Tore A. Liltved (H): Jeg stiller følgende spørsmål til helseministeren:

Helseministeren har pålagt Grimstad kommune å flytte legevakten fra Falken til Grimstad sykehjem mot råd fra kommunelegen, byens folkevalgte og administrasjon.

Hva er helseministerens begrunnelse for å overstyre Grimstad kommune med et slikt pålegg, et pålegg som vil frata kommunen en ordning som fungerer til alles tilfredsstillelse?

Statsråd Werner Christie: I Norge har arbeidet med å etablere et system for mottak og håndtering av nødmeldinger pågått systematisk siden tidlig på 1970-tallet. Stortinget vedtok i 1989 å bygge ut nødmeldingstjenesten etter et prinsipp som sikrer direkte kontakt mellom befolkningen og helsevesenet, og mellom de tre nødetatene brannvesen, politi og helsevesen.

Mottak og formidling av henvendelser fra publikum til helsepersonell i vakt er en helt sentral oppgave i kommunenes medisinske tjenester. Denne oppgaven bør ifølge Stortingets behandling i utgangspunktet håndteres av kompetent helsefaglig miljø.

Av de meldingene en ordinær legevaktsentral mottar, vil akuttmeldingene være i mindretall. Flertallet vil dreie seg om mer eller mindre uklare symptomer som en sjelden gang kan være akutt alvorlige, selv om pasientene ikke opplever det slik.

Det er av stor betydning at de som tar imot medisinske nødmeldinger, er best mulig kvalifisert for å forstå meldingens innhold og foreta en vurdering av hastegraden, noe som krever en bred helsefaglig utdanning og daglig virke i et helsefaglig og pasientrettet miljø, slik som Stortinget la opp til.

Falkens vaktsentral i Grimstad vil i all hovedsak fungere som en ren telefonformidlingssentral, dvs en indirekte forbindelse til legen. I praksis vil dette innebære at i de tilfellene der publikum umiddelbart ikke kommer i kontakt med lege, som for eksempel kan være opptatt med en annen pasient, vil vurdering av hastegrad og umiddelbar rådgivning måtte foretas av ikke-medisinsk personell.

Grimstad kommune har, på tross av de svakheter som er påpekt i forhold til Stortingets opplegg, likevel en bedre ordning i dag enn mange av landets øvrige kommuner.

Landets kommuner og fylkeskommuner er nå i ferd med å bygge opp et enhetlig landsdekkende system, der publikum og helsepersonell kan utveksle nødvendig informasjon for å løse disse viktige helsetjenesteoppgavene. Grimstad kommune bør også legge en plan for hvordan dagens ordning kan omformes slik at nødmeldingstjenesten kan integreres i den øvrige kommunale helsetjenesten på en faglig fornuftig og forsvarlig måte.

Sosialdepartementet har med et slikt utgangspunkt bedt Helsedirektoratet på nytt å gå gjennom alle klagesakene på dette området. Dette fordi man ønsker å vurdere om det innenfor det vedtatte regelverk som Stortinget la opp til, er muligheter for visse oppmykninger som en overgangsordning. Spesielt gjelder dette for områdene tidsfrister for iverksetting og oppretting av nødmeldingstjeneste og spørsmål knyttet til gjennomføring av fagkyndighetsprinsippet. Samtidig vil man også vurdere om man kan innta en mer fleksibel holdning til kommuner som har utdanningsplaner for personell i vaktsentralene som ikke tilfredsstiller lovverkets krav.

Tore A. Liltved (H): Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tolke det som helseministeren nå sa. Derfor må jeg spørre nok en gang: Betyr det noe - noe helseministeren også svarte forrige gang jeg spurte - at Grimstad har et bedre system, at de har erfaring? Det har aldri vært noen klager på legevaktordningen slik den er. Man har et ambulansepersonell som både innenfor akuttmedisin og anestesi er veldig godt skolert, og tverrpolitisk ønsker man å beholde den ordningen man har. Betyr det helseministeren nå sa, at ordningen på visse vilkår kan fortsette, eller vil det si at helseministeren tross det han sa, vil tvinge Grimstad inn i en nødmeldetjeneste, slik som det var lagt opp til etter Stortingets vedtak, da Stortinget ikke visste om alle disse praktiske problemene som mange kommuner har fått?

Statsråd Werner Christie: Jeg finner grunn til å fastslå for mitt vedkommende at Stortingets mandat inntil dette er endret, selvfølgelig er bindende for helseministeren. Men Stortingets behandling av saken innebar også en oppfordring til å se fleksibelt på mulige løsninger i forhold til de allerede eksisterende nødmeldingssentralene, som på det tidspunkt da denne ordningen ble vedtatt, var blant de beste ordningene i landet. Etter hvert har den nye ordningen antagelig innebåret også fremskritt i forhold til det utgangspunkt som mange av de da eksisterende og fortsatt eksisterende uavhengige nødmeldingssentraler representerer.

Det som ligger i mitt svar, er at vi har bedt Helsedirektoratet ta en bred gjennomgang av alle de klagesakene som er innkommet, og som verken vi eller Stortinget antagelig var innforstått med på det tidspunkt, for å se om vi kan integrere disse i utgangspunktet gode løsningene i den enda bedre ordning som nå er vedtatt i Stortinget, og få til et felles opplegg for dette som ivaretar alle hensyn på en forsvarlig måte.

Tore A. Liltved (H): Jeg forstår at helseministeren etter hvert likevel vil påtvinge Grimstad denne nødmeldetjenesten, som han mener er bedre enn den legevaktordning som alle andre i kommunen mener er bedre enn det helseministeren tror. Jeg mener det er overstyring av en kommune når alle parter, både kommunelegen, de politiske partier og administrasjon, mener at denne er bra, og erfaring tilsier at kommunen aldri har fått en klage.

Jeg vil bare si at jeg håper at helseministeren likevel vil svare på Grimstads henvendelse, slik at kommunen i hvert fall kan få en samtale med helseministeren om sin legevaktordning og finne frem til brukbare løsninger.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil igjen presisere at vår intensjon er nettopp å finne fram til hensiktsmessige løsninger som ivaretar de intensjoner som lå i Stortingets vedtak. Og som det fremholdes fra Grimstad, ivaretas disse på en forsvarlig måte der nede. Det er dette vi vil gå nærmere inn i. Men det er også nødvendig å se til at denne vaktordningen på en fornuftig måte blir integrert i den øvrige nødmeldingstjenesten, som er et landsdekkende nettverk, og at det også blir integrert i den lokale helsetjenesten på en fornuftig måte. Vi anser at det skal være mulig å finne slike løsninger. Det er derfor vi har gått tilbake til Helsedirektoratet og bedt dem se gjennom disse sakene på nytt på en litt mer fleksibel måte, slik at vi kan utnytte det beste i de eksisterende ordningene innenfor rammen av det som er vedtatt i Stortinget.