Presidenten: Etter ønske fra
kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at
det gis anledning til replikkordskifte
på inntil 3 replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:53:54] (ordfører for saken): Fornyings- og administrasjonsdepartementet ønsker å endre
det offisielle navnet på Troms fra å være
kun norskspråklig til å bli
tospråklig: Troms på norsk og Romsa på samisk.
Dette har vært behandlet i komiteen,
og det har vært høring. I høringen har
fylkeskommunen sluttet seg til denne endringen. Som det står
i innstillingen, har også kommunene som har vært
høringsinstans, sluttet seg til. Det som ikke
står i innstillingen, er at kun to kommuner har funnet
det verdifullt å svare på høringen.
Komiteens flertall ønsker
tospråklig navn på Troms fylke – norsk
og samisk. Det registrerer jeg at man gjør uten å gå inn
i realitetene i saken, uten å vurdere på et faktisk
grunnlag om dette er berettiget. Fremskrittspartiet
har i sakens anledning pekt på en rekke faktiske forhold
som tvert om burde gjøre det åpenbart at samisk
navn på Troms ikke er naturlig. Den eneste kommunen
i Troms som i dag har samisk offisielt navn, er Kåfjord.
Med sine 2 288 innbyggere utgjør den 1,5 pst.
av befolkningen i Troms. I tillegg vet vi ifølge Grunnskolens
informasjonssystem at kun 53 skoleelever i hele Troms
benytter samisk som språkopplæringsmål,
og det utgjør kun 0,25 pst. av elevene i fylket. For Finnmarks
del, som man sammenlikner med her, er prosentandelen 8,31. Troms
er omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder
antall samiskspråklige elever. I tillegg vet vi at kun
2 538 av de vel 12 500 personer som står oppført
i samemanntallet, bor i Troms, og det er en liten prosent. Det virker
da som om mye av motivasjonen for å bli oppført
i samemanntallet er de særrettighetene, de særordningene,
som Stortinget dessverre har innført
for den samiske befolkningen.
Så vet vi også at
de aller fleste samene faktisk ikke kan lese
og skrive samisk. Det er et faktum. Men på tross av det
og på tross av disse faktiske forholdene som komiteen ikke
er interessert i å se nærmere
på, vil man benytte samisk navn på Troms.
ILO-konvensjon nr. 169, som mye brukes som
begrunnelse for denne navneendringen, er ratifisert av kun 17 land,
de fleste fra Mellom- og Sør-Amerika. Definisjonen av urbefolkning
blir brukt som argument for å innføre disse endringene,
men jeg har tidligere i dag stilt spørsmål ved
definisjonen av samer som urbefolkning. Det finnes faktisk mye god
forskning både fra Norge og Sverige
som tyder på at samene overhodet ikke var det
første folket som bosatte seg på Nordkalotten.
Og da blir det veldig merkelig at man skal bruke det som
argument og som grunnlag for å innføre disse særordningene
for etniske samer. Vi har også signalisert at
vi derfor snarest mulig bør trekke oss fra denne ILO-konvensjonen.
Jeg registrerer – for jeg er fra Troms
i tillegg til å være ordfører
i denne saken – at jo lenger unna Troms fylke man
kommer, jo større er forståelsen for at man skal
bruke et samisk navn på Troms. Jeg frykter at
man ved å gjøre dette kun er med på å fremmedgjøre
den store majoriteten av folk i Troms, og jeg tror overhodet ikke
at dette vil tjene saken. Det vil tvert om være
grunnlag for – frykter vi – at man i ettertid
vil komme med ytterligere krav om særbehandling, som også får
konsekvenser for Troms. Fremskrittspartiet ønsker ikke
dette vedtatt.
