Etter at det var ringt
til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt
fram elleve forslag. Det er
forslagene nr. 1 og 2, fra Eirin
Faldet på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Sonja Irene Sjøli på vegne
av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet
forslag nr. 5, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 6, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av
Fremskrittspartiet
forslag nr. 7, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslagene nr. 8–11, fra May Hansen på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Representanten May Hansen vil justere forslag
nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti.
May Hansen (SV): Under debatten har Senterpartiet ønsket
at vi skulle endre dette forslaget til å lyde:
Ǥ 8
annet ledd skal lyde:
«Departementet kan omgjøre
Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket er påklaget».»
– Da gjør vi det.
Presidenten: Presidenten vil først la
votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Ot.prp.
nr. 6 (2003-2004) – A) om lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med fortakssammenslutninger (konkurranseloven) – sendes
tilbake til Regjeringen for ytterligere utredning.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ble med 42 mot 29 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.36.29)Presidenten: Ettersom forslag nr. 1 nå er
forkastet, vil det bli votert over komiteens innstilling.
Presidenten vil først referere forslagene
nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp
til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake med sak om ny vurdering om de nye nasjonale
reglene, inkludert terskelverdien, for anbudsinnkjøp når
det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser er vedtatt.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A.
Lov
om konkurranse mellom
foretak og kontroll med
foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens
formål
Lovens formål er å fremme
konkurranse for derigjennom å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Ved anvendelse av denne lov skal det tas særlig
hensyn til forbrukernes interesser.
§ 2 Definisjon
av foretak
Med foretak menes i denne loven enhver enhet
som utøver privat eller offentlig ervervsvirksomhet.
§ 3 Generelle
unntak fra loven
Loven gjelder ikke for arbeids- og
ansettelsesvilkår.
Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra hele eller deler av denne lov for
bestemte markeder eller næringer. Kongen
skal ved forskrift fastsette de unntak fra §§ 10
og 11 som er nødvendige for å gjennomføre
landbruks- og fiskeripolitikken.
§ 4 Forholdet
til andre lover
Dersom et forhold som faller inn under loven, også går
inn under regulerings- og kontrollbestemmelser i andre
lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensning
av de forskjellige myndigheters virkeområde.
§ 5 Lovens
stedlige virkeområde
Loven gjelder for vilkår, avtaler
og handlinger som foretas, har virkning eller er egnet
til å ha virkning her i riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme
at loven skal gjelde for vilkår, avtaler og handlinger
som utelukkende har eller er egnet til å ha virkning
utenfor riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme
i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard.
§ 6 Varighet
av enkeltvedtak
Enkeltvedtak etter denne loven skal
normalt gjelde for et bestemt tidsrom. Enkeltvedtak skal
normalt ikke gjelde mer enn fem år og aldri
i mer enn ti år. Virkningstiden bør fremgå av
vedtaket.
Regelen i første ledd er ikke
til hinder for at enkeltvedtak kan fornyes.
§ 7 Overlevering
av taushetsbelagte opplysninger til fremmede staters konkurransemyndigheter
og internasjonale organisasjoner
For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser
overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon
kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi
konkurransemyndigheter i fremmede stater og internasjonale organisasjoner
opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller
vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.
Ved utlevering av opplysninger etter
første ledd skal Konkurransetilsynet stille som
vilkår at opplysningene bare kan formidles videre
med samtykke fra Konkurransetilsynet og bare for det formål
som samtykket omfatter.
Kongen kan gi forskrift om overlevering
av opplysninger etter første og annet
ledd.
Kapittel 2 Konkurransemyndighetenes organisasjon og
oppgaver
§ 8 Konkurransemyndighetenes
organisasjon
Konkurransemyndighetene er Kongen, departementet og
Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet kan ikke instrueres
om avgjørelser i enkeltsaker. Kongen kan pålegge
Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling. Departementet
kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket
er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvaltningsloven § 35
gjelder ikke for departementets omgjøring av
Konkurransetilsynets vedtak etter denne lov.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om Konkurransetilsynets organisasjon og virksomhet.
§ 9 Konkurransetilsynets
oppgaver
Konkurransetilsynet skal føre tilsyn
med konkurransen i de forskjellige markeder, herunder ved å
a) kontrollere at lovens forbud og
påbud overholdes,
b) foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger,
c) iverksette tiltak for å øke
markedenes gjennomsiktighet,
d) håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 og
e) påpeke konkurranseregulerende virkninger av
offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag
med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen
for nye konkurrenter. Dersom Konkurransetilsynet krever det, skal
det organ som forestår tiltaket, svare Konkurransetilsynet
innen en nærmere angitt frist. I svaret skal
det blant annet redegjøres for hvordan de konkurransemessige
hensyn vil bli ivaretatt.
Konkurransetilsynet plikter å veilede
foretak vedrørende forståelse av denne lov, lovens
rekkevidde og dens anvendelse i enkeltsaker.
Kapittel 3 Forbudte konkurransebegrensninger
§ 10
Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver
beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form
for samordnet opptreden som har til formål eller
virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen,
er forbudt, særlig slike som består i
a) å fastsette på direkte eller
indirekte måte innkjøps- eller
utsalgspriser eller andre forretningsvilkår,
b) å begrense eller kontrollere produksjon,
avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
c) å dele opp markeder eller
forsyningskilder,
d) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår
for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
e) å gjøre inngåelsen av kontrakter
avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter
sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke
har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er
forbudt i henhold til denne bestemmelse, skal ikke ha noen
rettsvirkning.
Bestemmelsen i første ledd
får ikke anvendelse på avtaler mellom
foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og
samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller
fordelingen av varene eller til å fremme den
tekniske eller økonomiske utvikling, samtidig
som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er
oppnådd, og uten
a) å pålegge vedkommende
foretak restriksjoner som ikke
er absolutt nødvendige for å nå disse
mål, eller
b) å gi disse foretak mulighet til å utelukke
konkurranse for en vesentlig del av
de varer det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette
regler for hva som skal gå inn under tredje ledd
(gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme
at et gruppefritak ikke skal være anvendelig
overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler,
beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke
er forenlige med tredje ledd.
§ 11 Utilbørlig
utnyttelse av dominerende stilling
Et eller flere foretaks utilbørlige
utnyttelse av sin dominerende stilling er forbudt.
Slik utilbørlig
utnyttelse kan særlig bestå i
a) å påtvinge, direkte eller
indirekte, urimelige innkjøps- eller utsalgspriser eller
andre urimelige forretningsvilkår,
b) å begrense produksjon, avsetning eller
teknisk utvikling til skade for forbrukerne,
c) å anvende overfor handelspartnere ulike vilkår
for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen,
d) å gjøre inngåelsen av kontrakter
avhengig av at medkontrahentene godtar tilleggsytelser som etter
sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke
har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
§ 12 Pålegg
om å bringe en ulovlig atferd til opphør mv.
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller
sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller
11, å bringe overtredelsen til opphør. Pålegget
kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å bringe overtredelsen
til opphør. Strukturelle tiltak kan bare pålegges
dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende
tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være
mer byrdefullt for foretaket.
Pålegg etter første
ledd kan gis selv om Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr
mot foretaket etter § 29 eller
anmelder overtredelsen.
Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning
om å gi pålegg etter første
ledd. Avslag kan påklages til departementet.
Konkurransetilsynet kan dersom det er
a) rimelig grunn til å anta
at §§ 10 eller 11 er overtrådt
og
b) fare for at konkurransen utsettes for varig
og uopprettelig skade, treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første
ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom den
vedtaket retter seg mot, påføres skade eller
ulempe som står i åpenbart misforhold
til de hensyn vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes
for et begrenset tidsrom, men kan forlenges dersom faren for konkurransen
består.
