Børge Brende (H) (ordfører for sakene): Jeg tror ikke det er like mye temperatur i denne saken som i de foregående sakene, men det er likevel en viktig sak.

Odelstinget behandler i dag endringer i reglene for private pensjoner i arbeidsforhold. Forslagene gjør reglene mer fleksible og kan bidra til at flere foretak oppretter slike ordninger for sine ansatte.

Det vedtas en ny regel i lov om innskuddspensjon som åpner for at en pensjonsordning kan ha bestemmelser om at innskuddene i et enkelt år skal kunne være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn det som er fastsatt i innskuddsplanen. Det gir fleksibilitet for bedriftene, som da igjen bør senke terskelen for å inngå bindende tjenestepensjonsavtaler. Det kan igjen redusere klasseskillet mellom de som i dag har tjenestepensjon, og de som ikke har tjenestepensjon. Det vil også gi større muligheter til å tilpasse innskuddene f.eks. til økonomien i foretaket det enkelte år.

Komiteen åpner også for parallelle innskudds- og foretakspensjonsordninger. Dette innebærer at et foretak kan ha både en innskuddspensjonsordning og en foretakspensjonsordning. Det er en nyvinning. Gjennom dette regelverket vil vi altså få en meget moderne lovgivning knyttet til pensjoner.

Regjeringen åpner ikke for kombinerte ordninger, men for parallelle, til tross for at en rekke høringsinstanser har gått inn for at det skal åpnes for kombinerte.

Flertallet åpner for at en innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Det bør gjøres slik at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel, også er omfattet av en innskuddsdel. Innskuddet på toppen kan i så fall gi muligheter for årlige forhandlinger om variable innskudd, mens ytelsen i bunn vil kunne utgjøre en slags grunnsikkerhet for medlemmene knyttet til et bestemt ytelsesnivå. Det er et faktum at en rekke bedrifter har foretakspensjon, altså en ytelsesbasert pensjon, som garanterer 60 pst. av tidligere lønn når man går av med pensjon. I det offentlige har man 67 pst. kompensasjonsandel, og nå er også knekkpunktet opphevet i offentlige pensjoner. Det man da kan gjøre gjennom å åpne for kombinerte ordninger, er å bygge på 60 pst.-ordningen, som er en ytelsesbasert ordning, med en innskuddsbasert ordning, slik at man også i privat sektor kan begynne å nærme seg det man har i offentlig sektor. Det er en meget grei ordning, som kan gi arbeidstakerne bedre kompensasjonsgrader også i privat sektor. Store norske selskaper har faktisk bare 60 pst. kompensasjonsgrad. Med en sånn ordning kan man altså komme opp i en bedre ordning, selv om man ikke er garantert 67 pst. Men det er altså innskuddspensjonen på toppen som gjør at man får en bedre løsning.

Flertallet registrerer at departementet mener at kombinerte ordninger bør utredes på et senere tidspunkt. Flertallet mener derimot at det bør åpnes for kombinerte ordninger og ber departementet komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med den varslede kredittmeldingen i høst. Jeg vil gjerne at finansministeren, hvis han har tenkt å ta ordet, bekrefter at han er innstilt på det.

Som en del av behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt skattemessige innstramminger for premiefond og innskuddsfond, samt fortsettelsesforsikringer. Finansdepartementet foreslår betydelige ytterligere skattemessige innstramminger frem mot 2004. Det er skuffende, og de mener at det skal vedtas her og nå. Heldigvis er det sånn at komiteen mener at det ikke bør foretas ytterligere skattemessige innstramminger for premiefond og innskuddsfond utover det som er gjennomført for 2001. Og det har også Arbeiderpartiet sluttet seg til. Det er gledelig. Problemet er at dette er lovet tidligere. En måned før statsbudsjettets fremleggelse i fjor høst avgav komiteen innstilling om tjenestepensjon. Da lovte også flertallet at her skulle det ikke være noen innstramming når det gjaldt de skattemessige sidene ved premiefondene. En måned senere ble det foreslått og vedtatt i Stortinget. Men man må ta med seg det som er. Dette er i alle fall et fromt ønske fra et flertall. Nå er også Arbeiderpartiet med i flertallet, så det kan hende at det virker litt sterkere – det var ikke Arbeiderpartiet med på i fjor høst, det bør det opplyses om.

