Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til Arbeidarpartiet og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå hovudtalarane for kvar gruppe og etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Aud Gaundal (A) (ordfører for saken): Denne saken gjelder behandling av en ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, Ot.prp. nr. 94 for 2002-2003, som skal erstatte lov av 13. juni 1975 om regulering av ervervsmessig husdyrhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringa ønsker å gjøre regelverket mer oversiktlig. Komiteen er enig i vurderingene – bl.a. ved å redusere behovet for utøvelse av skjønn vil man fremme likebehandling samt redusere forvaltningens ressursbruk.

Hensikten med loven er å regulere strukturen i svine- og fjørfeproduksjonen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i dette og understreker at uten konsesjon ville en fått en situasjon hvor produksjonen ville bli samlet på få og store enheter. Jeg antar at Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt syn i saken.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringas forslag om å fjerne «den geografiske spredning av produksjonen» fra lovens formålsangivelse. Vi er klare over at begrunnelsen er at det ikke lenger skal være mulig å søke dispensasjon om økt produksjon utover konsesjonsgrensene. Flere av høringsinstansene er også negative til at dette fjernes.

Etter Arbeiderpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Senterpartiets syn er det å fjerne denne intensjonen fra formålsparagrafen et signal fra Regjeringa om at kanaliseringspolitikken i norsk landbruk nå står for fall. Vi mener det er viktig at en fortsatt står på at det skal være landbruk over hele landet, og at en, slik det har vært til nå, har en bevisst strategi om hvor det er ønskelig at de forskjellige produksjonene skal være. Det er mange ordninger i norsk landbrukspolitikk som gjør at en kan påvirke hvor produksjonen skal være. Derfor må ikke «den geografiske spredning av produksjonen» fjernes fra formålsparagrafen.

Vi i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vet at Regjeringa får flertall i lag med Fremskrittspatiet i denne saken. Det beklager vi, ikke minst skulle vi ønsket at Kristelig Folkeparti fortsatt kunne vært på vår side i norsk landbrukspolitikk. Dette flertallet fremmer derfor forslag om at det i formålsparagrafen fortsatt skal stå «den geografiske spredning av produksjonen».

Når det gjelder regulering av forskriften av 11. april dette år, tar komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, endringene til orientering.

Det har vært høg aktivitet mot Stortinget fra næringa, særlig innen svine- og kyllingproduksjon, for at Stortinget skulle øke produksjonen også for produsenter over konsesjonsgrensen. Komiteens flertall er enig med Regjeringa i at disse produsentene gjennom mange år har hatt en konkurransefordel.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til erfaringene fra forrige gang konsesjonsgrensene ble økt. Slik Regjeringa påpeker i proposisjonen, kan det oppstå en viss overproduksjon og prisfall, men prisene blir antakelig mer stabile på sikt.

Dette flertallet understreker også, slik statsråden skriver i sitt brev til komiteen av 27. oktober 2003, at loven ikke har som formål å regulere produksjonen i forhold til markedet, men skal være et grunnlag for regulering av strukturen.

Dette flertallet er også kjent med at det i høringene er framkommet ønske om at konsesjonsgrensene skal bli hjemlet i loven. Vi forstår synspunktene, men mener at loven regulerer strukturen, og at den ikke skal inneha bestemmelser om konsesjonsgrensene. Dette flertallet slutter seg således til Regjeringas framlegg på dette punkt.

Et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og SV, er også enig i Regjeringas framlegg om at konsesjonsregelverket ikke skal anvendes som sanksjonsmiddel overfor brudd på dyrevernsregelverket. Vi understreker at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 12 for 2002-2003 om dyrehold og dyrevelferd.

Dette flertallet vil sterkt understreke at dyretragedier skal unngås, og viser til at Regjeringa nå skal ha en helhetlig gjennomgang av dyrevernsloven, bl.a. med sikte på å unngå dyretragedier. På denne bakgrunn slutter vi oss til Regjeringas vurderinger.

Dette flertallet viser også til brev av 12. juni 2003 fra landbruksministeren, hvor det framkommer at lovforslaget til § 3 første ledd andre punktum er utformet feil. Feilene er rettet opp i forslag til vedtak til lov.