§ 13 Prøving
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate
atferd i strid med forbudet i §§ 10 eller
11, gi pålegg etter § 12 og omgjøre Konkurransetilsynets
vedtak etter § 12. En tillatelse til atferd i
strid med §§ 10 eller 11 har ingen virkning
i forhold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak
truffet i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.
§ 14 Konkurransefremmende
tiltak
Dersom det er nødvendig for å fremme
konkurransen i markedene, kan Kongen ved forskrift gripe
inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller
er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens
formål.
§ 15 Forholdet
til EØS-avtalen
Reglene i §§ 10 og 11 og
i forskrifter etter § 14 gjelder med de begrensninger
som følger av EØS-konkurranseloven § 7.
Kapittel 4 Kontroll med foretakssammenslutninger mv.
§ 16 Inngrep
mot foretakssammenslutninger mv.
Konkurransetilsynet skal gripe inn mot en foretakssammenslutning
dersom tilsynet finner at den vil føre til eller
forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med lovens
formål.
Konkurransetilsynet skal på samme
vilkår som etter første ledd,
gripe inn mot erverv av andeler i et foretak selv om ervervet ikke
fører til kontroll. Er ervervet gjennomført ved
trinnvise oppkjøp, kan det gripes inn overfor de transaksjoner
som har funnet sted innenfor en periode på to år
regnet fra tidspunktet for det siste ervervet.
Inngrep etter første
og annet ledd kan omfatte forbud, påbud og tillatelser
på vilkår, herunder
a) forbud mot en foretakssammenslutning eller
et erverv som nevnt i annet ledd, med slike utfyllende bestemmelser
som er nødvendige for at formålet med forbudet
blir oppnådd,
b) påbud om avhendelse av aksjer eller
andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen eller erverv
som nevnt i annet ledd, eller
c) vilkår som er nødvendige for å motvirke
begrensning av konkurransen.
Inngrep etter første og
annet ledd kan ikke finne sted dersom det foreligger
et velfungerende nordisk eller europeisk marked og foretakssammenslutningen eller
ervervet etter annet ledd heller ikke virker
negativt for norske kunder.
Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter
til å bistå ved gjennomføringen av vedtak
om inngrep etter første eller
annet ledd. Forvalteren får sin godtgjørelse dekket
av og kan inngå avtaler på vegne av dem som vedtaket
retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om forvalters stilling.
Begrensninger som er direkte knyttet til en
foretakssammenslutning eller et erverv som nevnt i annet
ledd, er ikke i strid med §§ 10 eller
11 dersom de er nødvendige for gjennomføring av
foretakssammenslutningen eller ervervet, og foretakssammenslutningen eller
ervervet sammen med de tilknyttede begrensningene ikke
fører til eller forsterker en vesentlig begrensning
av konkurransen i strid med lovens formål.
§ 17 Definisjon
av foretakssammenslutning
En foretakssammenslutning foreligger
når
a) to eller flere tidligere
uavhengige foretak eller deler av foretak fusjonerer, eller
b) – en eller flere personer, som allerede
kontrollerer minst ett foretak, eller
– ett eller flere foretak direkte eller
indirekte, helt eller delvis, varig overtar kontrollen
over ett eller flere andre foretak.
Når det opprettes et fellesforetak
som på varig grunnlag ivaretar alle funksjoner
som hører inn under en uavhengig økonomisk enhet,
foreligger en foretakssammenslutning i henhold
til første ledd bokstav b.
Kontroll oppnås gjennom rettigheter,
avtaler eller andre midler som enkeltvis eller
sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning,
gir mulighet til å utøve avgjørende
innflytelse over et foretaks virksomhet, særlig
a) eiendomsrett eller bruksrett
til et foretaks samlede aktiva eller deler av dem,
b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende
innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres
sammensetning, stemmegivning eller beslutninger.
Kontroll oppnås av personer eller
foretak som
a) er innehavere av slike rettigheter eller
har rettigheter i henhold til slike avtaler, eller
b) uten å være innehavere av
slike rettigheter eller å ha rettigheter i henhold
til slike avtaler, kan utøve rettigheter som
følger av dem.
Kongen kan gi nærmere forskrifter
om hva som skal omfattes av første ledd.
§ 18 Melding
av foretakssammenslutninger mv.
Partene i en fusjon etter § 17
første ledd bokstav a eller den eller
de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll etter § 17
første ledd bokstav b, skal senest når
endelig avtale er inngått eller
kontroll er overtatt, informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen
ved en alminnelig melding.
Meldingen skal inneholde
a) navn og adresse på partene
i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
b) beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i samme
konsern,
c) beskrivelse av markeder hvor de involverte foretak har
en samlet markedsandel på over 20 prosent,
d) navn på de involverte foretakenes fem viktigste
konkurrenter, kunder og leverandører og
e) årsberetning for de involverte foretakene.
Konkurransetilsynet kan pålegge fullstendig
melding. Et slikt pålegg kan ikke gis senere
enn 15 virkedager etter at Konkurransetilsynet har mottatt
melding etter første ledd eller
3 måneder etter endelig avtale
om erverv av andeler etter § 16 annet ledd.
Foretakssammenslutninger og erverv etter § 16
annet ledd kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare
om det er aktuelt med inngrep etter § 16. Den
frivillige meldingen må tilfredsstille kravet til fullstendig
melding.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler om meldinger etter første
til fjerde ledd, herunder innskrenke virkeområdet for den
alminnelige meldeplikten etter første
ledd, og fastsette krav til innhold i alminnelig melding og fullstendig
melding samt regler om offentliggjøring av meldingene.
§ 19 Gjennomføringsforbud
Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18
tredje eller fjerde ledd, må ikke
gjennomføres så lenge Konkurransetilsynet behandler
saken etter § 20 annet ledd første
punktum. For foretakssammenslutninger som pålegges meldeplikt etter § 18
tredje ledd, gjelder gjennomføringsforbudet fra
partene har mottatt pålegg om melding. For foretakssammenslutninger
som meldes frivillig etter § 18 fjerde ledd,
gjelder gjennomføringsforbudet fra det tidspunkt fullstendig
melding er gitt.
Konkurransetilsynet kan av eget tiltak gjøre
unntak fra gjennomføringsforbudet etter første
ledd i enkeltsaker. Konkurransetilsynet kan ved forskrift
gjøre unntak for grupper av foretak.
Konkurransetilsynet kan gi pålegg
om midlertidig gjennomføringsforbud og andre
tiltak dersom det er
a) rimelig grunn til å anta
at foretakssammenslutningen kan lede til eller
forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og
b) nødvendig med et midlertidig forbud for å sikre
gjennomføringen av eventuelle inngrep etter § 16.
§ 20 Vedtak
om inngrep
Vedtak om inngrep etter § 16
treffes av Konkurransetilsynet på grunnlag av fullstendig
melding etter § 18 tredje eller
fjerde ledd.
Konkurransetilsynet må innen
25 virkedager fra den fullstendige meldingen er mottatt, varsle
at inngrep kan bli aktuelt. Gis ikke slikt varsel, kan
Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16.
Konkurransetilsynet må senest innen
70 virkedager etter at fullstendig melding ble mottatt,
legge frem begrunnet forslag til inngrepsvedtak. Forslaget forelegges partene
til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet
må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra
tilsynet har mottatt partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt
et tilbud om avhjelpende tiltak, kan fristen etter begjæring
fra partene forlenges med 25 virkedager. Tilbyr partene avhjelpende
tiltak, skal tilbudet også fremlegges i et dokument
som er offentlig.
Et vedtak om inngrep kan påklages
innen 15 virkedager. Konkurransetilsynet skal bringe klagen
inn for departementet senest 15 virkedager etter at den
er mottatt. Departementet må treffe vedtak i klagesaken
innen 60 virkedager etter at klagen er mottatt.
For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven
kapittel VI så langt de passer.
Frister i annet, tredje og fjerde
ledd for Konkurransetilsynets eller departementets saksbehandling
slutter å løpe dersom noen
av de involverte foretak etter å ha mottatt skriftlig
krav om å gi opplysninger innen en bestemt frist, ikke
oppfyller kravet. Partene skal informeres om at fristen har sluttet å løpe.
