Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:01:39] (ordfører for saken): Dette er en relativt vanskelig sak, og det er en sak som har en ganske lang historie i Stortinget. Stortinget gjorde følgende vedtak 7. mars 1997:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt.»

Dette hadde bl.a. sitt utgangspunkt i den tids diskusjon om kloning av sauen Dolly, og om hvordan dette ville kunne overføres til kloning av mennesker. Så fremmet det daværende Sosial- og helsedepartementet en odelstingsproposisjon 30. mai samme år. Den ble liggende over til nytt storting, der en fikk en ny proposisjon, og denne ble vedtatt i Odelstinget 23. februar 1998.

I tråd med det som da var debatten, la Miljøverndepartementet 9. februar 1999 fram et høringsbrev med forslag til lovforbud mot kloning av dyr, med en endring i genteknologiloven som tilsvarte dette. Denne ble sendt til 68 høringsinstanser, og responsen har vært relativt stor. Det er 57 høringsinstanser som har gitt direkte svar.

Det er slik at bioteknologiloven omfatter alle typer organismer, unntatt mennesket, og den regulerer genmodifisering som spesifikt fagområde. Genteknologiloven setter krav til etikk i samband med godkjenning av genteknologisk virksomhet.

Det generelle regelverket som ivaretar dyrevernaspektet ved virksomheter med dyr, er dyrevernsloven. Dyrevernsloven § 5 omhandler genteknologiske metoder ved tradisjonelt avlsarbeid, mens § 21 regulerer biologiske forsøk med dyr. Etter dyrevernsloven § 21 kan det etter søknad gis godkjenning til bruk av dyr i forsøkssammenheng. Det gis også tillatelse til bruk av dyr i utprøving og testing av farmasøytiske preparater mv., men tillatelsen omfatter ikke framstilling av produksjonsdyr til bruk i medisinsk virksomhet. Hvis det innebærer vesentlig smerte for disse dyrene, vil slik virksomhet være forbudt etter de generelle forbud i loven.

Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet presiserer at genteknologiloven skal danne den ytre rammen om moderne bioteknologi, der målet er å sikre at moderne bioteknologi blir utnyttet til felles beste og i pakt med de etiske verdier samfunnet vårt bygger på. Loven omfatter ikke teknikker som ikke innebærer framstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Loven tar derimot høyde for at nye teknikker som blir nyttet til å framstille genmodifiserte organismer, vil være omfattet av loven, jf. merknader i Ot.prp. nr. 8 for 1992-1993 til § 4 bokstav d i loven. Kloning ved bruk av f.eks. ES-celler og kjernetransplantasjon for å framstille genmodifiserte dyr vil derfor være omfattet av genteknologiloven.

Det er et relativt bredt flertall som poengterer at Regjeringen med utgangspunkt i Miljøverndepartementets høringsnotat likevel har åpnet for unntak når det gjelder å gjøre det mulig å bruke kloning av dyr. Arbeiderpartiet sier at de ikke ønsker en forbudslov, de ønsker å åpne for et lovverk som gir mulighetene og ikke baserer seg på forbud. Fremskrittspartiet har noe av den samme tilnærmingen i innstillingen. De ønsker heller ikke et lovforbud. Jeg regner med at de respektive partier argumenterer for sine holdninger hver for seg. Men Fremskrittspartiet går også noe videre. De vil også unntaksvis kunne tillate kloning av primater, altså aper og halvaper. SV støtter stort sett Regjeringen med basis i det som er proposisjonens framlegg og argumenter. Og for undertegnedes vedkommende: Senterpartiet mener at det er riktig å basere seg på en restriktiv lovpraktisering og lovutforming, og vi går derfor inn for et generelt forbud når det gjelder kloning av dyr – noe jeg vil komme nærmere tilbake til.

Jeg regner også med at de ulike partier vil redegjøre for bakgrunnen for sine standpunkter, bl.a. når det gjelder dette med pliktetisk i forhold til konsekvensetisk begrunnelse.

Et flertall i komiteen bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet skiller klart mellom de reproduksjonsmetoder som foregår i naturen på naturlig måte, og den kloning som skjer ved kjernetransplantasjon. Dette flertallet peker på at ekstrem styring av naturlige reproduksjonsmetoder også kan føre til uakseptable resultater. Det gjelder bl.a. i forbindelse med rendyrket innavl, som kan gi lyter og sykdomssituasjoner dyr ikke bør utsettes for, samtidig som en får en ensretting når det gjelder artsmangfold.

Kloning ved deling av befruktede egg, såkalt embryosplitting, er en enkel måte å lage identiske individer på, etter samme metode som ved spontan danning av eneggede tvillinger eller flerlinger i naturen. Disse individene er kunstig skapte tvillinger/flerlinger som er genetisk like. Senterpartiet understreker at embryosplitting også gir mulighet til å standardisere den genetiske bakgrunnen til forsøksdyr til bruk i forskning, noe som også slås fast i proposisjonen.

Det er noe uenighet om dette, men et flertall, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at når det gjelder etikk og praksis rundt kloning ved kjernetransplantasjon, altså såkalt somatisk kloning, er det mange negative følger som er kjent ved slik kloning, og også det etiske verdigrunnlaget, som er tuftet på respekt for det enkelte individ også når det gjelder dyr, samt et føre var-prinsipp når det gjelder økologi, miljø og eventuelt helsemessige skader, tilsier at en skal ha et klart forbud mot somatisk kloning av dyr. Men en del av dette flertallet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti, går inn for dispensasjon fra et slikt forbud. Vi i Senterpartiet mener at et forbud bør gjelde all kloning ved bruk av ES-celler og kjernetransplantasjon.

