Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken er på en måte en stor sak, men den er likevel liten, fordi det stort sett er enighet i komiteen om alt som står her. Det er på mange måter noe nytt, for det har nok vært rimelig stor strid i denne sal om teleloven tidligere. Vi har brukt ord som «virksom konkurranse» tidligere. Jeg opplever det slik at det som nå skjer, er en justering av teleloven nettopp opp mot det, for å sørge for at det er en virksom konkurranse i denne bransjen som er en av de sterkeste vi har, og som også er en av de største økonomiske verdiskaperne som vi kan se i vår tid.
Derfor er selve Ot.prp. nr. 87 nærmest en klargjøring av begreper og definisjoner for å bringe loven mer i samsvar med utviklingen i internasjonal terminologi på teleområdet. Det er bred enighet i hele komiteen om de endringene som skal vedtas.
Det er likevel to områder hvor det er en substansiell diskusjon – men man er dog enig. Det går på auksjon ved tildeling av telelisenser. Det har jo ikke vært anvendt i norsk telepolitikk frem til nå. Nå gis det altså en hjemmel i forskriften for at man kan anvende auksjon. Men komiteen har også sagt at fremtidig bruk av auksjon må forelegges Stortinget, dersom man anvender det i vesentlige saker.
Det andre området er fremføringsretten, som har vært en mulighet som Telenor har hatt opp til nå. Med det antall selskaper og med den liberalisering som man nå ser i bransjen, er det åpenbart at man ikke kan ha 30–40 personer som står i hagen din og forlanger å få grave. Den eneste fornuftige løsningen på det er den som departementet har valgt, nemlig at framføringsretten oppheves, at ingen har den, og hver enkelt må da søke i hvert enkelt tilfelle. Jeg tror det er den eneste praktikable løsningen på dette. Komiteen er også enig i at det er den mest praktikable måten å gjøre det på.
Kari Manger (A): Når Stortinget nå har fått teleloven opp til revisjon, er det fordi vi atter en gang har opplevd at utviklingen innenfor telesektoren går veldig raskt. Selv om loven trådte i kraft så sent som i 1996, har den allerede blitt endret flere ganger. De senere årene har vi hatt en utvikling og en dynamikk innenfor tele- og IKT-området som jeg tviler på at vi finner i noen annen sektor. Endringene innenfor Telenor og ikke minst Regjeringens eNorge-plan er andre viktige eksempler på at regjering og storting virkelig ønsker å møte disse utfordringene offensivt.
Selve lovendringene som i dag er til behandling, er ikke de mest kontroversielle politisk sett. Som nevnt av saksordfører, støtter en enstemmig komite alle Regjeringens endringsforslag. Med unntak av noe ulik innfallsvinkel i forhold til auksjonsprinsippet for telelisenser, er alle merknader også enstemmige. Jeg ønsker å benytte anledningen til på komiteens vegne å takke saksordføreren for et godt arbeid og en god og ryddig prosess under behandlingen av saken.
Jeg skal ikke i innlegget gå inn på alle endringene i loven, men vil konsentrere meg om det vi ser på som de viktigste endringene, nemlig lovhjemlingen av å ta i bruk auksjonsprinsippet ved tildeling av telelisenser, samt opphevingen av den såkalte spesielle framføringsretten Telenor til nå har hatt.
Når det gjelder auksjonsprisnippet, er uenigheten i komiteen ikke særlig stor, selv om det er et flertall og et mindretall. Komiteen er enig om at prinsippet skal lovhjemles. Komiteen er også enig om at bruk av auksjon som hovedregel skal forelegges Stortinget. Og ikke minst er komiteen enig om at den utviklingen vi har sett i en del europeiske land hvor auksjon er brukt som hovedprinsipp ved tildeling av lisenser for nye nett, først og fremst de såkalte UMTS-lisensene, har vært lite heldig. Det finnes flere eksempler på at de aktørene som vant lisenser, har pådratt seg store gjeldsproblemer, og man har ikke fått sikret de samme mulighetene for utbyggingskrav, dekning og hastighet som en anbudskonkurranse ville ha medført.