En samlet komite ber om at skattereglene for premiefond og innskuddsfond vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med modernisering av virksomhetsregler for livsforsikring i regi av Banklovkommisjonen.

I innstillingen åpner man for at bedriftene også skal kunne påvirke finansinstitusjonens plassering av pensjonskapitalen, såkalt kollektivt investeringsvalg – at man skal ha et ord med i laget med hensyn til hvordan midlene investeres for tjenestepensjonen. Det tror jeg er en riktig reform, hvis man gjør det på en riktig måte.

I lovforslaget vurderes også behovet for endringer i livsforsikringsselskapenes rammebetingelser. Utviklingen i sparemarkedet og hensynet til norske livsforsikringsselskapers fremtidige konkurransesituasjon tilsier at livsforsikringsselskapene også gis adgang til å tilby kapitaliseringsprodukter. I dag har selskapene bare anledning til å tilby slike produkter i tilknytning til enkelte skattefavoriserte pensjonsordninger.

Flertallet i komiteen slår fast at det bør legges til rette for at livsforsikringsselskapene kan forvalte pensjonskapital uten at det stilles vilkår om avkastningsgaranti til forvaltningen. Flertallet legger vekt på de faglige juridiske vurderingene til Banklovkommisjonens leder, professor Erling Selvig, som er referert i proposisjonen.

Kredittilsynet har i brev datert 14. desember 2000 til Finansdepartementet påpekt at bl.a. land som Storbritannia, Irland og Luxemburg åpner for at livsforsikringsselskaper kan forvalte pensjonsordninger uten at det stilles vilkår om avkastningsgaranti til forvaltningen. Disse landenes tolkninger av EU-regelverket synes å være godt tilpasset målet om likeverdige konkurransebetingelser mellom ulike typer finansinstitusjoner, både innenlands og utenlands. Jeg registrerer imidlertid at departementet ønsker å foreta ytterligere kartlegginger av regelverket på dette punktet i utvalgte EU-land.

Flertallet legger derimot stor vekt på at Hope-utvalget generelt gikk inn for at norske finansinstitusjoner bør ha likeverdige konkurranseforhold med utenlandske konkurrenter. Flertallet mener i lys av dette at det er en sentral målsetting at norske livsforsikringsselskaper ikke har dårligere muligheter til å forvalte pensjonskapital for produkter uten rentegaranti regulert i innskuddspensjonsloven enn konkurrenter som opererer fra ett av de ovenfornevnte EU-land. Ut fra hensynet til mest mulig likeverdige konkurranseforhold mellom utenlandske og innenlandske aktører for produkter regulert i innskuddspensjonsloven ber flertallet i komiteen om at det varslede faglig juridiske utredningsarbeidet og arbeidet med den videre internasjonale kartlegging gis høyeste prioritet. Man har gitt et klarsignal om at man også åpner for dette, og at det bør skje raskest mulig. Hvis finansministeren har tenkt å ta ordet, ber jeg også om en kommentar på hvordan han har tenkt å følge opp komiteflertallets merknad på dette punkt.

Signe Øye (A): Det har vært oppe mange pensjonssaker i Stortinget den siste tiden, og det er bra. For det er på høy tid at de 900 000 arbeidstakerne som i dag ikke har noen form for pensjonsordninger utover folketrygden, også kan få slike muligheter.

En del av de forslagene vi behandler i dag, er en oppfølging av Stortingets behandling av innskuddspensjonsloven. Jeg viser til saksordførerens innlegg, men vil komme innom noen punkter i innstillingen.

I Ot.prp. nr. 42 for 2000–2001 foreslår Regjeringen en ordning med kollektivt investeringsvalg uten at foretaket har noen plikt til å sikre arbeidstakerne mot at forvaltningen av kapitalen gir negativt resultat, såkalt nullgaranti. Det betyr at verdien av kapitalen til enhver tid avhenger av markedsverdiene av de eiendelene som inngår i investeringsporteføljen.

Lovforslaget åpner for at pensjonskapitalen til medlemmer som nærmer seg pensjonsalderen, kan overføres til en egen investeringsportefølje som utsettes for mindre risiko enn porteføljen til de andre medlemmene.

