Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [12:03:01] (ordfører for saken): Komiteen gir i hovedsak full tilslutning til Regjeringens forslag til endringer i politiloven.

Proposisjonen fremmer nå den nødvendige endringen for å gi innsatte i politiarrest bedre legekontroll. Dette har bl.a. bakgrunn i Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 for 2001-2002, hvor en enstemmig komite bad Regjeringen fremme endringer i politiloven som sikrer at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse av svært berusede personer i politiarresten.

I løpet av de siste ti årene har 38 personer dødd i norske politiarrester som følge av alkoholforgiftning. Komiteen mener det derfor er helt avgjørende å få bedre legetilsyn, slik at antall dødsfall kan reduseres. Det er ikke nødvendig at alle berusede personer som innbringes til varetekt, skal legeundersøkes. Så lenge vedkommende kan gjøre rede for seg og ta vare på seg selv, vil det i utgangspunktet ikke være nødvendig å tilkalle lege.

Ifølge Politiarrestprosjektet innbringes ca. halvparten av de berusede på grunn av ordensforstyrrelse, ikke på grunn av beruselsen i seg selv. Det er derfor opplagt at det her er nødvendig med en skjønnsmessig vurdering hos politiet av behovet for å tilkalle lege. Samtidig vil vi understreke at siden det nå ligger et skjønnsmessig aspekt til grunn, er det særdeles viktig at terskelen for å tilkalle lege er svært lav.

Komiteen gir sin tilslutning til at det nå ryddes opp i stillingsbetegnelsene i politiet, og at tilsettingsformene harmoniseres mellom Politidirektoratet og etaten for øvrig. Flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er enig med Regjeringen i at det som et generelt prinsipp er et mål å begrense bruken av midlertidige ansettelser i staten. Vi er likevel enig i at direktøren for Politidirektoratet og sjefene for særorganene bør ansettes på åremål.

Det blir også foreslått en del endringer i loven om Politihøgskolens virksomhet. Dette er en naturlig oppfølging av at politiutdanningen har gått over fra å være en etatsutdanning til å bli en høyskoleutdanning.

Men på ett punkt er komiteen uenig i forslaget fra Regjeringen, nemlig i spørsmålet om studentenes mulighet til å ha bierverv under utdanningen. Departementet foreslår at studentene ikke skal ha mulighet til dette. En enstemmig komite mener det er urimelig. Det kan ikke være slik at politistudenter skal nektes å ha sommerjobb og andre strøjobber for å finansiere studiene sine. Dette var naturlig så lenge utdanningen var en lønnet etatsutdanning, men et studium som finansieres med studielån fordelt på ti måneder, tvinger politihøyskolestudenter på lik linje med alle andre studenter til å finansiere sommermånedene på annen måte.

Komiteen foreslår derfor en endring av politiloven 24d som gjør det mulig å ha bijobber med unntak av i praksisåret.

Trond Helleland (H) [12:06:32]: Vi foretar i dag en del endringer i politiloven. Jeg vil kort berøre to av endringsforslagene.

Når det nå slås fast i 9 i politiloven at det er politiets ansvar å sørge for at nødvendig helsepersonell involveres når personer som innbringes til politiarrest, med rimelig grunn kan antas å få alvorlige helsemessige skader på grunn av rus, sykdom og/eller kroppsskader, er det en viktig bestemmelse som også vil være til stor hjelp for politiet. Med bakgrunn i dagens russituasjon er det ofte vanskelig for politiet å vurdere en arrestants helsetilstand. Alkoholmisbruk er lett å avsløre, men pillemisbruk, narkotika- og blandingsmisbruk kan ofte være en alvorlig trussel mot helsen, for virkningen kan komme brått, og politiet kan oppleve at arrestanter som ser ut til å være i god forfatning, plutselig får alvorlig forverret helsetilstand. Justiskomiteen er fornøyd med at Regjeringen følger opp med lovforslag etter at komiteen 19. juni 2002 bad Regjeringen sørge for at nødvendig helsepersonell skulle involveres ved innbringelse av svært berusede personer i politiarresten.