Geir-Ketil Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Dag Terje Andersen
(A) [13:59:33]: Jeg hadde egentlig trodd at det ikke
skulle være nødvendig å ta
ordet i en sak som det er så stor grad av enighet om i
komiteen, men jeg må det fordi saksordføreren
gav et relativt lite dekkende bilde av komiteens arbeid
med saken, spesielt når han sier at
flertallet ikke har gått inn i den. Det har flertallet
i komiteen gjort. Vi har kanskje tilnærmet
oss saken på en noe annen måte enn ved
først og fremst å drive med prosentregning i forhold
til folketall. Vi har altså gått skikkelig inn
i saken. Det betyr ikke at en nødvendigvis behøver å skrive
lange merknader – komiteens flertall er faktisk enig i
den konklusjonen som Regjeringen har kommet fram til.
Det forholder seg sånn at vi nå altså gir
adgang til å bruke valgfritt Romsa eller
Troms som navn på Troms fylke. Det betyr at de som ønsker å fortsette å bruke Troms,
kan gjøre det. Det synes flertallet i komiteen
er en ganske praktisk ordning. Men her handler det altså om
respekt for at vi i det området, uansett hvordan en regner prosent,
er i en situasjon der det er to opprinnelige språk, og
at begge de to navnene blir godkjent som offisielt navn på det
fylket vi snakker om. Realiteten er at de som har uttalt seg i høringen – det
er ikke komiteen som har hatt høring,
det har vært høring på forslaget som
Regjeringen har lagt fram – har uttalt seg positivt til
det.
Som sagt, vi har tidligere i Stortinget i dag
hatt en diskusjon i forbindelse med meldingen fra Sametinget for 2004,
der en del av de temaene som representanten Amundsen nå igjen
kom inn på, ble grundig diskutert. Det er ingen tvil om
at selv om ILO-konvensjonen er ratifisert av bare 17 land,
så gir den et godt grunnlag for hvordan en kan behandle – og
bør behandle – den urbefolkningen som er i et
land. Norge har i hvert fall ratifisert den, og da bør
det være utgangspunkt for det norske storting.
Jeg må si at når man ser de to sakene i sammenheng,
så blir det av Fremskrittspartiet
til stadighet bevisst brukt begrepet minoritet i
stedet for urfolk om den samiske befolkning.
Det blir gjort på en sånn måte
at en sier at det er flere i Norge som har urdu
som morsmål, enn som har samisk. I den grad representanten
Amundsen er redd for at vi skal innføre urdu som offisielt
språk i Troms, så er det ikke det som
er formålet med denne saken. Formålet med denne
saken er å respektere at vi faktisk er i et tospråklig
område, og at de som nå er i mindretall, urbefolkningen
i området, får den samme respekt for sitt språk
som majoriteten har for sitt språk. Så det handler
altså om reell likebehandling, ikke
den form for likebehandling Fremskrittspartiet
framhever, nemlig at alle skal behandles likt – alle
skal bruke det språket som Amundsen behersker
best. Det er ikke vår oppfatning av likebehandling.
Lena Jensen (SV) [14:03:04]: For de aller fleste som bor i eller
kommer fra Troms, er den samiske kulturen, identiteten og fortellertradisjonen
naturlig og en del av hverdagen. Vi tenker nok ikke mye
over at det er samisk lenger.
At Troms er et samisk-norsk fylke med mye samisk identitet
og kultur, er ikke noe nytt. Det som er nytt i dag, og
som jeg er meget glad for, er at det i dag blir vedtatt i det norske
storting at det offisielle navnet på Troms fylke blir tospråklig
og vil være Troms eller Romsa. Det
samiske navnet vil bli offisielt tatt i bruk og likestilt med det norske.
6. februar i år, på Samefolkets
dag, som også for noen år
siden ble offisiell flaggdag, markerte Troms fylkeskommune dette
vedtaket som i dag blir gjort i Stortinget, med å innføre
tospråklige brevhoder på sine brev.