Grunnen til at en enstemmig komite likevel åpner for en lovhjemling av dette prinsippet, er først og fremst at lisenstildeling er noe som ikke bare gjelder for nye nett. I behandlingen av statsbudsjettet for 2001 gikk et bredt flertall i Stortinget inn for at ledige frekvenser i såkalte annen generasjons mobilnett – 900- og 1 800-frekvensbåndet – i løpet av 2001 tildeles ved auksjon. De eksisterende mobiloperatørene i dette nettet er i sine konsesjoner pålagt betydelige dekningsforpliktelser, og har en dekning på om lag 94 pst. av befolkningen. I slike tilfeller ser vi at det ikke vil være noen lett oppgave å stille fornuftige krav ved anbud, og auksjon må da kunne brukes. Selvfølgelig er valg av auksjon som tildelingsprinsipp ikke til hinder for at vi fortsatt skal kunne stille krav både til søkernes kompetanse, seriøsitet og økonomi.
La meg kort kommentere komiteens enstemmige tilslutning til Regjeringens forslag om å avskaffe den spesielle adgangen tilbydere med dekningsforpliktelse har i dag til selv å kunne treffe vedtak om ekspropriasjon, den såkalte framføringsretten. Enkelt sagt er dette en rett som først og fremst har eksistert for Telenor, og den har vært begrunnet i de spesielle krav selskapet gjennom konsesjonen har til leveringsplikt når det gjelder tjenester.
Det har vært innvendt mot denne retten at den har fungert konkurransevridende, og det er nok mulig at den ikke har vært med på å fremme like konkurransevilkår. Som følge av den teknologiske utviklingen er det stadig vanskeligere å skille mellom infrastruktur som er spesielt knyttet til leveringsplikten, og tjenester som også går utover denne. Når vi i tillegg får opplyst at denne rettigheten kun er brukt i få, om noen, tilfeller siden loven trådte i kraft, tyder dette på at bestemmelsen bør oppheves.
Så har noen krevd at for å oppnå like konkurransevilkår bør vi i stedet for å oppheve denne retten, utvide den til å omfatte alle aktører på markedet. Jeg er redd for at dette vil gi en helt uholdbar situasjon. Vi har i dag om lag 40 registrerte teleselskaper, og selv om vi stiller krav til dekning og størrelse, vil et slikt forslag likevel kunne føre til at et betydelig antall aktører når som helst med loven i hånd kan komme og grave opp hagen din, for å sette det litt på spissen. Jeg tror ikke at det er særlig ønskelig. Derfor har en enstemmig komite valgt å støtte Regjeringen i at § 10-2 første ledd bør oppheves. Jeg vil likevel understreke at vi har et ansvar for å sikre framføring av telenett over hele landet. Jeg forutsetter derfor at departementet ved eventuelle behandlinger av ekspropriasjonstillatelse etter § 10-2 annet ledd er seg bevisst dette ansvaret og bidrar til at opphevingen av denne framføringsretten ikke medfører vesentlige forsinkelser eller hindre for samfunnsmessig viktige nettutbygginger.
Til slutt vil jeg understreke at de endringer vi vedtar i dag, bidrar, som også saksordføreren var inne på, til et lovverk og en ramme for statlig teleforvaltning som bringer oss mer i takt med situasjonen på telemarkedet og den teknologiske utviklingen. Det vil ikke overraske meg så veldig mye om vi om få år på nytt må behandle endringer i denne loven, ikke fordi vi gjør noe galt og vedtar noe galt i dag, men fordi utviklingen på denne sektoren gjør at vi stadig må fornye også telepolitikken for å møte nye utfordringer. Og jeg vil understreke at vi på alle måter fortsatt må sørge for å være i forkant på dette området.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er særlig den sterke markedsmessige og teknologiske utviklingen i telesektoren som er grunnlaget for de foreslåtte endringene og tilføyelsene i teleloven som ble lagt fram for Stortinget i begynnelsen av mai i år. Jeg er glad for at komiteens innstilling, som Odelstinget i dag behandler, viser at det i komiteen er enstemmig støtte til så godt som alle de endringsforslag som proposisjonen inneholder. Jeg ser det slik at dette også avspeiler at det er bred enighet om telepolitikken, og tror at nettopp dette er grunnleggende viktig for vekst og utvikling i sektoren. Bare på ett punkt registrerer jeg at det er dissens i komiteen, og det skal jeg få lov til å komme litt tilbake til.