Regjeringen foreslår også at når det er arbeidstakere som tar risikoen, er det også arbeidstakerne som har rett på avkastningen. Avkastningen skal derfor i sin helhet tilfalle medlemmene.

Når det er arbeidstakerne som skal bære risikoen, mener Arbeiderpartiet at det er rimelig at arbeidstakerne også har innflytelse over investeringsbeslutningene. Vi foreslår derfor at styringsgruppen skal få uttale seg, og at det i ordninger med kollektivt investeringsvalg skal opprettes en styringsgruppe, selv om det er mindre enn 15 medlemmer, som ellers er kravet.

Det er bra at et flertall i komiteen slutter opp om dette. Arbeiderpartiet mener likevel at den ordningen Regjeringen foreslo tidligere, og som det ikke ble flertall for, var en bedre ordning enn den som nå blir vedtatt. Den gav både arbeidstakerne større trygghet og foretakene mulighet til å redusere sine pensjonskostnader, hvis de forvaltet kapitalen på en vellykket måte. Når ordningen med en nullgaranti ikke ble vedtatt, mener vi det er rimelig at arbeidstakerne får hele gevinsten når det er de som tar risikoen, og vi er fornøyd med at vi får flertall for det.

I reguleringen av forsikringsvirksomheten er flertallet, bestående av sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, svært opptatt av forsikringsselskapenes konkurransesituasjon. Vi i Arbeiderpartiet er også opptatt av dette, men samtidig er vi opptatt av å sikre forbrukerne. Det er for dem ordningene er til. Det er derfor viktig at selskapenes virksomhet er oversiktlig og lett å kontrollere. Mulighet for kontroll er viktig for å sikre at pengene forvaltes på en forstandig måte som ikke påfører kundene eller arbeidstakerne unødig risiko.

En spesiell problemstilling som tas opp i proposisjonen, er hvilke krav som skal stilles til forsikringsselskapenes forvaltning av pensjonskapitalen. Hovedspørsmålet blir om selskapene skal kunne forvalte pensjonskapitalen uten noen form for avkastningsgaranti.

Et flertall i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, mener at livsforsikringsselskapene bør kunne forvalte pensjonskapitalen uten at det stilles krav om en avkastningsgaranti. Flertallet mener at selskapene vil komme i en konkurransemessig vanskelig situasjon hvis de ikke får en slik mulighet.

Arbeiderpartiet mener at å tilby forvaltning av pensjonskapitalen uten avkastningsgaranti er i gråsonen i forhold til EUs livsforsikringsdirektiv. Vi mener dessuten at situasjonen ikke er så presserende at det ikke er tid til å vurdere dette grundig, og at det vil være uklokt å trekke forhastede slutninger nå.

Fram til nå har livsforsikringsselskapene måttet gi en garanti på 3 pst. årlig i avkastning. Nå foreslår Regjeringen å lempe på kravene, og har lagt fram tre forslag. Det er flertall for disse forslagene, men flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, ønsker en mer liberal praksis knyttet til de ulike produktene. Arbeiderpartiet mener at Norges EØS-forpliktelser ikke åpner for en mer liberal praktisering enn at selskapene må gi en garanti mot en konkret og nærmere angitt risiko.

Når det gjelder Ot.prp. nr. 78, foreslår Regjeringen at foretakene kan bestemme at innskuddene skal være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn et definert normalnivå i et bestemt år. Arbeidstakerne må informeres om endringer av betydning i innskuddsplanen, og styringsgruppen bør behandle slike endringer. Det slutter en enstemmig komite seg til. Arbeiderpartiet har tidligere gått imot dette og vil understreke betydningen av at arbeidstakerne får informasjon om endringer i innskuddsplanen, slik at de til enhver tid har god oversikt over sine pensjonsrettigheter. Vi vil også påpeke at partene i arbeidslivet gjennom avtaler kan begrense foretakenes mulighet til å endre innskuddene fra år til år.

Komiteen går ikke inn for innstramminger av skattereglene, men ber om at skattereglene for premiefond og innskuddsfond vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med modernisering av virksomhetsreglene for livsforsikring i regi av Banklovkommisjonen.

