Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til 10 minutt til Høgre, 5 minutt til kvar av dei andre gruppene og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gitt høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Dette er vedteke.

Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Den mest frihetsberøvende opplevelse et menneske kan ha, er å være på flukt i eget liv. Frykten og etter hvert angsten for at andre mennesker forfølger en, må være grusom, og kan bare forstås av dem som har slike opplevelser. I et moderne demokrati kan de fleste av oss bevege oss fritt omkring uten særlig tanke på at vi er forfulgt av enkeltpersoner eller grupper av mennesker. Systematisk og døgnkontinuerlig med de mest perverse hensikter blir faktisk noen mennesker fotfulgt, uansett sted og tid. Den største menneskeretten – retten til å ha et selvstendig liv – er krenket.

Personvernet skal gi oss trygghet for at vårt liv og vår identitet er beskyttet av samfunnet. Hva med de kvinnene som har skilt seg fra en voldelig mann, hvor mannen ikke lar kvinnen forlate sitt liv, men som uavlatelig, oftest truende, krenker kvinnen? Eller hva med vitnet i en viktig straffesak, som er politiets kronvitne for å avsløre organisert kriminalitet, enten av motorsykkelbander à la Hells Angels eller østeuropeisk mafia, som blir forfulgt i ettertid? Skal et menneske som først har hjulpet samfunnet i å avsløre kriminalitet, ende opp som fange i eget liv? Er det takken samfunnet ønsker å gi denne personen? Med hvilke motivasjoner vil i så fall mennesker være villige til å sette sitt eget liv, familie og barn i fare for å komme i en slik situasjon?

Regjeringens forslag om å åpne for å gi trusselutsatte fiktiv identitet vil være enda et virkemiddel for å løse alvorlige straffesaker og et viktig tiltak i kampen mot organisert kriminalitet. Det vil kunne oppstå tilfeller der en person ikke ønsker å stille som vitne, selv om det gis adgang til å vitne anonymt. I noen situasjoner er ikke adgangen til å vitne anonymt tilstrekkelig, og det kan være nødvendig med fiktiv identitet for å ivareta sikkerheten til vitnet.

Jeg må si: Endelig får vi endringer i politiloven som skal gi trusselutsatte personer et verdig personvern, slik at de kan leve sine liv i trygg forvissning om at fremtiden vil være likeverdig med fremtiden til flertallet av oss – følelsen av å leve i et fritt samfunn. En selvfølgelighet for de fleste, et sant helvete for de få.

En person som er forfulgt, kan i dag, før denne loven om fiktiv identitet, etter søknad få endret navn. Videre kan det legges sperre på vedkommendes adresse i folkeregisteret. En navneendring kombinert med adressesperre kode 6 er det mest inngripende tiltak som i dag kan iverksettes for å skjule en forfulgt person. Det er ikke anledning til å endre fødselsnummeret eller til å bruke fiktive personopplysninger. Det sier seg selv at med en slik praksis vil det være mulig for den som ønsker det, å kunne oppspore rette vedkommende, særlig når folkeregistrene rundt i landet praktiserer vernet av personopplysninger svært forskjellig. Derfor ber vi Regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre at personopplysninger fra folkeregisteret gjøres mindre tilgjengelige, og at dette skal praktiseres likt over hele landet.

I tillegg må Regjeringen både forbedre rutinene rundt adressesperring og påse at samtlige offentlige instanser blir bedre informert om rettighetene til de enkelte og iverksette nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi kode 6-ofrene en lettere hverdag i det offentlige mottaksapparatet.

Det skal åpnes adgang for en truet person til å etablere fiktiv identitet hvor reelle opplysninger slettes. Både fødselsdatoen, personnummeret, navn og andre opplysninger skal kunne endres i folkeregisteret, hos ulike offentlige myndigheter og i private foretak.

Det foreslås at rett til å benytte fingerte personopplysninger også kan gis andre, deriblant barn, som bor i samme husstand som den trusselutsatte.