Fristen begynner å løpe igjen når
Konkurransetilsynet eller departementet mottar de etterspurte
opplysninger.
§ 21 Prøving
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd tillate
en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler som
Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter § 16.
Det kan settes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsen
i § 16 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse ikke
gis før klagebehandlingen er avsluttet.
Dersom vilkårene i § 16 første eller
andre ledd er oppfylt, kan Kongen i statsråd
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning,
treffe vedtak etter §§ 16, 18 og 19.
Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke
for vedtak truffet etter dette ledd. Kongen i statsråd
kan likevel ikke gripe inn mot en foretakssammenslutning eller
et erverv av andeler senere enn 12 måneder etter
at det er inngått endelig avtale eller
kontroll er overtatt.
Kapittel 5 Prisopplysning og offentlighet
§ 22 Offentlighet
Konkurransetilsynet og departementet skal offentliggjøre sine
vedtak. Ved offentliggjøringen skal partenes navn og vedtakets
hovedinnhold oppgis. Opplysninger underlagt
taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd
nr. 2 kan offentliggjøres dersom det er nødvendig for å opplyse
om vedtakets hovedinnhold.
§ 23 Prisopplysning
mv.
Konkurransetilsynet kan, dersom det er nødvendig
for å fremme konkurransen, pålegge ervervsdrivende å merke,
ha oppslag om eller gi annen underretning om pris, forretningsvilkår
og kvalitet ved salg av varer og tjenester. Kongen kan gi forskrift
om det samme.
Kapittel 6 Saksbehandling ved undersøkelser
og
kontroll
§ 24 Opplysningsplikt
og gransking
Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene
de opplysninger som disse myndigheter krever for å kunne
utføre sine gjøremål etter
loven eller for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser
overfor en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller
muntlig innen en fastsatt frist både
fra enkelte og fra grupper av foretak og kan nedtegnes og lagres
som lydopptak.
På samme vilkår som nevnt
i første ledd kan konkurransemyndighetene for
gransking kreve utlevert alle typer informasjon
og bærere av slik informasjon.
Opplysninger som kreves etter første
og annet ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt
som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre
skatte- og avgiftsmyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke
offentlig regulering av ervervsvirksomhet.
Første og annet ledd gjelder
selv om det er besluttet bevissikring etter § 25.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler for opplysningsplikt og gransking.
§ 25 Bevissikring
For å søke etter
bevis kan Konkurransetilsynet, når det er rimelig grunn
til å anta at loven eller vedtak i
medhold av loven er overtrådt, eller det er nødvendig
for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor
en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon, kreve
a) å få adgang til
lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder
hvor det kan finnes bevis for overtredelse,
b) å få adgang til bolig dersom det er
særlig grunn til å anta at bevis oppbevares
der,
c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis
for nærmere gransking og
d) å forsegle forretningslokaler, bøker eller
forretningspapirer så lenge undersøkelsen varer
og dette anses nødvendig.
Begjæring om adgang til bevissikring
framsettes av Konkurransetilsynet for tingretten på det
sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten treffer sin
avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes
i verk. Den begjæringen retter seg mot, skal ikke
varsles om begjæringen eller beslutningen. Kjæremål
over beslutningen har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200
og 201 første ledd, §§ 117
til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel
26 samt forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt
de passer.
Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet
til å iverksette beslutningen om bevissikring.
Dersom det ikke er tid til å avvente
rettens beslutning, kan Konkurransetilsynet kreve at politiet
avstenger områder der bevisene kan være
inntil rettens beslutning foreligger.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler om bevissikring
og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 26 Forholdet
til offentlighetsloven
Offentlighetsloven gjelder ikke i
saker om overtredelse av §§ 10, 11, 18 første
ledd, 19 første ledd eller vedtak i
medhold av denne lov så lenge saken ikke er avsluttet. En
sak regnes ikke som avsluttet hvis den er anmeldt til påtalemyndigheten.
§ 27 Innsyn
i dokumenter hos konkurransemyndighetene
Foretak eller personer som Konkurransetilsynet
etterforsker for overtredelse av konkurranseloven, skal på begjæring
gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter,
såfremt det kan skje uten skade eller fare
for etterforskningen eller tredjemann. Forvaltningsloven § 19 får
tilsvarende anvendelse. Blir begjæringen avslått,
kan spørsmålet kreves avgjort av retten
ved kjennelse. Dersom etterforskningen omfatter flere foretak eller
personer, gjelder innsynsretten ikke dokumenter som bare gjelder
andre foretak eller personer.
Enhver med rettslig interesse
kan kreve innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet
sak om overtredelse av §§ 10, 11 eller 12. For
at innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt
taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig
overfor den opplysningene gjelder. Blir det begjært innsyn
i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse,
skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist
til å uttale seg om spørsmålet. Avslag
på begjæring om innsyn kan påklages til
departementet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.
Kapittel 7 Sanksjoner
§ 28 Tvangsmulkt
For å sikre at enkeltvedtak i medhold
av denne lov og pålegg etter § 24 overholdes,
kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket
retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten
inntil forholdet er rettet.
Konkurransetilsynet bestemmer når
mulkten begynner å løpe. Konkurransetilsynet kan
helt eller delvis frafalle kravet om påløpt
mulkt.
Kongen kan ved forskrift fastsette
nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.
§ 29 Overtredelsesgebyr
Et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen
som handler på vegne av foretaket, forsettlig eller
uaktsomt
a) overtrer §§ 10,
11, 18 første ledd eller 19 første
ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12,
16, 19 tredje ledd eller 23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24 eller
25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger
til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av §§ 14 eller
23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
Gebyr kommer ikke til anvendelse
ved overtredelse av § 18 tredje ledd.
Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr.
Ved fastsettelse av gebyrets størrelse, skal det særlig
legges vekt på foretakets omsetning, overtredelsens
grovhet og varighet, samt lempning etter § 31.
Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke
påklages. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling to
måneder etter at vedtaket er fattet. Vedtak om
overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket
går til søksmål mot staten for å prøve
vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle
sider av saken. Tvistemålsloven gjelder så langt
den passer.
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter
10 år ved overtredelse av §§ 10 eller
11 i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter
5 år. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt
til sikring av bevis etter lovens § 25 eller
meddeler et foretak at det er mistenkt for overtredelse av loven eller
et vedtak truffet i medhold av loven.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om beregning av overtredelsesgebyr.
§ 30 Straff
Med bøter eller fengsel
inntil 3 år straffes den som forsettlig eller
grovt uaktsomt
a) overtrer §§ 10,
18 første ledd eller 19 første
ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12,
16 eller 19 tredje ledd,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 24 eller
25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger
til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, eller
f) overtrer forskrift i medhold av § 14.
Er en overtredelse av § 10 utført
under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil
6 år anvendes. Ved avgjørelse av om særdeles
skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges vekt på om
overtredelsen har vært søkt holdt skjult, om den
har voldt betydelig økonomisk skade, om den har gitt betydelig økonomisk fordel
og grovheten av overtredelsen for øvrig.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i første
og annet ledd straffes på samme måte.
§ 31 Lempning
Ved utmålingen av gebyr etter § 29 eller
bøter til foretak etter § 30 for overtredelse
av § 10, skal det tas i betraktning om foretaket har bistått
konkurransemyndighetene med oppklaringen av egen eller
andres overtredelse.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere
regler om lempning ved utmåling av gebyr.
Kapittel 8 Ikrafttredelse m.m.
§ 32 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov 11. juni
1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet.
§ 33 Overgangsbestemmelser
Forskrifter, vedtekter, reglementer og instrukser
som er gitt i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse
i ervervsvirksomhet gjelder fortsatt så langt de passer,
inntil Kongen opphever eller endrer disse i medhold av
denne lov eller ved særskilt bestemmelse.
