Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa, innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Olav Akselsen (A) (leiar av komiteen og ordførar for saka): Den saka me behandlar i dag, er eit resultat av at Stortinget i vår vedtok å innlemma patentdirektivet i EØS-avtalen. Forslaget frå Regjeringa til endringar i patentlova og planteforedlarlova er ei oppfølging av det vedtaket.
Det burde i dag ikkje vera nokon grunn til å ta opp att diskusjonen om om vedtaket i vår var rett eller ikkje. Men eg vil likevel på eit generelt grunnlag hevda at det er betre å lovregulera eit område enn berre å overlata til dei sterkaste aktørane å definera kva som skal vera gjeldande praksis på området. Særleg gjeld dette område som har store kommersielle verdiar, og der multinasjonale selskap kan tura fram, t.d. overfor land i den tredje verda.
Det er sjølvsagt slik at når eit land skal implementera eit EU-direktiv, finst det eit visst rom for tolkingar av på kva måte dette skal skje. Slik er det òg med patentdirektivet. Eg er veldig glad for at Regjeringa har valt å leggja seg på ei restriktiv tolking når det gjeld gjennomføringa av EUs patentdirektiv i norsk rett. Heile komiteen støttar ei slik restriktiv linje.
I behandlinga av denne saka har det vore ein del skriftleg kommunikasjon mellom komiteen og Justisdepartementet. Denne kommunikasjonen viser etter mitt syn at Regjeringas forslag varetek og mogleggjer det ønsket Regjeringa og Stortinget har om ei restriktiv handheving av direktivet i norsk rett. Her vil det sjølvsagt vera ei konkret vurdering i kvar enkelt sak av kva som er restriktivt. Den vurderinga er det Patentstyret som må føreta, på same måten som det føretar slike vurderingar i dag. Men eg kjenner meg sikker på at styret her vil følgja opp ønsket frå Regjeringa og Stortinget.
Dette direktivet har vore omdiskutert både i Noreg og i ein del EU-land. Eitt av dei ankepunkta som har vore reist mot direktivet, er at det i liten grad varetek u-landas rettar til å verna om eigne genressursar. Til det er det å seia at desse landa sjølve kan regulera slike spørsmål i eiga lovgjeving. Frå Arbeidarpartiet si side vil me likevel be Regjeringa om at ein i dei internasjonale forhandlingane eller på andre område der ein deltek internasjonalt, bidreg til å støtta det behovet som u-landa har for å verna om eigne interesser.
Ei av dei mest spesielle sidene ved denne saka er at ein del av Regjeringa, med statsministeren i spissen, har valt å ta dissens mot Regjeringas eigen politikk. Dette har kanskje ei viktig indremedisinsk betydning, men har inga reell betydning her i dag. Realiteten er at mindretalet i Regjeringa har gambla på og rekna med at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet skulle sørgja for at Regjeringa sin politikk gjekk gjennom her i salen. Eg må innrømma at eg synest det er ei lite ærerik åtferd, og eg kjenner at eit sitat frå Peer Gynt er nokså beskrivande for det som mindretalet i Regjeringa, representantane frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, har gjort, nemleg:
«Jeg faar vel følge Dem paa Færden, –/men protesterer for Alverden.»
Med det anbefaler eg innstillinga frå komiteen.
Ivar Kristiansen (H): La meg først innledningsvis bare slå fast at fra Høyres side følger vi store deler av det resonnementet og det arbeidet som saksordføreren har nedlagt i denne saken.
Den store debatten om implementeringen av EUs patentdirektiv gjorde vi oss ferdige med i vår, og det som denne saken først og fremst handler om, er forslag til endringer i patentloven og i planteforedlerloven for å gjennomføre patentdirektivet i norsk rett. Dette dreier seg først og fremst om å få på plass forslag om avbøtende tiltak, for å ta høyde for eventuelle uforutsette bivirkninger som følge av direktivet. Det er også som følge av implementeringen av direktivet at departementet foreslår å gjennomføre patentdirektivets bestemmelser i patentloven framfor gjennom en egen særlov om patentering av bioteknologiske oppfinnelser.
Patentdirektivet innebærer ikke som sådan en harmonisering av norsk lovgivning når det gjelder de alminnelige vilkår for å få patent, men jeg føler at det i veldig stor grad er enighet i denne saken. Man konkluderer forskjellig, men jeg tror en hel komité står bak ønsket om å ivareta en restriktiv tolkning av EUs patentdirektiv, og man understreker på nytt at man legger seg på en streng praktisering på linje med den strengeste praksis vi finner i EUs medlemsland. Dette viser også at Regjeringen følger opp vedtaket om implementering av patentdirektivet som forutsatt, og det er, tror jeg, hele Stortinget tilfreds med.
Jeg tror også det er viktig å understreke at det i denne saken selvfølgelig er noen som prøver å mane frem de potensielle ulemper som ligger rundt implementeringen av direktivet. Jeg tror det er all grunn til å konsentrere seg om de mange fordeler patentdirektivet kommer til å innebære for norsk bioteknologinæring. Jeg er ganske sikker på at et unisont miljø i Norge hilser implementeringen og gjennomføringen hjertelig velkommen, også når det gjelder det vedtaket som Stortinget kommer til å fatte i dag.
Til slutt: Det er vel knapt ukjent for noen at dette var den eneste saken i Sem-erklæringen der det var dissens. At regjeringspartiene i denne saken, som den eneste saken hittil og sannsynligvis i fireårsperioden, skiller lag, er i det hele tatt heller ikke egnet til å vekke oppsikt. Når saksordfører bruker begrep som at en del av Regjeringen har «gambla» med at man fra Regjeringens side får majoritet i salen i dag med støtte fra Arbeiderpartiet, er ikke dette, sett fra vår side, i nærheten av en rettferdiggjøring av ordet «gambling». Det skulle sannelig bare mangle at ikke Arbeiderpartiet fortsatt skulle mene det samme som de gjorde i vår i denne saken. Men jeg føler at også denne saken får en lykkelig slutt.