Navneendringen er et viktig tiltak for å likestille
samisk og norsk språk i den kommunale, fylkeskommunale og
statlige forvaltningen. Dette er en handling som også har
en veldig stor symbolsk verdi, som strekker seg mye lenger enn vi
kan ane. Vi anerkjenner kultur, tradisjon og identitet. Dette er
et vedtak som skaper brobygging og forståelse. Det kulturvern
som ligger i bruk av samiske betegnelser, er viktig når
det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk
identitet.
Universitetet i Tromsø og Regionsykehuset
i Tromsø er skiltet på norsk og samisk. Det er også gjort
vedtak om at Harstad sykehus skal skiltes på norsk
og samisk. En rekke kommuner, som Tromsø, Sjøvegan
og Kåfjord, har innført skilting og tatt i bruk
samiske navn. Tromsø kommune har i år lagt fram
en rapport for å sørge for at de samiske navnene
blir tatt offisielt i bruk i kommunen deres. Kommunen har vedtatt
at det samiske skal være sentralt i kommunen.
Nye kart skal utarbeides med både samiske og
norske stedsnavn. Dette er viktig for å styrke
den samiske identiteten, men også motsatt: Tromsø kommune
er en kommune med mange steder som kun har samiske navn. I den bygda
jeg kommer fra, f.eks., er de fleste fjell kun navnet på samisk.
Dette vil gi en forståelse for stedsnavn som vil bringe
den samiske og den norske kulturen sammen.
Identitet, noe å speile seg i, er
viktig. Jeg er stolt over at denne regjeringen har lagt fram denne
proposisjonen, som får en så bred støtte
i Stortinget. Det er kun Fremskrittspartiet
som går imot.
Likebehandling er et prinsipp i Norge. Det
er derfor det er viktig at Troms fylke skal ha både
et samisk og et norsk navn.
Et stort og viktig spørsmål
for alle er: Hvor kommer jeg fra, hvem er jeg, hvor går
jeg? Det er et grunnleggende og viktig spørsmål
for alle. Vedtaket som gjøres i Stortinget i dag, vil være
med på å bringe fram en identitet og gi en trygghet
til den samiske delen – en stor del – av befolkningen
i Troms.
Når Per-Willy Amundsen, som er saksordfører,
bruker den betegnelsen han gjør på befolkningen
i Troms, så vil jeg hevde at hans mening representerer
et mindretall i Troms.
Vera Lysklætt
(V) [14:07:21]: Venstre støtter Regjeringens
framlegg i Ot.prp. nr. 38 om å endre det offisielle navnet
på Troms fylke til Troms eller Romsa. Navneendringen
vil være et viktig tiltak for å likestille
samisk og norsk språk i fylket.
Et stort flertall i fylkestinget i Troms, Venstre
inkludert, har gått inn for en endring til tospråklig
fylkesnavn, norsk og samisk. Dette er et sterkt signal om at det
er stor lokal vilje til å innføre et likestilt
samisk navn på Troms. Samtlige høringsinstanser
som har uttalt seg, støtter også forslaget.
Deler av Troms fylke har et samisk særpreg,
der samisk språk og kultur er framtredende. En del av forvaltningsområdet
for samisk språk hjemlet i sameloven ligger i Troms fylke.
Som nasjonalforsamling har vi et ansvar for å gjennomføre
likestilling av bl.a. samisk og norsk språk, slik intensjonen
med sameloven og opprettelsen av Sametinget indikerte.
Norge har også internasjonale
forpliktelser å ta vare på. Venstre
støtter derfor dette forslaget om at Troms i framtiden
blir enten Troms eller Romsa.
Statsråd Heidi Grande
Røys [14:08:47]: Etter dei tre siste innlegga skulle
det ikkje vere behov for å seie så mykje
meir, men eg har lyst til å understreke det alle
tre, både Dag Terje Andersen, Lena
Jensen og no sist Vera Lysklætt, var innom, nemleg
at i Troms fylkesting var det eit stort fleirtal som bad om å få eit
tospråkleg namn på sitt fylke. Troms fylkesting
er valde ombodsmenn for befolkninga i Troms. Dei er tillitsvalde
for innbyggjarane i Troms fylke. Det er eit sterkt signal til Regjeringa
og til det norske storting om å lytte til det
dei lokale folkevalde ber om, og som då, som representanten Vera
Lysklætt òg var inne på, har
eit breitt fleirtal bak seg. Det synest eg vi skal leggje oss tungt
på hjartet.