En samlet komite sier at kjernetransplantasjonsteknikk brukt i sammenheng med husdyravl for matvareproduksjon er uakseptabelt. Det samme gjelder bruken av kloningsteknikker på linje med dette for å framstille selskapsdyr og konkurransedyr, som f.eks. hunder og veddeløpshester. Når det gjelder bruk av kjernetransplantasjonsteknikker for å restaurere utrydningstruede dyrearter, har komiteen merket seg at det å bevare biologisk mangfold på denne måten, er omstridt, og man vil derfor ikke støtte at en slik teknikk blir brukt, i hvert fall ikke på dette tidspunktet. Det er også i tråd med Regjeringens framlegg.

Senterpartiets holdning til denne loven er å praktisere et føre var-prinsipp som gjør at man tar innover seg de usikkerhetsfaktorene og den uvitenheten som rår. Vi mener at på grunn av det økologiske systemet og på grunn av helsemessige konsekvenser på lang sikt for både dyr og mennesker er det viktig å være forsiktig i denne runden. Og vi mener at Norges Naturvernforbund har et vesentlig poeng når de i sin høringsuttalelse sier bl.a. følgende:

«Selv om Norge ikke kan stanse kloning i andre land, kan et tydelig regelverk for Norge bidra til å utvikle restriktive regelverk også i andre land. Dette er en velkjent effekt innen internasjonal miljøpolitikk.»

Vi tror det er viktig å håndheve et føre var-prinsipp. Vi ser at det er mange interessante forskningsområder som kan utvikles i forhold til kloning av dyr, men vi mener at embryosplitting er en god måte å tufte denne forskningen på, på samme måten som et flertall her i Stortinget tidligere har vist til at bruk av adulte stamceller er en god måte å drive forskning på cellenivå og genforskning på. Når det gjelder dette at man ikke har like nok individer, mener vi at det er fullt på høyde med somatisk kloning. Vi vet også at somatisk kloning ikke gir det samme arvematerialet. Vi vet at mitokondrien i eggcellen gir ulike egenskaper i forhold til den som det klonede dyret er klonet fra, og at dette cytoplasmaet utvikler ulike gener og ulike egenskaper.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslag?

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:12:01]: Ja, jeg skal få ta opp det forslaget som Senterpartiet står bak, og også informere om at vi vil stemme mot enkelte lovparagrafer.

Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har tatt opp det forslaget han viste til.

Asmund Kristoffersen (A) [12:12:31]: Regelverket som gjelder genteknologi, er viktig for å hindre misbruk av genteknologien til formål som både er etisk og moralsk uforsvarlige. Det er også viktig å sikre at genteknologiske nyvinninger ved systematisk og kontrollert forskning kan brukes til menneskets beste.

Kloning kan utvikles til et viktig redskap for framtidig forskning på levende organismer, noe som kan øke kunnskapen om og forståelsen av ulike livsformer i naturen. Kloning gjør at en kan standardisere den genetiske bakgrunnen til forsøksdyr. Dette kan ha stor betydning for forskning innenfor helsesektoren, bl.a. for å forstå utviklingstrekk ved sykdom og dermed sikre mulighet for riktig og effektiv behandling. Det gjelder ikke minst ved utprøving av legemidler på genetisk like dyr. Vi vet at riktig legemiddelbruk dessverre ikke er selvsagt, selv i et moderne helsevesen. Vi kjenner til forsøk med klonede griser. Dette er interessant fordi organer til gris samsvarer nokså godt med menneskelige organer og dermed er en mulig kilde til transplantasjoner. Uansett teknikk og uansett formål med forskning på kloning av dyr er det bred enighet i Norge, og stort sett ellers i verden, om at vi skal ha klare regler og lovverk som hindrer misbruk.

I det foreliggende forslaget er det bred enighet om det faktiske innholdet når det gjelder kloning av dyr. Flertallet, regjeringspartiene, SV og Senterpartiet, går i lovendringen inn for et totalt forbud mot kloning av primater, men gir mulighet til å søke dispensasjon fra et generelt forbud mot kloning på virveldyr og krepsdyr, der dispensasjon bare skal gis for biologisk og medisinsk grunnforskning og for medisinsk virksomhet når formålet med slik virksomhet er å komme fram til nye behandlingsmåter og forebyggende tiltak for mennesker og dyr. Det skal også være en god balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet nytte.

Arbeiderpartiet støtter fullt ut det faktiske innholdet i vilkårene for dispensasjonen og er glad for at Regjeringen i sitt forslag, og flertallet i sin innstilling, har tatt hensyn til de innkomne motforestillingene i forhold til det opprinnelige forslaget fra Miljøverndepartementet om totalforbud mot kloning av dyr. Regjeringen og flertallet regulerer dette gjennom en forbudslov med dispensasjonsadgang som åpner for kloning av dyr bl.a. i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk virksomhet.