Gjeldende telelov trådte i kraft i 1996 og er senere endret i 1998 og 1999 i forbindelse med deregulering av telesektoren. Den raske utviklingen i telesektoren etter at Stortinget vedtok å oppheve gjenværende eneretter fra 1. januar 1998, gjør det ønskelig med ytterligere tilpassing av lovens bestemmelser til en situasjon med stadig flere aktører og et øket tjenestetilbud.
I proposisjonen foreslås det ellers en del endringer som gjelder frekvensplanlegging og tillatelser til frekvensbruk. Innføringen av nye regler om radio- og teleterminalutstyr gir grunn til noen endringer i telelovens bestemmelser på dette området. Lovendringsforslagene gjenspeiler også utvidet virksomhet for Post- og teletilsynet på EMC-området, Elektromagnetisk kompatibilitet, og når det gjelder Radiostøykontrollens virksomhet, som tilsynet tidligere har fått overført fra Telenor.
Jeg finner særlig grunn til å peke på at man i proposisjonen foreslår å endre reglene om framføringsrett i teleloven. Dette gjør vi for å sikre større grad av likebehandling mellom aktørene på området. Jeg er spesielt glad for at komiteen enstemmig slutter seg til forslaget om å oppheve den spesielle retten som enkelte aktører har hatt til selv å beslutte eiendomsinngrep. Framføringsveiene – kanalanlegg, tunneler og rør for kabler, master og plattformer for radioantenner mv. – utgjør en stor kostnadskomponent ved anlegg av ny teleinfrastruktur. Det vil være ressursbesparende og gi stordriftsfordeler dersom man i større grad enn i dag kan sikre nye tilbydere av infrastruktur tilgang til eksisterende ressurser for framføring og få til en bedre koordinering ved nybyggingsaktivitet. Dette reiser imidlertid mange problemstillinger. I henhold til Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon skal forutsetningene for å få til felles utnyttelse av eksisterende og nye framføringsveier for telenett utredes nærmere. Som omtalt i proposisjonen har Samferdselsdepartementet for dette formål nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter for berørte offentlige myndigheter og markedsaktørene. Hovedspørsmålet arbeidsgruppen utreder, er rettslige og praktiske forutsetninger for å få til felles framføring. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte når arbeidsgruppen senere i år har avsluttet sitt arbeid.
Samferdselsdepartementet forbereder nå arbeidet med å tildele ytterligere frekvenser for bruk til annengenerasjons mobilsystemer. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001 bestemte Stortinget at tildeling skal skje ved bruk av auksjon. Dette er lagt til grunn i departementets arbeid med tildelingen, og behovet for forutsigbare rammevilkår for aktørene tilsier at en holder seg til det som Stortinget har bestemt om tildelingsmåte. Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen fortsatt ser bruk av auksjon som en hensiktsmessig tildelingsform i forhold til de tillatelser det nå er aktuelt å tildele til bruk av radiofrekvenser. Samferdselsdepartementet legger opp til å finne fram til en auksjonsform som er tilpasset etterspørselen og betalingsviljen i markedet for de ledige frekvensressursene. I arbeidet vil departementet også se hen til erfaringene fra andre land som har gjennomført tilsvarende frekvensauksjoner. Men dette er en bransje i stor forandring, det viser ikke minst erfaringer fra andre land. Dermed vil jeg peke på den usikkerhet som også ligger i bruk av auksjonsprinsipper, men vi vil, som nevnt, videreføre dette arbeidet med sikte på en auksjon i løpet av høsten 2001.
Jeg har for øvrig merket meg komiteens forutsetning i forhold til framtidig bruk av auksjon som tildelingsmåte, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det eventuelt måtte bli aktuelt i forhold til tildeling av tillatelser til bruk av frekvenser til framtidige større samfunnsviktige systemer.
Men for å være helt ærlig er det ikke mindretallet jeg er mest overrasket over her, men Fremskrittspartiet, som er med på flertallsinnstillingen. Som de fleste vil huske, var dette partiet i april i fjor med i en enstemmig komite som gikk inn for at UMTS-lisensene skulle tildeles etter anbudsprinsippet. En måned senere gjorde partiet kuvending da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet, og ville ha auksjon. Partiet budsjetterte sågar med milliardinntekter fra en slik auksjon i sitt budsjettopplegg for revidert nasjonalbudsjett 2000.