38 personer har dødd i politiarrest de siste ti årene, og man kan selv tenke seg hvilken belastning dette har vært - for familiene og også for de polititjenestemenn og -kvinner som har hatt ansvaret. Det er viktig at terskelen for å tilkalle lege er lav, slik at risikoen for feilvurderinger reduseres mest mulig. Så lenge en arrestant kan gjøre rede for seg og ta vare på seg selv, vil det normalt ikke være behov for legehjelp.

Komiteen gjør også en endring i forhold til departementets forslag når det gjelder politihøgskolestudentenes rett til å jobbe ved siden av studiene. Departementet foreslår at politiloven 24d om bierverv, taushetsplikt og edruelighet skal gjelde for politihøyskolestudenter på lik linje med ansatte tjenestemenn. Komiteen er enig i dette hva angår edruelighet og taushetsplikt, men mener restriksjoner på bierverv vil være en for alvorlig inngripen overfor politistudentene. Komiteen vil vise til at politistudentene etter overgang fra etatsutdannelse til høyskolestudier må finansiere sine studier gjennom studielån, på samme måte som alle andre. Loven vil hindre politistudenter i å ha sommerjobb og strøjobber for å finansiere sine studier, slik andre studenter har. Etter komiteens oppfatning skal studentene gi melding til Politihøgskolen om hvilke bierverv de har. Det er viktig at studenter ved Politihøgskolen, som ikke lenger har lønn under utdanning, gis mulighet til å spe på studielånet. Jeg er derfor glad for at det har blitt enighet om at vi endrer på dette og gir politistudentene den muligheten.

Når det gjelder de øvrige lovendringer som er foreslått i denne proposisjonen, er det bred enighet om disse, og det er godt redegjort for av sakens ordfører.

André Kvakkestad (FrP) [12:09:36]: De dødsfall som har forekommet i norske varetektsfengsler grunnet beruselse er tragiske. Det mener vi alle. I den sammenheng er jeg glad for at man nå sterkere får fokusert på politiets behov for å innkalle helsepersonell for å sjekke hvordan tilstanden til de innsatte er.

Komiteen er i og for seg samlet når det gjelder politiets vurdering, nemlig at det skal være lav terskel for politiet for å tilkalle lege, og at man bør være på den sikre siden og heller tilkalle lege dersom man er usikker. En noe større uenighet er det med hensyn til situasjoner der den innsatte selv føler behov for å få tilkalt lege for å få undersøkt sin helsesituasjon. I en slik situasjon mener medlemmene fra Fremskrittspartiet og SV at det skal mye til for å ikke tilkalle lege dersom den innsatte selv ber om dette. Vi ser at i noen tilfeller kan slike krav brukes utelukkende som en trenering og til og med forhindre at politiet utfører sitt arbeid. Men i det alt vesentlige bør man ta en persons ønske om og behov for legehjelp seriøst. Selv om det er politiet som har størst kunnskap om kriminalitetsbekjempelse, er det strengt tatt hver enkelt person som har den beste kunnskap om, og som er ekspert på, egen kropp og egen tilstand.

Man tar også opp spørsmålet om åremålsansettelser for ledelsen i politiet. Igjen er det Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som står sammen, all den tid vi mener det er hensiktsmessig at ledelsen i politiet i stor utstrekning ansettes på åremål. Disse stillingene har et spesielt behov for å ha en fortløpende fornyelse, og vi tror det også i framtiden vil være store endringer i forutsetningene for politiet og politiledelsen. Det er interessant å merke seg at partiet Høyre ikke ønsker at ledelsen i politiet i stor utstrekning skal ansettes på åremål. At Arbeiderpartiet ikke ønsker det, er i og for seg ikke så overraskende, men at Høyre anser åremål for uegnet for politiet, samtidig som de har vært en stor forkjemper for det på alle andre områder som har med offentlige og ansvarsfulle stillinger å gjøre, framstår som nokså uforståelig.