Jeg anbefaler til slutt komiteens tilråding.

Erlend Nornes (H): Dette framlegget til ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen er eit lovframlegg som Høgre helsar velkome, og som ein følgjeleg stiller seg bak. Det er i tråd med Sem-erklæringa, og det samsvarer med Regjeringa sitt arbeid for eit enklare regelverk og gjer samstundes regelverket meir oversiktleg. Det føyer seg også inn i statsråden og Landbruksdepartementet sitt arbeid dei siste to åra for å gjera norsk landbruk meir framtidsretta og meir robust. Sjølv om vi har hatt ei utvikling dei to siste tiåra der overføringane til jordbruket, målt i prosent av statsbudsjettet, har vorte reduserte frå om lag 7 pst. til om lag 2 pst., er det framleis naudsynt med ei utvikling mot eit meir robust norsk landbruk. Framlegget til ny lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen vil medverka til dette.

Det er også grunn til å peika på det positive i at det i den nye forskrifta for regulering av svine- og fjørfeproduksjonen er føreslege å gå over frå å regulera talet på innsette dyr til å regulera talet på omsette og slakta slaktedyr. Dette gjer det enklare for produsentane, og det reduserer ressursbruken i samband med fylkesmennene sin kontroll med regelverket.

For Høgre har det vore eit poeng i seg sjølv å vurdera om det i det heile er trong for å regulera svine- og fjørfeproduksjonen. Det er stordriftsfordelar i det kraftfôrbaserte husdyrhaldet. Utan konsesjonsregulering ville sannsynlegvis produksjonen bli samla på få og store einingar, noko som reint økonomisk ville gje ein gevinst. Potensielle kostnadsreduksjonar er likevel avgrensa, då prisen på kraftfôr grunna norsk kornpolitikk er avgjerande for kostnadsnivået. Sjølv om norsk landbruk i tida som kjem, vil vera under press, m.a. grunna WTO-forhandlingar og grensehandel, meiner Høgre at dei føreslåtte tilpassingane av konsesjonsgrenser langt på veg er tilstrekkeleg i denne omgang. Det beste må ikkje bli det godes fiende.

Frå enkelte produsentar med produksjon over konsesjonsgrensa er det kome ynske om at også desse skal få høve til å utvida produksjonen. Høgre har vurdert desse innspela nøye. Ut frå ei heilskapleg vurdering, og ut frå eit ynske om å sikra eit breitt fleirtal for denne endringa i svine- og fjørfeproduksjonen, har vi falle ned på at det ikkje ville vera fornuftig å auka desse produsentane sin produksjon no. Ein kan også peika på at desse produsentane i fleire år har hatt ein konkurransefordel i høve til andre produsentar.

Eit fleirtal i komiteen beståande av Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet er negative til at føremålet om ei geografisk spreiing av produksjonen er teke ut av lovframlegget. Som Regjeringa vil Høgre peika på at føremålet med lova er å regulera strukturen i svine- og fjørfeproduksjonen. I praksis har det ikkje vorte teke omsyn til geografi i vurderinga om tildeling av konsesjon. Både i høve til gjeldande forvaltningspraksis og i høve til forslaget til ny lov medfører ikkje endringsforslaget noka endring i praksis. Dessutan er denne typen produksjon relativt geografisk konsentrert, med Rogaland, Østfold og Nord-Trøndelag som dei viktigaste produksjonsfylka. Med unnatak av Nord-Trøndelag er såleis ikkje dette utprega distriktsproduksjon.

Avslutningsvis vil eg seia at Høgre sine medlemmer for sin del vil vona at statsråden vil halda fram med arbeidet med å gjera norsk landbruk meir konkurransedyktig. Elles vil eg på vegner av mindretalet i komiteen ta opp forslaget frå regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Representanten Erlend Nornes har teke opp det forslaget han refererte til.