Trusselutsatte kvinner kan i mange tilfeller ha barn med forfølgeren. De problemer som da kan oppstå i forhold til bl.a. samværsrett og bidragsplikt, er ikke ferdig utredet, men vil bli behandlet i famliemeldingen ved årsskiftet 2002-2003.

Vilkårene for å benytte fingerte personopplysninger skal være at en person er utsatt for alvorlige trusler, og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne gi personen tilstrekkelig vern. Før lovforslaget kan tre i kraft, er det en rekke praktiske spørsmål som må avklares med andre myndigheter. Dette gjelder ikke minst i forhold til skatte-, lignings- og trygdemyndighetene, hvor det kan være behov for regel- og rutineendringer.

Det er riktig å sette strenge vilkår for å innvilge et identitetsbytte. Dette er en omfattende prosess som fører til en rekke praktiske problemer. Det er svært viktig at den trusselutsatte er informert om og motivert for alle de omveltninger i livssituasjonen identitetsbyttet fører med seg. Et identitetsskifte bør reserveres for de mest alvorlige trusselsituasjoner, hvor det er fare for en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet. Det må ikke stilles krav om at det allerede er begått en alvorlig forbrytelse, men dette vil være et moment i totalvurderingen av situasjonen.

På grunn av dette tiltakets karakter bør den trusselutsatte først ha forsøkt mindre inngripende virkemidler for beskyttelse før identitetsskifte er aktuelt.

Avgjørelsesmyndigheten i saker om fiktiv identitet bør ligge hos Politidirektoratet. Det er en helt grunnleggende rettssikkerhetsgaranti at man har mulighet til å påklage vedtaket. Justisdepartementet skal være klageinstans når det gjelder vedtak i slike saker.

Personer som har fått innvilget bruk av fiktiv identitet, har vært igjennom en stor omveltning og har brutt med sitt tidligere liv. For at disse skal få den bistand de har behov for, er det viktig at det foreslås en bistandsplikt for Politidirektoratet når det gjelder problemer som måtte oppstå.

Reglene om fiktiv identitet blir nå tatt inn i politiloven fremfor at det lages en særlov om dette. Lovverket er stort og uoversiktlig, og flere særlover bidrar kun til at reglene blir mindre tilgjengelige for brukerne. De praktiske problemene kan ved et identitetsbytte variere veldig. Det vil derfor være hensiktsmessig at ikke alt detaljreguleres i lov eller forskrift.

Norge har lange tradisjoner for å kjempe humanismens sak. Dette er god humanisme hvor det enkelte menneskeverdet og personvernet styrkes gjennom nye regler for å oppnå ny identitet og beskyttelse av personlig informasjon i offentlige registre som vil ha betydning for mange trusselutsatte personer.

Gunn Karin Gjul (A): En enstemmig komite står bak lovforslaget om at det åpnes adgang for volds- og trusselutsatte personer til å etablere fiktiv identitet. Siden det ikke foreligger noen politisk uenighet, og siden også saksordføreren har presentert denne saken på en svært god måte, ønsker jeg bare å knytte noen få korte kommentarer til forslaget.

Det har særlig vært fokusert på kvinner som har brutt ut fra voldelige samliv, og deres behov for beskyttelse i denne sammenheng. Det er korrekt at dette er en særlig utsatt gruppe. Men denne loven favner langt videre, som saksordføreren også nevnte. Lovendringen vil gi trusselutsatte personer et bedre vern, bl.a. kan fiktiv identitet være et viktig virkemiddel i etterforskningen av organisert og svært alvorlig kriminalitet med hensyn til vitner.

Når det gjelder volds- og trusselutsatte kvinner, er det dessverre en realitet at dagens ordninger for beskyttelse ikke er tilstrekkelige. Voldsalarmer, dagens oppholdsforbud og adressesperring kode 6 har vist seg ikke å være tilstrekkelig for å holde voldsmenn unna.