I dag ser vi at partiet på nytt har snudd, og er med i det flertallet som slår fast at vårt valg av anbudsprinsippet ved tildeling av UMTS-lisensene var en riktig vurdering. Enten er det slik at partiet nå for annen gang på ett år har skiftet syn i dette spørsmålet, eller så må Fremskrittspartiets syn være avhengig av om saken behandles i samferdselskomiteen eller om den behandles i finanskomiteen. Forutsigbarhet er ikke under noen omstendighet til stede.
Avslutningsvis vil jeg peke på, som også omtalt i proposisjonen, at Samferdselsdepartementet høsten 2000 gjennomførte en tidlig høring i markedet og blant utvalgte offentlige myndighetsorganer av åtte reguleringsforslag fra EU, den såkalte Review 1999-pakken, som med ett unntak er ment å skulle tre i kraft i fellesskapet fra 1. januar 2002. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av denne høringen, og vil for øvrig følge prosessen i EU så tett som mulig. Som følge av EØS-avtalen vil resultatet av EUs regelverksgjennomgang også få betydning for norsk regelverk. De lovendringsforslag som nå framlegges, tar ikke opp i seg eventuelle lovendringer som måtte bli nødvendige som følge av EUs Review 1999. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i framlegg til Stortinget når en ser resultatet av behandlingen av reguleringsforslagene i EU.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 780)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 23. juni 1995
nr. 39 om
telekommunikasjon (teleloven)
I
I lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første
ledd første punktum skal lyde:
Loven omfatter all telekommunikasjonsvirksomhet, herunder
radiokommunikasjon, og annen tilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger, utilsiktet utstråling fra telekommunikasjon
og annen utstråling som kan
forstyrre telekommunikasjon.
§ 1-3 bokstav d skal lyde:
§ 1-4 første
ledd bokstav e skal lyde:
§ 1-4 første ledd
bokstav f oppheves.
§ 1-4 annet ledd skal
lyde:
Telemyndigheten kan gi
forskrifter om ytterligere grunnleggende krav og for å sikre grunnleggende
krav.
§ 1-6 bokstav b, c, g,
h, j og k skal lyde:
b) sluttbruker: person,
foretak, sammenslutning eller offentlig
organ som inngår avtale om tilgang til telenett eller
teletjeneste til egen bruk eller utlån
c) telenett: nett for transport og fordeling av signaler mellom
termineringspunkter ved hjelp av elektromagnetiske
bølger i fritt rom, kabelforbindelser, radioutstyr, svitsjer eller annet formidlingsutstyr
g) teleterminalutstyr: produkt eller
deler av produkt som kan nyttes til telekommunikasjon og som er
beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til grensesnitt
i offentlig telenett
h) radioutstyr: produkt eller deler
av produkt, som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske
bølger overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare mottar
kringkastingsprogram
j) samlokalisering: felles bruk av eiendom i form
av lokaler, master, føringsveier for kabler m.m.
som nyttes eller vil bli nyttet til plassering av utstyr for telekommunikasjon
k) offentlig telefontjeneste: offentlig
telefontjeneste som består av direkte formidling
og svitsjing av sanntids tale gjennom offentlig
svitsjet fast eller mobilnett, slik at sluttbruker ved bruk
av fast eller mobilt teleterminalutstyr får
mulighet til å kommunisere via
et nettermineringspunkt med andre sluttbrukere.
§ 2-1 tredje
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan ved forskrift
fastsette nærmere bestemmelser om etablering og drift av
konsesjonspliktige telenett og teletjenester, om avgrensning av
det eller de relevante markeder i forbindelse med fastlegging
av tilbydernes markedsandel, om nett og tjenester som tilbys i tilknytning
til slik virksomhet, om konsesjonspliktens omfang, om
at andre samfunnsviktige telenett og teletjenester,
herunder slike som gis tillatelse til bruk
av frekvenser i medhold av kap. 5, skal være konsesjonspliktige
av hensyn til oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon
og om tildelingsmåte for konsesjoner som kan
avvike fra den alminnelige behandlingsmåten etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker.