Grethe Fossli hadde her overtatt presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (FrP): Fremskrittspartiet støttet forslaget om å innlemme patentdirektivet i norsk rett først og fremst fordi det støtter opp om en utvikling som gir oss bedre muligheter til å kurere sykdommer og forske frem bedre velferd og livskvalitet.
Vi ser helt klart at det kan reises prinsipielle argumenter mot dette direktivet. Derfor er det sentralt at myndighetene har en viktig rolle fremover ved å påse at de etiske og prinsipielle forhold knyttet til sentrale problemstillinger blir tilstrekkelig ivaretatt. Å sørge for dette vil være et løpende tilsynsarbeid som myndighetene må følge opp i de kommende år. Det er god grunn til å tro at også myndighetene i EU vil bidra til å sikre strenge rammer rundt utøvelsen av dette direktivet.
Bioteknologi blir regnet for å være et av de næringsområdene i fremtiden som vil ha det største potensialet for verdiskaping. Derfor er det viktig at Norge følger med i denne utviklingen, og at norske bedrifter sikres tilnærmet like konkurransevilkår med dem som er våre viktigste handelspartnere, og at dette gjenspeiler seg i lovgivningen ved implementeringen av direktivet i norsk rett. Utviklingen i legemiddelbransjen går raskt, og de land som har et antall større og hurtigvoksende bedrifter innenfor bransjen, er ofte land med betydelig økonomisk vekst, og som dermed sikrer solide bedrifter og arbeidsplasser. Norge har muligheter for å spille en rolle innenfor denne bransjen hvis forholdene legges til rette for det.
En samlet komite er enig i at det må legges en restriktiv tolkning til grunn når patentdirektivet skal innlemmes i norsk rett innenfor det handlingsrom som foreligger. Det har vært fokusert på mulighetene for dette knyttet til kravene om oppfinnelseshøyde og -bredde når det gjelder naturlig forekommende materiale. Angående oppfinnelseshøyde er det riktig med strenge krav for å få patent, og at man må over en viss terskel for å få det innvilget. Enkelte av de patenter som har blitt mest kritisert internasjonalt, har blitt opphevet fordi de ikke har oppfylt kravet til oppfinnelseshøyde. Kravet har blitt strengere praktisert i Europa enn i USA, som nå nylig har strammet inn sine retningslinjer.
Det er viktig at Regjeringen tar hensyn til problemstillinger knyttet til oppfinnelseshøyde ved gjennomføringen av patentdirektivet i norsk rett. Det samme gjelder oppfinnelsens bredde eller omfang, hvor det må legges opp til en hensiktsmessig balanse mellom eneretten til kommersiell utnyttelse og hensynet til andre interesser eller aktører, f.eks. innenfor forskning og utvikling.
Etter en høring i komiteen med representanter fra Fridtjof Nansens Institutt har Justisdepartementet vurdert synspunkter og uttalelser fra instituttet. Fremskrittspartiet sier seg enig i de kommentarer og vurderinger departementet gjør når det gjelder de problemstillinger som reises, og som knytter seg til lovforslaget.
Åsa Elvik (SV): Fordi patentdirektivet ikkje harmoniserer gjeldande patentrett, er ikkje behandlinga i dag ein omkamp om patentdirektivet i seg sjølv. Dei alminnelege vilkåra for å få patent – krav til nyheit, oppfinningshøgd og industriell nytte – skal framleis regulerast av nasjonal rett. Vi har derfor eit visst handlingsrom i implementeringa av direktivet i norsk rett.
Men direktivet er og har vore kontroversielt fordi motstridande omsyn, som næringsutvikling, forsking og globale ressurs- og fordelingsspørsmål har stått mot kvarandre. Vi har derfor lagt ned ein del arbeid i implementeringa i norsk rett, og vi har hatt ein del kommentarar og endringsforslag til det framlagde lovutkastet. Dei enkelte tinga går fram av merknadene våre. Vi kommenterer korleis vi meiner at den etiske nemnda skal fungere. Vi seier litt om fristar for å komme med innvendingar til eit patent. Vi kommenterer også høvet til å påleggje gebyr for innvendingar som er leverte innan fristen. Eg skal ikkje kommentere dette nærare i innlegget mitt, det går fram av merknadene våre i komiteen. Eg skal heller bruke tida mi til å snakke om dei vanskelege spørsmåla.
Eg finn grunn til å presisere at komiteen seier at vi ønskjer at Noreg skal ha ein restriktiv praksis i forhold til patentering av biologisk materiale. Det er ikkje slik at næringslivet nødvendigvis er tent med ei liberal praktisering av patentkrava. Også frå eit næringsperspektiv er det eit poeng at patentsystemet balanserer ulike omsyn. For breie patent er ikkje ein god ting, heller ikkje for næringslivet. Dette gir spesielle utfordringar i forhold til patentering av planter og dyr.
Målsetjinga med patentsystemet er at oppfinnaren skal få ein eksklusiv rett til den oppfinninga han har gjort – verken meir eller mindre. Det er både i samfunnets og i den enkelte næringsdrivandes interesse at patentkravet dekkjer det nye i oppfinninga så godt og så presist som mogleg. Det er dette vi har jobba litt med.
Vi foreslår at ein ved utforminga av patentkrav knytt til naturleg førekommande materiale, skal leggje til grunn ein streng praksis ut frå intensjonen om at patenta ikkje skal vere breiare enn det som kan tilskrivast oppfinninga.
Utforminga av patentkravet bestemmer kva som blir omfatta av den kommersielle eineretten som oppfinnaren får. Derfor er det så viktig at dette blir regulert i kravet og ikkje berre i den generelle søknaden. Vi har derfor foreslått ei konkret endring av lovteksten på dette punktet. Vi foreslår at ein skal ta inn i patentkravet kva som er det nye i den patenterte oppfinninga, og vidare kva i oppfinninga som har tilstrekkeleg oppfinningshøgd til å bli verna av eit patent.
Vi har òg konsentrert oss om at Noreg gjennom Konvensjonen om biologisk mangfald har forplikta seg til å ta omsyn også til fordelingsspørsmål og miljøeffektar av immaterielle eigedomsrettar. Dette er eit vanskeleg spørsmål internasjonalt.