Øystein Hedstrøm (FrP): Regjeringens forslag om en ny lov som skal erstatte gjeldende lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen, er et skritt i riktig retning mot en mer effektiv og rasjonell drift. Forslaget om å oppheve reguleringen av anleggskapasiteten er et fornuftig bidrag til forenkling, fordi nye produksjonssystemer er i ferd med å vinne frem. Videre vil forskriften om en økning av konsesjonsgrensene med ca. 50 pst. for alle de aktuelle dyreslagene være positivt.

Oppmykingen av konsesjonsreglene vil være et viktig bidrag til å redusere kostnadene ved svine- og fjørfeproduksjonen. Ved å åpne for større besetninger kan man legge grunnlag for en mer effektiv ressursutnyttelse. Dette kan i neste omgang bidra til lavere råvarekostnader for foredlingsindustrien og gjøre denne mer konkurransekraftig. Det vil forhåpentlig også komme forbrukerne til gode i form av lavere matvarepriser.

Når det er sagt: Vi hadde likevel håpet at Regjeringen ville gått lenger i sine forslag. Det er selvfølgelig positivt med en økning på 50 pst. av konsesjonsgrensene, men samtidig gjøres det en stor urett mot dem som i dag har konsesjon, men som ikke får mulighet til å øke sin produksjon i henhold til den nye forskriften. Denne gruppen omfatter 10 pst. av produsentene, men utgjør langt mer i produksjon.

Fremskrittspartiet finner det ikke rimelig at produksjonseffektive besetninger skal holdes utenfor omleggingen av regelverket. Vi er skuffet over at Regjeringen ikke legger opp til muligheten for en økning for alle bønder, både over og under konsesjonsgrensen. Vi hadde også håpet på at man ville ha åpenhet for driftsfellesskap innenfor svine- og fjørfeproduksjonen, slik man har fått dette etablert innenfor melkeproduksjonen. Både Fjørfebransjens Landsforening og Kjøttbransjens Landsforbund har gitt uttrykk for at loven burde åpne for samdriftsformer ved produksjonsomfang utenfor konsesjonsgrensen. Dette ville være et viktig bidrag for å øke profesjonaliseringen og kompetanseoppbyggingen hos utøverne. Det ville også kunne gjøre det lettere å drive videre for aktører som ikke ønsker å satse stort, men som ser samdriftsløsningen som en mulighet til å utnytte eksisterende ressurser og kunnskap på en mer effektiv og lønnsom måte.

Fremskrittspartiets primære syn er at det ikke skal eksistere produksjonsbegrensende konsesjonsregler. Det er fordi denne typen konsesjonsordninger kan virke etableringshindrende og hemme effektiv utnyttelse av mulig produksjonskapasitet. En husdyrproduksjon uten begrensninger vil være den mest hensiktsmessige måten å oppnå en mer konkurransedyktig husdyrproduksjon og foredlingsindustri på.

Driftige bønder vil ikke lenger kunne hindres i å være kreative og unytte sin forretningsteft og vilje til ekstra innsats. Derfor mener Fremskrittspartiet at det ikke er behov for reguleringer av svine- og fjørfeproduksjonen som i dagens lovgivning, eller slik det foreslås i ny lov. Det er ikke behov for andre regler i det kraftfôrbaserte husdyrholdet enn det som følger av kravene til helse, miljø og sikkerhet. Disse hensyn, f.eks. vern mot forurensning ved husdyrproduksjonen, ivaretas gjennom annet regelverk. På denne bakgrunnen er vi uenig i Regjeringens forslag, som legger til rette for en spredt produksjon på mange enheter og med begrenset produksjonsomfang. Vi vil likevel gi forslaget subsidiær støtte, for å sikre flertall for en økning av konsesjonsgrensene.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har teke opp det forslaget han refererte til.

Inge Ryan (SV): Vi i SV er enig i det som er innholdet i denne loven, og vi syns det er bra at vi får de reguleringene som det er lagt opp til. Men vi har en del betenkeligheter i forhold til det som man allerede nå skisserer i forbindelse med forskriftene, og det gjelder dette med konsesjonsgrenser.

