Odelstinget - Møte tirsdag den 20. mai 2008 kl.13.32

Dato: 20.05.2008

Dokumenter: (Innst. O. nr. 43 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 22 (2007-2008))

Sak nr. 2 [13:39:04]

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov om kredittkjøp m.m. (frarådingsplikt)

Talere

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:40:02] (ordfører for saken): Jeg husker godt at det var en uoverensstemmelse mellom min mor og min far om hvordan husets lille økonomi skulle styres. Hun mente at man først skulle tjene penger, og så bruke dem. Da har vi frihet til å bruke pengene vi selv har, sa hun. Pappa mente at det var ett fett om vi handlet på krita og gjorde opp når lønnen kom, eller om vi la det opp slik at lønnen kom først og familien brukte den etterpå.

Jeg mener den dag i dag at min mor hadde rett. Av en eller annen årsak har kvinner bedre styring på pengene, kanskje fordi de fortsatt sitter nærmere kjøkkenet, hvor maten til familien skal lages. Har man ikke penger, er det mor som først oppdager det.

Det å ta opp lån eller handle på kreditt er ikke galt. Det som er galt, er å miste kontrollen over sin egen økonomi og ta opp lån eller kreditt en ikke makter å betjene. Dessverre er det slik at en god del mennesker mister kontrollen over sin egen økonomi og tar opp kreditt som de får vansker med å betale tilbake. Selvsagt er det individets eget ansvar ikke å sette seg i gjeld som han eller hun ikke har råd til, men samfunnet bør også bidra til at folks manglende evne til å se farene ikke blir utnyttet.

Det er også lett å forstå at mennesker som har dårlig råd, lar seg friste til å kjøpe seg en hyggelig ferie, en tv som de absolutt vil unne seg, eller en barnesykkel til guttungens bursdag. Problemet er bare at enkelte finansfolk ikke er seg sitt ansvar bevisst og lager feller for folk som mangler betalingsevne og besluttsomhet.

Jeg har i løpet av de siste tre måneder fått tilbud om fire kredittlån på til sammen 866 000 kr. Et av lånene heter Frihetslånet. Du kan låne opptil 300 000 kr over tolv år uten krav til sikkerhet, står det i et av brevene. Avsenderen vet ikke hvem jeg er, hvilket inntektsgrunnlag jeg har, hvilken familiesituasjon jeg er i, om jeg er alvorlig syk, eller om jeg har fast arbeid og inntekt. Jeg forføres til å ta Frihetslånet!

Jeg er glad for at Regjeringen tar ansvar og sørger for at mennesker beskyttes mot finansfolk som ønsker å tjene på folks lidelser. Jeg er glad for at en enstemmig komite går inn for at kreditoren skal ha frarådingsplikt, dvs. at dersom kreditoren har grunn til å tro at låntakeren ikke er i stand til å betjene lånet, så skal vedkommende frarådes.

Komiteen mener at innføringen av denne loven kan bidra til at forbrukere avstår fra å oppta kreditt som de kan få vansker med å betale tilbake. Komiteen mener videre at det er viktig å iverksette tiltak som hindrer flere gjeldsofre.

Komiteen er enig i at frarådingsplikt også skal gjelde for leie av løsøre, der leietakeren ikke skal bli eier eller ha rett til å bli eier.

Komiteen er enig i at ved brudd på frarådingsplikt skal låntakerens forpliktelser lempes, så vidt dette finnes rimelig. Loven gir anvisning på en konkret og skjønnsmessig lempingsvurdering. Lemping vil kunne skje på ulike måter, f.eks. ved at rettsfordringen reduseres, renten reduseres eller bortfaller, nedbetalingstiden forlenges, eller ved en kombinasjon av flere elementer.

Jeg er glad for at en enstemmig komite mener at friheten ikke er å bli viklet inn i en gjeld som en har frihet til å ta på seg, men ikke evne til å betjene. Frihet er å advare useriøse finansfolk om at de kan bli ansvarliggjort for å kaste lån etter mennesker som åpenbart ikke skal si ja til en kreditt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 451)

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov om kredittkjøp m.m. (frarådingsplikt)

I

I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. gjøres følgende endringer:

I kapittel II under avsnittet «Forbrukerkredittkjøp» skal § 9 a lyde:

§ 9 a Frarådingsplikt

Dersom kredittyteren før det inngås avtale om kreditt etter loven her eller før salgstingen er overgitt til forbrukeren, må anta at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at han eller hun alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten eller fra å gjennomføre kredittavtalen, skal kredittyteren skriftlig underrette forbrukeren om dette. Gjør kredittyteren ikke det, kan forbrukerens forpliktelser lempes for så vidt dette finnes rimelig. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for selgeren dersom han eller hun opptrer på vegne av kredittyteren.

§ 27 a bokstav i, j, k og l skal lyde:

  • i) § 9 a (om frarådingsplikt),

  • j) § 10 (om avregning av gjeldsposter),

  • k) § 11 (om forbrukerens rett til å betale før forfall) og

  • l) § 12 (om forbrukerens plikt til å betale før tiden).

§ 29 nytt annet ledd skal lyde:

§ 9 a om frarådingsplikt gjelder tilsvarende ved avtaler om forbrukerleie.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.