Når det gjelder kode 6, har det vist seg problematisk å forhindre at offentlige etater, spesielt folkeregisteret, gjør feil og utleverer personopplysninger om kvinner som lever på kode 6. I alle fall foreløpig er det adressesperring på kode 6 som vil være det eneste reelle alternativet for kvinner som lever sammen med barn, og som har barn med voldsmannen. Fiktiv identitet vil være vanskelig å gjennomføre for denne gruppen uten at det griper inn i forfølgerens, altså farens, rettigheter etter barneloven. Det er derfor nødvendig med en endring i barneloven for at også denne gruppen skal ha en mulighet til å benytte seg av fiktiv identitet.

Det er derfor viktig å få forbedret ordningen med adressesperring kode 6. Komiteen fremmer derfor forslag om at justisministeren kommer tilbake til Stortinget med vurdering av å iverksette tverrdepartementale tiltak for å gi det offentlige nødvendig informasjon om kode 6-problematikken, at det gis bistand til personer som lever på kode 6 og 7, og at det gjennomføres tiltak som gjør det vanskeligere å få innsyn i folkeregisteret. Disse forslagene kan bidra til vesentlige forbedringer av adressesperring kode 6 og gjøre også dette til et godt alternativ.

André Kvakkestad (FrP): Dette er i utgangspunktet en sak som dessverre er nødvendig. Det er et poeng når representanten Thorkildsen fra SV i sine merknader sier at det «på mange måter er en fallitterklæring» når vi nå er nødt til å la offeret endre sin identitet, mens gjerningsmannen kan fortsette som om intet har skjedd. Fremskrittspartiet ville foretrukket at vi hadde fått en løsning med eventuelt besøksforbud eller om nødvendig tilbakeholdelse av gjerningsmannen. Men når situasjonen er som den er, er det viktig at vi gir offeret mulighet til å få en så normal hverdag som mulig. Da er det å skape trygghet av avgjørende betydning. Vi må gjøre det som står i vår makt for å hindre at den som er truende, i slike alvorlige tilfeller kan oppspore og ødelegge livskvaliteten og endog helsen til den som har behov for trygghet.

Jeg er glad for at en enstemmig komite slutter seg til de foreslåtte tiltak, samtidig som vi ber Regjeringen vurdere en del ekstra forhold. Spesielt gjelder dette å begrense personkretsen som får innsyn i Folkeregisteret, og vi ber om å få et forskningsprosjekt der vi får kvalitativ informasjon om hvordan ting fungerer, og eventuelt bør endres.

Uansett er det viktig hele tiden å ha i tankene at det er en del barn som ufrivillig også dras inn i denne sammenheng. Deres situasjon er naturligvis vanskelig og må tillegges særlig vekt i det fremtidige arbeidet.

Til slutt vil jeg også påpeke at det området der dette virkelig kan få betydning, er ved vitnebeskyttelse. I alvorlige saker som gjelder internasjonal organisert kriminalitet, er det å true samt å gjennomføre truslene overfor potensielle vitner godt kjent. Da vil fiktiv identitet kunne gi personer mulighet til å vitne, slik at alvorlig kriminalitet både blir avdekket og pådømt.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg er fryktelig glad for at justiskomiteen med denne innstillinga tar trusselutsattes ekstreme situasjon på alvor i langt større grad enn det noen komite eller regjering har gjort på svært lenge. Regjeringa skal riktignok ha honnør for at den foreslår noe jeg anser som et nødvendig onde, nemlig adgang for trusselutsatte til å søke om ny, fiktiv identitet, men SV mener samtidig at Regjeringa ikke gjorde en god nok jobb da den la fram denne proposisjonen, fordi den tydeligvis bestemte seg for å hoppe bukk over de problemstillingene som arbeidsgruppen reiste angående kode 6-problematikken. Komiteen har imidlertid samlet endret på dette ved å legge inn helt konkrete forslag til tiltak som vil hjelpe de menneskene som i dag lever på såkalt kode 6, dvs. mennesker som er slettet fra alle offentlige registre, mennesker som langt på vei lever ikke-liv. Jeg er flau når jeg tenker på de ungene som daglig opplever at de i praksis ikke fins, som har en forelder som ikke kan jobbe, som må flytte fra sted til sted, som ikke kan snakke om fortida si, og som ikke vet noen ting om framtida si. Det er rett og slett overgrep mot barn, intet mindre.