Vi tror at noe av styrken vi har i Norge, er det at vi fokuserer veldig på trygg mat. Vi har fokus på dette med småskaladrift, som ikke minst landbruksministeren har vært eksponent for i de to årene han har sittet i stolen. At man stadig trekker disse grensene, syns vi er betenkelig ut fra et dyrevelferdsperspektiv, men også ut fra et mattrygghetsperspektiv. Vi tror at når vi får for store besetninger, er det mye lettere for at man får smitte, at man får sykdommer, og at dette kommer ut av kontroll. Nå sier ikke jeg at store besetninger er ensbetydende med at de er mer utsatt for skade, og de små mindre, men det er vanskeligere å ha oversikt når man får for store besetninger. På dyrevelferdssiden vet vi at for svin er det i dag god dyrevelferd. Her har man vært en av de fremste næringer med hensyn til å utvikle god dyrevelferd for sine dyr. Men for det andre som vi snakker om her, fjørfe, er det motsatt. Det var vel et av de områdene der vi i forbindelse med behandlingen av dyrevelferdsmeldingen kom for kort, og hvor vi faktisk kunne ha gjort mye mer i forhold til tenkning både rundt løsdrift og rundt andre tiltak som ville gitt fjørfe en mye bedre dyrevelferd. Det at man nå øker grensene her, tror vi er med på å gjøre at man går i motsatt retning av det man skulle ha gjort på disse områdene. Vi beklager derfor det.

Så til det forslaget som ligger her fra Senterpartiet i forhold til at Stortinget skal behandle denne forskriften. Det syns vi er interessant. Vi kom helt i slutten av behandlingen inn på det temaet, så vi har ikke vært med på det forslaget. Men at Stortinget skal ha mulighet til å behandle dette, skal vi ta stilling til om vi vil stemme for, når vi går til votering om noen minutter.

Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti er positivt til det forslaget som ligg føre i dag, om å stadfesta ein auke i produksjonsmoglegheit for svin og fjørfe med 50 pst. Dette gjev uttrykk for ei nødvendig tilpassing til ein marknad i vekst, og er ei positiv utfordring for ca. 8 000 produsentar i norsk landbruk. Det er ein viktig produksjon som no vil få ei utvida moglegheit til å bli ein meir lønsam produksjon. På tur rundt i landet får ein inntrykk av at det er ein sterk vilje til å utnytta denne moglegheita til ein framtidsretta produksjon innan lyst kjøt- og eggproduksjon. I mange kommunar, f.eks. Finnøy i Rogaland, blir ein overraska når ein ser alle nybygga som står og lyser som eit eksempel på ny optimisme i landbruket. Ei styrkt produksjonsevne vil koma til syne i dei komande åra.

Det har vore retta eit relativt sterkt engasjement mot næringskomiteen frå produsentar som i dag har utvida konsesjon, til å få utvida sine produksjonsgrenser tilsvarande, eller iallfall utvida i forhold til sine noverande produksjonsløyve. Dette ynsket kan vi nok forstå, men grunnen til at iallfall Kristeleg Folkeparti meiner at det er urett å gjera dette, er at ein no får ein utvida produksjonskapasitet for den delen av produsentane som treng det mest.

Når det blir gjeve uttrykk for at det er ein synleg produksjonsauke på gang, bl.a. med eit auka semintal for september i svineproduksjonen på 5 pst., er det eit slags varselsignal om at den auken som kan takast i marknaden, ikkje er uavgrensa. Derfor har me funne det rett ikkje å etterkoma dette ynsket, men me ser at dei som no har ein utvida konsesjon, framleis vil ha ein fordel i framtida med å kunna fordela kostnadene på ei større produksjonseining, som dei sjølvsagt òg vil få behalda.