Etter Biodiversitetskonvensjonen har det landet som leverer genressursane, krav på del av utbyttet ved utnyttinga av materialet. Patentdirektivet stiller ingen krav om å gi slike opplysningar om leverandør eller opphavsland for det genetiske materialet, men presiserer tvert imot at det ikkje skal ha noko å seie for handsaminga av søknaden eller for om patentet er gyldig, om det er gitt rette opplysningar om opphavsstad for det biologiske materialet. Dette kan derfor ikkje gjerast til vilkår for å få patent i nasjonal rett, men, som Regjeringa har funne ut, det kan gjerast straffbart å ikkje gi opplysningar. Regjeringa har derfor foreslått at patentsøkjar skal kunne straffast i samsvar med straffeloven § 166 ved manglande opplysningar om kvar det genetiske materialet er henta frå.
Korrespondansen mellom departementet og komiteen er grunnlaget for at vi har foreslått at dette i staden skal regulerast som ein eigen paragraf i patentloven. Og vi er sikre på at det kanskje vil vere ei meir treffsikker føresegn.
Vi har også foreslått at opplysningsplikta skal omfatte at oppfinnaren skal leggje fram ein avtale om overføring av ein del av sitt overskot til den som har levert eller er opphavsland for materialet, eller kan dokumentere korfor det ikkje ligg føre ein slik avtale, om det ikkje gjer det. Dette vil etter vår meining vere eit godt verkemiddel for å nå målsetjinga i Konvensjonen om biologisk mangfald.
Ved å krevje dokumentasjon av ein slik avtale gjer vi oss sjølve betre i stand til å nå dei måla som vi har forplikta oss internasjonalt til å følgje.
Lat meg til slutt seie at eg trur ikkje SV og Senterpartiets endringsforslag er ein føresetnad for ei streng praktisering. Eg set pris på det som er sagt tidlegare om at Stortinget ønskjer ein streng praksis i forhold til patentdirektivet.
Eg tek opp dei forslaga eg har vist til.
Presidenten: Representanten Åsa Elvik har tatt opp de forslag hun har referert til.
Olaf Gjedrem (KrF): I vår behandla me patentdirektivet – ei sak som Kristeleg Folkeparti i mange år har hatt prinsipielle og grunnleggjande etiske innvendingar mot, og som òg Venstre og Kristeleg Folkeparti hadde eit eige atterhald mot i samband med Sem-erklæringa. Me gav no i vår sterke ytringar for desse innvendingane i våre innspel her i Stortinget, samtidig som Kristeleg Folkeparti og Venstres medlemer i Regjeringa tok dissens i denne saka. Dissensen var grunngjeven ut frå etiske innvendingar, omsynet til det biologiske mangfaldet og omsynet til utviklingslandas moglegheiter for utnytting av eigne genressursar.
Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti når det likevel er eit fleirtal både i regjering og storting for patentdirektivet, er at ein legg til grunn ei mest mogleg restriktiv praktisering av dette direktivet i tråd med tidlegare praksis. Derfor har me inngått i fleirtalet for den odelstingsproposisjonen som me behandlar her i dag – om gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett. I denne saka er det heilt klart at me ynskjer å påverka for å avgrensa praksis.
Høyringsinstansane er einige om at det er viktig å unngå ei liberal praktisering av patenteringsvilkåra, sjølv om det er noko meir uklart kor restriktivt dei meiner at patenteringspraksisen bør vera. Me meiner den bør vera så restriktiv som mogleg innanfor dei rammene som er gjevne. Me må utnytta det handlingsrommet me trass i alt har, og finn det derfor fornuftig at departementet foreslår at Patentstyret blir lagt på line med myndigheitene i dei mest restriktive EU-landa. Kristeleg Folkeparti finn det både logisk og føremålstenleg at den internasjonale utviklinga går i retning av eit meir kritisk syn på kva for nyvinningar på bioteknologiområdet som ein bør gje patentvern og på omfanget av vernet.
Det er føremålstenleg at òg Konkurransetilsynet bør få moglegheit til å gje tvangslisens i tillegg til domstolane, slik at saker om tvangslisens då kan bli avgjorde raskare og billegare enn ved domstolsbehandling.
Me er einige om at det vil bli lettare å kontrollera om genressursane er innhenta i samsvar med nasjonale reglar om samtykke dersom patentsøkjar opplyser om leverandørland.
Kristeleg Folkeparti er einig i at ein bør synleggjera og støtta opp om prinsippet om at ein sjølv skal rå over eigen lekam.
At Patentstyret skal kunna rådføra seg med ei etisk nemnd i forhold til vurderinga av om ei oppfinning strir mot føresegner om offentleg orden eller moral, synest me er svært føremålstenleg. Det er ikkje tvil om at dette vil gje eit betre avgjerdsgrunnlag og styrkja saksopplysningane i sakene dette styret har til behandling.
Høyringsinstansane viste at det er delte oppfatningar om om klagefristen bør utvidast. Me er einige med departementet i at ein utvida klagerett vil gjera det enklare og billegare å angripa patent som strir mot føresegnene om offentleg orden eller moral, og at dette blir ståande i patentregisteret.
Me i Kristeleg Folkeparti sluttar oss til forslaget om at gardbrukarar ikkje skal betala eige vederlag for bruk av patentverna formeringsmateriale frå dyr i samsvar med landbruksunntaket. Me støttar òg opp under ei harmonisering av regelverket, jf. patentsamarbeidskonvensjonen som patentlova byggjer på, slik at den generelle fristen for å be om at ein internasjonal patentsøknad skal gjelde i Noreg, blir utvida frå 20 månader til 31 månader, tilsvarande dei andre nordiske landa.
Til slutt: For Kristeleg Folkeparti er den internasjonale utviklinga, med til dels strenge fortolkingar og restriksjonar i praktiseringa av patentdirektivet, svært positiv, og me føler òg at våre standpunkt og argument så absolutt har verdi og betyding. Dernest er det av verdi for oss at me er med på å påverka den praktiseringa som dette får i norsk lov, påverka i internasjonale fora og elles setja etiske, miljømessige og u-landsmessige omsyn på den politiske dagsordenen.