Arbeiderpartiet mener at en på dette området ville være mer tjent med en lov som aktivt regulerer virksomheten knyttet til kloning av dyr til bestemte formål. Derfor fremmer vi et alternativt forslag som inneholder det faktiske innholdet i dispensasjonsadgangen. Det betyr at vi har forslag til ny tekst i kap. 3a Kloning § 11a, som får tittelen «Tillatelse til kloning av dyr». Vi mener at dette er langt mer logisk også ut fra den holdning Regjeringen og flertallet har til kloning av dyr til bestemte formål.

Vi registrerer at vi ikke får flertall for dette, men ut fra at vi er enig i innholdet, vil vi subsidiært stemme for Regjeringens forslag, som åpner for unntak.

Jeg tar med dette opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen har teke opp det forslaget han gjorde greie for.

Beate Heieren Hundhammer (H) [12:16:47]: Regjeringens forslag om endring i genteknologiloven vedrørende kloning av dyr er balansert ved at føre var-prinsippet legges til grunn, samtidig som det blir gjort viktige dispensasjoner for biologisk og medisinsk grunnforskning og for medisinsk virksomhet. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter Regjeringens forslag til lovendringer.

Når det gjelder kloning av primater, legges det til grunn et totalforbud, mens det innenfor kloning av krepsdyr og virveldyr kan gis dispensasjon fra et generelt forbud. Dispensasjon gis kun når formålet er å komme fram til nye behandlingsformer og forebyggende tiltak for mennesker og dyr. Flertallet understreker betydningen av at det må være en rimelig balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet nytte.

I en slik restriktiv holdning, dog med viktige unntak, ligger en erkjennelse av at dyr, natur og miljø har en egenverdi utover det å være til for menneskeheten. Selv om vi alltid har benyttet oss av naturen og dyr til eget formål, betyr ikke det at vi i en tid med stadig teknologiske og medisinske nyvinninger kan unnlate å sette grenser for hvor langt man kan gå uten å gå på akkord med viktige etiske prinsipper.

Til grunn for en føre var-holdning i disse spørsmål ligger også frykten for å utvikle kloningsteknikker på dyr som kan overføres til mennesker. Selv om det i dag er internasjonal enighet om at det er uakseptabelt med kloning av mennesker, kan det umulig være ønskelig å videreutvikle teknikker som egner seg for dette.

Når det gjelder import av klonede ikke-genmodifiserte dyr, avkom av klonede dyr og produkt av disse, støtter en enstemmig komite med unntak av Senterpartiet Regjeringens linje om at det bør være tillatt. Ikke bare vil noe annet være brudd på internasjonale handelsregler, det er heller ikke noe som tilsier at det vil representere en helse- eller miljøfare. Dessuten vil en slik import komme inn under det samme regelverket som bruk av klonede dyr i genteknologiloven.

Det er regjeringspartiene sammen med SV og Senterpartiet som støtter loven, som tar høyde for den nytte kloning kan være i den medisinske utviklingen, samtidig som den sørger for å dra opp viktige etiske grenser. Dog er Senterpartiet strengere på noen områder.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, er jeg glad for at partiet i stor utstrekning deler Regjeringens syn med hensyn til hvilke typer unntak fra loven som skal gis, og hvilke premisser dette skal basere seg på. Jeg registrer imidlertid at Arbeiderpartiet ønsker en reguleringslov framfor en forbudslov, men at de subsidiært vil stemme for Regjeringens forslag og flertallets innstilling.

Når det gjelder Fremskrittspartiet, kan ingen ta fra dem at de bidrar til å gjøre en odelstingsinnstilling til alt annet enn kjedelig lesning. Med frodig språk, i hvert fall til et slikt dokument å være, legges det ut om menneskets plass i naturen på en måte som tillegger andre levende organismer og et helhetlig økosystem liten betydning.

Jeg må også si at jeg blir mektig imponert over hvilken innsikt Fremskrittspartiet må ha i det norske folks syn på problemstillingene proposisjonen omtaler, når de sår så sterk tvil om at Regjeringens forslag er forenlig med det norske folks oppfatning. Da må jeg få lov til å si at jeg er svært usikker på om det norske folk heier fram en politikk som ikke legger føre var-prinsippet til grunn, som åpner opp for kloning av dyr uten at vi vet hvilke konsekvenser det har for natur og miljø, og som tillater kloning av primater.

Bakgrunnen for denne saken var Stortingets ønske om et forbud, først og fremst i frykt for at kloningsteknikken som ble brukt for å framstille Dolly, også kunne brukes til å klone mennesker. Men denne saken dreier seg også om hvordan vi kan bruke ulike kloningsteknikker på enkelte levende organismer for å fremme forskning og medisinsk utvikling til gode både for mennesker og for andre dyr. Imidlertid er dette en sak hvor vi må ile langsomt. Ingen er tjent med at forhastede beslutninger tas, beslutninger som vi ikke er trygge på konsekvensene av. Det kan i neste omgang føre til en situasjon for mennesker, dyr og miljø som er det motsatte av hva vi ønsker å oppnå med de dispensasjoner vi i dag vedtar.

John I. Alvheim (FrP) [12:21:46] (komiteens leder): Også i den foreliggende proposisjon og i innstillingen fortsetter dessverre denne regjeringen bestrebelsene på å etablere verdens strengeste lovverk for alt som har å gjøre med genetikk og bioteknologi, uten å kunne dokumentere at Norge har behov for strengere lover enn andre land, og uten å kunne påberope seg et verdigrunnlag som det ikke er bred enighet om i det norske folk.

