Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Gunn Karin Gjul på vegne
av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti satt fram forslagene nr. 1–3.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram en egen sak om fri rettshjelp i 2005,
med sikte på å utvide det saklige dekningsområdet
og favne en større del av befolkningen. Den finske
modellen vurderes særskilt.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen vurdere om det skal innføres maksimalpris
for advokaters timehonorar i utvalgte saker som berører
vanlige forbrukere i for eksempel barnefordelingssaker,
saker vedrørende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker
og saker vedrørende sosiale rettigheter, og komme tilbake
til Stortinget i egnet form med dette.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i lov 13. juni 1980
nr. 35
om fri rettshjelp m.m.
I
I lov 28. november 1889 nr. 3 om umyndiggjørelse gjøres
følgende endring:
§ 2 tredje ledd
tredje punktum skal lyde:
Fastsettingen kan påkjæres
til lagmannsretten etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
II
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners
og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 12 første
ledd nr. 1 første punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av en domstol
kan påkjæres til overordnet domstol etter
reglene i rettshjelpsloven § 27.
§ 12 første
ledd nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser truffet av Trygderetten
kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett etter
reglene i rettshjelpsloven § 27.
III
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endring:
§ 20 a første
ledd tredje punktum skal lyde:
Ved skjønn som holdes av en domstol
kan fastsettingen påkjæres etter reglene
i rettshjelpsloven § 27.
IV
I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt
gjøres følgende endring:
§ 7 femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter
denne lova kan påkjærast til høgare
domstol etter reglane i rettshjelpsloven §27.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
V
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri
rettshjelp gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapittel I skal
lyde:
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens
formål.
Fri rettshjelp etter
denne lov er en sosial støtteordning med
formål å sikre nødvendig juridisk
bistand til personer som ikke selv har økonomiske
forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov
av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Fri rettshjelp etter denne lov betales
helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd,
fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.
Presidenten: Til første ledd foreligger
et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov
13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. gjøres
følgende endring:
Ny § 1 skal lyde:
Fri rettshjelp etter denne lov er
en støtteordning med formål å sikre
nødvendig juridisk bistand til personer som ikke
selv har økonomiske forutsetninger for å kunne
ivareta et rettshjelpsbehov av personlig og velferdsmessig
betydning.»
Senterpartiet støtter dette forslaget.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 12.31.26)Videre var innstillet:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Praktiserende advokat og
andre som kan yte fri rettshjelp etter denne
lov, har plikt til å orientere klientene om muligheten
for å søke fri rettshjelp i tilfelle
hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand.
§ 3 nytt tredje
og fjerde ledd skal lyde:
I saker for domstolene
betaler ikke det offentlige merutgifter som følge
av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. I andre
saker betaler ikke det offentlige merutgifter som følge
av at det er valgt advokat eller rettshjelper utenfor
rimelig nærhet av rettshjelpsmottagerens bosted eller
oppholdssted.
Departementet kan i forskrift
gi regler om unntak fra tredje ledd.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Hvem kan få fri
rettshjelp. Hvilken bistand kan dekkes.
Fri rettshjelp gis til fysiske personer.
Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp også gis
til ideelle sammenslutninger.
Rettshjelpen må gjelde oppdrag som
det er naturlig at advokat her i riket utfører. Rettshjelp
som nevnt i kapittel III Fri sakførsel,
kan likevel bare gis for saker som behandles
av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Unntaksvis kan det innvilges fritt rettsråd
til bistand ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan etter
reglene i § 12.
Nåværende § 5 blir § 6.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5 Lovens
subsidiære karakter.
Fri rettshjelp omfatter ikke
bistand som dekkes av andre ordninger eller
som kan erstattes på annen måte, herunder gjennom:
oppnevning av
forsvarer eller bistandsadvokat
i straffesaker etter straffeprosessloven,
private forsikringer som omfatter rettshjelp,
forvaltningsloven § 36 om
dekning av saksomkostninger,
etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer,
det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt,
jf. bl.a. forvaltningsloven § 11,
medlemskap i foreninger
og lag,
private eller offentlige
rettshjelpsordninger i andre land.