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet var mot Stortingets beslutning om å akseptere patentdirektivet da det ble behandlet i vår. Senterpartiets holdning er basert på det etisk betenkelige i at direktivet gjennom patentering gir enerett på levende materiale. Vi kunne selvsagt ha gjentatt debatten fra i vår, men det er nå engang slik at flertallet har vedtatt patentdirektivet, og loven er for så vidt en konsekvens av det. Det innebærer altså at man i dag lovregulerer patentdirektivet.
Jeg registrerer at Arbeiderpartiet skyver ansvaret over på Regjeringen i en så viktig sak som dette, og bare forutsetter at Regjeringen står for en restriktiv praktisering. Det er bra at det er et samlet storting som legger det til grunn, og jeg tror faktisk også justisminister Dørum vil komme til å legge til rette for en slik restriktiv praktisering. Men jeg ser også at såkalt sikre kilder i Venstre ønsker Odd Einar Dørum over i et annet departement. Uansett kommer vel ikke Dørum til å være justisminister for evig tid. Det å overlate til Regjeringen å stå for praktiseringen av en så viktig lov som dette, mener jeg Stortinget faktisk ikke burde ha gjort. Vi hadde muligheten til å stramme inn, slik som Senterpartiet og SV har foreslått i fellesskap på en del viktige områder.
Med den prinsipielle holdning som Senterpartiet har til patentdirektivet, var det slett ingen opplagt sak at vi ville gå inn i konkrete lovendringer, slik vi har gjort sammen med SV. Det er gjort i et ærlig forsøk på å utnytte det handlingsrom som tross alt finnes. Disse forslagene ser dessverre ut til kun å få Senterpartiets og SVs stemmer, og jeg vil derfor be om at voteringen blir lagt opp slik at de forslagene blir tatt opp til votering først. Når de faller, vil Senterpartiet stemme mot hele loven.
Statsråd Odd Einar Dørum: Saken om EUs patentdirektiv har vært vanskelig for Regjeringen. Som det framgår av stortingsproposisjonen som ble fremmet i januar, gikk Regjeringens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mot at direktivet skulle innlemmes i EØS-avtalen. At regjeringspartiene hadde ulikt syn på saken, ble avklart allerede under Sem-forhandlingene.
Flertallet i Regjeringen og Stortinget har kommet til at Norge bør godta patentdirektivet som en del av EØS-avtalen. Det tar jeg til etterretning. Det er imidlertid viktig at det handlingsrommet som direktivet gir, utnyttes for å ivareta motforestillinger på en best mulig måte. Odelstingsproposisjonen inneholder derfor ikke bare forslag til teknisk gjennomføring av patentdirektivets bestemmelser. Den inneholder også forslag som bl.a. skal ivareta hensynet til etikk og fordeling innenfor de rammene som direktivet setter. Regjeringen står samlet bak disse forslagene.
Jeg er tilfreds med at næringskomiteen har videreført forslagene i proposisjonen og uttrykkelig støtter en restriktiv linje ved gjennomføringen av direktivet. Jeg har samtidig stor sympati for synspunktene som ligger til grunn for endringsforslagene fra komiteens mindretall. Patentbeskyttelsen må ikke strekkes lenger enn den oppfinneriske innsatsen tilsier. Man må dessuten unngå at det blir gitt patent på noe som er en ren oppdagelse. Dette kan begrunnes i både etiske og fordelingsmessige hensyn.
Det handlingsrommet direktivet gir, er søkt utnyttet ved utformingen av proposisjonen. Proposisjonen understreker bl.a. at praksisen skal være restriktiv for å motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt. Jeg tror dette vil være både i næringslivets og samfunnets interesse. Jeg mener derfor at lovforslaget er tilstrekkelig til å sikre en restriktiv praksis innenfor de rammene direktivet setter.
Både sakens ordfører og komiteens mindretall framhever at det er viktig å ivareta utviklingslandenes interesser på området. Jeg er enig i dette. Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på området skal derfor videreføres. Dette er understreket i stortingsproposisjonen om patentdirektivet og ligger til grunn for Regjeringens politikk. Norge har f.eks. tatt til orde for at det skal bli mulig å kreve angivelse av opprinnelsen til genmaterialet i internasjonale patentsøknader. Norge deltar også aktivt i arbeidet med å utvikle internasjonale ordninger som kan sikre en rettferdig fordeling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser. Et krav om å oppgi opprinnelsesland vil støtte opp under dette.
Biomangfoldlovutvalget utreder på bred basis tiltak som kan ivareta biodiversitetskonvensjonens målsettinger om bl.a. rådighet over egne genressurser og en rettferdig utbyttefordeling. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet.
Etiske og fordelingsmessige hensyn er også søkt ivaretatt ved andre forslag i proposisjonen, som er videreført av komiteen. Forslagene kan kort oppsummeres slik:
-
Bønder skal ha rett til å bruke avlsdyr til egne landbruksformål, uten å betale vederlag til patenthaveren.
-
Det skal bli enklere å gripe inn mot misbruk av patenter, f.eks. hvis prisen presses urimelig høyt. Blant annet får Konkurransetilsynet adgang etter patentloven til å gripe inn mot misbruk av patenter.
-
Det skal bli enklere å oppheve patenter som viser seg å kollidere med grunnleggende etiske prinsipper, f.eks. visse patenter som gjelder biologisk materiale fra mennesker.
-
Det skal opprettes en etisk nemnd som Patentstyret kan rådføre seg med. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om en oppfinnelse strider mot grunnleggende etiske prinsipper, slik at patent skal avslås.
Det er mitt håp at disse forslagene samlet sett vil bidra til en etisk og fordelingsmessig forsvarlig patentpraksis innenfor de rammene patentdirektivet setter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 119)
Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Åsa Elvik
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
satt fram to forslag, forslagene nr. 1 og 2.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i patentloven og planteforedler-
loven (gjennomføring av EUs patentdirektiv
i norsk rett mv.)
