikla ordninga med sikringstrekk i fiskerinæringa. Til dette temaet kom det ikkje inn merknader under komiteen si behandling. Derfor tilrådde ein samla komite avvikling av ordninga med sikringstrekk, i samsvar med forslag frå Regjeringa.
I ettertid har det så kome innvendingar til forslaget frå fleire av fiskerinæringa sine organisasjonar, men sidan desse innvendingane kom på eit tidspunkt då komiteen hadde lagt fram innstillinga og hadde sendt saka over til Stortinget, var det lite komiteen kunne gjera. Som saksordførar er eg oppteken av ei ryddig saksbehandling, men samtidig av at alle som har relevante synsmåtar, skal få koma fram med dei. Derfor vil eg oppmoda om at finansministeren ser litt nærare på desse innvendingane som er komne no i ettertid frå fiskerinæringa sine organisasjonar. Eg håper kanskje òg i møtet i dag å få stadfesta at finansministeren vil sjå litt nærare på desse innvendingane.
Til slutt: I punkt 8 orienterer departementet om at det vil utsetja iverksetjinga av § 8 i eigedomsskattelova for overføringsanlegg til skatteåret 2002. Dette er jo eit rimeleg komplisert tema, og eg minner om at i tida etter at Ot.prp. 78 passerte Regjeringa, har Finansdepartementet stadfesta at provenyet av eigedomsskatt for produksjonsanlegg – altså ikkje overføringsanlegg, som er det som er omtalt her, men produksjonsanlegg – vil verta langt lågare enn det som låg til grunn då Stortinget i vår vedtok å innføra § 8 i eigedomsskattelova for produksjonsanlegg. Finansministeren har i brev til Presidentskapet den 3. november i år opplyst at han svært snart tek sikte på å fremja lovforslag for å bringa provenyet mest mogleg i samsvar med føresetnadene.
Me er vel kanskje litt i tvil om det lèt seg gjera no på den korte tida som er igjen til 1. januar 2001, å få ei forsvarleg behandling av ei så komplisert lovendring. Sannsynlegvis er det mest realistiske å gje seg litt betre tid og derfor utsetja innføringa av § 8 òg for produksjonsanlegg. Det som er nemnt i denne saka, er som nemnt ikkje produksjonsanlegg, men overføringsanlegg. Men sidan det er ein viss samanheng her, nemner eg dette, for dersom Stortinget skulle koma til å gjera endringar som gjeld produksjonsanlegg, kan det òg koma til å få konsekvensar for det som er omtalt i denne innstillinga.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har lagt fram et forslag som er omdelt på representantenes plasser i salen. Bakgrunnen for det er den samme som saksordføreren peker på, at det er kommet inn en rekke henvendelser etter at saken er avgitt.
Jeg tror det er behov for å forklare hvordan sikringstrekket fungerer. Det er på en måte et forskuddstrekk, en forskuddsskatt, som salgslagene krever inn på vegne av skattemyndighetene, altså en gratis skatteoppkreving som salgslagene foretar, i og med de trekker 12 pst. av brutto fangst på alle utbetalinger for å sikre at høvedsmannen eller rederiet som arbeidsgiver har penger på konto når de kommer og skal gjøre opp for skattetrekket som de har trukket av hver enkelt fisker. Ved å fjerne denne ordningen mister skattemyndighetene et sikkerhetsnett som er veletablert, som skattevesenet i kommunene ønsker, som fiskerne ønsker, som salgsorganisasjonene ønsker, og som til og med Fiskeridepartementet ønsker, men som altså Finansdepartementet ikke vil ha. Det er sakens faktiske forhold.
Etter de henvendelsene som er kommet fra forskjellige organisasjoner, og også fra fiskere og salgslagene, er det grunn til å anmode finansministeren om også å se på dette på nytt. Det er stor frykt i næringen for – og ikke minst fra salgslagenes side – at ved opphør av denne ordningen vil salgslagene bli nødt til å holde på med en tungvinn og langdryg prosedyre med påleggstrekk som vil bli utferdiget fordi det mangler penger når kontoen skal gjøres opp.