Enkeltvedtak i medhold av lov 11. juni
1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet
opprettholdes i den perioden som er forutsatt i vedtakene inntil
de blir endret eller opphevet i medhold av denne
lov eller ved særskilt bestemmelse
av Kongen.
Overtredelsesgebyr og straff etter
denne loven kommer bare til anvendelse på overtredelser
som er begått etter lovens ikrafttredelse.
Kongen kan ellers gi de overgangsbestemmelser
som er nødvendige.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at
det først voteres over mindretallsforslagene, og der det
er naturlig, vil det bli votert alternativt med innstillingen, og
til slutt voteres det over de øvrige paragrafer i innstillingen.
Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved anvendelse av denne
lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.
§ 10 nytt femte ledd
Offentlig foretak unntas fra denne bestemmelse.
§ 18 Melding om foretakssammenslutning
mv.
A. Hvilke
erverv skal meldes
Ved erverv av eierandeler i et norsk foretak
i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av mer enn
en tredel eller minst en halvdel, eller minst
to tredeler av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede
eierandeler, skal erverver sende melding til departementet dersom:
1. foretaket har
a) over 50 ansatte, eller
b) en omsetning siste år på over 50
millioner kroner, eller
c) mottatt offentlig støtte til forskning
og utvikling på over 5 millioner kroner til minst ett enkeltprosjekt i
løpet av de siste 8 år.
2. foretaket direkte eller indirekte eier
mer enn en tredel av samtlige eierandeler eller av stemmeberettigede eierandeler
i foretak som nevnt i nr. 1.
3. erververen også har ervervet eierandeler
i et slikt antall som angitt innledningsvis i denne paragraf, i andre
foretak som tilhører samme konsern, og foretakene til sammen
oppfyller betingelsen i nr. 1.
Ved erverv av aktiva som innebærer
overtakelse av en virksomhet, skal erververen sende melding til
departementet dersom virksomheten oppfyller betingelsen i første
ledd nr. 1.
Departementet kan gi utfyllende regler om hvilke
erverv som er meldepliktige.
B. Konsolidering
av eierandeler
Meldeplikt inntrer også når
to eller flere etter forutgående innbyrdes
avtale, blir innehavere av eierandeler eller aktiva som
samlet overstiger grensene.
Ved anvendelse av forrige paragraf
skal eierandeler eller aktiva som tilhører følgende
personer eller selskap, regnes sammen med erververens egne
eierandeler eller aktiva:
a) erververens ektefelle eller
person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
b) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje,
samt søsken,
c) slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje,
samt søsken til person nevnt i bokstav a,
d) selskap innen samme konsern som erververen,
e) selskap der vedkommende selv eller noen
som nevnt i bokstav a – d, har slik innflytelse som nevnt
i aksjelovens §1-2 første og annet ledd eller
selskapslovens §1-2 annet ledd,
f) noen som erververen har forpliktende samarbeid
med, når det gjelder å gjøre bruk av
rettighetene som aksjonær eller deltager,
g) et ansvarlig selskap eller
et kommandittselskap hvor erververen har eierinteresser.
Departementet avgjør i tvilstilfeller
om eierandeler eller aktiva som erververen ikke
eier, skal likestilles med eget erverv.
C. Omgåelse
Dersom det foreligger omstendigheter
som gjør det sannsynlig at eierandeler eller
aktiva er ervervet av en annen enn den formelle erververen, skal
rettigheten anses for å tilhøre den antatt reelle
erververen.
Dersom det må anses sannsynlig at
andre enn erververen har rettigheter som innebærer
at erververens rett til å råde over eierandelene eller
aktiva, eller rett til å få det økonomiske
utbyttet av dem, er vesentlig beskåret, skal eierandelene eller
aktiva anses for å tilhøre rettighetshaveren.
D. Unntak
fra meldeplikt på grunn av erververens
stilling
Melding som nevnt i denne lov, er ikke
nødvendig når:
a) erververen er eierens ektefelle eller
en person som vedkommende bor sammen med i et ekteskapslignende
forhold,
b) erververen er beslektet eller besvogret med
vedkommende i oppadstigende eller nedadstigende linje eller i
første sidelinje til og med barn av søsken,
d) overdragelsen skjer ved skifte av ekteskapelig felleseie,
e) erverver er staten,
f) erverver er den fylkeskommune eller kommune,
hvor foretaket ligger,
g) erverver er finans- eller forsikringsinstitusjon
og ervervet finner sted for å redde en fordring
som er sikret ved pant i aktiva eller eierandeler i foretaket.
Den ervervede rettighet må videreselges innen
2 år. Dersom salg ikke har funnet sted innen
denne tid, kommer bestemmelsene under Hvilke
erverv skal meldes til anvendelse. Ved tvangssalg regnes fristen
fra stadfestelsen av budet eller fra tidspunktet for inngåelsen
av salgsavtalen.
Er det tidligere gitt godkjenning for ervervet,
skal de fastsatte vilkår også gjelde
for den nye erverver.
E. Hvilke
opplysninger skal meldes
Meldingen skal inneholde følgende:
a) kopi av avtalen om ervervet,
b) informasjon om erververen, herunder beskrivelse av erververs
virksomhet, antall ansatte, årsoppgjør
og firmaattest,
c) begrunnelsen for og intensjonen med ervervet, herunder
investeringsplaner,
d) ervervets betydning for fremtidig virksomhet og sysselsetting,
e) kopi av protokoll fra møtet hvor de
ansatte ble informert om ervervet,
f) informasjon om det foretak det er ervervet eierandeler i, eller
de aktiva som er ervervet, herunder beskrivelse av virksomheten,
antall ansatte, årsoppgjør
og firmaattest.
Departementet kan i tillegg kreve fremlagt
andre opplysninger som det anser som nødvendige
for å vurdere saken.
F. Frist for
innsendelse
Melding skal sendes departementet innen
30 dager etter at det ble inngått avtale om erverv
av eierandeler eller aktiva som nevnt i denne lov, eller
erververen ble innehaver av slike eierandeler eller aktiva.
Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet eller
fra tidspunktet for inngåelse av salgsavtalen. Domstolloven § 146
annet ledd, § 148 første ledd og § 149
gjelder tilsvarende.
Departementet kan i særlige tilfeller
gi utsettelse med innsendelse av melding.
Når ytterligere opplysninger er nødvendige,
kan det settes frist for innsendelse av slik informasjon.
G. Når nærmere
prøving kan finne sted
Dersom departementet har grunn til å anta
at ervervet kan ha vesentlige negative virkninger for foretaket,
bransjen eller samfunnet for øvrig, herunder
sysselsettingsmessige virkninger, kan ervervet undergis nærmere
prøving.
H. Ytterligere
opplysninger
Departementet kan når som helst under
prøvingsperioden, kreve fremlagt de opplysninger
som det anser som nødvendige for å vurdere saken.
I. Høring
Før departementet tar endelig
stilling til et erverv som undergis nærmere prøving,
skal de ansatte, samt kommunen og fylkeskommunen hvor foretaket
ligger, gis anledning til å uttale seg til departementet.
J. Godkjenning
av erverv
Med mindre allmenne hensyn taler
imot, skal ervervet godkjennes.
Når godkjenning ikke gis,
kan departementet pålegge erververen å avhende
de eierandeler eller aktiva som det meldepliktige ervervet
omhandlet, innen en nærmere fastsatt frist.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 12
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.37.29)Presidenten: Det voteres så over
det korrigerte forslag, nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder i endret form:
Ǥ 8 annet ledd
skal lyde:
«Departementet
kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket
er påklaget».»
Senterpartiet har varslet
at de støtter dette forslaget.