Det er positivt at nær sagt samtlige høringsinstanser på fagfeltet gikk imot Regjeringens høringsutkast, hvor det var lagt ned totalforbud mot kloning av virveldyr. Og det er selvfølgelig sett fra mitt ståsted positivt at helseministeren har lyttet til de meget sterke argumenter som forelå fra en rekke faglige instanser, og at lovproposisjonen i dag gir dispensasjon for kloning av virveldyr på visse premisser.

Loven er imidlertid en forbudslov som burde være helt unødvendig, og som neppe tilfredsstiller andre enn dem som har sett det som sin livsoppgave å redusere muligheten for norske forskere og norske borgere til å få del i den meget raske medisinsk-tekniske utviklingen som skjer innenfor bioteknologien.

Etter min mening burde faktisk Stortinget nå vurdere om landet er tjent med en lovgivning på dette felt der det primære er forbud mot virksomhet som kan hjelpe syke mennesker og redde liv, og hvor det er opp til den til enhver tid sittende regjering å tillate eller avslå unntak fra forbudene.

Også i denne proposisjonen finner en igjen en mistenkeliggjøring av forskningsmiljøene som etter min mening er totalt ubegrunnet. Kontroll med forskningen burde vi overlate til de forskningsetiske komiteer som er oppnevnt og har dette som oppgave, i stedet for å lovregulere så i detalj som Norge har gjort og synes å fortsette å gjøre også i denne saken.

Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om det verdigrunnlag dette lovutkastet bygger på, virkelig har allmenn støtte i det norske folk. Jeg viser i denne sammenheng til debatten i 2003 i forbindelse med bioteknologiloven, hvor det etter mitt skjønn tydelig gikk frem at Regjeringens verdigrunnlag i den saken ikke hadde allmenn støtte i den norske befolkning – som da også førte til at loven ikke kan settes i kraft før det foreligger forskrifter til loven som Stortinget skal godkjenne.

I vurderingen av menneskets verdi og dyrets verdi må en kunne tolke all teknologisk og medisinsk forskning og praksis slik at hensynet til mennesket har gått foran hensynet til dyr. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal ha en forsvarlig og god dyrehelse, hvor også dyrenes verdi blir respektert så langt det rekker. Over et betydelig antall år har den medisinske forskningen måttet bruke dyr, og den bruker det fortsatt. Slike forsøk med dyr blir selvfølgelig gjort så hensynsfullt som mulig for dyrene, men når det gjelder prioriteringen mellom dyrehelse og nødvendig medisinsk forskning for å redde menneskeliv, har alltid menneskets interesser i forskningsøyemed vært utslagsgivende – og slik må det etter mitt skjønn fortsatt være.

Lovregulering på dette felt må etter min mening sikre at det norske folk har lett tilgjengelighet til utforskede medisinske landevinninger som kan redde liv og forebygge sykdom. Forskningen og frembringelsen av slike nye landevinninger bør også de norske forskningsmiljøene og de norske klinikerne få være deltakere i.

Regjeringen understreker i proposisjonen at vi må ha respekt for alt liv og for skaperverket i seg selv. Ingen er vel uenig i det. Dette kan imidlertid ikke tas bokstavelig. Å tukle med skaperverket, hjelpe skaperverket, gjør vi daglig og har gjort i svært lang tid. Innen skaperverket finnes menneskelig sykdom og lidelse som samfunnet har grepet inn mot i all tid og selvfølgelig også fortsatt må gjøre – og her kommer forskning inn som et viktig virkemiddel. Jeg vil i denne sammenheng påpeke at vi må tilrettelegge bedre gjennom vår lovgivning på det medisinske området, eksempelvis innen gen- og bioteknologien, for å gjøre det lettere å forebygge sykdom.

Genetisk like individer er en del av naturens orden. Hver 40. fødsel er en tvillingfødsel, og ca. en tredjedel av disse tvillingene er eneggede. Det er ingen uenighet, verken i Norge eller i andre land i verden, om at det ikke skal være tillatt å kopiere – klone – mennesker, men når det gjelder kloning av dyr, må man legge andre betraktningsmåter til grunn, også med hensyn til konsekvensene. Her må det være nytteeffekten for mennesker av å forebygge og helbrede sykdom som må være avgjørende for hvorvidt kloning i ulike sammenhenger skal tillates og benyttes.

På verdensbasis, og også i Norge, er det fortsatt stor mangel på organer. Det har over flere år vært forsket intenst i utlandet på muligheten for å transplantere dyreorgan til mennesket, og man er kommet ganske langt. Den fasen man nå er inne i, er å forsikre seg om at uønskede dyresykdommer ikke overføres til mennesket ved transplantasjon. Fremskrittspartiet er som kjent også positiv til transplantasjon av dyreorgan til mennesket når dette kan betraktes som sikkert nok i forhold til overføring av sykdom.

Når det gjelder kloning av dyr til husdyrshold, er Fremskrittspartiet noe usikker og vil i denne sammenheng følge lovforslaget. Men Fremskrittspartiet vil ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at å klone husdyr med spesielle egenskaper for kjøttproduksjon kan være et positivt formål med tanke på den tredje verden hvor matvaremankoen er ganske alvorlig.