Det er altså bakgrunnen for at jeg fremmer forslaget, og jeg vil gjerne høre hva finansministeren sier til dette, og om han vil se på saken på nytt. Jeg er klar over at det må vedtas i dag, men det går jo flere tog, så dette behøver ikke å være absolutt siste ord som er sagt om dette blir vedtatt.
Presidenten: Steinar Bastesen har teke opp det forslaget han viste til.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: La meg først bekrefte overfor representanten Sørfonn at Regjeringen er innstilt på meget raskt å komme tilbake til spørsmålet om tiltak for å sikre den forutsatte inntekt ved innføring av eiendomsskatteloven § 8 vedrørende produksjonsanlegg, slik det er meldt i brev til Stortinget. Jeg tar sikte på at det skal kunne skje meget raskt, slik at Stortinget skal kunne forholde seg til det. Jeg antar også at vi skal kunne gjøre det på en slik måte at det er en oversiktlig problemstilling som vi vil presentere for Stortinget.
Jeg registrerer videre både det som representanten Sørfonn og representanten Bastesen har nevnt når det gjelder spørsmålet om sikringstrekk for fiskerne. Norges Fiskarlag har gitt uttrykk for at man ser både fordeler og ulemper ved å ta bort ordningen med sikringstrekket. Ut fra en totalvurdering er Fiskarlaget likevel skeptisk til at ordningen avskaffes.
Jeg har merket meg at Fiskarlaget har vist til at bransjen har en særegen struktur med mange små driftsenheter. Videre er det store svingninger i inntekter mellom de ulike periodene i året og årene imellom. Det tilsier etter Fiskarlagets oppfatning at det er behov for den ekstra sikkerheten som sikringstrekkordningen gir. Fiskarlaget trekker også fram faren for økte skatterestanser og de problemer det vil kunne medføre for fiskerikommuner og fiskerifylker.
Departementet har i sin vurdering lagt vekt på at det ikke finnes tilstrekkelige grunner til å opprettholde regler som gir det offentlige ekstra sikkerhet for oppgjør for forskuddstrekk og forskuddsskatt fra en særskilt næring som denne. Lik behandling av ulike næringsgrener bør etterstrebes, og det er ikke grunnlag for å si at det er flere dårlige skattebetalere i fiske- og fangstvirksomheten enn i andre grupper.
Departementet er videre av den oppfatning at de alminnelige reglene om forskuddstrekk/forskuddsskatt innebærer tilstrekkelig sikkerhet for oppgjør for skatt.
Fiskarlaget uttaler også at opphevelse av ordningen vil medføre betydelig merarbeid for rederi og regnskapskontorer. La meg presisere at rederi og høvedsmenn allerede i dag har vanlig arbeidsgiveransvar. Det omfatter bl.a. regnskapsplikt. Opphevelse av reglene om sikringstrekk vil således ikke etter min vurdering i vesentlig grad øke arbeidspresset på rederi og regnskapskontor.
I forslaget er de eksisterende ordningene ikke særskilt omtalt, og det har ikke vært hensikten å legge opp til endringer i eksisterende særordninger for rapportering og innbetaling av skattetrekk utover dette. Dagens fleksible ordninger vil derfor fortsatt bestå.
Jeg legger til grunn at jeg ikke kan se at det er avgjørende argumenter for ikke å gjennomføre den ordning som er foreslått i proposisjonen. Samtidig registrerer jeg de synspunktene som er kommet fra Fiskarlaget, og som også her er kommet til uttrykk, og vil gi uttrykk for at fra departementets side vil vi følge utviklingen nøye videre framover og eventuelt komme tilbake i den utstrekning det skulle vise seg å få utilsiktede utslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil gjøre om forslaget mitt til et oversendelsesforslag. Jeg bebuder at det etter en stund, når vi har sett hvordan dette fungerer, kan bli aktuelt å fremme et Dokument nr. 8-forslag.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at slik forslaget er utforma, dvs. som eit forslag om å sende tilbake saka, må representanten Bastesen anten trekkje forslaget eller la forslaget bli votert over.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Da trekker jeg det.
Presidenten: Då har representanten Bastesen trekt forslaget.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 79)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: I tilknyting til debatten har representanten
Bastesen sett fram forslag nr. 1 som er delt om i salen. Forslaget
lyder:
«Ot.prp.
nr. 78 (1999-2000) om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga,
kapittel 6, sendes tilbake til Regjeringen for nærmere
vurdering av forslagenes betydning for fiskerne, fiskesalgslagene
og skattemyndighetene.»