Til slutt vil også jeg komme innom muligheten politistudentene har for bierverv. Vi støtter at politistudentene gis denne muligheten, og at det ikke gis noe yrkesforbud under studietiden. Politistudentenes økonomi kan ikke anses for å være noe bedre enn andre studenters økonomi. Og da kan ikke vi se at det skal være noe særlig behov for å forby dem å jobbe ved siden av studiene. Det er klart at med en gang man får et bierverv innenfor politiets egne rekker, er de regler som der gjelder, også gjeldende for politistudentene.

Det er også veldig viktig å merke seg at studentene skal gi melding til Politihøgskolen om hvilke bierverv de har. Det er altså ikke spørsmål om en godkjenning, eller forhåndsgodkjenning, av hvilke verv man kan ha, men det gir høyskolen mulighet til å reagere dersom det viser seg at studentene har bierverv som ikke kan ses å være forenlig med å gå på politihøyskolen. Jeg går ut fra at Politihøgskolen i den sammenheng vil ha en hensiktsmessig og forsiktig håndhevelse all den tid man ser at der det ikke er tvingende nødvendig eller skader ens renommé, er det heller ikke nevneverdig grunn til å gripe inn.

Einar Holstad (KrF) [12:14:37]: I løpet av de siste ti årene har 38 personer dødd i norske politiarrester. En lovendring er også etter Kristelig Folkepartis mening nødvendig for å redusere antall dødsfall. I den forbindelse er det viktig å sikre at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse av svært berusede personer i politiarresten.

Det er etter vårt syn riktig at politiet foretar en skjønnsmessig vurdering når det gjelder behovet for å tilkalle lege, og ikke som i Danmark, hvor legeundersøkelsen er obligatorisk. Når man velger denne løsningen, er det særdeles viktig at terskelen for å tilkalle lege legges så lavt at risikoen for feilvurderinger reduseres mest mulig. Det skal med andre ord mye til for å nekte å tilkalle lege dersom den innsatte ber om det. Dette er da også inntatt i lovforslaget 9 sjuende ledd.

Med hjemmel i politiloven 19 fjerde og femte ledd er åremålstilsettinger etter hvert tatt i bruk i stor utstrekning i politi- og lensmannsetaten. De hensyn som begrunner bruk av åremål for politimestrene, gjør seg også gjeldende for sjefene for politiets særorganer. Etter Kristelig Folkepartis syn er det gode grunner for at også disse stillingene besettes på åremål. Dette vil bl.a. bidra til å sikre nødvendige fornyelser, resultatorientering og effektivitet. Det samme gjelder for utnevnelse av sjefene for politiets særorganer. Når det gjelder Økokrim, som er en del av den høyere påtalemyndighet, er vår mening at tilsettingsformen må være som for resten av lederne for statsadvokatembetene.

Departementet foreslår også endringer i reglene for tjenestemenns legitimasjonsplikt i politiloven 20. Det bør likevel av hensyn til dagens kriminalitetsbilde være legitimt at uniformerte tjenestemenn i enkelte situasjoner ikke ønsker å oppgi navnet sitt. Departementets tilføyelse, "eller tjenestenummer", i bestemmelsen er etter mitt syn riktig. Tjenestemennene plikter etter dette, så langt forholdene på stedet tillater, å oppgi navn eller tjenestenummer.

Jeg har merket meg at departementet vil arbeide videre med spørsmålet om innføring av synlig tjenestenummer på uniformene. Det er også fra Kristelig Folkepartis side et ønske at man så raskt det er praktisk mulig, gjennomfører ordningen med synlig tjenestenummer på politiets uniformer.

