Presidenten: Da ordfører for saken, Ivar Østberg, har sete i Lagtinget, gir presidenten ordet til Anita Apelthun Sæle.

Anita Apelthun Sæle (KrF) [21:36:58]: Ivar Østberg er ordførar for saka, men han har ikkje sete i Odelstinget, så eg er hans «stand in».

Valordninga for Sametinget slik ho er i dag, fører til svært store forskjellar i talet på manntalsførte og talet på stemmer bak kvar representant. Kristeleg Folkeparti meiner derfor at det er positivt at Regjeringa no foreslår å gjera noko med dette. Vi innfører ei ordning med fire utjamningsmandat, som skal gå til valkrinsar med flest godkjende stemmer ved valet.

Sametinget har opplevd stadig svakare kvinnerepresentasjon. For å prøva å gjera noko med dette har Sametinget gått inn for at utjamningsmandata skal reserverast for det underrepresenterte kjønn, med ei sperregrense på 4 pst.

Kristeleg Folkeparti meiner at det er uheldig at kvinner er underrepresenterte i Sametinget. Det er derfor viktig at Sametinget arbeider aktivt for å få inn fleire kvinner. Likevel meiner Kristeleg Folkeparti og dei andre regjeringspartia at ein ikkje bør regulera ved lov kjønnssamansetjinga i eit folkevalt organ som Sametinget. Etter vårt syn er det partia sjølve som må ta ansvar for at ein betre kjønnsbalanse på vallistene vert sikra.

Ei ordning der utjamningsmandata vert reserverte for det underrepresenterte kjønn, vil for det fyrste ikkje vera tilstrekkeleg for å sikra reell likestilling. Tvert imot kan det verta slik at det vert ei sovepute. I staden for å satsa aktivt på å få opp kvinnerepresentasjonen på toppen av vallistene, kan ein lena seg tilbake og visa til at utjamningsmandata jo sikrar at kvinner kjem inn. Men 4 av 39 mandat er langt frå godt nok!

For det andre er det problematisk å regulera kjønnssamansetjinga i eit folkevalt organ. Det er grunn til å minna om at vi ikkje har hatt slike ordningar for nokon andre val. Ein har i partia arbeidd med å få fleire kvinner som listetoppar, og sjølv om vi ikkje er heilt i mål, verken i kommunane eller på Stortinget – langt frå heilt i mål – er dette eit ansvar dei aller fleste partia i alle fall har teke innover seg.

I tillegg er det likevel viktig at vi ser på om valordninga for Sametinget på anna vis kan endrast, for å gjera det lettare å få inn fleire kvinner. Sidan menn særleg er overrepresenterte på fyrsteplassen på vallistene, og dei fleste av listene berre får eitt mandat, kan t.d. det å gjera valkrinsane større opna for at fleire kvinner kjem inn. Kristeleg Folkeparti er derfor glad for at Regjeringa har gått inn for at ein no skal få ei større utgreiing av valreglane, slik at ein kan få eventuelle endringar på plass før valet i 2009.

Det er etter vårt syn uheldig dersom lokale lister med stor oppslutning lokalt skal verta utelukka frå tildeling av utjamningsmandat. Vi ynskjer derfor ikkje at det skal innførast ei sperregrense for ordninga.

Arbeidarpartiet seier i sine merknader at Sametinget sjølv skal bestemma sine eigne valreglar. Det er ein freistande tanke, men vi meiner at det er Stortinget som lovgjevar som må ta endeleg ansvar for utforminga av alle valreglar her i landet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [21:40:48]: Kommunalkomiteens flertall har tidligere pekt på at valgordningen for Sametinget bør sikre større samsvar mellom stemmer og antall representanter som blir valgt. Flertallet i komiteen har også tidligere understreket at det er uheldig at det er en så lav kvinnerepresentasjon i Sametinget. Her har vi også sett en negativ utvikling, som det er grunn til å peke på, og det er grunn til, ikke minst, å understreke viktigheten av at det legges til rette, både fra partienes side og myndighetenes side, slik at man kan få en jevnere kjønnsrepresentasjon.

Det er grunn til å merke seg at Sametinget har ønsket å bøte på disse forholdene ved at det bør innføres utjevningsmandater, og at utjevningsmandatene bør forbeholdes det underrepresenterte kjønn inntil man når 40 pst. representasjon fra begge kjønn.

Det grunnleggende prinsipielle spørsmål som må vurderes i dag, er nettopp om det er Stortinget som er best egnet til å vurdere hva som er mest representativt for den samiske befolkning, eller om det er den samiske befolkning selv som må avgjøre hva som er mest representativt for befolkningen.

Arbeiderpartiet mener for sin del at når det gjelder spørsmål om valgordningen for Sametinget, herunder spørsmål om avgrensning av stemmeretten, valgkretsinndeling, mandatfordeling og også spørsmålet om utjevningsmandater, sperregrense og tiltak for å sikre en jevnere representasjon av kjønnene, er det prinsipielt riktig at den samiske befolkningen selv, gjennom deres folkevalgte organ, bestemmer.