Kloning av dyr for å produsere medisiner tror jeg er lite kontroversielt. Dette har vi allerede gjort, og kommer vel til å gjøre det i større målestokk i tiden fremover. Klonede dyr til medisinproduksjon vil ha god helse og god livskvalitet og få et like langt liv som dyr som produseres for slakt, ja kanskje mye lengre ifølge forskningen. Slike biogeneratorer kan bli viktige i fremtidens medisinproduksjon, og dette må den norske lovgivning også stille seg positivt til, ellers blir vi akterutseilt også på dette felt.

I lovforslaget er det et totalforbud mot kloning av primater. Fremskrittspartiet er ikke enig i dette. Det bør derfor være dispensasjon for kloning av primater når dette vil ha avgjørende betydning for medisinsk forskning.

Nevrofysiologisk forskning, herunder hukommelsesforskning, ligger på et meget høyt nivå i Norge, har jeg latt meg fortelle. Norske forskere er på internasjonalt nivå og langt fremme. Jeg er også kjent med det som nylig er avdekket i en rapport om primater i forhold til hiv/aids, hvor det er dokumentert at disse dyrene ikke får sykdommen aids. Det skal skyldes at disse primatene produserer et protein som uskadeliggjør hivviruset. Dette må for fagfolk være et meget interessant felt å se nærmere på. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at det bør åpnes for forskning på og kloning av primater der hvor dette synes svært aktuelt og positivt, men det skal være strenge kriterier for slik tillatelse.

Vi må – til slutt – heller ikke i denne sammenheng lage lovforbud som utelukker forskning som også ligger et stykke frem i tid. Føre var-prinsippet kan være bra i mange sammenhenger, men vi har jo allerede i disse dager opplevd at føre var-prinsippet i bioteknologiloven har laget problemer for enkeltmennesker som vi nå i etterkant blir nødt til å løse.

Jeg tar opp vårt forslag i innstillingen. Hvis det eventuelt skulle bli nedstemt, vil vi stemme subsidiært for innstillingen.

Presidenten: Representanten John I. Alvheim har teke opp det forslaget han gjorde greie for.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:31:19]: SV støtter Regjeringens lovframlegg med utgangspunkt i at generell kloning av dyr vil være forbudt, og at tillatelse til forskning først vil kunne gis etter søknad og dispensasjon med utgangspunkt i strenge faglige kriterier som skal forelegges adekvate fagmiljøer til vurdering, så som de forskningsetiske komiteene og Bioteknologinemnda.

Det er en forutsetning for SV at dyrehelsen er et sentralt punkt i vurderingen av hvorvidt forsøkene vil kunne gjennomføres, og at forsøkene ikke gjennomføres på en måte som kommer i konflikt med alminnelig aksepterte etiske prinsipper for bruk av dyr i forsøk.

SV vil påpeke at ulike forsøk som hver for seg ikke påfører dyrene lidelse, likevel kan ha etiske sider knyttet til konsekvensen av forskningen når metodene som tas i bruk, senere tenkes anvendt enten til dyreavl eller til medisinsk behandling av mennesker. SV forutsetter at metoder som i utgangspunktet er å anse som etisk uakseptable dersom de tas i bruk ved senere dyreavl eller ved medisinsk behandling av mennesker, heller ikke tas i bruk i forskning, med bakgrunn i at forskningen i så fall må antas ikke å ha noen anvendt nytteverdi.

SV ser at konsekvensene av teknikker som har vært tatt i bruk, bør studeres nærmere. Sauen Dolly ble født den 5. juli 1996 ved Roslin Institute i Edinburgh i Storbritannia, og hendelsen var den gang en sensasjon. Sauen ble skapt av DNA tatt fra juret hos en hunnsau og ført inn i en tom eggcelle. Forskerne prøvde den gangen å klone 276 embryoer. Det var bare ett vellykket resultat, og det var Dolly. Kloningen var et samarbeid mellom instituttet og det lille privateide selskapet PPL Therapeutics Plc. Klonens fødsel ble holdt hemmelig i månedsvis mens skaperne undersøkte sauen nøye. Offentliggjøringen i februar 1997 sendte sjokkbølger gjennom verden. I februar 2003 ble sauen avlivet. Avgjørelsen om å avlive sauen ble tatt etter at en veterinærundersøkelse viste at den hadde en alvorlig lungesykdom. Sauer har normalt en levetid på 11–12 år før den type symptomer dukker opp. Dolly hadde i tillegg utviklet symptomer på gikt. Det man fant ut ved nærmere studier av sauen, var at aldringsprosessen gikk langt fortere enn det den gjorde hos andre sauer, og hos det individet som Dolly var klonet fra. Dette kom som en overraskelse på forskerne. Man så på DNA-strukturen og fant ut at det ikke er slik at et individ som klones, blir identisk med opphavet.

Senere har det blitt klonet en rekke dyr. Det gjelder både kuer, kyllinger, griser og katter – for å ha nevnt noen.

I februar 2002 ble det i Japan offentliggjort en undersøkelse om klonede mus ved National Institute of Infectious Diseases i Tokyo. Der fant man at klonene hadde kortere levetid enn det vanlige mus hadde.

I februar 2003 døde også Australias første klonede sau. Den døde helt uventet etter bare to år og ti måneder. Dødsårsaken var ukjent, og kroppen ble raskt kremert, fordi sauen rett og slett var i ferd med å råtne.