Departementet foreslår at politiloven 24d om bierverv, taushetsplikt og edruelighet skal gjelde for politihøyskolestudenter på lik linje med ansatte tjenestemenn. Jeg vil peke på at restriksjoner på bierverv vil være en for alvorlig inngripen overfor politistudenter. Etter overgang fra etatsutdannelse til høyskolestudier må politistudentene finansiere sine studier gjennom studielån, på samme måte som alle andre. Loven vil hindre politistudenter i å ha sommerjobb og strøjobber for å finansiere sine studier, slik andre studenter har. Den endringen som er foreslått, vil gi politistudentene muligheter på linje med andre studenter.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:18:43]: SV er veldig glad for at vi nå får en endring i politiloven som gjør at risikoen for å foreta feilvurderinger er blitt mye mindre. Vi viser til vårt Dokument nr. 8-forslag, som vi la inn den 21. mars 2002, hvor vi på bakgrunn av flere saker som var omtalt i media, fremmet forslag om at man måtte endre loven, slik at vi minsket sannsynligheten for at mennesker som er innbrakt i arresten på grunn av beruselse, eller som er innbrakt fordi de både er beruset og har begått ordensforstyrrelser, skal tas godt vare på.

De siste ti årene har 38 personer dødd i norske politiarrester. Derfor har det vært helt nødvendig å foreta endringer i politiloven som i større grad gjør at lege blir tilkalt når berusede mennesker blir tatt inn av politiet. Egentlig skulle SV ønsket at vi hadde avrusingsstasjoner flere steder i landet, fordi erfaringene med dette i Oslo har vært veldig gode.

At disse dødsfallene har skjedd, har i mange tilfeller vært helt unødvendig. Hvis polititjenestemennene hadde vurdert det slik at det var nødvendig med legetilsyn, kunne livet til noen av disse personene vært reddet. Det kan vi selvfølgelig ikke sitte og se på.

Samtidig er det også ganske brutalt, på mange måter, at polititjenestemennene skal sitte med det ansvaret og foreta de vurderingene, siden de i mange situasjoner ikke har forutsetninger for å kunne foreta de rette vurderinger. De blir da sittende igjen med svarteper, fordi de føler at det er deres ansvar at ikke arrestanten har fått det legetilsynet som var nødvendig, mens dette ansvaret egentlig ligger på et lovverk som i for liten grad sørger for at lege blir tilkalt, at terskelen for å tilkalle lege blir lavest mulig. Derfor er vi fornøyd med at det nå skjer endringer på bakgrunn av at flere SV-ere og medlemmer i Arbeiderpartiet har fremmet dette forslaget, bl.a. jeg og representanten Anne Helen Rui, som også sitter i justiskomiteen.

Jeg skal også så vidt berøre dette med "midlertidighet" når det gjelder stillinger, som flertallet omtaler det som, og som vi er opptatt av å omtale som åremålsstillinger. Vi mener at det er stor forskjell på midlertidige stillinger, som handler om vanlige arbeidstakeres vern, og det å snakke om ledere i offentlige etater. SV og Fremskrittspartiet mener at det er hensiktsmessig at ledelsen i politiet i stor grad er ansatt på åremål, slik at det lettere skal være mulig å bytte ut ledere som åpenbart ikke gjør jobben sin godt, og at det også skal være mulig i forhold til raskt endrede forutsetninger som stiller krav til andre typer kompetanse hos lederne. Da mener vi at diskusjonen om midlertidighet og den debatten som har vært i forbindelse med bl.a. tidligere statsråd Victor D. Normans initiativ for å liberalisere arbeidslivet, ikke blir så relevant akkurat i denne saken.

Helt til slutt til dette med synlig tjenestenummer. Vi er litt usikre på hva Justisdepartementet har ment når de viser til at det skal være tilstrekkelig at tjenestemenn kun oppgir sitt tjenestenummer. Er det en referanse også til saken om politikvitteringer? Justiskomiteen mener helt klart at tjenestenummeret skal være synlig på uniformen. Det skal ikke være sånn at borgerne skal måtte be om å få polititjenestemannens tjenestenummer. Men jeg antar - og jeg ser at statsråden nikker - at det nå skal la seg gjøre å få dette synlig, i tråd med det justiskomiteen ønsker.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:23:40]: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til flere endringer i politiloven. Dette er endringer som er nødvendige bl.a. som følge av politireformen, opprettelsen av Politidirektoratet og kravet om bedre kontroll med helsetilstanden til dem som innsettes i politiets arrester. Det er denne siste bestemmelsen som er av størst betydning for publikum; de andre forslagene er mer av organisatorisk og administrativ art.