Når det gjeld uttrykket «geografisk spredning», om det skal stå i formålet til loven, meiner me i Kristeleg Folkeparti at det er heilt unødvendig. I og med at loven så klart seier at det ikkje skal gjevast fleire konsesjonar, kan ein heller ikkje tildela dei korkje til sentrale eller distriktsmessige område eller spreia dei. Tanken om at denne produksjonen skal spreiast og koma mange delar av landet til gode, er rett, og den støttar Kristeleg Folkeparti. Det skjer òg i praksis. Sjølv om det er ein konsentrasjon i Rogaland og Nord-Trøndelag spesielt, og òg i andre delar av landet, finn me det nokså meiningslaust å slå fast ein slik regel i denne konsesjonsloven, i og med at det ikkje skal gjevast nye konsesjonar. På denne bakgrunnen vil Kristeleg Folkeparti berre oppmuntra produsentane til å nytta høvet til å møta dei nye produksjonsrammene på ein rett måte og skapa ei ny moglegheit for landbruket til å oppfylla nye produksjonsmål. Me ser på andre område som lovendringane i dag ikkje omfattar, at det er visse problem med å fylla marknadskravet, bl.a. når det gjeld storfekjøt. Derfor håpar me at landbruket på alle område der det blir gjeve høve til auka produksjonsmoglegheit, utnyttar retten, slik at dei norske produsentane skal kunna fylla det marknadsbehovet som Noreg i dag har. Dette er eit godt eksempel på at landbruket kan taka fatt og få ei auka inntekt innanfor viktige produksjonsområde.

Odd Roger Enoksen (Sp): Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å opprettholde en differensiert bruksstruktur gjennom å fordele de kraftfôrbaserte husdyrproduksjonene med basis i familiejordbruket.

Vi har imidlertid – ikke minst gjennom hele 1990-tallet – sett at det har pågått en betydelig strukturrasjonalisering innenfor de kraftfôrbaserte produksjonene. Som landbruksministeren selv har sagt i ulike sammenhenger: Markedet for landbruksprodukter er stort sett gitt. Og i det ligger det at en heving av konsesjonsgrensen automatisk vil føre til at vi vil få en reduksjon i antall bruk over tid, i og med at markedet er begrenset. Det vil foregå en betydelig strukturendring innenfor denne næringen.

Når vi også tar med i betraktning det presset ikke minst Landbrukssamvirket utsettes for, med mer konkurranse fra andre aktører som gjerne etablerer seg i markedstunge områder, vil dette i sum over tid føre til en ytterligere sentralisering i produksjonen av svin og fjørfe. Det er kanskje verdt å legge merke til at nærmeste slakteri for kylling fra nordnorske produsenter – meg bekjent – faktisk ligger i Trondheims-området. Dette tilsier at det av mange grunner vil være vanskelig å opprettholde en distriktsbasert produksjon, hvis slakteristrukturen skulle forsvinne. Svinehold har svært stor betydning for slakteristrukturen, påpeker bl.a. fylkesmannen i Nordland. Og en ytterligere sentralisering vil sette mange av disse slakteriene i fare. Det er altså en betydelig risiko for at stadig større bruk vil komme til å få konsekvenser også for andre deler av norsk landbruksnæring.

Det er derfor god grunn til å være varsom med hva man foretar seg i forhold til endringer i konsesjonsgrensene. Senterpartiet tar de forskriftsendringer som ble gjort den 11. april 2003, til orientering, men fremmer i forbindelse med behandlingen av denne saken forslag om at det gjennom lov skal fastsettes grenser for svine- og fjørfeproduksjonen, slik at Stortinget i framtiden får en hånd med på rattet i forbindelse med endringer av disse grensene, i motsetning til det som nå har vært situasjonen. På denne bakgrunn tar jeg opp det forslaget fra Senterpartiet som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har ved Ot.prp. nr. 94 for 2002-2003 lagt fram et forslag til lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Loven skal erstatte gjeldende lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.

Lovens formål er å fordele de kraftfôrbaserte produksjonene på flere enheter for å opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket. Dette skal igjen bidra til å forhindre en utvikling mot en industrialisert produksjon.

I samsvar med Regjeringens arbeid for et enklere regelverk har det vært et siktemål at loven skal bli forenklet og mer oversiktlig. Videre har det vært lagt vekt på at den nye loven skal bidra til å redusere behovet for utøvelse av skjønn, og derigjennom fremme likebehandling og redusere forvaltningens ressursbruk.

I forslaget til ny lov foreslås det å oppheve reguleringen av anleggskapasitet. Dette er i tråd med behovet for å tilpasse regelverket til den utvikling som har funnet sted i husdyrproduksjonen.