§ 2-2 første
ledd bokstav f skal lyde:
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Tilgang
til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
Tilgang til offentlig telenett, offentlig telefontjeneste eller
overføringskapasitet skal tilbys allmennheten av tilbyder som har sterk markedsstilling
for vedkommende nett og tjeneste. Leveringsvilkårene skal ikke diskriminere noen, være
bygget på saklige kriterier og være
lett tilgjengelige for allmennheten.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Nummerplaner
og tillatelse til bruk av nummer
Telemyndigheten kan fastsette nummerplaner
og planer for navn og adresser for telenett og teletjenester og gi tillatelse til bruk av nummer, nummerserier,
navn og adresser i samsvar med disse. Telemyndigheten kan gi pålegg
om plikt til å ta i bruk nummerplaner og planer for navn
og adresser.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av nummer, navn og
adresser og om bruk av nummerplaner og planer for navn
og adresser.
§ 3-3 første
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig teletjeneste å ta
i bruk standarder eller på annen måte
tilpasse tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett eller teletjeneste.
Tittelen i § 3-4 skal
lyde:
Krav til tilbyder om
tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
§ 3-4 første
ledd bokstav d, e, g, m og ny bokstav n skal lyde:
d) register over
sluttbrukere og tilbydere som kjøper teletjeneste
e) system for nummeropplysning og etablering,
drift og finansiering av felles system for nummeropplysning
g) ordning for forbrukerklager
m) funksjonshemmedes behov for tilgang til telenett og tilpasset teleterminalutstyr
n)offentliggjøring
av tekniske data for tilbudt grensesnitt.
§ 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Tillatte bruksbegrensninger
Tilbyder av offentlig telenett og teletjeneste skal gjennomføre nødvendige bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste i nødssituasjoner
som innebærer alvorlige trusler mot liv eller helse, sikkerhet eller
offentlig orden eller fare for sabotasje mot nett eller tjeneste.
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste av hensyn til rikets
sikkerhet, håndheving av konsesjonsplikt eller andre
viktige samfunnsinteresser.
Tilbyderen kan straks
frakoble radio- og teleterminalutstyr når det er nødvendig av hensyn
til telekommunikasjonssikkerhet eller telenettets integritet og
dersom han uten forsinkelse tilbyr alternativ løsning. Kostnadene med
å tilby alternativ løsning bæres av tilbyder.
Telemyndigheten kan gi
tilbyder av offentlig telenett og offentlig teletjeneste tillatelse
til å gjennomføre bruksbegrensninger av nett og tjenestefunksjoner
på grunn av andre forhold enn de som er nevnt i første ledd. Telemyndigheten
kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkopling eller å frakople
radio- og teleterminalutstyr som ikke tilfredsstiller grunnleggende
krav etter 1-4 første ledd bokstav a, c, d eller annet ledd, eller
som forårsaker skadelig interferens eller alvorlig skade på telenett.
Frakopling skal straks
varsles telemyndigheten. Andre bruksbegrensninger skal så fremt
det er mulig, varsles før bruksbegrensningen gjennomføres. Tilbyder
skal gi telemyndigheten, berørte sluttbrukere og andre berørte tilbydere
begrunnet varsel. Berørte sluttbrukere og tilbydere skal gis rett
til å uttale seg.
Bruksbegrensning etter
første ledd skal avbrytes så snart nødssituasjonen er over og etter
tredje ledd og fjerde ledd annet punktum så snart sluttbruker godtgjør
at nødvendig tillatelse foreligger eller ulovlig radio- og teleterminalutstyr
er frakoplet nettet.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrensninger.
Ny § 3-8 skal lyde:
3-8 Ugyldighet
Avtale i strid med loven
eller med vedtak etter loven er ugyldig mellom partene.
Ugyldigheten rekker bare
så langt plikter etter loven er overtrådt, med mindre det etter
avtaleloven 36 vil være urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.
Tittelen i kapittel 4 skal lyde:
Kap. 4. Om tillatt utstyr, innførsel,
omsetning og bruk
§ 4-1 oppheves.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Rett
til å besitte, omsette og ta i bruk radio- og teleterminalutstyr
Radio- og teleterminalutstyr
som omfattes av internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg
til, og som oppfyller krav etter slik overenskomst, kan besittes,
omsettes og tas i bruk. Slike krav omfatter grunnleggende krav etter
1-4 første ledd bokstav a, c, d, 1-4 annet ledd og krav til
prosedyrer og merking. Frekvenstillatelse etter kapittel 5 må om
nødvendig foreligge.