Presidenten: Presidenten har forstått
det slik at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker
at det voteres først over deres forslag.
Forslag nr. 1 lyder:
«I patentloven
gjøres følgende endringer:
§ 8 nytt fjerde ledd skal
lyde:
For oppfinnelser som gjelder eller
anvender biologisk materiale, skal patentkravet bare omfatte
det biologiske materialet som er nødvendig
for den industrielle anvendelsen som er angitt i søknaden.
Patentkravene skal være klare og kortfattede og støttet
av beskrivelsen. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden
på hvilken måte det biologiske materialet
kan utnyttes industrielt.
Nåværende § 8
fjerde til sjette ledd blir femte til sjuande ledd.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I patentloven
gjøres følgende endringer:
Ny § 8b skal lyde:
Dersom en oppfinnelse gjelder eller
anvender biologisk materiale, skal det i patentsøknaden
oppgis hvem og hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet
fra (leverandørland). Hvis nasjonal
rett i leverandørlandet krever at det innhentes samtykke
for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden
om slikt samtykke er innhentet. Det skal på samme vilkår
opplyses om det skal foretas en utbyttefordeling.
Hvis leverandørlandet er et annet
land enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet, skal også opprinnelseslandet
oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet
ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal
rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes samtykke for uttak
av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om slikt
samtykke er innhentet. Det skal på samme vilkår opplyses
om det skal foretas en utbyttefordeling. Hvis opplysningene etter
dette leddet ikke er kjent, skal søkeren opplyse
om dette.
Opplysningsplikten etter første
og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen
i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for
biologisk materiale fra mennesker.
Opplysningsplikten berører ikke
behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten
av patentet.
Ny § 61a skal lyde:
Den som forsettlig gir uriktige opplysninger eller unnlater å gi
opplysninger om forhold nevnt i §§ 8b
og 8c, straffes med bøter eller fengsel inntil
2 år eller begge deler. Medvirkning straffes
på samme måte.
§ 8c annet ledd første
punktum utgår.»
Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 59 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.32.25)Videre var innstillet:
I
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes
industrielt, eller den som oppfinnerens rett er gått
over til, har i overensstemmelse med denne lov rett til etter
søknad å få patent på oppfinnelsen
og derved oppnå enerett til å utnytte den i nærings- eller
driftsøyemed.
Som oppfinnelser anses ikke noe som bare
utgjør:
1. oppdagelser, vitenskapelige teorier
og matematiske metoder,
2. kunstneriske frembringelser,
3. planer, regler eller metoder for utøvelse
av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller
programmer for datamaskiner,
4. fremleggelse av informasjon.
Som oppfinnelser anses heller ikke
fremgangsmåter for kirurgisk behandling, terapi eller
diagnostisering, som foretas på mennesker eller
dyr. Denne bestemmelse er ikke til hinder for meddelelse av patent
på produkter, herunder stoffer eller stoffblandinger,
til bruk i slike fremgangsmåter.
Oppfinnelser kan patenteres
også når de gjelder et produkt som består av eller inneholder biologisk
materiale, eller en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller
anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert
fra sitt naturlige miljø eller fremstilt ved hjelp av en teknisk
fremgangsmåte, kan være gjenstand for en oppfinnelse selv om det
allerede forekommer i naturen. Med biologisk materiale forstås i
denne lov materiale som inneholder genetisk informasjon, og som
kan formere seg selv eller kan formeres i et biologisk system.
Patent meddeles ikke på
plantesorter eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller
dyr, kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke
er teknisk begrenset til en bestemt plantesorteller dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette
hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase.
Patent meddeles heller
ikke på vesentlig biologiske fremgangsmåter for fremstilling av
planter eller dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås
i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige fenomener
som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles på mikrobiologiske
fremgangsmåter eller andre tekniske fremgangsmåter eller et produkt
som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med mikrobiologisk fremgangsmåte
forstås i denne lov enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på
eller fremstiller et mikrobiologisk materiale.
Ny § 1a skal lyde:
Menneskekroppen på alle
dens tilblivelses- og utviklingsstadier samt den rene oppdagelse
av en av dens bestanddeler, herunder en sekvens eller en delsekvens
av et gen, kan ikke patenteres.
En bestanddel som er isolert
fra menneskekroppen eller som på annet vis er fremstilt ved en teknisk
fremgangsmåte, herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen,
kan utgjøre en patenterbar oppfinnelse, selv om bestanddelen i sin
struktur er identisk med strukturen i en naturlig bestanddel.
Ny § 1b skal lyde:
Patent meddeles ikke hvis
kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen ville stride mot offentlig
orden eller moral.
Utnyttelse av en oppfinnelse
skal ikke anses for å stride mot offentlig orden eller moral bare
fordi den er forbudt ved lov eller forskrift.
På grunnlag av første
ledd kan det blant annet ikke meddeles patent på
1.fremgangsmåter for kloning av mennesker,
2.fremgangsmåter
for å endre den genetiske identiteten til menneskers kjønnsceller,
3.anvendelse
av menneskelige embryoer for industrielle eller kommersielle formål,
og
4.fremgangsmåter
for å endre den genetiske identiteten til dyr som kan påføre dem
lidelser uten at det medfører noen vesentlig medisinsk nytte for
mennesker eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike fremgangsmåter.
Ny § 3a skal lyde:
Patentvernet for et biologisk
materiale som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen,
omfatter ethvert biologisk materiale som er fremstilt fra dette
biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk
eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.
Patentvernet for en fremgangsmåte
som gjør det mulig å fremstille et biologisk materiale som har bestemte egenskaper
på grunn av oppfinnelsen, omfatter det biologiske materialet som
er fremstilt direkte ved denne fremgangsmåten, og ethvert annet
biologisk materiale som er fremstilt fra det direkte fremstilte
biologiske materialet ved formering eller oppformering i identisk
eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.
Så langt ikke annet følger
av 1 a første ledd, omfatter patentvernet for et produkt som inneholder
eller består av genetisk informasjon, ethvert materiale som produktet
er innsatt i, og der den genetiske informasjonen inngår og uttrykker
sin funksjon.