Utgifter utover det som
kan dekkes eller erstattes av andre ordninger,
kan søkes dekket etter denne lov.
Nåværende § 6 første
ledd oppheves.
Nåværende § 6 annet
ledd blir § 7 nytt tredje ledd.
Nåværende § 8 oppheves.
Nåværende § 10 oppheves.
Nåværende § 11
blir § 8 som skal lyde:
§ 8 Refusjon av det offentliges
utgifter.
Får noen sin økonomiske
stilling vesentlig bedret gjennom bistand gitt etter denne
lov, skal den offentlige instans som har innvilget
fri rettshjelp, kreve det offentliges utgifter i forbindelse
med rettshjelpen refundert, dersom ikke
særlige forhold gjør det urimelig. Har en advokat eller rettshjelper
innvilget fri rettshjelp, skal departementet kreve refusjon.
Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav som nevnt i første ledd innkreves
av Statens Innkrevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive
kravet ved trekk i lønn eller andre
lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet
ved å stifte utleggspant for kravet
dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5,
og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
Nåværende § 11a
blir § 9 som skal lyde:
§ 9 Adgang til å trekke
tilbake bevilling til fri rettshjelp.
Bevilling til bistand etter denne
lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving
kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller
uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller
dersom søkerens økonomiske situasjon
er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.
Utbetalt salær som etter
vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag
for utlegg. § 8 annet ledd gjelder
tilsvarende.
Nåværende kapittel III blir
kapittel II og skal ha overskriften:
Kapittel II. Fritt rettsråd.
Nåværende § 12
blir § 10 som skal lyde:
§ 10 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp som ikke
omfattes av § 15, gis som fritt rettsråd,
herunder behandling for forliksrådet, skjønn som styres
av lensmann og voldgiftsaker.
Nåværende § 13
blir § 11 som skal lyde
§ 11 Vilkår for
fritt rettsråd.
Søknad
om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving
i følgende tilfeller:
1 for utlending
som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 42
tredje ledd og fjerde ledd.
2
a) for den som
er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov
om barneverntjenester § 7-2 bokstav
g), men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet
starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter
kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet
har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter
kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir
oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning
for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel
31.
4 til voldsofre
i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste
i saker som nevnt i annet ledd.
6 til kvinner som har vært
utsatt for mishandling fra nærstående, i forbindelse
med straffesak mot gjerningspersonen.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller
forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 222
annet ledd, jf. straffeloven § 49, men hvor saken ikke
er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som
nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen
relevant bistand.
Søknad
om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt
og formue under bestemte grenser fastsatt av
departementet, i følgende tilfeller:
1 i saker etter
ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller
barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli
1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap
opphører.
3 for den skadede eller etterlatte
i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker
i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2
tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig
som leietaker bebor.
5 for arbeidstaker i sak etter
arbeidsmiljøloven §§ 61-66.
6 for den skadede ved søknad eller
klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker til fylkestrygdekontoret eller
Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12.
8 i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet etter
folketrygdloven kapittel 4 og 11 og etter sysselsettingsloven §§ 35
og 36 om stønad etter folketrygdloven.
I andre saker
kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske
vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken
objektivt sett berører søker i særlig
sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om
saken har likhetstrekk med saksfeltene i første
og annet ledd.
I saker som nevnt i annet
og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd
selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke
er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige
i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Ny § 12 skal lyde:
§ 12 Fritt
rettsråd ved utenlandsk domstol eller
forvaltningsorgan.
Søknad
om fritt rettsråd kan innvilges helt eller delvis til
den som har inntekt og formue under bestemte
grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:
1 for den som er
part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol,
2 for den som har fått sitt
barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen
av 25. oktober 1980 art 3.