Besittelse, omsetning
og bruk av radio- og teleterminalutstyr som ikke omfattes av slik
overenskomst krever utstyrstillatelse fra telemyndigheten. Telemyndigheten kan
nekte tillatelse dersom utstyret ikke oppfyller de grunnleggende
krav etter 1-4 første ledd a, c, d eller annet ledd. Det kan stilles
vilkår for utstyrstillatelse eller gjøres unntak fra kravet om tillatelse.
Den som er registrert
etter forskrift fastsatt med hjemmel i 4-6, kan innføre radio-
og teleterminalutstyr selv om kravene i første og annet ledd ikke
er oppfylt
§ 4-3 oppheves.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Tilbakekall
av utstyrstillatelse
Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelseetter
4-2 annet ledd dersom utstyret ikke
oppfyller de grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd a, c, d eller annet ledd eller andre vesentlige
forutsetninger for utstyrstillatelsen bortfaller.
Ny § 4-4 a skal lyde:
4-4 a Anrop
til nødmeldingstjeneste
Anrop til nødetatenes
nødmeldingstjeneste fra telefon direkte eller indirekte tilknyttet
offentlig telefontjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten
bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til
nødmeldingstjeneste skal være oppslått og godt synlig i eller ved
allment tilgjengelig teleterminal for telefontjeneste.
Ny § 4-4 b skal lyde:
4-4 b Geografisk
lokalisering av nødanrop
Tilbyder av offentlig
telefontjeneste og eier av privat telenett skal uten betaling fra
sluttbruker sikre at telefonnummer og nødvendige opplysninger for
geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til
nødetatene.
Det samme skal gjelde
selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har
reservert seg mot fremvisning av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
§ 4-5 oppheves.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter
Telemyndigheten kan gi forskrifter om krav til og vilkår for omsetning og bruk av radio-
og teleterminalutstyr, om registrering av forhandlere av slikt utstyr,
om krav til teknisk kontrollorgan og om krav vedrørende anrop til
nødmeldingstjeneste, herunder om krav om geografisk lokalisering,
og om unntak fra dette kravet.
Tittelen i kapittel 5 skal lyde:
Kap. 5. Om frekvensplanlegging, tillatelse
og vilkår for frekvensbruk
§ 5-1 oppheves.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Frekvensplanlegging
Telemyndigheten fastsetter planer for bruk
av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Det
kan blant annet tas hensyn til hensiktsmessig bruk av frekvensspekteret,faren for forstyrrelserog fremtidige
frekvensbehov.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om frekvensplanlegging.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Tillatelse til bruk
av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske
frekvensspekteret kan ikke tas i bruk uten tillatelse av telemyndigheten.
Tillatelse gis innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av
frekvenser. Utstyr for telekommunikasjon kan bare bruke frekvenser
slik telemyndigheten gir tillatelse til.
Det kan knyttes
vilkår til tillatelse, blant annet om sendereffekt,
plassering av utstyr, båndbredde og tilknytning til offentlig
telenett.
For radioutstyr kan det
også settes vilkår om dekningsområde.
Telemyndigheten kan bare
nekte å gi tillatelse som nevnt i første ledd når det følger av
formål som angitt i 1-3, eller av grunnleggende krav etter 1-4
første ledd a, c, d og annet ledd, eller dersom det ikke er gitt
annen nødvendig tillatelse etter loven.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser, herunder om fritak
fra kravet om tillatelse.
§ 5-4 oppheves.
§ 5-5 skal lyde:
§ 5-5 Tilbakekall
av frekvenstillatelse
Telemyndigheten kan
trekke tilbake tillatelse etter 5-3 første
ledd på grunnlag som nevnt i
5-3 tredje ledd, dersom andre vesentlige forutsetninger
for tillatelse bortfaller eller når
det følger av internasjonal overenskomst
som Norge har sluttet seg til.
Tittelen i kapittel 6 skal lyde:
Kap. 6. Forskrifter. Krav om tillatelse og registrering av installatør m.v.
§ 6-1 oppheves.
§ 6-2 oppheves.
§ 6-3 oppheves.
§ 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Kabel-TV-nett
Telemyndigheten kan gi forskrifter om anlegg, drift og bruk av kabel-TV-nett.