I 2002 gjorde Stortinget vedtak om tospråkleg
namn på Finnmark fylke. Dette var etter oppmoding
frå Finnmark fylkesting, og lovendringa trådde
i kraft frå 1. januar 2003.
Våre internasjonale forpliktingar,
Grunnlova § 110 a, Stortinget sitt vedtak av samelova og
oppretting av Sametinget er alle signal om at dei nasjonale
styresmaktene har vilje til likestilling av samisk og norsk språk
og å ta vare på etnisk identitet. Regjeringa
ser det difor som naturleg at samisk og norsk språk vert
likestilte i den kommunale, fylkeskommunale og statlege forvaltninga.
Det kulturvernet som ligg i bruk av samiske nemningar, er viktig
når det gjeld å hevde samisk språk og
det å ta vare på etnisk identitet. Tospråklege
kommunenamn og fylkesnamn i område der samisk språk
og kultur står sterkt, vil vere av stor verdi
i ein slik samanheng.
Delar av Troms har samisk særpreg;
samisk språk og kultur er framtredande. Vi har ikkje
gjort oppteljing over kor mange som kan skrive og ikkje
kan skrive samisk, men det spelar heller inga rolle. Poenget
er om ein oppfattar seg som ein del av eit samisketnisk tilhøyrsle,
og det gjer dei. Det er det fleirtalsvedtaket i fylkestinget òg
har framheva.
Ein del av forvaltningsområdet for
samisk språk heimla i samelova ligg òg då i
Troms fylke. Det var god nok grunn for at denne regjeringa la fram saka
og ynskte tospråkleg namn.
Spørsmål om kven eller
kva for slags folk som skal eller kan omfattast av definisjonen «urfolk»,
har vore reist i mange samanhengar. Norske styresmakter
har sidan 1970-talet akseptert at samane vert omfatta av dei sentrale elementa
som ein tilskriv urfolk i internasjonal samanheng, spesielt
i den omfattande rapporten om urfolk frå FN frå 1986.
ILO-konvensjon 169 – vedteken i 1989 – etablerer
ein definisjon av urfolk som skal gjelde ved forståing
og praktisering av konvensjonen. Eit av vilkåra for denne
definisjonen er at denne befolkningsgruppa nedstammar frå den
befolkninga som budde i landet eller i ein geografisk region
som landet omfatta, før den tida då staten sine
noverande grenser vart fastsette. At dette var tilfellet for samane,
kjem fram m.a. av det faktum at statane Noreg–Danmark og
Sverige, som òg omfatta Finland, fann det naudsynt med
eit særskilt tillegg i grensetraktaten mellom dei
to partane av 1751, den såkalla Lappekodisillen, som regulerer
fleire høve kring samane og bruken av områda på begge
sider av den etter kvart felles grensa.
Historiske ekspertar legg til grunn at samane sine
forfedrar hadde tilhaldet sitt i og brukte landområda frå Midt-Noreg
og nordover frå forhistorisk tid, og at dei var aleine
om å bu i dei nordlegaste landsdelane før norsk
busetjing tok til.
ILO-konvensjon 169 stiller òg opp
vilkår om at urfolk skal ha halde i hevd heilt eller
delvis sine eigne sosiale, kulturelle eller
politiske institusjonar. Ein legg til grunn at samane er av dei
folkeslaga som har vore gjenstand for flest studiar av
sosialantropologar, og i dei seinare åra òg
av rettshistorikarar og andre samfunnsvitskaplege forskarar.