Hvis man tenker seg denne typen teknikker anvendt kommersielt, med utgangspunkt i at teknikken er så ny, vil det bety at man risikerer at arvestoffene blir ført videre, slik at de individene som oppstår etter forutgående kloning i forrige ledd, rett og slett aldres mye raskere. De som tenker seg at dette skulle være anvendt forskning uten at man bruker føre var-prinsippet, og man også tar i bruk teknologien på mennesker, står naturligvis overfor akkurat de samme etiske utfordringene, enten det i teorien er hele mennesket som blir klonet, eller man tar i bruk organer skapt ved den type teknologi og anvender dem på mennesker.

Hvis man tenker framover i retning av xenotransplantasjon, at man altså anvender dyreorganer på mennesker – som i teorien kunne være en aktuell problemstilling også her i Norge – er det for SV i hvert fall åpenbart at føre var-prinsippet skal gjelde. Det ville i ettertid være helt uakseptabelt, og storting og regjering ville med rette bli utsatt for ekstremt sterk kritikk dersom man gjorde dette uten å vite hva man gikk inn i. En av grunnene til at SV kan gå inn på at man gjennomfører helt kontrollerte forsøk ut fra dispensasjonssøknad, er nettopp for å kunne nyttiggjøre seg langsiktige erfaringer før man går videre.

Vi vet at vi senere skal ta stilling til spørsmålet om xenotransplantasjon, men på vegne av SV vil jeg signalisere at vår holdning er at føre var-prinsippet er viktig, ut fra rent dyreetiske prinsipper, som jeg har vært inne på. Vi ser av eksemplet Dolly hvordan dyr også kan lide overlast. Aldringsprosesser kan gå raskere. Men det er åpenbart at de prinsippene må gjelde i enda sterkere grad når det gjelder mennesker. Derfor vil vi gå grundig inn i denne typen saker og basere oss på at man ikke forhaster seg, nettopp for å sikre at mennesker beskyttes mot sykdommer vi kanskje i dag ikke kjenner konsekvensene av, enten det skulle være dyresmitte eller det skulle være at de organene man tar i bruk, har en aldringsprosess som går langt raskere enn det de ellers ville ha gjort, hvis det var kjente organer fra andre mennesker som ble benyttet.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:37:54]: Når kloning har vorte eit omfattande samfunnstema og ein omfattande samfunnsdebatt, er det ikkje minst fordi bruken av denne teknikken reiser ein del vanskelege etiske spørsmål. Kristeleg Folkeparti meiner at grunnlaget for ei positiv vurdering av ny teknologi er humanismen si vektlegging av menneskets evne til fornuftig tenking, saman med den kristne kultur si vektlegging av menneskets eigenverdi og forvaltaroppgåve overfor skaparverket. Respekten for alt liv må vere utgangspunktet vårt i arbeidet med desse spørsmåla.

I motsetning til dyr kan aldri mennesket tilskrivast ein verdi med den grunngivinga at mennesket er tenleg til visse formål. Mennesket har ein verdi i seg sjølv. Det kan difor ikkje aksepterast at menneskelivet vert eit middel for andre menneske. Kvart menneske har ein verdi som er unik i forhold til andre skapningar.

Kloning av dyr har hos mange skapt frykt for illegal overføring av teknikken, slik at han kan brukast til å klone menneske. Det var også denne frykta som vart avspegla i debattane i Stortinget i 1997 då Stortinget bad Regjeringa fremme forslag til endring av genteknologilova som inneber at forsøk med kloning av dyr og høgtståande organismar vert forbode.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at det må leggjast eit føre var-prinsipp til grunn for bruk av bio- og genteknologi og utviding av verkeområdet i dagens reguleringar på dette området. Ved kloning av dyr inneber eit slikt prinsipp at der det er rimeleg tvil med omsyn til om bruk av kloningsteknikkar kan ha ein mogleg overføringsverdi for utvikling av metodar for reproduktiv kloning av menneske, eller kan ha negative konsekvensar for miljø, menneske og dyrehelse eller andre forhold, må tvilen kome enkeltmennesket, naturen og samfunnet til gode.

Det å reprodusere menneske gjennom manipulering av menneskelege kjønnsceller, er ei handling som i seg sjølv må reknast for å vere i strid med rådande etikk i samfunnet.

Teknikkar som kloning brukt på dyr kan også sjåast på som etiske tvilstilfelle, som ei form for manipulering med skaparverket, og må avvisast som etisk uakseptable i seg sjølve. Men dersom bruken av slike teknikkar på dyr i neste omgang kan føre til framsteg innanfor t.d. medisinsk behandling slik at menneskeliv kan reddast, vil det frå Kristeleg Folkeparti si side verke vanskeleg å avvise bruken av slik teknologi på dyr på eit reint pliktetisk grunnlag. Når det gjeld dyr, støttar difor Kristeleg Folkeparti Regjeringa sitt syn at det er meir naturleg å sjå saka frå ein konsekvensetisk synsvinkel. Dette kan innebere eit svært restriktivt syn på bruk av kloningsteknikkar, samtidig som ein aksepterer at det kan finnast tilfelle der fordelane etisk sett er større enn ulempene.

