Børre Rønningen (SV):
Eg vil få stille
nærings- og energiministeren fylgjande spørsmål:
Statkraft er i gang med ei
gjennomgripande omorganisering av organisasjonen, mellom anna på det
administrative, økonomiske og driftstekniske området. Inkludert i arbeidet
ligg også framlegg om nye regioninndelingar. Arbeidet vert avslutta i denne
månaden.
Kva slags fullmakter har Statkraft til
å gjennomføre slike organisatoriske endringar og når vil Stortinget bli
orientert?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Statkraft
er for tiden inne i en prosess der foretakets ledelse vurderer
organiseringen av virksomheten i samarbeid med representanter for
arbeidstakerorganisasjonene. Vurderingen av den regionale inndelingen
omfattes også av dette arbeidet. Målsettingen er å utvikle en organisasjon
som er tilpasset de krav som stilles til Statkraft som produksjonsbedrift i
et konkurranseutsatt kraftmarked. Konklusjonen av utredningsarbeidet skal
foreligge i april og vil da bli forelagt styret for vedtak.
Statkraft er organisert som
statsforetak etter statsforetaksloven. Prinsippene for styring av foretaket
er ellers fastlagt i stortingsdokumentene om organisering av Statkraft og i
stiftelsesdokumentet med vedtekter for foretaket. Statsforetaksformen
legger opp til et klart skille mellom eier og foretaksledelse. Foretaket
ledes av styret og administrerende direktør. Foretaket skal drives etter
vanlige forretningsmessige prinsipper. Statsforetaksloven slår fast at
styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket. Den
prosessen foretaket nå gjennomfører, er derfor en oppfølging av styrets
ansvar innenfor styrets myndighetsområde.
Departementets eiermyndighet kan i
henhold til statsforetaksloven bare utøves gjennom foretaksmøtet. Jeg
legger vekt på at instruksjon av foretaket i hovedsak skal begrenses til
forhold som vedrører oppfølging av departementets sektorpolitiske ansvar.
Dette er viktig for å skape klarhet i forholdet mellom foretakets ledelse og
departementet som eier.
Stortingets kontroll med forvaltningen
av Statkraft ivaretas ved nærings- og energiministerens årlige beretning til
Riksrevisjonen om utøvelse av eierfunksjonen i foretaket. Stortinget får
dessuten en orientering om foretakets virksomhet i de årlige
budsjettproposisjoner.
Børre Rønningen (SV):
Eg takkar
statsråden for svaret.
Etter stortingsvedtaket i 1991 har
Statkraft mest kontinuerleg omorganisert si verksemd, mellom anna gjennom
oppdeling i dotterselskap som Statkraft Engineering A/S og Statkraft Anlegg
A/S - for resten heilt i tråd med avviste framlegg frå Høgre og
Framstegspartiet her i salen i 1991. Eit anna trekk ved Statkrafts
omorganisering så langt er den totale mangel på dialog med tilsette og
kommunar det gjeld. Stortinget ynskte gjennom sitt val av foretaksmodell ei
politisk styring med dei sektorpolitiske oppgåvene Statkraft skal ivareta.
Eit anna moment er som kjent at statsføretak ikkje kan slåast konkurs.
Meiner statsråden at oppdelinga og ei
vidare oppdeling av Statkraft i dotterselskap vil vere i samsvar med
Stortingets intensjonar, og vil selskapa kunne slåast konkurs? Elles føreset
eg at departementet vil påleggje foretak som dette å praktisere open
saksførehaving på same måte som Samferdselsdepartementet no har pålagt
aktørane i Gardermoen-utbygginga.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Representanten Rønningen tok opp spørsmålet om dialog med kommunene. Til
det vil jeg bare si at jeg forutsetter at Statkraft som enhver annen bedrift
trekker inn lokale myndigheter for å gi informasjon i en slik
omstillingsprosess som Statkraft nå er inne i.
Når det gjelder spørsmålet om
omorganiseringen, er altså forholdet det at Statkraft ikke skal forelegge
resultatet av omorganisering for departementet med mindre vedtak i saken
« antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i
vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter ». Det er i henhold til
statsforetaksloven. De omorganiseringer som nå diskuteres, er etter min
vurdering ikke av en slik karakter at de endrer foretakets formål eller i
vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter.
Børre Rønningen (SV):
Eg takkar for
svaret.
Under stortingsdebatten i 1991 vart
det frå fleire representantar her i salen, inklusiv representantar frå
Arbeidarpartiet, understreka at etablering av Statkraft som foretak ikkje
ville få konsekvensar for sysselsetjinga i distrikta. Ragna Berget
Jørgensen sa mellom anna dette:
At det nå blir stilt
både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske krav til Statkraft, bør ikke bety
tap av arbeidsplasser eller nedleggelse av driftsområder ute i distriktene, slik
mange har vært redd for. Jeg vil snarare si tvert imot.
I Aftenposten 24. februar i år
opplyser avisa at leiinga i Statkraft ikkje ser bort frå « at flere titalls av
de rundt 1150 ansatte i Statkraft-systemet vil fremstå som overflødige » i
samband med den pågåande omorganiseringa.
Føler statsråden som eineeigar av
Statkraft noko ansvar for at arbeidsplassane knytte til statkraftverksemda i
distrikta vert haldne oppe, og er ikkje nettopp dette ei av dei sentrale
oppgåvene som Stortinget har rekna med skal bli løyste gjennom blant annet
foretaksmøtet?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Først vil
jeg gjerne si at den viktigste trusselen mot sysselsettingen i distriktene
er om vi ikke greier å ha en vekstkraftig økonomi, både fordi den i seg selv
gir arbeidsplasser, men også fordi den bidrar til å skaffe det offentlige
inntekter som kan bygge ut den offentlige sektoren, som er den absolutt
viktigste arbeidsgiveren, ikke minst i Distrikts-Norge.
Når vi har vært opptatt av å
omorganisere Statkraft og gjøre Statkraft til et statsforetak, er det
nettopp fordi vi tror det er et viktig bidrag til bedre utnyttelse av våre
kraftressurser og dermed til en sterkere økonomi og flere arbeidsplasser
både i kraftsektoren samlet sett og i norsk økonomi totalt.
Vår vurdering er at den omorganisering
som nå foregår i Statkraft, ligger innenfor den myndighet som Statkraft har.
Vi tar det som en selvfølge at de holder kommunene orientert, men mener
altså ikke at den omorganiseringen som vi nå diskuterer, på en vesentlig
måte endrer foretakets formål, som er det kravet som stilles i loven.