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 56 mot 15
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.37.55)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til § 12 første
ledd og forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 12 første
ledd
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller
sammenslutninger av foretak som overtrer forbudene i §§ 10 eller
11, å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak
kan bare pålegges dersom det ikke finnes like
effektive atferdsregulerende tiltak, eller dersom et atferdsregulerende
tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes
innstillingen med 54 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.38.15)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet – samtlige
paragrafer. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelser lyde:
§ 3 andre ledd
Kongen kan ved forskrift gjøre
unntak fra hele eller deler av denne lov for
bestemte markeder eller næringer.
§ 8
Konkurransemyndighetene er Kongen, Konkurranseklagenemnden
og Konkurransetilsynet.
Konkurransetilsynet kan ikke instrueres
om avgjørelser i enkeltsaker. Kongen kan pålegge
Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling. Konkurranseklagenemnden
kan omgjøre Konkurransetilsynets vedtak uten at vedtaket
er påklaget, dersom dette er ugyldig. Forvaltningsloven § 35
gjelder ikke for Konkurranseklagenemndens omgjøring
av Konkurransetilsynets vedtak etter denne lov.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om Konkurransetilsynets og Konkurranseklagenemndens organisasjon
og virksomhet.
§ 12 tredje
ledd
Konkurransetilsynet skal begrunne avslag på anmodning
om å gi pålegg etter første
ledd. Avslag kan påklages til Konkurranseklagenemnden.
§ 20 fjerde og femte ledd
Et vedtak om inngrep kan påklages
innen 15 virkedager. Konkurransetilsynet skal bringe klagen
inn for Konkurranseklagenemnden senest 15 virkedager etter
at den er mottatt. Konkurranseklagenemnden må treffe vedtak
i klagesaken innen 60 virkedager etter at klagen
er mottatt. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel
VI så langt de passer.
Frister i annet, tredje og fjerde
ledd for Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndens
saksbehandling slutter å løpe dersom noen
av de involverte foretak etter å ha mottatt skriftlig
krav om å gi opplysninger innen en bestemt
frist, ikke oppfyller kravet. Partene skal informeres
om at fristen har sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe
igjen når Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnden
mottar de etterspurte opplysninger.
§ 22
Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnden skal
offentliggjøre sine vedtak. Ved offentliggjøringen skal
partenes navn og vedtakets hovedinnhold
oppgis. Opplysninger underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 2 kan offentliggjøres dersom det
er nødvendig for å opplyse
om vedtakets hovedinnhold.
§ 27 andre ledd
Enhver med rettslig interesse
kan kreve innsyn i dokumenter hos konkurransemyndighetene i en avsluttet
sak om overtredelse av §§ 10, 11 og 12. For at
innsynsretten skal kunne omfatte opplysninger som er undergitt lovbestemt
taushetsplikt, kreves det at innsyn ikke vil virke urimelig
overfor den opplysningene gjelder. Blir det begjært innsyn
i taushetsbelagte opplysninger etter denne bestemmelse,
skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist
til å uttale seg om spørsmålet. Avslag
på begjæring om innsyn kan påklages til
Konkurranseklagenemnden. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI
gjelder tilsvarende.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.38.38)Presidenten: Det voteres alternativt mellom
komiteens innstilling til § 21 og forslag nr.
5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 21 Prøving
i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor
samfunnsmessig betydning kan Departementet tillate en foretakssammenslutning eller
et erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter § 16.
Det kan settes vilkår for en slik tillatelse. Bestemmelsen
i § 16 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse ikke
gis før klagebehandlingen er avsluttet.
Dersom vilkårene i § 16 første
ledd er oppfylt, kan Departementet i saker av prinsipiell eller
stor samfunnsmessig betydning, treffe vedtak etter §§ 16,
18 og 19. Fristene i §§ 18 og 20 gjelder ikke
for vedtak truffet etter dette ledd. Departementet kan
likevel ikke gripe inn mot en foretakssammenslutning eller
et erverv av andeler senere enn 12 måneder etter
at det er inngått endelig avtale eller
kontroll er overtatt.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 21
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes
innstillingen med 54 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.38.59)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til§§ 1, 16 femte
ledd, 18, 24 fjerde ledd og 25 femte ledd og forslag nr. 4, fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelser lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å fremme
virksom konkurranse for å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom konkurranse
der forholdene ligger til rette for det og konkurranse ikke
kommer i konflikt med viktige samfunnsmessige hensyn.
§ 16 femte ledd
Konkurransetilsynet kan kreve at partene i
en fusjon skal oppnevne en forvalter til å bistå ved
gjennomføringen av vedtak om inngrep etter første eller
andre ledd. Forvalteren oppnevnes av og får omkostninger
dekket av de parter som vedtaket retter seg mot i henhold til nærmere
avtale mellom dem vedtaket retter seg mot og forvalteren.
Forvalteren skal alltid ha muligheten til å inngå avtaler
på vegne av dem vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om forvalterens stilling.
§ 18 Melding om foretakssammenslutninger
mv.
Kongen kan pålegge meldeplikt for
foretakssammenslutninger. En foretakssammenslutning kan meldes frivillig
til Konkurransetilsynet for å avklare om det kan bli aktuelt
med inngrep etter § 6.
Konkurransetilsynet kan i enkelttilfeller pålegge
melding. Slikt pålegg kan ikke gis senere enn
tre måneder etter endelig
avtale er inngått. Kongen kan fastsette nærmere
regler om melding av foretakssammenslutninger, herunder hvilke sammenslutninger
som skal være meldepliktige, krav til meldingens
innhold og offentliggjøring av meldingen.
§ 24 fjerde ledd
Beslag i henhold til denne bestemmelsen
skal begrenses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i
forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.
§ 25 femte ledd
Beslag i henhold til denne bestemmelsen
skal begrenses i omfang til det som er nødvendig og forholdsmessig i
forhold til den mistanke som Konkurransetilsynet søker å avklare.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær
støtte til forslaget fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet når det gjelder §§ 1,
18, 24 og 25.
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til §§ 1, 18, 24 fjerde ledd
og 25 femte ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet bifaltes innstillingen med
43 mot 28 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.41)2. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til § 16 femte ledd og forslaget fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 53 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.12)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til § 3 annet ledd annet
punktum og forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 3 annet ledd annet punktum
Kongen i statsråd skal ved forskrift
fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er nødvendige
for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte
forslaget subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti
bifaltes forslaget med 43 mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.40.40)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
komiteens innstilling til §§ 9e, 10 første
ledd ny f), 10 tredje ledd, 10 nytt fjerde ledd og 25
nytt sjette ledd og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«I lov om konkurranse mellom
foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
skal følgende bestemmelse
lyde:
§ 9 e
Påpeke konkurranseregulerende virkninger
av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme
forslag med sikte på å styrke konkurransen og
lette adgangen for nye konkurrenter.
§ 10 første
ledd ny f)
Prosjektsamarbeid
med tydelig utviklings- og innovasjonspreg unntas fra reglene a-e.
§ 10 tredje
ledd
Bestemmelsene i første og
annet ledd får ikke anvendelse på avtaler,
beslutninger og samordnet opptreden mellom produsenter eller
produsentorganisasjoner i jordbruk, skogbruk eller fiske
i tilknytning til:
a) salg eller levering av
norske jordbruks-, skogbruks- eller fiskeriprodukter
b) innkjøp av innsatsfaktorer til produksjon
av produkter som nevnt i bokstav a.
§ 10 nytt fjerde ledd
Forbudet i § 10 første ledd
er ikke til hinder for at to eller flere ervervsdrivende
samarbeider om enkeltprosjekter og inngir felles anbud eller
tilbud for felles levering av varer eller tjenester. Unntaket
gjelder bare dersom det i tilbudet opplyses om hva samarbeidet
går ut på og hvem som samarbeider.
§ 25 nytt sjette ledd
Foretak som kontrolleres av Konkurransetilsynet
skal ha rett til kopier av alle dokumenter.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 42 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.41.09)Presidenten: Det voteres over de paragrafer
i komiteens innstilling som noen fraksjoner har varslet
at de ønsker å gå imot.