Det er eit utbreidd moralsyn i Noreg i dag at det ikkje er prinsipielt gale å bruke dyr ut frå viktige menneskelege omsyn, men det viktige er korleis dyra vert behandla mens dei lever, samtidig som gode formål ikkje på langt nær kan forsvare allslags bruk av dyr.

Kloning av dyr bør difor etter Kristeleg Folkeparti sitt syn regulerast slik at det støttar fullt opp under forbodet mot kloning av menneske, samtidig som det er viktig for samfunnet å gjere seg nytte av det potensialet som kloning av dyr kan innebere for veterinær- og humanmedisinen. Dette er også bakgrunnen for at det vert høve til dispensasjon frå lova etter gitte strenge kriterium, og etter søknad.

Genteknologilova skal danne den ytre ramma om moderne bioteknologi, der målet er å sikre at moderne bioteknologi vert nytta til felles beste og i pakt med dei grunnverdiane som samfunnet vårt byggjer på.

Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa på ein god måte har klart å vege dei ulike etiske dilemma opp mot kvarandre, og støttar at det vert eit generelt forbod mot kloning av dyr, men at det vert gitt høve for dispensasjon etter gitte kriterium. Kristeleg Folkeparti er glad for at dette også er det som fleirtalet i komiteen støttar.

Statsråd Dagfinn Høybråten [12:41:52]: Stortinget hadde våren 1997 to debatter om kloning. Under den første debatten, 7. mars, gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av genteknologiloven som innebærer at forsøk med kloning av dyr og høyerestående organismer blir forbudt.»

Bakgrunnen for Stortingets ønske om et totalforbud var i første rekke frykten for at kloningsteknikken som ble brukt for å framstille sauen Dolly, kunne brukes til å klone mennesker. Under den andre debatten, som ble holdt 21. mars 1997, ble det fra flere hold tatt til orde for at dispensasjon for kloning av dyr i enkelttilfeller burde kunne vurderes i samband med utformingen av et regelverk på dette området.

Det har Samarbeidsregjeringen fulgt opp gjennom det foreliggende lovforslaget. Det er to sentrale hensyn som veies opp mot hverandre i denne proposisjonen. På den ene siden kommer hensynet til helsetjenestens behov for å utvikle behandlingsmåter mot sykdom og forskningens behov for å erverve ny kunnskap om biologiske prosesser. På den andre siden kommer hensynet til dyrevern og miljø og ønsket om å hindre at metodene tas i bruk til å klone mennesker.

Proposisjonens sentrale problemstilling er på denne bakgrunn i hvilken grad man bør tillate at kloningsteknikkene tas i bruk i Norge. I denne forbindelse reiser for-slaget også spørsmål om hvilken formålsbegrensning som vil være hensiktsmessig for det norske samfunnet. Dette spørsmålet er av stor betydning for de norske forskningsmiljøene. De ønsker fortsatt adgang til å benytte kloning for å kunne tilegne seg viktig kunnskap, og for å kunne utvikle metoder og produkter til nytte i human- og veterinærmedisin. Jeg er glad for at det er stor støtte for de faglige premissene Regjeringen har lagt til grunn for regulering av området.

Jeg har respekt for dem som prinsipielt er imot en forbudslov slik det framgår av de alternative forslagene i innstillingen. Imidlertid er jeg opptatt av at det i tråd med Regjeringens føre var-holdning etableres et regelverk som signaliserer at dette er et område der det er viktig for myndighetene å høste mer erfaring før man gir en større åpning for anvendelse av kloningsteknikker på dyr.

Dette er særlig viktig fordi teknikkene kan misbrukes til å klone mennesker. Jeg legger derfor vekt på at en forhåndskontroll i form av søknad om dispensasjon er vårt beste vern mot misbruk av kloningsteknologi. Ettersom det mangler dokumentasjon på langtidskonsekvenser ved kloning av dyr, maner det også til en viss forsiktighet med hva man på det nåværende tidspunkt bør tillate når det gjelder bruk av teknikkene på dyr. Hensikten med å innføre et generelt forbud med en dispensasjonsadgang er å sikre at kloning av dyr skjer i kontrollerte former og kun innenfor en ramme som er etisk forsvarlig. Jeg konstaterer at det i stor grad er enighet om disse premissene, og at den uenighet som er – særlig i forhold til Arbeiderpartiets forslag – i første rekke er en uenighet om bruk av lovteknikk.

Jeg tror også det er bred enighet om at det er viktig å legge til rette for at norske fagmiljøer kan få mulighet til å utvikle behandlingsmåter som er sentrale i human- og veterinærmedisin. Norsk forskning må derfor ha en rimelig adgang til å klone dyr. Slik jeg ser det, må det imidlertid også være en viktig samfunnsoppgave på best mulig måte å sikre oss mot misbruk av teknologien. Regelverket bør etter min mening være innrettet slik jeg har foreslått i Ot.prp. nr. 84 for 2002-2003.

La meg så kort kommentere et par utsagn som er falt i debatten.