Patentvernet etter første
til tredje ledd omfatter ikke biologisk materiale som er fremstilt
ved formering eller oppformering av et biologisk materiale som er
brakt i omsetning innenfor EØS av patenthaveren eller med dennes
samtykke, hvis formeringen eller oppformeringen er et nødvendig
ledd i den anvendelsen materialet ble brakt i omsetning for, og
forutsatt at det fremstilte materialet ikke senere brukes til annen
formering eller oppformering.
Ny § 3b skal lyde:
Hvis planteformeringsmateriale
med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen måte
til en gårdbruker for landbruksformål, har gårdbrukeren rett til
å anvende avlingen sin til formering eller oppformering i egen driftsenhet
uten hinder av 3 a første til tredje ledd.
Hvis avlsdyr eller annet
animalsk formeringsmateriale med patenthaverens samtykke selges
eller overdras på annen måte til en gårdbruker, har gårdbrukeren
rett til å anvende det beskyttede dyret eller formeringsmaterialet til
landbruksformål i egen landbruksvirksomhet uten hinder av 3 a
første til tredje ledd. Forrige punktum gir ikke rett til å selge
materialet som ledd i eller med sikte på kommersiell formeringsvirksomhet.
Kongen kan gi forskrift
om vilkårene for og omfanget av gårdbrukerens rett etter paragrafen
her.
Ny § 3c skal lyde:
Patentvernet for biologisk
materiale som allerede forekommer i naturen, omfatter bare den delen
av materialet som er nødvendig for den industrielle anvendelse som
er angitt i patentsøknaden. Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden
på hvilken måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Søknaden skal
inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen, innbefattet tegninger
når slike er nødvendige, samt en bestemt
angivelse av hva som søkes beskyttet ved patentet (patentkrav).
Den omstendighet at oppfinnelsen gjelder en kjemisk forbindelse,
medfører ikke at en bestemt anvendelse
må angis i patentkravet. Beskrivelsen skal være
så tydelig at en fagmann på grunnlag av denne skal
kunne utøve oppfinnelsen. En oppfinnelse som
gjelder eller anvender biologisk
materiale, skal i de tilfelle som omhandles i § 8
a, bare anses tilstrekkelig tydelig angitt såfremt også vilkårene
i § 8 a er oppfylt.
§ 8a skal lyde:
Skal det ved utøvelsen av en oppfinnelse
anvendes biologisk materiale som verken
er allment tilgjengelig eller kan beskrives slik i søknadsdokumentene
at en fagmann på grunnlag av disse kan utøve
oppfinnelsen, skal en prøve av det biologiske
materialet deponeres senest den dag søknaden
inngis. Prøven skal deretter fortløpende være
deponert slik at den som i henhold til denne lov har rett til å få utlevert en prøve, kan få prøven
utlevert i Norge. Kongen fastsetter hvor deponeringer kan foretas.
Opphører en deponert prøve å være
levedyktig eller kan en prøve av andre
grunner ikke utleveres, kan den erstattes med en ny prøve av det samme biologiske materialet innen
den frist og på de øvrige vilkår som
Kongen fastsetter. I så fall skal den nye deponering anses
foretatt allerede den dag da den tidligere deponering ble foretatt.
Ny § 8b skal lyde:
Dersom en oppfinnelse
gjelder eller anvender biologisk materiale, skal det i patentsøknaden
oppgis hvilket land oppfinneren mottok eller hentet materialet fra
(leverandørland). Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at
det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det
opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet.
Hvis leverandørlandet
er et annet land enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet,
skal også opprinnelseslandet oppgis. Med opprinnelsesland menes
det landet der materialet ble hentet ut fra sine naturlige omgivelser.
Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet krever at det innhentes
samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden
om slikt samtykke er innhentet. Hvis opplysningene etter dette leddet
ikke er kjent, skal søkeren opplyse om dette.
Opplysningsplikten etter
første og annet ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen
i det mottatte materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale
fra mennesker.
Brudd på opplysningsplikten
er straffbart så langt det følger av straffeloven 166. Opplysningsplikten
berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av
patentet.
Ny § 8c skal lyde:
Dersom en oppfinnelse
gjelder eller anvender biologisk materiale fra mennesker, skal det
fremgå av patentsøknaden om personen som materialet stammer fra,
har samtykket i den aktuelle anvendelsen av materialet i samsvar
med lov 21. februar 2003 nr. 12 om biobanker.
Brudd på opplysningsplikten
er straffbart så langt det følger av straffeloven 166. Opplysningsplikten
berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller gyldigheten av
patentet.
Ny § 15a skal lyde:
Er Patentstyret i tvil
om 1 b er til hinder for å imøtekomme søknaden, skal Patentstyret
innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk nemnd oppnevnt av
Kongen før søknaden avgjøres. Nemnda skal avgi sin uttalelse innen
tre måneder etter foreleggelsen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om saksbehandlingen i nemnda.
§ 22 sjuende og åttende
ledd skal lyde:
Er en prøve av biologisk
materiale deponert etter § 8 a, har enhver
rett til å få utlevert en prøve av materialet når dokumentene i
saken er blitt tilgjengelige etter første, annet eller
tredje ledd. Etter at patent
er meddelt, kan utlevering skje til enhver som ber om det, uansett
om patentet er opphørt eller kjent ugyldig. Dette innebærer likevel ikke
at prøve skal utleveres til noen som i henhold
til lov eller forskrift ikke har rett
til å ha befatning med det deponerte materialet. Bestemmelsen i første punktum
medfører heller ikke at prøve skal utleveres
til noen hvis befatning med den må antas å være
forbundet med betydelig risiko på grunn av materialets skadevoldende
egenskaper.
Med virkning for tiden før patent
er meddelt eller søknaden
er endelig avgjort uten at patent er meddelt, kan
søkeren uansett syvende ledd kreve at prøve bare utleveres
til en særlig sakkyndig. Hvis patentsøknaden er
avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode på
20 år fra patentsøknaden ble inngitt. Kongen fastsetter en
frist for å sette frem krav om utleveringsbegrensning og
fastsetter hvem som kan nyttes som sakkyndig.