I andre saker for utenlandsk
domstol eller forvaltningsorgan kan det unntaksvis
innvilges helt eller delvis fritt rettsråd dersom
de økonomiske vilkår i første
ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det.
I saker som nevnt i første
og annet ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om
de økonomiske vilkår i første ledd ikke
er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige
i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Det innvilges ikke
fritt rettsråd etter første
til tredje ledd dersom det er urimelig at det offentlige
betaler for bistanden.
Nåværende § 14
blir § 13 som skal lyde:
§ 13 Hvem avgjør
søknad om fritt rettsråd.
Søknad om fritt rettsråd
avgjøres av departementet.
Departementet kan i forskrift gi
bestemmelser om advokaters adgang til selv å innvilge fritt
rettsråd i saker som nevnt i § 11
første og annet ledd.
Nåværende § 15
blir § 14 som skal lyde:
§ 14 Hva et fritt rettsråd
kan omfatte.
Fritt rettsråd omfatter nødvendige
utgifter til rådgivning og bistand fra advokat i anledning
et aktuelt problem.
Departementet kan samtykke
i at søkerens egne vesentlige og nødvendige
utgifter i tilknytning til fritt rettsråd dekkes helt eller
delvis, herunder utgifter til medisinsk eller annen sakkyndig
bistand. Når særlige grunner foreligger
og det er nødvendig med medisinsk eller annen sakkyndig
bistand for å bringe på det rene om
det er behov for fri rettshjelp, kan departementet samtykke i at
fritt rettsråd skal dekke vesentlige og nødvendige
utgifter til slik sakkyndig hjelp.
Etter særskilt søknad
kan departementet utvide et fritt rettsråd
til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene
oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge
til grunn for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer
og forbedringer av lovregler eller
forvaltningspraksis.
Departementet fastsetter
godtgjøring for bistand etter denne paragrafen.
Nåværende kapittel IV blir
kapittel III og skal ha overskriften:
Kapittel III. Fri sakførsel.
Nåværende § 16
blir § 15 som skal lyde:
§ 15 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp i sivile saker
for de alminnelige domstoler (unntatt forliksrådet) og særdomstolene samt
i forvaltningssaker etter § 17, gis som
fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel IV. Som særdomstoler
regnes de domstoler som er nevnt i domstolloven § 2,
samt arbeidsrett.
Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Vilkår
for fri sakførsel.
Fri sakførsel
innvilges uten behovsprøving
i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4, 5
og 7, samt i følgende tilfeller:
1 for den vernepliktige
i militærnektersaker etter lov 19. mars
1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
2 for den et tvangstiltak
retter seg mot i saker om overprøving av administrative
tvangsinngrep etter tvistemålsloven kap. 33.
3 for den private part i saker hvor
søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann
for forvaltningen.
4 for utlending i tilfeller som nevnt
i utlendingsloven § 42 første
ledd.
5 til den som er begjært umyndiggjort eller
som begjærer et vergemål opphevet etter
umyndiggjørelsesloven.
6 til den det oppnevnes advokat for
i medhold av barneloven § 61 første
ledd nr. 5.
Søknad om fri sakførsel
kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte
grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11
annet ledd nr. 1-5.
I andre saker
kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske
vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken
objektivt sett berører søker i særlig
sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om
saken har likhetstrekk med saksfeltene i første
og annet ledd.
I saker som nevnt i annet
og tredje ledd, kan det innvilges fri sakførsel
selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke
er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige
i forhold til søkerens økonomiske situasjon.
Det innvilges ikke
fri sakførsel etter annet til fjerde ledd dersom
det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.
Nåværende §§ 17
til 20 oppheves.
Nåværende § 22
blir § 17 som skal lyde:
§ 17 Fri sakførsel
for visse forvaltningsorganer
Fri sakførsel
kan innvilges i ankesaker etter lov 16. desember 1966
nr. 9 om anke til Trygderetten dersom de økonomiske
vilkår i § 16 annet eller fjerde ledd
er oppfylt.
Fri sakførsel etter første
ledd gis ikke dersom det er urimelig
at det offentlige betaler for bistanden.