Representanten Alvheim gav uttrykk for at Stortinget nå måtte vurdere om man er tjent med en slik lovgivning som dette. Ja, det er derfor lovforslaget er kommet til Stortinget. Stortinget har bedt om et forbud. Stortinget har bedt om å få framlagt et forslag. Det har vært en lang og omstendelig prosess fram hit, men det er nå Stortinget vurderer om man er tjent med en slik lovgivning. Og jeg konstaterer at flertallet vil si ja til dette. På den måten tar man også stilling til om man ønsker en lovgivning basert på de grunnleggende etiske og verdimessige vurderinger som ligger i bunnen her. Jeg vet ikke om noe bedre uttrykk for folkeviljen enn Stortingets behandling av et lovforslag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:46:26]: I forbindelse med behandling av bioteknologiloven var det et flertall her på Stortinget som sa at Norge bør være et foregangsland og spesialisere seg på forskning og utvikling, bl.a. forskning på adulte stamceller, og unngå en del av de etiske problemer som ellers var.

I innstillingen er det påpekt at man kunne gjøre noe av det samme når det gjelder å finne grunnlag for forskningsmateriale og forsøksdyr i forbindelse med embryosplitting og dyr som er framskaffet etter samme metode som det som naturlig skjer i naturen med eneggede tvillinger eller flerlinger.

Jeg merker meg at regjeringspartiene og SV avviser at dette er en god måte å gjøre det på, men det står vitterlig i proposisjonen. Hvorfor er det slik at man nå tar avstand fra å bruke embryosplitting som det beste utgangspunktet for slik forskning?

Statsråd Dagfinn Høybråten [12:47:53]: Jeg står selvsagt for den proposisjonen jeg har lagt fram for Stortinget. Det generelle spørsmålet som representanten Ola D. Gløtvold tar opp, er prioritering av forskningsressurser til forskning som ikke kommer i konflikt med loven. Jeg mener at Regjeringen nettopp med sin satsing på forskning på adulte stamceller har vist en vilje til å tenke på den måten som representanten Ola D. Gløtvold tar opp, og så er det de årlige budsjetter som avgjør hvordan man i praksis kan få fulgt opp dette.

John I. Alvheim (FrP) [12:48:55]: Innstillingen har totalforbud mot kloning av primater, mens Fremskrittspartiet i innstillingen åpner for unntak på meget restriktive betingelser. Det er, som jeg sa i mitt innlegg, nettopp oppdaget at når primater ikke får aids, synes det å være på grunn av at de produserer et protein, såkalt TRIM5-Alfa, som uskadeliggjør hivviruset. Det betyr etter min mening at primater vil få langt større betydning for forskningen innen bekjempelse av hiv/aids enn hittil. Hiv/aids vet vi alle er verdens største problem når det gjelder sykdom i øyeblikket, og det foregår en intens forskning over hele verden.

Mener helseministeren at det i et slikt perspektiv er riktig ikke å innta i loven et unntak for kloning av primater, når vitenskapen er kommet så langt at man mener man har glede og nytte av det?

Statsråd Dagfinn Høybråten [12:50:12]: La meg først minne representanten Alvheim om at denne saken er lagt fram for Stortinget med utgangspunkt i et anmodningsvedtak som ber om et forbud, og hvor man helt eksplisitt har nevnt høyerestående organismer. Den mest høytstående organisme nest etter mennesket er primater. Derfor har Regjeringen i sitt forslag foreslått den mest restriktive regulering av dette. På en rekke områder vil man kunne vise til en lovende utvikling i forskningen, men man velger allikevel i lovgivningen å sette en grense, og grensen her er først og fremst satt ut fra faren for at denne teknikken kan misbrukes i forhold til mennesker.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:51:38]: Dyreavl har på ulike måter vist at det kan foreligge en fare for at det utvikles sykdom, avhengig av avlsmetoder. Det man har vært engstelig for, er at sykdommene hos dyr eventuelt kan overføres til mennesker. Creutzfeldt-Jakobs sykdom er et eksempel på det. Vi har jo sett hva slags strenge tiltak som må iverksettes innenfor landbruket når slik sykdom oppstår.

Når det gjelder forskning på disse områdene, vil føre var-prinsippet innebære at man skal utvise forsiktighet og være rimelig trygg på de erfaringene man har gjort seg før man tar noe i bruk, eksempelvis anvendt på mennesker. Jeg vil spørre statsråden hva slags inntrykk han sitter med i forhold til utviklingstrekkene internasjonalt ut fra føre var-betraktninger, med hensyn til eksempelvis xenotransplantasjon og muligheten for å ta i bruk organer anvendt på mennesker. Er det en utvikling som går i retning av at dette raskt vil skje? Eller er det sånn at internasjonale miljøer er forsiktige med utgangspunkt i de farene som kan foreligge for menneskehelsen?

Statsråd Dagfinn Høybråten [12:53:00]: La meg først konstatere at jeg er helt enig i den føre var-tilnærming som SV har gitt uttrykk for både i innstillingen og i debatten her i dag. Den ligger også til grunn for Regjeringens tilnærming på området som har med xenotransplantasjoner å gjøre. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med det spørsmålet. Men det er helt åpenbart at utviklingen når det gjelder xenotransplantasjoner, langt fra har gått så raskt som man for noen år siden forutså, og at vi fra norsk side har vært tjent med en tilnærming til det spørsmålet som har vært å ile langsomt og ta føre var som utgangspunkt. Prosessene i de internasjonale fora for å komme fram til internasjonale rammer for en regulering av xenotransplantasjoner har også tatt lengre tid enn det man forutså.

Dette vil jeg som sagt komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.

Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): President! Jeg hadde bedt om ordet.

Presidenten: Strek var sett, så vi går vidare til neste sak.