Dette forslaget er under debatten trekt tilbake
av Steinar Bastesen.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slike vedtak til lover:
A
Lov
om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2
om
betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt blir desse endringane gjort:
I
§ 23 nr. 2 første
punktum skal lyde:
Restskatt tillegges renter etter regler som
fastsettes av departementet.
§ 37 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Når skatt er iliknet begge ektefeller
under ett i medhold av skatteloven §§ 2-10, 2-11
fjerde ledd, 2- 12 bokstav a eller 2-14 tredje ledd bokstav a, kan
det tas utlegg for skatten såvel i gjenstander som er felleseie,
som i ektefellenes mulige særeiemidler.
§ 37 nr. 3 første
punktum skal lyde:
Ved ligning av medlemmer i selskaper som nevnt
i skatteloven § 2-2 annet ledd a -
e er selskapet ansvarlig for skatt som ikke kan innkreves
hos medlemmene.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
II
§ 12 nr. 4 og nr. 5 opphevast.
§ 46 nr. 3 opphevast.
§ 47 nr. 4 opphevast.
§ 47 nr. 5 blir nr. 4.
§ 49 nr. 1 første
ledd siste punktum opphevast.
§ 51 nr. 1 første
ledd skal lyde:
Den som er pliktig til å gjennomføre
forskottstrekk etter § 4, jf. § 5, § 5A
eller trekk etter pålegg som nevnt i §§ 33
og 34, og som forsettlig eller ved grov
uaktsomhet unnlater å foreta eller sørge for at
det blir foretatt beregning og trekk etter denne lovs kapittel II,
eller trekk som er pålagt etter §§ 33
eller 34, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Presidenten: Representanten Bastesen har varsla
at han vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
mot 1 røyst.Vidare var tilrådd:
III
Endringane under I tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret 2000.
Endringane under II tek til å gjelde frå 1. januar
2001 med verknad for salsoppgjer som betalast frå og med
denne dato.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
B
Lov
om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
blir desse endringane gjort:
I
§ 42 blir oppheva.
§ 43 skal lyde:
Registreringspliktig næringsdrivende
anses avgiftspliktig for sin omsetning i den utstrekning det ikke
ved registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger foretatt
i samsvar med regnskapsregelverket, ved annet regnskapsmateriale
eller på annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, godtgjøres at det ikke skal betales avgift
av omsetningen.
§ 44 første ledd
skal lyde:
Salgsdokument som omhandler
avgiftspliktige varer og tjenester kan ikke utstedes før
ved levering med mindre annet bestemmes
av departementet.
§ 45 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om plikt til
registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, herunder
om innhold av salgsdokumenter for den som er pliktig å sende
oppgave over omsetning m.v. etter denne lov eller
i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov for
så vidt gjelder de beløp som skal medtas på oppgaven.
§ 46 skal lyde:
Den som er pliktig å sende
oppgave over omsetning m.v. etter denne lov eller i henhold til
bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, skal uten opphold
legge fram, utlevere eller sende inn registrerte
og dokumenterte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og
andre dokumenter av betydning for avgiftskontrollen når
avgiftsmyndighetene forlanger det. Det skal
også gis fullstendige opplysninger
om forhold som myndighetene finner kan ha betydning for kontrollen. Det samme gjelder den som er pålagt regnskapsplikt
etter regnskapsloven 1-2 tredje ledd.
Den næringsdrivende og de personer
som er i hans tjeneste eller bistår ham, skal yte nødvendig
veiledning og bistand og gi adgang til kontor- og bedriftslokaler. Det samme gjelder den som er pålagt regnskapsplikt
etter regnskapsloven 1-2 tredje ledd.
Andre næringsdrivende enn de som er
nevnt i første ledd skal når avgiftsmyndighetene
forlanger det, sende gjenpart av næringsoppgave
til ligningsmyndighetene og gi de opplysninger om virksomheten
som kreves. Det samme gjelder for gjenpart
av årsregnskap og årsberetning dersom dette foreligger.