For å gjøre regelverket mer oversiktlig foreslås det å lovfeste hvilke forhold som skal danne grunnlag for innvilgelse av konsesjon. De nye reglene vil redusere behovet for utøvelse av skjønn, og således bidra til å fremme likebehandling og redusere ressursbruken i forvaltningen.

For å legge til rette for at forvaltningen skal kunne avdekke samarbeid og eierinteresser i strid med loven foreslår vi at produsentene selv må godtgjøre at det ikke foreligger forhold i strid med disse reglene.

Videre fremmes det forslag om at konsesjonsrettigheter skal bortfalle dersom det ikke har vært ervervsmessig hold av svin eller fjørfe på eiendommen de siste ti årene.

Til slutt foreslår vi at de som produserer utover konsesjonsgrensen eller tildelt konsesjon, må betale en standardisert erstatning for å bøte på skadene. Dette skal bidra til å sikre overholdelse av regelverket.

Jeg har merket meg at komiteens flertall foreslår at det fortsatt skal stå «geografisk spredning av produksjonen» i formålsparagrafen, og således går imot Regjeringens forslag på dette punktet. Jeg fastholder at loven ikke kan sies å ha en distriktsprofil utover at en strukturregulering i seg selv bidrar til geografisk spredning ved å fordele produksjonen på flere enheter. Videre vises det til at vi har erfaring fra at en slik formulering i lovteksten leder noen brukere til å tro at en bestemt geografisk lokalisering av produksjonen kan være et selvstendig grunnlag for å få konsesjon til å produsere utover konsesjonsgrensene. Det vises her til at det ifølge lovforslaget som hovedregel ikke skal innvilges nye konsesjoner. For å hindre misforståelser bør man derfor ikke tillegge lovteksten formål som ikke vil få praktisk betydning.

Jeg er kjent med at noen av de største svineprodusentene her i landet har tatt initiativ overfor komiteen til at disse skal få øke sin produksjon forholdsmessig like mye som økningen i konsesjonsgrensen. Jeg er meget tilfreds med at komiteens flertall her slutter seg til Regjeringens beslutning om at disse produsentene ikke skal få utvide sin produksjon ytterligere. Dette er produsenter som gjennom mange år har hatt en konkurransefordel. Med hevingen av konsesjonsgrensene har antallet konsesjoner gått betydelig ned, og det er lagt til rette for større grad av mer like konkurransevilkår mellom produsentene.

Jeg er også tilfreds med at komiteens flertall opprettholder Regjeringens forslag om at konsesjonsgrensene fortsatt skal fastsettes i forskrift.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aud Gaundal (A): Vi står i landbrukssammenheng overfor ganske store utfordringer, WTO er ett område, EU kan være en annen utfordring. Det er nå åtte år siden vi sist regulerte konsesjonsgrensene, altså i 1995.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Ser landbruksministeren for seg at det kan skje en regulering i nær framtid, eller er de reguleringene vi nå har foretatt i forkant av WTO, gode nok – altså bedre føre var enn etter snar?

Statsråd Lars Sponheim: Landbruksdepartementet har ingen planer eller andre tall på sitt bord enn de konsesjonsgrenser som er kjent gjennom behandlingen i dag.