Fri sakførsel
innvilges uten behovsprøving
i følgende saker:
1 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 9
i lov om sosiale tjenester mv.
2 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7
i lov om barneverntjenester.
3 saker for kontrollkommisjonen etter
lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 6-4.
4 saker som skal behandles etter kapittel 5 i
lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.
Nåværende § 21a
blir § 18 som skal lyde:
§ 18 Utvidet myndighet
for Høyesterett til å innvilge
fri sakførsel.
Når en sivil sak er henvist til behandling
i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri
sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske
vilkår i § 16, hvis
den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis særlige grunner foreligger, kan retten
innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske
personer.
Ny § 19 skal lyde:
§ 19
Hvem kan innvilge fri sakførsel.
Fri sakførsel etter § 16
første ledd og § 17 innvilges av eget
tiltak av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken
til behandling. I andre tilfeller avgjøres søknad
om fri sakførsel av departementet.
Departementet kan i forskrift
legge avgjørelseskompetansen i saker som nevnt i § 16,
til andre enn bestemt i første
ledd og herunder bestemme at den domstol
som har saken til behandling, eller partens advokat skal
kunne innvilge fri sakførsel.
Nåværende § 21
blir § 20 som skal lyde:
§ 20 Oppnevning av prosessfullmektig
i ekteskaps- og familiesaker.
I ekteskaps- og familiesaker etter § 16 annet ledd jf. § 11
annet ledd nr. 1 kan domstolen, dersom den finner det nødvendig,
oppnevne prosessfullmektig for saksøkt som er uteblitt eller ikke
har gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt
fra hovedforhandlingen. Oppnevning kan skje selv om saksøkte ikke
fyller de økonomiske vilkår i § 16.
Saksøkte plikter å erstatte det offentliges
utlegg til prosessfullmektigen. Beløpet
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nåværende § 23
blir § 21 som skal lyde:
§ 21 Oppnevning av prosessfullmektig.
I henhold til bevilling til fri sakførsel
oppnevner vedkommende domstol eller forvaltningsorgan
prosessfullmektig for parten. Ved oppnevning
av prosessfullmektig skal partens ønske være
avgjørende.
Nåværende § 24
blir § 22 som skal lyde:
§ 22 Hva fri sakførsel
omfatter.
Fri sakførsel omfatter hel eller
delvis dekning av salær til prosessfullmektig. Dessuten
dekkes gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene
om fritak for rettsgebyr i kapittel IV.
Den rett som har saken til behandling, avgjør om bevilling
til fri sakførsel også skal omfatte
rettergangsskritt ved annen domstol.
Den domstol eller
det forvaltningsorgan som har saken til behandling, kan samtykke
i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter
i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme
gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke
er oppnevnt av retten.
En bevilling til fri sakførsel
omfatter også sakens behandling i høyere
rettsinstanser dersom selvstendig anke bare
er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel
helt eller delvis har fått medhold i foregående instans.
Departementet kan etter
søknad fra den som har bevilling til fri sakførsel,
i særlige tilfeller helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar
overfor motparten.
Etter særskilt søknad
til departementet kan bevillingen utvides
til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene
oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge
til grunn for saken, samt foreslå endringer og forbedringer
av lovregler eller forvaltningspraksis.
Den domstol eller
det forvaltningsorgan som har saken til behandling, fastsetter godtgjøring
til prosessfullmektig og eventuelle sakkyndige.
Nåværende § 25
blir § 23 som skal lyde:
§ 23 Saksomkostninger
til det offentlige
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner
saken, skal saksomkostninger etter tvistemålsloven
kap. 13 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det
er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.
Hvor det er grunn til det, kan retten
samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer
saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand
om saksomkostninger til det offentlige.
Nåværende kapittel V blir
kapittel IV og skal ha overskriften:
Kapittel IV. Fritak for rettsgebyr.
Nåværende § 26 blir § 24.