§ 6-7 skal lyde:
§ 6-7 Krav
om registrering og tillatelse for installatør
Telemyndigheten kan gi forskrifter om at den
som tilbyr installasjon eller reparasjon av telenett, herunder kabel-TV-nett, eller utstyr for telekommunikasjon, skal ha tillatelse. Det samme gjelder den som
i næringsøyemed foretar installasjon eller
reparasjon til eget bruk. Installatør kan pålegges å melde
seg inn i særskilt register. Telemyndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom installatør eller
reparatør i sin virksomhet ikke overholder krav fastsatt
i eller i medhold av denne lov.
§ 7-1 første
ledd skal lyde:
Telemyndigheten fører tilsyn med at
kravene fastsatt i eller i medhold av denne lov er oppfylt,
herunder tilsyn med avtaler mellom tilbydere av
offentlig telenett eller teletjeneste og mellom
tilbyder og sluttbruker.
§ 7-2 første
ledd skal lyde:
Den som er utsatt for kontroll plikter å sørge
for at telemyndigheten har uhindret adgang til virksomheten eller til
lokaler der utstyr for telekommunikasjon finnes.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Pålegg
om retting og endring m.v.
Dersom telekommunikasjonsvirksomhet ikke
oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av loven,
kan telemyndigheten påby at ulovlige forhold rettes eller opphører innen en fastsatt frist.
Det kan også gis påbud om vilkår
som må oppfylles for at virksomheten skal være
i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven. Dersom
slike påbud ikke etterleves, kan
tillatelse gitt i henhold til loven trekkes tilbake.
Telemyndigheten kan påby
tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer telekommunikasjon.
Det kan bare påbys tiltak som etter en samlet vurdering av hensynet
til den som forstyrrer, den som blir forstyrret og samfunnsmessige
interesser, best sikrer kommunikasjonen og som ikke er uforholdsmessig.
§ 7-5 første
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gjennomføre stenging
av telenett og teletjeneste eller
bringe bruk av utstyr for telekommunikasjon til opphør når
det ikke foreligger tillatelse som loven
påbyr eller når påbud etter § 7-4 ikke
etterkommes. Det samme gjelder når virksomheten kan medføre
vesentlige trusler mot helse eller sikkerhet.
§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Forbud mot omsetning. Tilbakekall
Dersom bruken av radio-
og teleterminalutstyr kan medføre trusler mot de
grunnleggende krav etter § 1-4 første
ledd a, c, d, 1-4 annet ledd eller er i strid med 5-3, kan
telemyndigheten kreve at produsent, importør eller
forhandler opphører med å omsette slikt utstyr
og gjennomfører tiltak for å kalle tilbake omsatt utstyr. Telemyndigheten
kan forby tilbud og omsetning av utstyr som ikke
er i samsvar med fastsatte merkekrav, jf. § 4-2.
§ 7-7 første
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi pålegg om at
det i telenett og ved tilbud om teletjeneste skal gjennomføres
sikringstiltak av hensyn til rikets sikkerhet, personvernet, taushetsplikt eller
andre viktige samfunnsinteresser og herunder at det skal
formidles meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig
betydning. Det samme gjelder overfor innehaver av radioutstyr
og installatører. Omkostninger og tap i forbindelse med tiltakene
bæres av den som gjennomfører dem. Pålegg
om sikring kan gis uten forhåndsvarsel.
Tittelen i kapittel 8 skal lyde:
Kap. 8. Kontroll med tilgang
til offentlig telenett og offentlig teletjeneste. Klage
Tittelen i § 8-1 skal
lyde:
Kontroll med tilgang til offentlig telenett
og offentlig teletjeneste
§ 8-1 første
og annet ledd skal lyde:
Enhver som har rettslig interesse
i saken, kan bringe spørsmålet om en tilbyder
av tilgang til offentlig telenett eller offentlig teletjeneste har opptrådt
i strid med kravene om levering av tilgang
inn for telemyndigheten til avgjørelse.
Berørt sluttbruker
og tilbyder kan bringe spørsmål om endring eller
opphør av tjenester inn for telemyndigheten, som kan pålegge
tilbyder av tilgang til offentlig telenett eller offentlig teletjeneste å utsette
tidspunktet for oppsigelse av avtalen i henhold til § 3-5.
§ 8-1 sjette ledd skal
lyde:
Innbringelsesadgangen etter første
ledd må være benyttet før den
særskilte meglingsprosedyren fastsatt i EU-direktiver,
som er gjort til en del av EØS-avtalen, om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
kan påberopes ved melding til telemyndigheten og EFTAs overvåkningsorgan.