Ved å foreslå det justiskomiteen i dag gjør, som vil bli vedtatt, vil vi forhåpentligvis få bedre kunnskap om disse menneskene, og særlig barna. Vi vil forhåpentligvis få vite mer om hvilke problemer de støter på i livet, spesielt når det gjelder det offentlige hjelpeapparatet, inkludert politiet. Vi vil få vite noe om bakgrunnen for at de valgte en så dramatisk løsning som å la seg slette fra offentlige registre, og dermed forhåpentligvis få vite hvordan vi kan forhindre at flere må velge tilsvarende løsninger seinere, forhindre at de som allikevel må velge denne utveien, støter på de problemene de som i dag lever slik, støter på, samt kanskje forhindre at enkelte av disse ser seg nødt til å endre sin identitet fullstendig.

Jeg har jevnlig kontakt med to kvinner som lever på kode 6 fordi de en gang var sammen med eller gift med menn de i dag ønsker de aldri hadde møtt – norske menn, for ordens skyld, siden mange spør om etnisitet når jeg forteller deres historier. Disse to kvinnene minner meg jevnlig på hvilken forferdelig situasjon det er å leve på adressesperring kode 6. En av dem har endret navn, hun har flyttet mange ganger, og hver gang har mannen som forfølger henne, funnet henne. Hun har ikke hatt kontakt med sine to barn siden februar, av frykt for at hennes ekskjæreste vil skade dem. Hun har dårlig helse og kan ikke flytte ut av landet, fordi hun venter på en operasjon. Hun har flere ganger opplevd at politiet ikke har rykket ut på voldsalarmer, og hun har flere ganger opplevd at mannen har brutt seg inn hos henne. En gang la han fram passet hennes, slik at hun skulle være sikker på at han visste hva hennes nye navn var. Jeg er redd for hva som vil skje med henne, og om hun vil overleve dette.

Den andre kvinnen har to døtre. Hun har levert over 60 anmeldelser til politiet, alle er henlagt. Man kan spørre seg om det er gått automatikk i henleggelsene. Uansett er det tydeligvis et problem at anmeldelsene behandles ved det samme politikammeret, uansett hvor anmeldelsene er innlevert. Denne kvinnen har to døtre. Den ene datteren ble ifølge kvinnen voldtatt av hennes eksmann da hun var 14 år gammel. Hun ble da anbefalt ikke å anmelde dette, fordi det ville bli brukt mot moren – som nok et bevis på at hun er sprø, på at hun overdriver. Døtrene hennes har psykiske problemer, den ene har voldelige tendenser og går hos ATV Ung. Kvinnen har ikke jobb, hun kan ikke bosette seg på ett permanent sted, hun må flytte når han finner henne. Og det gjør han hver gang. Ifølge denne kvinnen lekker det offentlige som en sil. Hun kjemper daglig kamper, mot politiet, mot trygdekontoret, sosialkontoret, barnevernsmyndighetene. Noe så tilsynelatende enkelt som å kjøpe en mobiltelefon skaper problemer. Da datteren skulle kjøpe seg en mobil, utbrøt mannen i kassa: Men du fins jo ikke!

Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på hva disse kvinnene og deres barn gjennomgår. Det er dessuten temmelig slitsomt å forholde seg til det, fordi det er så ugjennomtrengelig på en måte. Jeg føler meg maktesløs når de henvender seg til meg. Samtidig er jeg glad for at jeg fikk muligheten til å bli litt kjent med dem og med de livene de tross alt lever. Hadde det ikke vært for dem, ville ikke justiskomiteen i dag vedtatt de forslagene som står i innstillinga, og som jeg håper av hele mitt hjerte at Regjeringa vil følge opp, sånn at vi kan gi alle disse menneskene verdige liv – gi dem liv, kort og godt. Jeg ønsker justisministeren lykke til, og jeg kommer til å følge veldig nøye med på hvordan det går.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er all mulig grunn til å være urolig for den utvikling som viser økt bruk av grov vold og alvorlige trusler. Og det er denne uroen som ligger til grunn for Regjeringens forslag til endringer i politiloven og straffeloven. Vi ønsker å gi trygghet til dem som blir utsatt for trusler. Og selv om det kanskje er helt opplagt, vil jeg likevel understreke at første bud for å skape trygghet ligger i å forhindre at voldsutøveren har mulighet til å forfølge og true sine ofre. Regjeringen og Kristelig Folkeparti er opptatt av denne siden ved trygghetsaspektet. Vi setter ikke søkelyset på tiltak for den trusselutsatte for å unngå å gjøre noe i forhold til voldsutøveren, men det er altså ikke temaet i den saken vi behandler.

Det må være en menneskerett å ha mulighet for et daglig liv uten frykt for liv eller helse på grunn av ett eller flere andre menneskers atferd. For å ivareta forfulgtes sikkerhet ved adresseendringer er det innført adressesperring i kategoriene 7 og 6. Kode 7 gir sperringen karakteristikken «fortrolig», mens kode 6 betyr «strengt fortrolig». Opplysningene skal altså ikke oppgis til uvedkommende eller lekke ut slik at voldsutøveren kan få vite det adressesperringen skulle hindre ham fra. Vi erkjenner imidlertid at dette ikke fungerer fullgodt. Og representanten fra SV, som nettopp hadde ordet, beskrev gjennom eksempler at dette ikke fungerer godt.

Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens vurdering om at det skal bli mulig å benytte fiktiv identitet framfor å bytte fødselsnummer slik at det gamle opphører å eksistere. Den situasjonen kan jo meget vel oppstå at den man søker beskyttelse mot, ikke lenger utgjør noen fare. Da vil det kunne være ønskelig å ta tilbake den opprinnelige identiteten.

Det å skifte identitet er et gjennomgripende og konsekvensfylt valg. Kristelig Folkeparti vil, som komiteen for øvrig, derfor reservere dette til de mest alvorlige trusselsituasjoner. Det må være fare for en alvorlig forbrytelse mot liv, helse eller frihet. Og før man går til dette identitetsskiftet, bør man ha forsøkt andre og mindre inngripende virkemidler.

La meg til slutt presisere at det er vesentlig med offentlig bistand for å kunne håndtere situasjonen, både for dem som vil få innvilget skifte av identitet, og for dem som har adressesperring kode 7 og 6.

Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen la i februar 2000 fram handlingsplanen «Vold mot kvinner», hvor det bl.a. foreslås å utrede nærmere spørsmålet om økt personopplysningsvern for personer utsatt for alvorlig vold og trusler.

Som en oppfølging av handlingsplanen og Ot.prp. nr. 40 for 1999-2000 om tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier, ble det av Justisdepartementet høsten 2000 – og da hadde vi en annen regjering, Stoltenberg-regjeringen, mens det først var Bondevik I – nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede spørsmål om eventuelle endringer i reglene om vern av personopplysninger for å styrke beskyttelsen av trusselutsatte personer. Gruppen foreslo at det skulle etableres en adgang for personer i svært spesielle og utsatte situasjoner til å få tildelt nytt personnummer – en fiktiv identitet.

Departementet foreslår i proposisjonen endringer i politiloven som kan bidra til å gi trusselutsatte personer et bedre vern. Det er imidlertid et paradoks at det er den truede som på denne måten må bære byrden ved å måtte tåle store inngrep i sitt dagligliv og sin faktiske bevegelsesfrihet, og ikke den eller de personene som faktisk forårsaker den uholdbare situasjonen.

Forslaget går ut på at det i ekstraordinære tilfeller skal åpnes adgang for en truet person til å etablere fiktiv identitet, dvs. at vedkommende kan få tildelt et nytt fødselsnummer. Samtidig kan det innvilges navneendring og for øvrig foretas så omfattende endringer i de øvrige opplysninger som er registrert i folkeregisteret, som man finner påkrevd. Det vil ikke via folkeregisteret være mulig å koble de nye personopplysninger til vedkommendes reelle identitet.