Jeg tror også det er grunnlag for å tilføye at med de konsesjonsgrenser og de størrelser som vi kan få på produksjonen innenfor de konsesjonsgrensene vi nå får, er det tatt ut betydelige deler av stordriftsfordelene som måtte være. De gir robuste størrelser. Det som da skiller oss fra sammenlignbare produsenter, er først og fremst kraftfôrprisen. Og det er der norsk kanaliseringspolitikk, som er et bærende element i landbrukspolitikken, gjør at korn og kraftfôr er om lag dobbelt så dyrt i Norge som i andre land. Hadde vi med de størrelser vi her snakker om innenfor konsesjonsgrensene, hatt samme kraftfôrpris som f.eks. danske produsenter, ville ikke forskjellen på sluttproduktene vært så veldig stor, fordi vi her står overfor robuste og proporsjonelle størrelser i både svineproduksjonen og fjørfeproduksjonen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det er nedfelt i proposisjonen at hvis den realiseres, legges et grunnlag for lavere priser. Statsråden var i sitt replikksvar inne på at man nå kan få utviklet robuste enheter. Konsesjonsgrensene blir høyere, og de som da får muligheten, vil kunne ha en mer rasjonell og effektiv produksjon. Det er vel grunn til å tro og grunn til å mene at de også bør ha muligheten til å få økt sin fortjeneste eller sine inntektsmuligheter. Men samtidig skal hensynet til lavere matvarepriser tilfredsstilles. Hvilke hensyn vil statsråden her ta? Og hvilken betydning vil de marginundersøkelsene som skal foretas nå i alle ledd av verdikjeden, ha for å sikre begge disse hensyn? Lavere matvarepriser må vi jo få på grunn av internasjonale avtaler nå når EU utvides, med økt prispress på norske matvarer osv. – det vil melde seg helt automatisk.

Statsråd Lars Sponheim: Det er ikke tvil om at kostnadsforholdene og kostnadene i fjørfeproduksjonen og svinekjøttproduksjonen er det kanskje mest avgjørende poenget i forhold til hva sluttprisen vil være, og hvor konkurransekraftig den vil være i forhold til våre konkurrerende land. Hovedkomponenten i kostnadene i disse produksjonene er kraftfôrkostnaden, og den er veldig mye høyere i Norge, fordi det har vært politisk ønsket.

Men nettopp fordi det er veldig virksom konkurranse i leddene over, ser vi at det er mulig å kjøpe svinekjøtt ikke minst i grenseområdene til ganske lave priser, fordi konkurransen virker – som er det andre viktigste virkemidlet framover. Så er det også hyggelig å kunne si at selv i en slik situasjon er det svinekjøttprodusentene som økonomisk har kommet best ut i de siste årene og hatt betydelig inntektsøkning, og som kanskje er noen av de mest profesjonelle og effektive bøndene vi har. Og det at vi gir dem disse mulighetene i dag, og også følger med på konkurransen og marginene, vil bidra til at vi vil kunne klare å få dette til fornuftige priser også framover.

Inge Ryan (SV): Jeg vet at statsråden har vært en pådriver for dyrevelferd. Og jeg mener at det ble gjort et veldig godt arbeid da man la fram dyrevernsmeldingen.

I mitt forrige innlegg nevnte jeg at jeg er bekymret for fjørfe. Hvordan vurderer statsråden de økte konsesjonsgrensene når det gjelder mulighetene for å gjøre dyrevelferden bedre også for fjørfe? Vil disse økte konsesjonsgrensene som blir vedtatt, føre til at dyrevelferden blir bedre, eller vil de føre til at det blir enda vanskeligere å ha en god dyrevelferd for denne dyregruppen?

Statsråd Lars Sponheim: Uavhengig av størrelsen på den enkelte produsent skal dyrevelferden bli bedre framover som en konsekvens av bl.a. den behandling av dyrevelferdsmeldingen som ble gjort i dette hus. Her er det mange tiltak som vil bli iverksatt, og som skal føre til at dyrevelferden blir bedre.

Jeg er enig med representanten i at vi har viktige utfordringer innenfor fjørfesektoren når det gjelder dyrevelferd. Man arbeider her med å finne fram til nye driftsmåter som gjør at vi kan bedre dyrevelferden, og det er en utfordring. Det er flere produsenter som har sagt til meg at man ved å kunne bli noe større kan bruke mer av sin tid til å konsentrere seg enda mer om disse produksjonene, og så å si leve av disse produksjonene alene. Det gjør at vi kan bruke både mer kapital og investeringer og også mer menneskelig fokus hos den enkelte produsent til å bedre dyrevelferden. Det kan godt være mekanismer som slår inn. I alle fall er det definitivt ikke slik at disse endringene som gjøres i dag, skal dra i negativ retning når det gjelder bedre dyrevelferd.

Inge Ryan (SV): Jeg skal bare si at SV ønsker å støtte forslag nr. 3, fra Senterpartiet.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.

Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.