Særtrekka i samekulturen og den kjensgjerninga at dei framleis
eksisterer i ei tid med store endringar i den ålmenne sosiale
og kulturelle utviklinga i landet elles, kan ein òg sjå på som
godt dokumentert. At samane i tillegg framleis har sitt eige
språk, er ikkje omdiskutert.
Difor finst det ingen grunn til at Regjeringa
skal endre politikken sin korkje kva har med urfolk i
den internasjonale samanhengen å gjere, eller
overfor samane i nasjonal samanheng. Regjeringa
si målsetjing vil framleis vere at samane, som
eit urfolk i landet med lang historisk tilknyting og den økonomiske,
sosiale og kulturelle tilpassinga som dei har, skal oppnå like
rettar med resten av befolkninga.
Difor er eg, på same måten
som fleire av representantane, stolt over at Troms har bedt om å få bruke
to namn på fylket sitt, og at vi i dag i Odelstinget
stadfestar det vedtaket.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:14:10]: Jeg tror ikke man skal legge for
mye vekt på anbefalinger som kommer fra fylkestinget. En
ting er at fylkestinget skal nedlegges uansett, en annen sak er
faktisk at det ikke er representativt for det befolkningen
i Troms selv mener. Man vil altså med dette være
med på å fremmedgjøre befolkningen i Troms.
Men jeg har et spørsmål til
statsråden. Det går på: Dersom det er
sånn at samene ikke er en urbefolkning på Nordkalotten,
vil man da fremdeles opprettholde
samisk navn på Troms? Og må man ikke
da enten forholde seg kun til det norske eller også ha
kvensk navn på Troms og urdisk navn på Troms?
Det kan bli ganske store navneskilt etter hvert
i Troms fylke. Ser man det?
Dernest er det kanskje viktig å understreke
at i den grad man er i tvil om hvorvidt samene er en urbefolkning i
Finnmark, er det i hvert fall all grunn til å tvile på at
samene er en urbefolkning i Troms. For faktum er at de fleste samene
som bor i Troms i dag, har innvandret fra Sverige i løpet
av de siste århundrene.
Statsråd Heidi Grande Røys [14:15:22]: Eg synest det er ganske oppsiktsvekkjande,
når ein er vald inn i landets nasjonalforsamling, ikkje å meine
at den som er vald, har folket i ryggen. For eg vil tru at representanten Amundsen
ser det slik at han har eit folk som har valt han, i ryggen når
han stiller som folkevald i nasjonalforsamlinga i Noreg. Eg vil
tru at Amundsen anerkjenner at dei som er valde til fylkestinget
i Troms, har den same anerkjenninga og legitime folkevalde
tilliten bak seg når dei er vortne valde til å vere
folkets fylkestingsrepresentantar i Troms. Når eit fleirtal
av fylkestingsrepresentantane, eit svært klart, stort,
fleirtal, har bedt om eit tospråkleg namn på fylket
sitt, synest eg det er rimeleg spesielt at ein nasjonalforsamlingsrepresentant
stiller seg tvilande til om dei har folket bak seg. Det er det berre
folket i val som kan vise. Det vil dei få moglegheit
til neste år. Men å dra i tvil at eit fleirtal
i eit fylkesting har folket bak seg, synest eg er rimeleg spesielt,
når ein sjølv er folkevald.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
replikk.
De som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Jan-Henrik Fredriksen
(FrP) [14:16:52]: Det er aldri sikkert at et folkevalgt
styre har folket bak seg. Det er mange ulike eksempler
på det. Innføringen av finnmarksloven i Finnmark
i fjor var ett eksempel, for man kunne altså ikke
spørre folket om råd, da svaret var gitt på forhånd.
For det ville ha blitt et nei. Det er demokrati hvor man lytter
til folket sitt, satt i scene av Stortinget.