Det foreslås at rett til å benytte fingerte personopplysninger også kan gis andre som bor i samme husstand som den trusselutsatte. Dette innebærer i prinsippet at også barn kan benytte fingerte personopplysninger, og dette vil normalt være en nødvendighet dersom barna bor sammen med den trusselutsatte.

Det er knyttet en lang rekke ulemper og praktiske problemer til et identitetsbytte. Departementet foreslår derfor at vilkårene for å benytte fingerte personopplysninger skal være at en person er utsatt for alvorlige trusler, og at andre beskyttelsestiltak ikke anses å kunne gi personen tilstrekkelig vern. Spesielt viktig er det imidlertid at et så vidtgående tiltak som dette benyttes i forståelse med den trusselutsatte, og slik at ulempene kan reduseres. Slike tiltak bør dessuten benyttes sammen med tiltak som begrenser handlingsfriheten til den som utøver vold og/eller framsetter trusler, f.eks. besøksforbud, og også i sammenheng med det som flere har tatt til orde for her tidligere i dag, rett behandlingstilbud på rett måte til personen som ikke kan mestre sin aggressivitet og sitt sinne.

I forslaget legges det opp til at det er Politidirektoratet som skal avgjøre om en person skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger. Politidirektoratet gis en rekke oppgaver og fullmakter i forbindelse med saksbehandlingen, og skal også bistå den som har fått ny identitet. Retten til bistand fra Politidirektoratet må være reell, dvs. lett tilgjengelig, adekvat og tilstrekkelig. Politidirektoratet skal også bistå offentlige myndigheter eller private rettssubjekter som har et rettmessig behov for å komme i kontakt med vedkommende.

Før lovforslaget kan tre i kraft, er det flere praktiske spørsmål som må avklares med andre myndigheter. Dette gjelder ikke minst i forhold til skatte-, lignings- og trygdemyndighetene, hvor det kan være behov for regel- og rutineendringer. Ved tildeling av fiktiv identitet må det påses at fullbyrdelse av løpende og eventuelt framtidige rettskrav mot vedkommende kan gjennomføres til tross for identitetsbyttet. Det er også viktig at vedkommende oppebærer sine trygderettigheter, og at dobbeltutbetalinger unngås.

Særskilte problemstillinger reiser seg ved tildeling av fiktiv identitet til personer som har barn med forfølgeren. Spørsmål om gjennomføring av bl.a. samværsrett og bidragsplikt må avklares. De samme problemstillingene gjør seg gjeldende dersom den trusselutsatte har omsorg for barn som hun har med andre enn forfølgeren, idet disse barnas far vil ha krav på informasjon og samvær med sine barn. Dette kan bety en trussel mot den sikkerheten den fiktive identiteten skulle ivareta.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker at Regjeringen skal komme tilbake med vurdering av forslag fra arbeidsgruppen, som jeg nevnte innledningsvis. Arbeidsgruppen har bl.a. foreslått at færre personer enn i dag skal ha tilgang til opplysninger under kode 6, og at beslutningsmyndigheten om adressesperre overføres fra registermyndigheten til politiet i saker hvor det er hensiktsmessig. Den foreslo også at adressesperring, som i dag kan besluttes for inntil ett år, utvides til en periode på inntil tre år når det er politiet som treffer beslutningen. Som det framgår av proposisjonen, er dette spørsmål som det arbeides videre med. Jeg ser svært positivt på gruppens arbeid og følgelig også på det som kommer fram ved komiteens forslag, som dekker de ulike sider ved gruppens arbeid, og som det er referert til tidligere i debatten.

Jeg har også merket meg at komiteen ønsker at Regjeringen skal vurdere å nedsette et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt for bl.a. å undersøke fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, og hvordan ordningen fungerer i praksis.