§ 9-1 annet ledd skal
lyde:
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig
innen en fastsatt frist fra den enkelte eller
fra grupper av ervervsdrivende, organisasjoner m.v. Dersom fristen ikke
overholdes, kan tillatelse i henhold
til loven trekkes tilbake.
§ 9-2 første
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger om
avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste
for å sikre at kravene om tilgang til offentlig telenett og offentlig
teletjeneste er oppfylt. Det skal tas hensyn til den ervervsdrivendes
berettigede interesse i å bevare
forretningshemmeligheter. Det kan ikke offentliggjøres
opplysninger om tekniske innretninger eller løsninger.
§ 9-3 første
ledd første punktum skal lyde:
Tilbyder av tilgang til telenett eller
teletjeneste og installatør plikter å bevare
taushet om innholdet av telekommunikasjon og andres bruk av telekommunikasjon, herunder
opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter.
§ 9-3 annet og tredje
ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter første
ledd gjelder også for alle som utfører
arbeid eller tjeneste for tilbyder av tilgang til telenett eller
teletjeneste, teleinstallatør, teknisk
kontrollorgan eller telemyndigheten. Taushetsplikten
gjelder også etter at vedkommende har
avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Taushetsplikten er ikke til hinder
for at det gis opplysninger til påtalemyndigheten eller
politiet om registrert navn,
adresse, telefonnummer eller datakommunikasjonsadresse.
Det samme gjelder ved vitnemål for retten.
Ny § 9-4 skal lyde:
9-4 Utlevering av
opplysninger underlagt taushetsplikt til annen telemyndighet mv.
For å oppfylle Norges
avtaleforpliktelser overfor annen stat eller internasjonal organisasjon
kan telemyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi telemyndigheter
i andre stater opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen
av norsk eller vedkommende stats eller organisasjons teleregulering.
Ved utlevering av opplysninger
etter første ledd skal telemyndigheten stille som vilkår at opplysningene
bare kan formidles videre med samtykke fra telemyndigheten, og bare
for formål som samtykket omfatter.
Kongen kan gi forskrift
om utlevering av opplysninger etter første ledd.
§ 10-1 første
ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi forskrifter om gebyr for forvaltningsvirksomhet i medhold av
loven, og for registrering og vedlikehold av registre
som opprettes i medhold av loven.
Vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Annet, tredje og fjerde ledd blir
tredje, fjerde og nytt femte ledd.
§ 10-2 første
til fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gjøre vedtak om eller
gi samtykke til ekspropriasjon av
eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom
for anbringelse av telenett ogutstyr for telekommunikasjon.
For å ivareta det offentliges eller sluttbrukernes interesser i en hensiktsmessig
utnyttelse av ressurser til telekommunikasjonsformål, kan
Kongen gjøre vedtak om eller gi samtykke til
ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett
til telenett og utstyr for telekommunikasjon.
I denne sammenhengen kan Kongen vedta eller gi samtykke
til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrett til fast eiendom som nyttes i driften av telenett og utstyr for telekommunikasjon.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket
antas å påføre eieren eller
den bruksberettigede. Dette gjelder likevel ikke
hvis formålet er å knytte eiendommen til offentlig
telenett. Vederlagets størrelse fastsettes ved skjønn,
med mindre partene blir enige. I
lensmannsdistrikt skal skjønnet avholdes som lensmannsskjønn. Kongen
kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal
avholdes som rettslig skjønn. Skjønnet har ikke
oppsettende virkning for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.
Eier eller bruksberettiget
kan kreve at telenett og utstyr for telekommunikasjon flyttes eller
fjernes fra eiendommen, når dette er nødvendig
av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller
bruksretten. Med mindre det oppnås enighet skal
kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder
eventuelle krav på tilbakebetaling av vederlag ifølge
fjerde ledd i forbindelse med kravet om endring eller
flytting.
Sjette og syvende ledd blir femte og sjette
ledd.
§ 10-2 åttende
ledd blir syvende ledd og skal lyde:
Det kreves særskilt tillatelse etter
veglov 21. juni 1963 nr. 23 for å anbringe telenett eller
utstyr for telekommunikasjon over, under,
langs eller nær offentlig veg, når dette
er fastsatt i veglova.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.