At Regjeringen unnlater å spørre
befolkningen i Troms hva den ønsker, er en gåte,
og det er galt. Det har aldri vært bra å tvinge
en hatt nedover ørene på noen – i dag
i Troms, i fjor i Finnmark. Vi snakker altså om to likeverdige
språk. 99 pst. snakker norsk og 1 pst. snakker samisk.
I tillegg ønsker man å sette et navn
på Troms som er finsk.
To opprinnelige språk i Troms, sier
Arbeiderpartiet, samisk og norsk. Hva med nynorsk? Hva med en mye
større minoritet som bor der, kvener? Hva med den russiske
innvandringen som fant sted på 1200-tallet i forbindelse
med sønnene til Dsjengis-khan som beleiret Arkhangelsk
og bosatte seg i Malangen? Skal de også ha eget
språk? Når vi snakker om likebehandling, ja, så er
det selvfølgelig slik at det er det enkelte individ som
skal likebehandles av samfunnet, selvfølgelig sett ut fra
hvert enkelt menneskes ståsted. Det er noe helt annet enn
det Arbeiderpartiet går inn
for, at man skal forskjellsbehandle etniske grupper på grunnlag
av etnisitet.
Når vi snakker om hvor samene kommer
fra, hvor den finske bosettingen kommer fra, er ekspertene
knyttet opp mot både språk og folkevandring
entydige. Hvis vi går inn og ser på finske
forskere og gamle skrifter knyttet opp mot kainulaiset og saamelaiset,
var finsk bosetting knyttet opp mot området Ladoga og Onega.
De fikk navnet Suomi. Samene var knyttet opp mot det samme området
litt lenger nord, og de fikk navnet Sapmi. Språklikheten
og opprinnelsen er faktisk veldig nær. Og vi snakker ikke
om ett samisk språk, vi har faktisk ni samiske språk,
på samme måte som vi har åtte
ulike finske språk rundt Østersjøen og
i Norden. Så det vi snakker om, er komplekst.
Anne Marit Bjørnflaten
(A) [14:20:35]: Dagen i dag er en merkedag, fordi vi med dette
vedtaket innfører tospråklig navn på Troms
fylke, norsk og samisk. Jeg er veldig glad og veldig stolt over
at det er en rød-grønn regjering som her viser
vei. Men så må jeg samtidig si at det er jammen
på tide at vi får denne navneendringen,
for det en gjør her, er egentlig bare å følge etter
en lang rekke institusjoner, organisasjoner og kommuner som har
gjort det samme i Troms. UNN er skiltet både
på norsk og samisk, Universitetet i Tromsø er
skiltet på norsk og på samisk, fylket har gjort
det samme, Tromsø kommune har gjort det samme, og til og
med TIL, Tromsø Idrettslag, innførte for mange år siden
skilting både på norsk og på samisk
på Alfheim. Da er det sannelig på tide
at fylket kommer etter.
Når jeg hører på representanten
Amundsen, er det nesten umulig for meg å forstå at
vi faktisk kommer fra det samme fylket og representerer det samme
fylket på Stortinget. Representanten Amundsens latterliggjøring
av fylkestinget i Troms synes jeg er ganske alvorlig.
Det å argumentere med at fylkestinget er i ferd med å bli
nedlagt og derfor ikke skal tillegges noen vekt,
synes jeg er ekstremt udemokratisk og veldig betenkelig. Amundsen
kan umulig ha fått med seg den utviklingen som har vært
i Troms de siste årene. Det er en stadig sterkere fokusering
på og bevisstgjøring av hva den samiske kulturen,
den samiske historien og den samiske identiteten faktisk betyr for
oss som kommer fra Troms. Når det gjelder betydningen av den
samiske historien, synes jeg statsråden hadde en veldig
god framstilling av dette. Derfor er kravet om likebehandling en
selvfølgelig konsekvens av dette.