Vi har i de siste årene opplevd flere tragiske dødsfall i politiarrestene. Politidirektoratet, og tidligere Justisdepartementet, har i instrukser til politimestrene understreket og gjentatt kravet om at innsatte skal ha forsvarlig tilsyn. Både Torturovervåkningskomiteen og Sivilombudsmannen har imidlertid vært kritiske til vår ordning, og Stortinget har bedt om at kravet om helsekontroll lovfestes. Regjeringen foreslår derfor endringer i politiloven 9 som skal sikre at personer som settes i politiets arrester, får nødvendig lege- og helsetilsyn.

Forslaget går ut på at det skal gå klarere fram enn i dag at politiet har plikt til å sikre helsetilsyn dersom den innbrakte på grunn av beruselse ikke kan ta vare på seg selv eller gjøre rede for seg. Politiet skal vurdere å overføre vedkommende umiddelbart til sykehus, legevakt eller avrusningsstasjon. Dersom overføring ikke skjer, skal personen ha legetilsyn ved innsettelsen i arresten. Skulle det være grunn til å tro at den innbrakte har hodeskade, indre skade eller betydelig skade, eller at helsetilstanden er slik at helsetilsyn anses nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet helsepersonell. I påvente av overføring til sykehus eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn skal den innbrakte nå ha skjerpet tilsyn av politiet. Dette innebærer kontinuerlig overvåkning av den innbrakte.

I proposisjonen foreslås det enkelte endringer i politiloven 18 om politipersonalet - med hensyn både til vandelskrav og til kravet om norsk statsborgerskap - som kun skal gjelde for tilsatte med alminnelig politimyndighet.

I proposisjonen foreslås det også endringer i reglene om tildeling av politimyndighet og legitimasjon. På bakgrunn av dagens kriminalitetsbilde bør det etter Regjeringens vurdering være legitimt at uniformerte tjenestemenn i enkelte situasjoner ikke ønsker å oppgi navnet sitt. Det foreslås derfor at tjenestemennene kan oppgi tjenestenummer i stedet for navn. Jeg har merket meg justiskomiteens tilråding om at nærmere bestemmelser om tjenestenummer og den praktiske gjennomføringen utformes av Regjeringen, og departementet vil prioritere dette arbeidet. Det er selvsagt at vi i denne sammenheng legger til grunn det som var konklusjonen i forbindelse med behandlingen av den såkalte kvitteringsordningssaken. Regjeringen følger opp dette i samsvar med det som den gang var Stortingets forutsetninger. Men her går vi inn på endringer i politiloven som går på den bakenforliggende lovhjemmel.

Det foreslås også et eget kapitel om Politihøgskolens virksomhet. Politihøgskolen står i en særstilling sammenliknet med andre utdanningsinstitusjoner, idet den er underlagt Justisdepartementet med Politidirektoratet som foresatt myndighet. Det er ingen bemerkninger til den justering komiteen har gjort når det gjelder studentenes bierverv, opp mot det forhold at man da vil komme i en annen situasjon hvis man har erverv som kan være i strid med det å ha politimyndighet.

Både prinsipielle og formelle grunner tilsier at det er behov for å endre politiloven, slik at sentrale bestemmelser som regulerer Politihøgskolens organisering og virksomhet samt studentenes rettigheter og plikter, lovfestes i politiloven.

Jeg er glad for de vedtak som Stortinget legger opp til i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Ågot Valle gjeninntok her presidentplassen.