La meg i tillegg avslutningsvis føye til at trusselutsatte personer kan være, som flere har pekt på, mennesker som er utsatt for brutal og organisert kriminalitet. Jeg synes det er et tankekors at vi ikke har en bredere debatt i landet vårt om også denne siden av kriminalitetsbildet. Vi har i dag med rette viet oppmerksomhet til kvinner som utsettes for vold, og det har også med rette vært hovedtemaet i denne debatten.

Men den organiserte kriminaliteten som er usynlig for de fleste, som knapt nok finnes som tema i den rettspolitiske debatt, utfordrer mye av oss, fordi den representerer sosial brutalitet og kynisme. Vi vet at de som tør si fra, kan være i livsfare, eller i hvert fall bli utsatt for helseskade på en slik måte at de bringes til taushet. Vi har sett for mange rettssaker hvor folk plutselig akutt glemmer eller endrer forklaring der meget alvorlig kriminalitet har vært involvert. Derfor bør man se forslaget om fiktiv identitet, og også andre praktiske tiltak som har kommet, som en beskyttelse av vitner i slike sammenhenger. Man bør se på forslagene om fiktiv identitet i sammenheng med vitnebeskyttelsesprogram som Politidirektoratet har fått i oppdrag fra Justisdepartementet å iverksette. Man bør også se det i sammenheng med det nordiske samarbeid som er innledet for at vitner om nødvendig kan omplasseres mellom nordiske land. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det er innledet et vitnebeskyttelsesprogram også i en bredere sammenheng i Europa. Men det sier seg selv at hvis vitner skal flyttes på geografisk, må de flyttes på i en sammenheng hvor det er sosialt og kulturelt naturlig, og hvor man ikke stikker seg ut på en uvanlig måte. Derfor legger jeg stor vekt på disse vitnebeskyttelsesprogrammene.

Jeg vil gjerne si på slutten av denne debatten at vi i tilknytning til de perspektivene vi har reist i debatten om kampen mot vold, kampen mot vold i samliv, kampen for å beskytte vitnene i innsatsen mot organisert kriminalitet, også nærmer oss det temaet som heter moderne slavehandel, eller som av en eller annen grunn kalles «trafficking». Denne moderne slavehandelen krever også at vi er åpne for på gitte vilkår å kunne gi beskyttelse til dem som tør å si fra, for å eksponere de kyniske bakmennene. For disse bakmennene har gått fri så lenge at det er på tide at vi retter søkelyset mot dem. Derfor er det heller ingen tilfeldighet at det i budsjettproposisjonen for neste år, det budsjettet som ble behandlet sist torsdag, står at de enhetene i Politiet som er opptatt av organisert kriminalitet, skal, i tillegg til kampen mot narkotikakriminalitet, i kampen mot alvorlig smugling av sprit og mot hvitvasking av penger også være opptatt av den moderne slavehandel, den slavehandelen som skjer med kvinner og barn. Temaet som har vært det tyngste i lovsaken, som komiteen med rette har utvidet når det gjelder arbeidsgruppens forslag, fiktiv identitet, vil altså også kunne være et viktig virkemiddel. Det er et virkemiddel som vil bringe Norge inn i en kamp mot den organiserte kriminaliteten og den sosiale råskapen som eksisterer, som vi må ta på største alvor, slik at mennesker som tør si fra, som tør bære vitneansvaret, har en sjanse. Vi som representerer justismyndighetene, enten vi sitter i min posisjon, representerer justiskomiteen i Stortinget eller representerer deler av den alminnelige offentlighet, må vite at uten vitner har vi ingen sak. Med tause mennesker kan overgriperne fortsette. Med tause mennesker kan de kriminelle fortsette. Med tause mennesker kan de organisert kriminelle fortsette.

Jeg vil gjerne si det slik: I kampen mot disse kriminelle må man bruke harpun – for å låne et uttrykk fra representanten Bastesen. Man skal ikke bruke trålpose, men harpun. Fiktiv identitet er en mulighet for at de som skal hjelpe slik at harpunen treffer rett, får en sjanse til å bidra til at harpunen kan bli tatt i bruk mot denne kriminaliteten.

Ågot Valle hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.