§ 24 første
og nytt annet ledd skal lyde:
Enhver kan fremsette innsigelse
mot et meddelt patent. En innsigelse skal fremsettes skriftlig, være
begrunnet og kommet inn til Patentstyret innen ni måneder
fra den dag patentet ble meddelt. I særlige tilfeller kan
Patentstyret etter begjæring innrømme
innsigeren en kort tilleggsfrist for å fremskaffe ytterligere
dokumentasjon til støtte for innsigelsen.
Fristen for å fremsette
innsigelse om at et patent er meddelt i strid med 1 b, er tre
år fra den dag patentet ble meddelt. Den som fremsetter slik innsigelse
mer enn ni måneder etter nevnte dag, skal betale fastsatt avgift.
Nåværende annet
til sjette ledd blir tredje til sjuende ledd.
§ 25 første
til tredje ledd skal lyde:
Patentstyret skal etter innsigelse
oppheve et patent dersom
1. det er meddelt til tross for at vilkårene
i 1 til 2 ikke er oppfylt,
2. det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet
at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
den, eller
3. det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden
da den ble inngitt.
Dersom innsigeren påstår
seg berettiget til patentet og i innsigelsen har begjært
patentet overført til seg, skal Patentstyret overføre
patentet til innsigeren istedenfor å oppheve det dersom
det finner at det er innsigeren som etter § 1
er berettiget til patentet. § 53 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
Patentstyret skal forkaste en innsigelse dersom
det ikke foreligger hinder som nevnt
i første ledd for at patentet opprettholdes. Er Patentstyret i tvil om et patent er meddelt
i strid med 1 b, skal Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse
etter 15 a.
§ 31 skal lyde:
Vil søkeren videreføre en
internasjonal patentsøknad
i Norge, skal han innen 31 måneder
fra den internasjonale inngivelsesdag eller hvis prioritet
er begjært, den dag som prioritet er begjært fra,
inngi til Patentstyret en oversetting av den internasjonale søknad
til norsk i den utstrekning Kongen fastsetter, eller når
søknaden er på norsk, en avskrift av den. Søkeren skal betale fastsatt avgift til Patentstyret.
Oversetting eller avskrift
kan inngis innen en ytterligere frist på to måneder mot at det betales
en fastsatt tilleggsavgift.
Foretar søkeren ikke det
som påligger ham etter paragrafen her, skal søknaden
anses trukket tilbake for så vidt angår Norge.
§ 32 oppheves.
§ 33 første
og annet ledd skal lyde:
Er en internasjonal patentsøknad
videreført etter § 31, kommer bestemmelsene
i kapittel 2 til anvendelse på søknaden
og dens behandling med de avvik som følger av denne paragraf
og §§ 34-37. Søknaden
kan likevel ikke uten søkerens
samtykke opptas til behandling før utløpet av
den frist som gjelder etter § 31 første ledd.
Bestemmelsene i 8 b
og 8 c gjelder ikke for internasjonale patentsøknader. Bestemmelsen
i § 12 skal gjelde først fra det tidspunkt da
Patentstyret kan ta søknaden opp til
behandling.
§ 39b første
ledd skal lyde:
Er begjæringen i foreskrevet stand,
undersøker Patentstyret om patentet i begrenset form vil
oppfylle vilkårene i 1 til 2 og
gjelde en oppfinnelse som er så tydelig beskrevet at en
fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
den.
§ 45 skal lyde:
Er tre år gått fra patentets
meddelelse og fire år fra patentsøknadens
inngivelse uten at oppfinnelsen utøves innen
riket i et rimelig omfang, kan den som vil utøve
oppfinnelsen her i riket, få tvangslisens til dette, såfremt
det ikke foreligger rimelig grunn
for unnlatelsen.
Ved anvendelsen av første
ledd skal utøvelse av oppfinnelsen i stater som er part i WTO-avtalen
eller EØS-avtalen, likestilles med utøvelse her i riket, såfremt
patentrettighetene ikke hindrer import til riket. Det samme gjelder
utøvelse i andre stater i den grad det følger av en gjensidig forpliktelse
etter en folkerettslig avtale.
Ny § 46a skal lyde:
En sortseier som ikke
kan oppnå eller utnytte en planteforedlerrett uten å krenke et eldre
patent, kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte
oppfinnelsen som er beskyttet av patentet, hvis lisensen er nødvendig for
å kunne utnytte plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis sortseieren
godtgjør at plantesorten utgjør et viktig teknisk fremskritt av
vesentlig økonomisk betydning i forhold til oppfinnelsen.
Hvis en patenthaver har
fått tvangslisens til å utnytte en beskyttet plantesort etter lov
12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett 28 annet ledd, har
sortseieren krav på tvangslisens til å utnytte den patenterte oppfinnelsen på
rimelige vilkår.
§ 47 skal lyde:
Den som i nærings- eller
driftsøyemed vil utnytte en oppfinnelse som en annen har patent
på, kan få tvangslisens til dette når
§ 49 skal lyde:
Tvangslisens kan bare meddeles den
som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige forretningsmessige vilkår ved avtale uten å ha oppnådd dette innen rimelig
tid, og som kan antas å være i
stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte
som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.
En tvangslisens er ikke til hinder
for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller
meddeler lisenser.
En tvangslisens kan bare gå over
til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes
i eller tok sikte på å skulle utnyttes
i. En tvangslisens etter § 46 første ledd
kan dessuten bare gå over til andre
sammen med det avhengige patentet.
For halvlederteknologi kan tvangslisens bare
meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller på grunnlag av 47 nr. 2.
En tvangslisens skal gis
hovedsakelig med sikte på forsyning av hjemmemarkedet. Kongen kan
ved forskrift fastsette regler som avviker fra dette.
§ 50 skal lyde:
Tvangslisens meddeles av retten etter denne paragrafen eller av Konkurransetilsynet
etter 50 a.
