Steinar Gullvåg (A) [10:56:09] (ordfører for saken): I august 2001 tok det norske skipet «MS Tampa», registrert i Tønsberg og tilhørende rederiet Wilh.Wilhelmsen, opp 438 båtflyktninger utenfor Christmas Island. Flyktningene befant seg i havsnød. Australske myndigheter – Australia var det land som etter internasjonal rett skulle motta flyktningene – nektet imidlertid å ta imot de nødstedte. Både flyktninger, skip og rederi ble satt i en meget vanskelig situasjon som det tok tid å løse. Det endte med at New Zealand tok hånd om nær halvparten av flyktningene. Australia tok imot 65. En rekke andre land tok også imot flyktninger – to av dem kom endog til Norge.
Dette er bakgrunnen for den saken som vi behandler i dag, nemlig endringene i sjøloven, som igjen er en følge av at Norge har tiltrådt endringene i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs og endringene i Den internasjonale konvensjon om ettersøkning og redning til sjøs. Stortinget behandlet for noen uker siden endringene i disse konvensjonene, etter innstilling fra utenrikskomiteen.
«Tampa»-saken avslørte med all ønskelig tydelighet at de internasjonale rettsreglene på området ikke var gode nok, ikke minst gjaldt dette de enkelte lands plikt til å gi skipbrudne en human behandling, og skipsførernes plikt til å plukke opp personer i havsnød. Kapteinen på «Tampa» høstet som kjent mye ros for sin opptreden, for sitt dyktige sjømannskap, og for at han stod fast på hevdvunne prinsipper til sjøs.
Norske sjøfartsmyndigheter og norsk utenrikstjeneste har siden tatt «Tampa»-saken opp til drøfting i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Det har altså resultert i endringer i de to nevnte internasjonale konvensjonene.
Innst. O. nr. 29 og Ot.prp. nr. 31 omhandler implementeringen av konvensjonsendringene i norsk lovverk. Formålet er å styrke og presisere kapteinens rett og plikt til å hjelpe personer i havsnød og sikre at personer i havsnød blir tatt hånd om og behandlet på en verdig måte.
Komiteens innstilling er enstemmig, og jeg anbefaler Odelstinget å gjøre vedtak i samsvar med innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 140)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) skal § 135 tredje og nytt
fjerde ledd lyde:
I den utstrekning det kan skje uten særlig fare
for skipet eller dets ombordværende, plikter
skipsføreren å yte all mulig og nødvendig
hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller
trues av fare til sjøs. I
havsnød etter første punktum
regnes også enhver person som har søkt
tilflukt ved kysten og ikke kan nås av annen
redningstjeneste enn etter den internasjonale konvensjon
27. april 1979 om ettersøkning og redning til sjøs.
Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter
første og annet punktum, med verdighet og omsorg,
innenfor de rammer som skipets muligheter og
begrensninger setter.
Ingen, heller ikke
eieren, befrakteren eller selskapet som er ansvarlig
for skipets drift etter definisjonen i SOLAS-konvensjonens
regel IX/1, skal på noen måte
helt eller delvis forhindre skipsføreren i å treffe
beslutninger eller iverksette tiltak
som etter skipsførerens yrkesmessige skjønn
er nødvendig for sikkerheten til menneskeliv til sjøs eller
for vern av det marine miljøet.
II
Lova tek til å gjelde frå 1. juli
2006.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.