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å gå imot
innstillingens § 8 annet ledd første
punktum.
Votering:
Komiteens innstilling til § 8 annet ledd
første punktum bifaltes med 55 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.41.42)Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har varslet at
de ønsker å gå imot innstillingens § 9
annet ledd samt § 14.
Votering:
Komiteens innstilling til § 9 annet ledd
samt § 14 bifaltes med 42 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.42.11)Videre var innstillet:
§ 34 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
Ny § 3 a skal lyde:
3 a Prismerking
mv.
Den som i næringsvirksomhet
selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal
så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de
lett kan ses av kundene.
Departementet kan ved
forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter
første ledd og kan herunder gjøre unntak fra første ledd.
For å lette kundenes bedømmelse
av priser og kvalitet på varer og tjenester, kan departementet ved
forskrift påby ervervsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger
av påbudet i første ledd. Slik forskrift om informasjonstiltak kan
blant annet
1.påby merking, oppslag eller annen underretning
om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper.
2.gi påbud
om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris
pr. enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg.
§ 12 nytt tredje
ledd skal lyde:
Markedsrådet kan ved enkeltvedtak
påby prisinformasjon etter 3 a første ledd og ved forskrifter
gitt med hjemmel i 3 a annet og tredje ledd.
Nåværende tredje
og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.
§ 14 første ledd
nytt annet punktum skal lyde:
Forbrukerombudet kan også
treffe vedtak som nevnt i 12 tredje ledd dersom det ikke er oppnådd
frivillig ordning, og ombudet antar at det vil medføre skadevirkning å
avvente Markedsrådets vedtak.
Nåværende første
ledd annet punktum blir første ledd nytt tredje
punktum.
§ 20 tredje
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne lov gjør ingen
innskrenkninger i bestemmelser fastsatt i eller
i medhold av konkurranseloven, jf. likevel fjerde ledd og
lov om pristiltak.
§ 20 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Konkurranseloven 10
gjelder ikke ved bruk av kontraktsvilkår som er fremforhandlet i
samarbeid med Forbrukerombudet i medhold av markedsføringsloven
13 annet ledd.
Nåværende fjerde ledd blir
nytt femte ledd.
§ 3 første
ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer artikkel 5 nr. 2 eller artikkel 6 i EØS-avtalen
vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr 11 av 27 juni
1960), eller unnlater å etterkomme en anmodning etter
avtalen artikkel 11 eller 13 om å gi opplysninger
til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven 30.
§ 3 tredje ledd
skal lyde:
For å sikre at en anmodning etter
artikkel 11 eller 13 etterkommes, kan vedkommende myndighet
ilegge tvangsmulkt etter reglene i konkurranseloven 28.
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller
Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i medhold av
rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt
63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, gjelder
konkurranseloven 24 og 25 tilsvarende.
§ 9-6 annet ledd annet
punktum lyde:
Myndigheten skal ikke, uten samtykke fra konkurransemyndighetene,
gi innsyn i informasjon som nevnt i konkurranseloven 26 og 27.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten har forstått det slik
at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å gå imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 42 mot
29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.42.46)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Lov
om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens
konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven)
§ 1 Håndheving
av EØS-avtalens konkurranseregler
EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen håndhever
EØS-avtalens konkurranseregler i samsvar med denne lovens §§ 2
til 5 og 9 med forskrifter. Norske konkurransemyndigheter
og domstoler håndhever EØS-avtalen artikkel 53 og 54 i
samsvar med denne lovens §§ 6 til 9.
§ 2 Opplysningsplikt
og unntak fra taushetsplikt
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs
overvåkningsorgan og EFTA-domstolen de opplysninger organene
kan kreve i henhold til EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol eller
forskrifter gitt i medhold av § 5. Det kan settes tidsfrist
for når opplysninger skal gis.
Konkurransetilsynet kan etter anmodning
fra EFTAs overvåkningsorgan kreve tilsvarende opplysninger.
Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor
de rammer EØS-avtalen gir, ha rett til å besvare henvendelser
fra Europa-kommisjonen og EF-domstolen.
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan
norske myndigheter gi EFTAs overvåkningsorgan
og Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige
for å håndheve konkurransereglene i EØS-avtalen.
§ 3 Kontroll
foretatt av EFTAs overvåkningsorgan
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkningsorgan eller
Konkurransetilsynet etter anmodning fra EFTAs
overvåkningsorgan i henhold til forskrifter gitt i medhold
av § 5, gjelder konkurranseloven §§ 24
og 25 tilsvarende.
Når tingretten prøver en
begjæring om bevissikring etter
konkurranseloven § 25 annet ledd, er rettens prøvelsesrett
regulert av reglene i tredje og fjerde ledd.
Ved begjæring om bevissikring
som gjelder adgang til lokaler, eiendommer og transportmidler som
tilhører foretak eller sammenslutninger av foretak,
kontrollerer retten om beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan
er ekte og prøver om den tiltenkte bruk av tvangsmidler
er vilkårlig eller uforholdsmessig i forhold
til bevissikringens formål. Ved prøvelsen av tvangsmidlenes
forholdsmessighet kan retten anmode EFTAs overvåkningsorgan direkte eller
gjennom Konkurransetilsynet om detaljerte forklaringer om de forhold
som ligger til grunn for EFTAs overvåkningsorgans
mistanke om at det foreligger en overtredelse
av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, samt om alvorligheten av den antatte
overtredelsen og karakteren av foretakets delaktighet. Retten
kan likevel ikke prøve om bevissikringen
er nødvendig, eller kreve å få forelagt
opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans saksdokumenter.
Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrollere lovligheten
av beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan.
Ved begjæring om bevissikring
som gjelder andre lokaler, eiendommer og transportmidler
enn nevnt i tredje ledd, herunder private hjem, kontrollerer retten
om beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan er ekte
og prøver om den tiltenkte bruk av tvangsmidler er vilkårlig eller
uforholdsmessig, særlig i forhold til den antatte overtredelses
grovhet og betydningen av det ønskede bevismateriale, foretakets
delaktighet, samt den rimelige sannsynlighet for at forretningspapirer
som er relevante for formålet med bevissikringen, oppbevares
i de lokaler som begjæringen om bevissikring
angår. Retten kan anmode EFTAs overvåkningsorgan
direkte eller gjennom Konkurransetilsynet om detaljerte
forklaringer om forhold av betydning for prøvingen av forholdsmessigheten av
de tiltenkte tvangsmidler. Retten kan likevel ikke
prøve om bevissikringen er nødvendig eller
kreve å få forelagt opplysninger i EFTAs overvåkningsorgans
saksdokumenter. Det er forbeholdt EFTA-domstolen å kontrollere
lovligheten av beslutningen fra EFTAs overvåkningsorgan.
EFTAs overvåkningsorgan og Kommisjonen
kan være til stede ved og delta i kontroll som foretas
av Konkurransetilsynet innenfor de rammer EØS-avtalen
gir.
Konkurransetilsynet og Kommisjonen kan være
til stede ved og delta i kontroll som foretas av EFTAs overvåkningsorgan
innenfor de rammer EØS-avtalen gir.
§ 4 Sivilrettslige
bøter og tvangsmulkt
EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen
kan ilegge foretak eller sammenslutninger av foretak sivilrettslige
bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse
av EØS-avtalen artikkel 53, 54 eller 57, bestemmelsene
i EØS-avtalen vedlegg XIV, bestemmelsene i Avtale mellom
EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og
en domstol protokoll 4, samt vedtak fattet i medhold av
nevnte bestemmelser.
Myndighetene nevnt i første
ledd, kan også fastsette tvangsmulkt til gjennomføring
av vedtak fattet med hjemmel i bestemmelsene nevnt i første
ledd.
§ 5 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om gjennomføring
og håndheving av konkurransereglene i EØS-avtalen og Avtale mellom
EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og
en domstol.