I dom om tvangslisens
fastsettes i hvilket omfang oppfinnelsen kan utnyttes samt vederlaget
og de øvrige vilkår for lisensen. Vederlaget skal være passende
i forhold til omstendighetene i det enkelte tilfellet. Ved utmålingen skal
det tas hensyn til den økonomiske verdien av lisensen.
Dersom forholdene endrer seg vesentlig, kan retten
på begjæring av hver av partene oppheve lisensen eller
fastsette nye vilkår for denne.
I en dom som meddeler eller utvider
en tvangslisens, kan retten fastsette at tvangslisenshaveren
skal ha rett til å utnytte oppfinnelsen i samsvar med dommen
før dommen er rettskraftig. Tvistemålsloven § 148
annet ledd gjelder tilsvarende. Oppheves eller
innskrenkes tvangslisensen som følge av at dommen
angripes før den er rettskraftig, plikter tvangslisenshaveren å betale
erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Retten kan i avgjørelse etter
første punktum pålegge lisenshaveren å stille
sikkerhet for ansvar etter tredje
punktum. Angripes en dom som meddeler eller utvider
en tvangslisens før den er rettskraftig, kan den rett dommen
bringes inn for, treffe eller omgjøre avgjørelse etter
første og fjerde punktum.
Avgjørelsen treffes ved kjennelse eller i den
dom som avslutter saken, jf. annet punktum. En kjennelse etter sjette punktum kan bare angripes
i tilslutning til anke over den dom som avslutter saken.
Ny § 50a skal lyde:
Begjæring om tvangslisens
som fremmes for Konkurransetilsynet, skal være begrunnet og opplyse
om forhold nevnt i 49 første ledd. Kravet skal herunder angi omfanget
av lisensen og hvilket vederlag og øvrige vilkår parten anser som
rimelige. Det skal betales fastsatt avgift. Hvis begjæringen ikke
oppfyller disse vilkårene, skal Konkurransetilsynet gi en rimelig
frist for retting. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen,
skal begjæringen avvises hvis ikke Konkurransetilsynet finner at
det bør gis en ny frist for retting.
Patentstyret, Plantesortsnemnda
eller andre offentlige organer skal på anmodning fra Konkurransetilsynet eller
klageorganet gi uttalelse i saken innen seks uker etter anmodningen.
Enhver skal gi Konkurransetilsynet
eller klageorganet de opplysningene disse myndighetene krever for
å kunne opplyse saker om tvangslisens. Konkurransetilsynet kan innkalle
partene til muntlige forhandlinger hvis det finnes hensiktsmessig.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.
Bestemmelsen i 50 tredje
ledd gjelder tilsvarende for saker etter paragrafen her, likevel
slik at Konkurransetilsynet eller klageorganet ikke kan oppheve
eller endre en tvangslisens som er gitt eller prøvet av retten.
For iverksetting av forvaltningsvedtak
om tvangslisens gjelder forvaltningsloven 42. Hvis tvangslisensen blir
opphevet eller innskrenket etter klage eller søksmål fremmet innen
to måneder etter Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak,
plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning
det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført. Konkurransetilsynet eller
klageorganet kan i vedtak om tvangslisens stille som vilkår at lisenshaveren
stiller sikkerhet for ansvar etter annet punktum.
I søksmål kan retten prøve
alle sider av Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak etter
paragrafen her. Det kan ikke reises søksmål mot vedtak om å avvise
eller avslå en begjæring om tvangslisens. Søksmål fra patenthaveren
om vedtak etter paragrafen her, reises mot tvangslisenshaveren.
§ 52 første
ledd nr. 1 skal lyde:
det er meddelt til tross for at vilkårene
i 1 til 2 ikke er oppfylt,
§ 56 første
ledd skal lyde:
En patentsøker som påberoper
seg søknaden overfor en annen før
den er blitt tilgjengelig for enhver, er pliktig til på begjæring å gi
vedkommende adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene
i søknadssaken. Omfatter søknaden deponert biologisk materiale som nevnt
i § 8 a, skal vedkommende også ha rett
til å få utlevert en prøve.
Bestemmelsene i § 22 sjuende ledd tredje og fjerde punktum samt åttende og
niende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 63 første
ledd nr. 5 skal lyde:
søksmål angående
tvangslisens, jf. 50 og 50 a.
II
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett
skal § 28 lyde:
Unnlater sortseieren å sørge
for at formeringsmateriale av den beskyttede sorten blir utbudt
for salg, eller på annen måte
tilbudt, på rimelige vilkår og i det omfang som
er nødvendig av hensyn til den nasjonale matforsyningen eller
andre viktige allmenne interesser, kan den som vil utnytte
sorten ved søksmål få tvangslisens til
det såfremt det ikke foreligger
rimelig grunn for unnlatelsen.
En patenthaver som ikke
kan utnytte oppfinnelsen uten å krenke en eldre planteforedlerrett,
kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte den beskyttede
plantesorten. Tvangslisens meddeles bare hvis patenthaveren godtgjør
at oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig
økonomisk betydning i forhold til plantesorten.
Hvis en sortseier har
fått tvangslisens til å utnytte en patentert oppfinnelse etter patentloven
46 a første ledd, har patenthaveren krav på tvangslisens til å
utnytte den beskyttede plantesorten på rimelige vilkår.
Patentloven 49 til
50 a gjelder tilsvarende for tvangslisens
etter paragrafen her. Retten eller Konkurransetilsynet kan pålegge
sortseieren å utlevere nødvendig formeringsmateriale
av sorten til tvangslisenshaveren.
III Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Bestemmelsen i patentloven § 24 annet
ledd gjelder bare for patenter som meddeles etter
at loven trådte i kraft. Bestemmelsene i patentloven §§ 8b
og 8c gjelder bare for patentsøknader som er
innlevert etter at loven trådte i kraft. Øvrige
bestemmelser i loven her gjelder også for oppfinnelser
som er patentert eller søkt patentert før
dette tidspunktet.
Presidenten: SV og Senterpartiet
har varslet at de ønsker å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.32.52)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet. Presidenten antar her at SV, Senterpartiet og
Kystpartiet ønsker å stemme imot. – Det
nikkes.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57 mot
15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 19.33.24)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.