Arbeiderpartiet mener derfor at den grunnleggende målsettingen om at samene, gjennom Sametinget, selv skal bestemme over saker som spesielt angår den samiske befolkningen, oppfylles best ved å la Sametinget selv ha myndighet over disse spørsmålene, selv om den formelle beslutning selvsagt må treffes her i Stortinget.

Arbeiderpartiet har i tråd med dette sluttet seg til Sametingets forslag om at det bør innføres fire utjevningsmandater, at disse forbeholdes det underrepresenterte kjønn inntil hvert kjønn oppnår minst 40 pst. representasjon, og at det skal være en sperregrense på 4 pst. for å oppnå utjevningsmandat.

Så forutsetter vi at departementet må fastsette nærmere regler. Vi legger til grunn at ved anvendelse av sperregrense skal man legge til grunn som enhet de politiske grupperinger som ellers i Sametinget klart og i enhver sammenheng defineres som gruppe. Vi forutsetter at kåringen av representanter, valgt som utjevningsmandat, skjer som ved fordeling av utjevningsmandat ved stortingsvalg. Vi legger til grunn at den kandidat anses valgt som ved valgoppgjøret står på fremste plass av de ikke allerede innvalgte kandidatene på listen, men likevel slik at dersom et av kjønnene ikke har minst 40 pst. av plassene i tinget, skal det for det siste utjevningsmandatet være den fremste kandidat blant kandidatene av det underrepresenterte kjønn som anses valgt. Tilsvarende blir det for utjevningsmandat nr. 3, nr. 2 og eventuelt også nr. 1, i den utstrekning det er nødvendig for å nå opp til minst 40 pst. representasjon fra begge kjønn.

På dette grunnlag tillater jeg meg å anbefale komiteens tilråding.

Hans Kristian Hogsnes (H) [21:45:06]: Det er bred enighet om at dagens valgordning for Sametinget fører til svært store forskjeller i antall manntallsførte og antall stemmer bak hver representant. Derfor er det et mål å få til en valgordning med større samsvar mellom stemmer og antall representanter som blir valgt. Jeg er kjent med at Sametinget mener at det er Sametinget selv som skal bestemme sine valgregler, men jeg har altså det prinsipielle syn at det er Stortinget som lovgiver her i landet som også må ta det endelige ansvaret for utformingen av lovverket.

Høyre støtter forslaget om innføring av en ordning med fire utjevningsmandater til Sametinget til de fire valgkretsene som oppnår flest godkjente stemmer ved valget.

Høyre er også enig med Regjeringen i at man ikke bør regulere ved lov kjønnssammensetningen i et folkevalgt organ som Sametinget. Etter min mening bør partiene og valglistene ha hovedansvaret for å sikre en best mulig kjønnsbalanse. Jeg vil vel også påpeke at en ordning der utjevningsmandatene forbeholdes det underrepresenterte kjønn, ikke vil være tilstrekkelig for å sikre reell likestilling. En slik ordning kan tvert imot bli en sovepute, slik at innsatsen som må til for å få kvinner representert på lik linje med menn, uteblir. I verste fall kan jo det innebære at kjønnsbalansen blir forverret.

Selv om Sametinget har gitt et råd i retning av en slik ordning, vil jeg vise til at det var et betydelig mindretall i Sametinget som gikk imot dette vedtaket.

Fra Høyres side vil vi heller ikke støtte forslaget fra Sametinget om en sperregrense på 4 pst. for tildelingen av utjevningsmandater. Det vil kunne utelukke lokale lister med stor oppslutning fra ordningen.

Jeg er også tilfreds med at Regjeringen varsler at den vil bidra med en større og mer helhetlig utredning om Sametingets valgordning, og at eventuelle lovendringer kan komme på plass før valget i 2009.

Jeg tillater meg på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti å fremme mindretallsforslaget som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Kristian Hogsnes har tatt opp det forslag han refererte til.

Torbjørn Andersen (FrP) [21:47:30]: Jeg bad om ordet i denne saken for å gi en svært kort kommentar fra Fremskrittspartiets side. Jeg vil vise til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen om at vi primært går imot hele lovforslaget, men at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Utover dette har jeg ikke noe behov for å ta del i denne debatten vedrørende selve innholdet, men etter en samlet helhetsvurdering har Fremskrittspartiet altså funnet å kunne gi subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag i denne saken.

Med denne klargjøringen vedrørende voteringen finner jeg ikke noen grunn til å forlenge debatten for mitt vedkommende.

Karin Andersen (SV) [21:48:33]: For SV er det et prinsipielt viktig spørsmål å sikre at begge kjønn er likeverdig representert i folkevalgte organer. Det er vårt utgangspunkt i denne saken. SV er ikke fremmed for å bruke virkemidler for å få det til, og vi har sett at det har vært nødvendig å gjøre det i andre situasjoner for å få en balanse som ikke er der.

Kvinnerepresentasjonen i folkevalgte organer er lav. Det er den også i Stortinget, men her har vi ingen slike regler. De fleste partier tar ansvaret for dette og sikrer noenlunde lik representasjon, men det er ett parti som ikke gjør det, og det er det som vipper kjønnsbalansen i Stortinget i dag, og som gjør at vi ikke har tatt noen skritt framover de siste årene. Det er leit.