Nåværende § 27
blir § 25 som skal lyde:
§ 25 Vilkår for
fritak mv.
Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling
til fri sakførsel etter § 22 etter
de samme regler som gjelder for slik bevilling.
Den som ikke har krav på fri
sakførsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom de økonomiske vilkår i § 16
annet eller fjerde ledd er oppfylt. Fritak gis av
den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel
i saken.
I skiftesaker kan domstolen gi
fritak for rettsgebyr, dersom de økonomiske
vilkår i § 16 annet eller fjerde ledd er
oppfylt.
Søknad om fritak for rettsgebyr
kan avslås når det ikke er rimelig at
det offentlige gir slik støtte.
Nåværende kapittel VI blir
kapittel V og skal ha overskriften:
Kapittel V. Klageregler m.v.
Nåværende § 28
blir § 26 som skal lyde:
§ 26 Klage.
Vedtak etter denne lov, unntatt de
avgjørelser som nevnt i § 27,
kan påklages til departementet etter reglene i
forvaltningsloven. Departementet kan bestemme
i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for domstolenes
og Trygderettens behandling av saker etter denne lov.
Departementets vedtak etter denne
lov kan ikke påklages.
Nåværende § 28a
blir § 27 som skal lyde:
§ 27 Kjæremål
i saker behandlet av domstolene og Trygderetten.
Avgjørelser etter
denne lov som er truffet av en domstol, kan påkjæres
til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten
kan ikke påkjæres. Avgjørelser truffet
av Trygderetten kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett.
For kjæremål etter
første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven
og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen
her.
For den som har fått underretning
om avgjørelsen, er fristen for å erklære
kjæremål én måned fra den dag
vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen én måned
fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha
skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke utover
tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble
truffet.
Domstolen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og
gi slik redegjørelse
for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige
gjelder forvaltningsloven § 36 første
ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
Nåværende kapittel VII blir
kapittel VI og skal ha overskriften:
Kapittel VI. Ikrafttredelse.
Nåværende § 29 blir § 28.
VI
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre
gjøres følgende endring:
§ 61 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Dersom det skal oppnemnast ein advokat for
barnet etter første stykket nr. 5,
har barnet rett på fri sakførsel utan
behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første
ledd nr. 6.
VII
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 78 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Rettens fastsetting kan påkjæres etter
reglene i rettshjelpslovens § 27.
§ 450 første
ledd skal lyde:
I sak om erstatning eller oppreisning etter
strafforfølgning har siktede rett til
fritt rettsråd uten behovsprøving etter
reglene i rettshjelpsloven § 11.
VIII
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
gjøres følgende endringer:
§ 8 syvende ledd nytt
femte punktum skal lyde:
For kjæremål
over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter
lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr.
§ 10 første
ledd nr. 12 skal lyde:
sak etter tvistemålslovens
kapittel 33 om overprøving av administrative vedtak om
frihetstap og andre tvangsinngrep, jfr. også lov
om fri rettshjelp § 16 første
ledd nr. 2.
§ 27a første
ledd nr. 1 skal lyde:
kjæremål etter rettshjelpsloven § 27 eller etter
bestemmelser som viser til rettshjelpsloven § 27.
IX
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) gjøres følgende endring:
§ 476 fjerde ledd tredje
punktum skal lyde:
Fastsettelsen kan påkjæres
til lagmannsretten etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
X
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan gi overgangsregler.
Votering:
Komiteens innstilling til de øvrige paragrafer
under romertall V samt romertallene VI–X bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen endre
forskrift om stykkprissats i saker som omhandler tvangsekteskap
slik at det gis en stykkprissats på inntil 12 timer.
C.
Stortinget ber Regjeringen endre
forskriften om fri rettshjelp slik at når en part innrømmes
fri sakførsel i en barnefordelingssak, skal også den
annen part ha fri sakførsel såfremt dennes inntekt ikke
overstiger inntektsgrensen for fri rettshjelp med 100 000 kroner.
Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2006.
Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar
med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.