§ 6 Norske
konkurransemyndigheters håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og
54
Norske konkurransemyndigheter skal,
med de begrensninger som følger av EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene
om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol
og forskrifter gitt i medhold av § 5, føre tilsyn
med at EØS-avtalen artikkel 53 og 54 overholdes. Konkurranseloven §§ 12,
22 og 24 til 31 gjelder tilsvarende.
Når konkurransemyndighetene treffer
avgjørelser i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54
om avtaler, beslutninger eller opptreden som allerede
er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan,
kan de ikke treffe avgjørelser som er i strid
med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har truffet.
Konkurransemyndighetene kan bestemme
at forskrifter om gruppefritak etter EØS-avtalen artikkel
53 nr. 3 ikke skal være anvendelige overfor bestemte
foretak i den utstrekning og på de vilkår som
EØS- avtalen, Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse
av et overvåkningsorgan og en domstol og forskrifter
gitt i medhold av § 5, fastsetter.
Mener konkurransemyndighetene at
en sak bør behandles av et overvåkningsorgan,
sendes saken til EFTAs overvåkningsorgan. I slike
tilfelle gjelder ikke forvaltningslovens regler for behandling
av saker som gjelder enkeltvedtak.
§ 7 Forholdet
mellom norsk konkurranselovgivning og EØS-avtalen artikkel 53 og
54
Når konkurransemyndighetene eller
domstolene anvender norsk konkurranselovgivning på avtaler,
beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet
opptreden, som omtalt i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, som kan påvirke
samhandelen mellom EØS-statene som omtalt i nevnte artikkel,
skal de også anvende EØS-avtalen artikkel 53
på slike avtaler, beslutninger og samordnet opptreden.
Når konkurransemyndighetene eller domstolene
anvender norsk konkurranselovgivning på utilbørlig
utnyttelse som er forbudt etter EØS-avtalen artikkel 54,
skal de også anvende EØS-avtalen artikkel 54.
Anvendelsen av norsk konkurranselovgivning
må ikke føre til forbud mot
avtaler, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og
samordnet opptreden, som kan påvirke samhandelen mellom
EØS-statene, men som ikke begrenser konkurransen som omtalt
i EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1, eller som oppfyller vilkårene etter EØS-avtalen
artikkel 53 nr. 3, eller som er omfattet av et gruppefritak etter
EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3. Konkurransemyndighetene er ikke etter
denne bestemmelse forhindret
fra å anvende mer restriktiv norsk
lovgivning som forbyr eller sanksjonerer foretaks ensidige
atferd.
Med forbehold for alminnelige prinsipper og
andre bestemmelser i EØS-retten, kommer første
og annet ledd ikke til anvendelse når konkurransemyndighetene
og domstolene anvender norsk lovgivning om kontroll med foretakssammenslutninger,
og de utelukker heller ikke anvendelsen av bestemmelser
i lovgivningen som hovedsakelig fremmer et annet formål
enn det formål som fremmes av EØS-avtalen artikkel 53 og
54.
§ 8 Domstolenes
avgjørelser etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54
Når domstolene treffer avgjørelser
i henhold til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 om avtaler, beslutninger eller opptreden
som allerede er gjenstand for en beslutning fra EFTAs overvåkningsorgan,
kan de ikke treffe avgjørelser som er i strid
med den beslutning som EFTAs overvåkningsorgan har truffet.
Domstolene skal heller ikke treffe avgjørelser
som vil være i strid med en beslutning som EFTAs
overvåkningsorgan har til hensikt å treffe når
det har innledet saksbehandling. Domstolene kan utsette saken i
påvente av en slik beslutning. Disse forpliktelser berører ikke
rettighetene og pliktene etter artikkel 34 i Avtale mellom
EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og
en domstol.
§ 9 Innleggsrett
overfor domstolene
Konkurransetilsynet kan på eget initiativ
gi skriftlige innlegg for domstolene i spørsmål
om anvendelsen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54. Med tillatelse
fra den aktuelle domstol kan Konkurransetilsynet også gi
muntlige innlegg.
Dersom en ensartet anvendelse
av EØS-avtalen artikkel 53 og 54 krever det, kan EFTAs overvåkningsorgan på eget
initiativ gi skriftlige innlegg for domstolene.
Med tillatelse fra den aktuelle domstol kan EFTAs overvåkningsorgan også gi
muntlige innlegg.
Utelukkende for å kunne utarbeide
slike innlegg, kan Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan
anmode den aktuelle domstol om å sende dem, eller
sørge for at de får tilsendt, alle nødvendige
dokumenter for vurdering av saken.
§ 10 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves lov 27. november 1992
nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv.
§ 11 Overgangsbestemmelser
Overtredelsesgebyr og straff etter
denne lov kommer bare til anvendelse på overtredelser
som er begått etter lovens ikrafttredelse.
Forskrifter gitt i medhold av lov av 27. november 1992
nr. 110 om konkurranseregler i EØS-avtalen mv. gjelder fortsatt
så langt de passer, inntil Kongen opphever eller
endrer disse i medhold av denne loven eller ved særskilt
bestemmelse.
§ 12 Endringer
i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres
følgende endringer i andre lover:
I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring
av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen skal § 2 første
og annet ledd lyde:
Når EFTAs overvåkningsorgan
behandler saker som gjelder EØS-avtalens vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning
nr. 11 av 27. juni 1960) om avskaffelse av forskjellsbehandling
med hensyn til transportpriser og transportvilkår i EØS,
gjelder 2 til 4 i EØS-konkurranseloven tilsvarende.
Dersom slike saker bringes inn for EFTA-domstolen til overprøving,
gjelder 2 og 4 i den nevnte loven
tilsvarende.
Når saker som gjelder bestemmelsene
i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av
Europakommisjonen, gjelder 2 annet, tredje
og fjerde ledd i EØS- konkurranseloven tilsvarende. Dersom
slike saker bringes inn for EFs førsteinstansdomstol eller
EF-domstolen til overprøving, gjelder
2 første og annet ledd i den nevnte loven.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
C.
Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med
statsbudsjettet for 2005, redegjøre for hvordan regelverket om
forenklet melding kan praktiseres slik at det i minst mulig grad
blir til byrde for små og mellomstore bedrifter.
Presidenten: Stor bokstav C blir i samsvar med
forretningsordenens § 30 å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt
fram fire forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Sigvald Oppebøen
Hansen på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2 og 3, fra Kari Lise
Holmberg på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti
forslag nr. 4, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i lov 4. februar 1977
nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv.
(likebehandling i arbeidslivet) m.m.
I
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø mv. gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel X A med §§ 54
A til 54 L skal lyde:
Kap. X A Likebehandling i arbeidslivet
54 A Formål
og anvendelsesområde
1. Formålet med dette kapittel
er å sikre likebehandling i arbeidslivet.
2. Kapittelet her gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, herunder:
a) utlysning av
stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse,
b) opplæring og annen kompetanseutvikling,
c) lønns- og arbeidsvilkår,
d) opphør av arbeidsforholdet.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.44.31)Presidenten: Det voteres så over
forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 54
B nr. 1 siste punktum skal lyde:
Unntak fra dette
forbud framgår av § 54 D.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot
5 stemmer ikke bifalt.Videre var innstillet:
54 B Forbud
mot forskjellsbehandling/diskriminering
1. Direkte og indirekte forskjellsbehandling
på grunn av kjønn, religion, livssyn, hudfarge,
nasjonal eller etnisk opprinnelse,
politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon,
seksuell orientering, funksjonshemming eller
alder er forbudt.
2. Ved forskjellsbehandling på grunn av kjønn
gjelder lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom
kjønnene (likestillingsloven).
54 C Definisjoner
1. Med direkte forskjellsbehandling
menes at en person av grunner nevnt i § 54 B nr. 1 behandles
dårligere enn andre blir, er blitt eller
ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.
2. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende
nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller
unnlatelse som faktisk virker slik at en person stilles dårligere
enn andre av grunner nevnt i § 54 B
nr. 1, med mindre formålet er saklig, og midlene
som er valgt for å oppnå formålet er
hensiktmessige og nødvendige.
3. Trakassering av grunner nevnt i § 54 B nr. 1
anses som forskjellsbehandling. Det anses som trakassering når en
uønsket adferd finner sted med den hensikt eller virkning å krenke
en annens verdighet.
4. Enhver instruks om å forskjellsbehandle personer
av grunner nevnt i § 54 B nr. 1 anses som forskjellsbehandling.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de stemmer imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 58 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.45.09)Videre var innstillet:
54 D Unntak
fra forbudet mot forskjellsbehandling/diskriminering
1. Forskjellsbehandling som har et saklig
formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og
som er nødvendig for utøvelsen av arbeid eller
yrke, rammes ikke av forbudet i § 54 B nr. 1.
2. Forskjellsbehandling på grunn av medlemskap
i arbeidstakerorganisasjon, for så vidt gjelder lønns-
og arbeidsvilkår i tariffavtaler, er ikke omfattet
av dette kapittel.
3. Forskjellsbehandling på grunn av alder er tillatt
dersom den har et saklig formål, og midlene som
er valgt for å oppnå formålet er hensiktsmessige
og nødvendige.
4. Arbeidsgiveren kan ved ansettelse innhente opplysninger
om hvordan søkerne stiller seg til politiske, religiøse eller
kulturelle spørsmål eller om de er medlemmer
av lønnstakerorganisasjoner dersom slike opplysninger er
begrunnet i stillingens karakter eller dersom
det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers
virksomhet å fremme bestemte politiske,
religiøse eller
kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen
av formålet. Tilsvarende skal gjelde opplysninger om søkerens
eventuelle homofile legning eller homofile samlivsform.
I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette
angis i utlysningen av stillingen.
5. Unntatt fra forbudet i § 54 B nr. 1 om forskjellsbehandling
på grunn av homofil samlivsform skal være ansettelse
i stillinger knyttet til religiøse
trossamfunn, der det i utlysningen av stillingen er stilt særlige
krav ut fra stillingens karakter eller
formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet.
6. Kongen kan gi nærmere regler om rekkevidden
av unntaket i nr. 3.
Presidenten: Når det gjelder § 54
D nr. 2, foreligger det et alternativt forslag,
nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
Ǥ 54
D nr. 2 skal lyde:
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter
forslaget subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 54
D nr. 2 og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti
bifaltes forslaget med 41 mot 29 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.46.01)Presidenten: Vi skal så votere
over punktene nr. 4 og 5.
Her har Arbeiderpartiet
og SV varslet at de går imot. Fremskrittspartiet
vil støtte innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling til § 54 D nr.
4 og 5 bifaltes med 47 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.46.36)Presidenten: De øvrige ledd under § 54
D tas opp til votering.
Fremskrittspartiet
har varslet at de her støtter innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil så la
votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 54
E skal lyde:
54 E Forbud
mot å innhente opplysninger
Arbeidsgiveren
må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller
på annen måte kreve at søkerne
skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller
kulturelle spørsmål, eller om de er
medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud
skal gjelde opplysninger om søkerens seksuelle orientering eller
samlivsform. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette
tiltak for å innhente slike opplysninger på annen
måte. Disse bestemmelser gjelder ikke dersom
slike opplysninger er begrunnet i unntaket fra forbudet mot forskjellsbehandling
i § 54 D nr. 1. I tilfelle slike opplysninger
vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.
§ 54 E – § 54 I
blir § 54 F – § 54 J.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ble med 47 mot 24 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.47.18)Videre var innstillet:
54 E Positiv
særbehandling
Særbehandling som bidrar til å fremme
likebehandling er ikke i strid med bestemmelsene i dette
kapittel. Særbehandlingen skal opphøre når
formålet med den er oppnådd.
Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.47.40)Videre var innstillet:
54 F Tilrettelegging
av arbeid for arbeidstakere med funksjonshemming
For å sikre likebehandling skal arbeidsgiver
så langt det er mulig og rimelig tilrettelegge arbeidet
for arbeidstakere med funksjonshemming. Arbeidsgiver
plikter å iverksette tiltak slik at
arbeidstakere med funksjonshemming kan få eller
beholde arbeid, utføre og ha framgang i arbeidet og ha
tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling, med
mindre tiltakene innebærer en uforholdsmessig
stor byrde.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
54 G Forbud
mot gjengjeldelser
Det er forbudt å gjøre bruk
av gjengjeldelse overfor arbeidstaker som har fremmet klage eller
på annen måte tatt opp sak om brudd
på bestemmelsene i dette kapittel, eller som
har gitt uttrykk for at slik sak kan bli fremmet. Forbudet gjelder ikke
dersom arbeidstakeren opptrer grovt uaktsomt.
54 H Opplysningsplikt
Arbeidssøker som mener seg
forbigått i strid med bestemmelsene i dette kapittel, kan
kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser
om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare
kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har.
54 I Bevisbyrde
Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker
fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det
har funnet sted forskjellsbehandling, må arbeidsgiver
sannsynliggjøre at det likevel ikke
har funnet sted forskjellsbehandling i strid med dette kapittel.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at
de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.48.10)Videre var innstillet:
54 J Krav
om forhandlinger
Ved tvist om forskjellsbehandling i strid med
bestemmelsene i dette kapittel, kan arbeidstaker og arbeidsgiver kreve
forhandlinger tilsvarende bestemmelsene i § 61 nr. 2.
Det gjelder ingen frister for å kreve forhandlinger.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet står bak innstillingen.
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre vil derfor gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 42 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.49.04)Videre var innstillet:
54 K Virkninger
av forskjellsbehandling/diskriminering
1. Den som er blitt forskjellsbehandlet eller
utsatt for gjengjeldelse i strid med bestemmelsene i dette kapittel,
kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen
fastsettes til det beløp som retten finner rimelig
under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig.
2. Erstatning for økonomisk tap som følge
av brudd på bestemmelsene i dette kapittel kan kreves etter
de alminnelige regler.
3. Bestemmelser i tariffavtaler, arbeidsavtaler, reglementer,
vedtekter mv., som er i strid med bestemmelsene i dette kapittel,
er ugyldige.
54 L Bruk
av fullmektig
For bruk av fullmektig i saker etter
dette kapittel som behandles av forvaltningen, gjelder forvaltningsloven § 12,
med unntak av kravet til medlemskap i organisasjon
som nevnt i § 12 annet ledd.
Nytt kapittel X B med § 54 M og N
skal lyde:
Kap. X B Innmelding og deltakelse i organisasjoner mv.
54 M Forbud
mot forskjellsbehandling/diskriminering
Kapittel X A gjelder tilsvarende for innmelding
i og deltakelse i en arbeidstaker-, arbeidsgiver- eller
yrkesorganisasjon. Dette gjelder også for
fordeler som slike organisasjoner gir sine medlemmer.
Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.49.35)Videre var innstillet:
54 N Unntak
fra forbudet mot forskjellsbehandling/
diskriminering
1. Forskjellsbehandling som har et saklig
formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og
som er nødvendig for innmelding og deltakelse i en arbeidstaker-,
arbeidsgiver- eller yrkesorganisasjon, rammes ikke
av forbudet i § 54 B nr. 1.
2. Kapittel X A gjelder ikke for forskjellsbehandling
på grunn av politisk syn.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet står her bak innstillingen. Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre vil derfor gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 42 mot 29 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.50.05)Presidenten: Presidenten vil så votere
over forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«§ 54 K – § 54 M
blir § 54 J – § 54 L.»
Dette forslaget er kun en paragrafjustering
som samsvarer med de vedtak som nå er fattet.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 55 A oppheves.
II
Lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes
representasjon i offentlige virksomheters styrende organer oppheves.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet ønsker å gå imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56 mot
12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.50.58)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.