I Sametinget har den lave kvinnerepresentasjonen vært særlig synlig, men også i Sametinget har de partiene og gruppene som stiller liste, sjølsagt et politisk ansvar for å sikre at kvinnerepresentasjonen blir bedre enn i dag. Sjøl om Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet står sammen om forslagene om at de fire utjevningsmandatene skal gis til det underrepresenterte kjønn, opp til 40 pst. representasjon, betyr jo ikke det at jeg tror at dette er det eneste virkemiddelet som skal til for å løse dette. Fire representanter er jo i utgangspunktet ganske lite da, så jeg vil også slutte meg til dem som advarer mot at dette kan bli en sovepute.

Det Sametinget som har bedt om slike regler, er også sammensatt av representanter fra de listene hvor man ikke har greid å prioritere kvinner ved sine nominasjoner. Det er en utfordring som jeg mener vi bør peke ganske sterkt på, fordi man har flere arenaer der man skal sikre dette. I tillegg har Regjeringen gjennom forskrift gitt Sametinget mulighet til å underkjenne lister som ikke har 40 pst. representasjon av begge kjønn. Det er et virkemiddel som jeg mener og håper Sametinget tar i bruk, for det er faktisk et kraftigere virkemiddel enn å sikre de fire utjevningsmandatene til det underrepresenterte kjønn.

Argumentet om at slike virkemidler ikke er tatt i bruk i andre folkevalgte organer, blir brukt mot det å gå inn på dette nå. Jeg kan for så vidt forstå det hvis man ikke ønsker å bruke virkemiddelet, men SV oppfatter det sånn at når Regjeringen har gitt Sametinget en mulighet til å underkjenne lister som ikke har 40 pst. av hvert kjønn, er det en prinsipiell åpning for også å tenke slik i forhold til andre folkevalgte organer, hvis vi ikke oppnår likestilling på annen måte. Det kan jo ikke være sånn at man holder seg til ett prinsipp i forhold til Sametinget og til andre prinsipper i forhold til andre folkevalgte organer. Så fra SVs side føler vi en forpliktelse til å gå videre med dette og se på hvordan vi gjennom slike ordninger kan sikre bedre kvinnerepresentasjon også i andre folkevalgte organer.

I realiteten er dette en prøveordning, fordi hele valgordningen skal evalueres og legges fram på nytt før neste valg til Stortinget og Sametinget. Derfor synes vi også det er mindre betenkelig å skulle fremme et slikt forslag som Sametinget nå sjøl ber om, for å få testet det ut. Det er litt leit at vi ikke får gjort det, for da hadde vi vært en erfaring rikere, både Sametinget og vi.

Til slutt til spørsmålet om det er Stortinget eller Sametinget som skal vedta Sametingets valgordning. SV vil lytte til hva Sametinget mener, men vi mener prinsipielt at det er Stortinget som skal vedta valgordningen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [21:53:39] (leiar i komiteen): Det overordna prinsipielle spørsmålet her er om det er Sametinget eller Stortinget som avgjer Sametingets valreglar.

Frå Senterpartiets side tek vi til etterretning at det er Stortinget som gjer det endelege vedtaket, men vi har i tidlegare innstilling gitt vårt råd til Regjeringa om å lytta til kva Sametinget sjølv føreslår.

Vi synest det er bra at Sametinget no fremmar forslag om å retta opp den skeive kjønnsbalansen som er i Sametinget. Vi veit av erfaring at det i andre folkevalde organ utan tvil har vore nødvendig å ha eit visst regelverk. Det kan ikkje vera nokon særleg diskusjon om at både kvotering og det å stilla krav til kjønnsbalanse på listene har fungert, så vel som det er nødvendig med praktisk tilrettelegging for den enkelte som skal inn i politisk arbeid.

Så til dei tre andre viktige spørsmåla. Det eine gjeld fire utjamningsmandat. Senterpartiet støttar sjølvsagt det. Men vi er òg einige med Arbeidarpartiet og SV i at det er Sametingets råd når det gjeld fordelinga av desse, som skal følgjast.

Det neste spørsmålet er om det skal vera ei sperregrense, og kvar ho i tilfelle skal gå. Vi støttar Sametinget òg der, at det er ei nedre sperregrense for oppslutning på 4 pst. for å få del i desse fire mandata.

Så til det tredje spørsmålet, om ein skal reservera utjamningsmandat for det underrepresenterte kjønnet inntil ein oppnår 40 pst. representasjon frå kvart kjønn. Vi står i lag med Arbeidarpartiet, SV og Sametinget om det.

Det er jo kuriøst at forslaget frå fleirtalet i komiteen, som er i samsvar med Sametingets ynske, vert nedstemt i dag, mens det partiet som ynskjer å leggja ned Sametinget, og som sjølv ikkje har noko engasjement for å betra kvinnerepresentasjonen i folkevalde organ, iallfall ikkje formelt, er dei som avgjer denne saka i dag med si subsidiære røysting.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.