§ 72 nr. 2 første
ledd skal lyde:
Den som forsettlig unnlater å la seg
registrere etter bestemmelsene i kap. VII eller å sende
omsetningsoppgave etter bestemmelsen i kap. VIII eller kap. X, eller
overtrer regnskaps- eller dokumentasjonsbestemmelsene i
kap. XI eller bestemmelsene om opplysningsplikt i kap. XII, straffes
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Det samme
gjelder overtredelse av forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene eller forskrifter om registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger gitt i medhold av denne
lov.
II
§ 57 skal lyde:
Vedtak etter kap. XIII og § 73 kan
påklages til Klagenemnda for merverdiavgift. Klage til nemnda tas ikke under behandling uten
samtykke av nemndas leder når klagegjenstandens verdi er under 15.000
kroner, renter ikke medregnet. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
Klage som ikke tas under behandling i nemnda, avgjøres av Skattedirektoratet. Departementet
avgjør hvilket organ som skal være klageinstans
for andre vedtak etter denne lov.
Klagenemnda består av en leder og fire andre medlemmer, hver med ett varamedlem, som alle oppnevnes av
departementet.
Departementet kan beslutte
at Klagenemnda skal organiseres i to avdelinger. Begge avdelinger
skal da ha en slik sammensetning som følger av annet ledd.
Klagenemnda er beslutningsdyktig når
minst tre medlemmer, herunder leder eller dennes varamedlem, er til stede. Står
stemmetallet likt, gjør leders eller
dennes varamedlems stemme utslaget. Leder
og dennes varamedlem skal oppfylle vilkårene for å være
herreds- og byrettsdommer.
Departementet gir nærmere forskrifter
om Klagenemndas organisasjon og saksbehandling.
§ 58 tredje ledd blir
oppheva.
III
Endringane under I tek til å gjelde
frå og med 1. januar 2001. Endringane under II tek til å gjelde
straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
C
Lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) blir desse endringane gjort:
I
§ 6-50 første
ledd bokstav f skal lyde:
§ 6-50 annet ledd skal
lyde:
Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt omfang 1. januar i det år
gaven gis. Stiftelser må 1. januar i det år gaven
gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14
og motta offentlig støtte.
§ 6-50 femte ledd skal
lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap,
revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning.
II
§ 2-2 første
ledd bokstav g skal lyde:
§ 5-14 tredje ledd bokstav
c skal lyde:
§ 6-32 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Har skattyter bodd i riket i bare en del av
inntektsåret, avkortes nedre og øvre
grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte
måneder av inntektsåret skattyteren har vært
bosatt i riket.
§ 10-10 andre og tredje
ledd skal lyde:
(2) Med aksjonær likestilles i 10-10 til 10-13 eier av grunnfondsbevis og deltaker i selskap eller sammenslutning
som omfattes av § 10-1.
(3) Med aksje likestilles i
10-10 til 10-13 grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler
i selskap og sammenslutning som omfattes
av § 10-1.
§ 14-5 fjerde ledd bokstav
e første punktum skal lyde:
§ 14-48 første
ledd siste punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder ikke
så langt gjenlevende ektefelle i uskifte eller enearving
overtar boet udelt, og trer inn i avdødes rettigheter og
plikter etter 14-40 til 14-48.
§ 18-2 fjerde ledd skal
lyde:
Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag
i alminnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i
utlignet fellesskatt til staten. Selskaper
og innretninger som nevnt i 2-36 annet ledd kan kreve naturressursskatt
fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt. Dersom
naturressursskatten overstiger fellesskatt eller
utlignet inntektsskatt til staten for inntektsåret,
kan det overskytende fremføres til fradrag senere år
med rente som departementet fastsetter i forskrift.
III
§ 5-15 første
ledd bokstav l skal lyde:
IV
Endringane under I tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret 2000.
Skattyter som har gitt frådragsberettiget gåve
før loven trer i kraft, til selskap eller samanslutning
som ikkje lenger blir omfatta av reglane i skatteloven § 6-50,
mister ikkje frådragsrett for inntektsåret
2000.
Endringane under II tek til å gjelde
straks med verknad frå og med inntektsåret 2000.
Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2001.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskriftene
til lovene og lovene i det heile.
Votering:
Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart samrøystes
vedtekne.Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende
til Lagtinget.