Representanten Amundsen var også inne
på at dette bidrar til at folk i Troms føler en
fremmedgjøring. Jeg opplever tvert imot at majoriteten
av befolkningen i Troms mener at den utviklingen vi ser
i retning av reell likestilling, er helt riktig og helt
naturlig. For stadig flere av oss er den samiske kulturen og historien
en viktig del av identiteten vår. Derfor må jeg
nok en gang få lov til å si at jeg er veldig stolt
av det vedtaket som gjøres av Odelstinget her
i dag, og mener at det er en viktig merkedag i retning av
mer reell likestilling mellom den norske
og den samiske befolkningen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:23:22]: Når jeg tegnet meg på nytt,
er det fordi jeg ønsker å få et
svar på det spørsmålet jeg nettopp
stilte statsråden, for det fikk jeg overhodet ikke. Tvert
om fikk jeg høre veldig mye om viktigheten av
fylkeskommunen og skryt av den, og det er det jo også andre
som har brukt veldig mye tid på. Jeg skal ikke
gå mer inn på det.
Jeg savner derimot et svar på spørsmålet
mitt. Det kan godt hende at det er litt ubehagelig å måtte
svare på det, men jeg håper statsråden
likevel kan gjøre det. Dersom det er slik, og
jeg gjentar det, at samene ikke er en urbefolkning på Nordkalotten – og
jeg slår fast at det er tvil om hvorvidt de er det i Finnmark,
og det er desto større tvil om de er det i Troms, for som
jeg sa, de fleste samene som bor i Troms, innvandret i løpet
av de siste hundre årene fra Sverige, det er
et faktum – bør man ikke ha noen
annen behandling av samene som etnisk gruppe enn av alle
andre etniske grupper som befinner seg i det samme området.
Det bør være et åpenbart prinsipp
hvis man tror på likebehandling, hvis man tror på det å behandle alle
mennesker likt. Det betyr at man må innføre skilting
på kvensk – helt åpenbart. Vi må innføre
skilting på finsk, skilting på urdu, faktisk.
Ser statsråden den problemstillingen at dersom samene ikke
er en urbefolkning, faller hele grunnlaget for denne politikken bort? Eller
er det slik at samene uansett skal særbehandles som etnisk
gruppe i forhold til alle andre grupper, og
dermed være med på å fremmedgjøre
de øvrige etniske gruppene som bor i Troms?
Statsråd Heidi Grande
Røys [14:25:32]: Eg trur ikkje vi skal forlengje denne
debatten. I Odelstinget er det eit veldig breitt
fleirtal for det som Regjeringa har lagt fram. Eit veldig breitt
fleirtal i landets nasjonalforsamling anerkjenner samane som urfolk
på Nordkalotten i Troms. Difor har vi lagt fram ei sak
og fått full tilslutning. Alle parti, unnateke
Framstegspartiet, godkjenner at Troms, frå og med i dag
kan bruke både norsk og samisk namn
i omtale av fylket sitt.
Med omsyn til behandlinga i fylkestinget vil
eg minne om at det var ikkje noka tilfeldig
fylkestingsbehandling. Fylkestinget behandla ein handlingsplan for
samisk språk og samisk kulturkompetanse for perioden 2002–2004.
Det gjorde dei i desember 2001. Det har altså vore eit
fylkestingsval etter den behandlinga som har gitt det same
fleirtalet vidare støtte for behandlinga av den planen,
og dermed vidare støtte for at vi i dag innfører
tospråkeleg namn på Troms fylke, ein handlingsplan
det har vore arbeidd med i fylkestinget over lang tid,
og som har vore på høyring. Det er brei
støtte til den handlingsplanen som låg til grunn
for at Troms fylke bad om å få tospråkleg
namn på sitt fylke. Så eg registrerer at Framstegspartiet
står sørgjeleg aleine og ikkje anerkjenner
urfolk sine rettar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
om endring i lov 14. august 1918
nr. 1 om forandring
av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig
navn
på Troms fylke, norsk og samisk)
I lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring
av rikets inddelingsnavn skal § 2 nr. 2 XVIII
lyde:
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.