Flertallet har tidligere vedtatt at det skal tillates parallelle ordninger, og at Regjeringen skulle komme tilbake med lovforslag som tillot dette. Flertallet bad også om at Regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering av mulighetene for å legge en innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Arbeiderpartiet gikk imot at parallelle ordninger skulle tillates. Vi mente at det ville være vanskelig å sikre likebehandling hvis de ansatte ikke er medlemmer i samme ordning, men i parallelle ordninger som er bygd på ulike prinsipper. Det er bl.a. ikke ønskelig å åpne for at de som har arbeidet i bedriften en stund, og nyansatte, tilbys forskjellige pensjonsordninger.

Regjeringen har i proposisjonen fremmet tre ulike kombinasjoner av retningslinjer for parallelle ordninger som støttes av komiteen, med unntak av SV, med én endring. Flertallet mener nemlig at partene i arbeidslivet på den enkelte bedrift bør kunne avtale hvilken av pensjonsordningene en gruppe av arbeidstakerne skal være medlem av. Partene skal ikke kunne inngå avtaler som medfører urimelige forskjellsbehandlinger av den enkelte gruppe arbeidstakere. Dette er viktig for Arbeiderpartiet.

Flertallet i komiteen, alle med unntak av Arbeiderpartiet og SV, går fortsatt inn for kombinerte ordninger til tross for at Kredittilsynet mener at det ikke er mulig å sikre likebehandling av de ansatte.

Arbeiderpartiet er fortsatt mot at det åpnes for kombinerte ordninger, fordi det er en umulig oppgave å stille krav til kombinerte og parallelle pensjonsordninger som sørger for generell likebehandling, og at forholdsmessighetsprinsippet gjennomføres.

Magnhild Meltveit Kleppa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Ved Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon høsten 2000 ble Regjeringen på enkelte punkt bedt om å utarbeide justerte lovforslag eller foreta ytterligere vurderinger. På denne bakgrunn fremmet Regjeringen 2. mars i år lovforslag som bl.a. innebærer at midler knyttet til alderspensjon i ordninger med innskuddspensjon og engangsbetalt alderspensjon kan forvaltes med kollektivt investeringsvalg, og at premiereserven for uførepensjon og etterlattepensjoner skal kunne forvaltes med investeringsvalg for foretaket.

I tråd med den tidsplanen som ble gitt av Stortinget fremmet Regjeringen også 27. april forslag for å ivareta Stortingets øvrige anmodninger, bl.a. knyttet til utforming av årlige innskudd i en innskuddspensjonsordning, adgang til å ha parallelle pensjonsordninger og adgang til å lukke ytelsesbasert foretakspensjon ved overgang til innskuddspensjonsordning. Det ble også gitt en vurdering av muligheten til å sammenligne innskudds- og ytelsesordninger samt en vurdering av kombinerte ordninger.

Jeg er tilfreds med at finanskomiteen i de to innstillingene i hovedsak har sluttet seg til Regjeringens forslag. Jeg har samtidig merket meg at komiteens flertall på enkelte punkter har lagt til grunn en noe annen oppfatning enn skissert i lovforslaget. Blant annet går et flertall av finanskomiteens medlemmer inn for at det skal åpnes for kombinerte ordninger på et tidligere tidspunkt enn foreslått. Denne problemstillingen vil bli fulgt opp.

Jeg kan også forsikre om at komiteflertallets henstilling om at den varslede kartleggingen av internasjonal praktisering av EUs regelverk svarende til den norske klasseforskriften klasse V skal gis høy prioritet, selvsagt også vil bli fulgt opp.

Jeg har også merket meg at finanskomiteen mener det ikke bør foretas ytterligere skattemessig innstramming for premiefond og innskuddsfond, som skissert, fra og med inntektsåret 2004. Jeg tar sikte på å vurdere skattereglene for premie- og innskuddsfond nærmere i sammenheng med oppfølgingen av Banklovkommisjonens neste utredning.

Avslutningsvis vil jeg minne om at det gjennom flere år er nedlagt et betydelig arbeid for å modernisere regelverket for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold med skattemessig gunstig behandling. De forslagene vi diskuterer her i dag, er elementer i denne prosessen. Etter min oppfatning har vi klart å skape et tidsriktig, effektivt og fleksibelt rammeverk som gir mulighet for at flere kan få en pensjonsordning.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet i sakene nr. 3 og 4.

Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at sakene nr. 5 og 6 blir handsama under eitt. – Det er vedteke.